Jeg hadde litt å gjøre om formiddagen, så da jeg var og luftet Isi før vi skulle møtes utenfor kirka, kom jeg på at jeg kunne jo legge et spor som Isi kunne ta senere. Tok ikke med meg en slutt, for her oppe i Sørmarka er det masse turfolk, både med og uten hunder, så en slutt kunne fort forsvinne innen jeg kom tilbake...
Da sporet var 2 timer var jeg tilbake i Sørmarka. Først la jeg ut slutten, før vi startet like bak bilen.
I starten virra Isi endel. Jeg stod i ro og lot henne jobbe. Vurderte og jeg skulle kalle henne inn og roe henne ned, for hun så ut som om hun trengte å konsentrere seg bedre... Det er jo mye annen fert her også og jeg var redd hun skulle finne et annet spor. Men hun roet seg ned "av seg selv" og da fant hun sporet mitt. Når jeg tenker på det etterpå burde jeg startet annerledes. Jeg burde ha dekket henne ved sløyfa og latt henne ligge litt for å ta ferten og roe seg.
Men vi kom oss avgårde. Sporet hadde 7 ulike terrengskifter, minst: høyt, vått gress, barnåler, grusvei, lyng, sti, kortklipt gressplen, trebro og fjellgrunn. Den første utfordringen vi kom til var grusveien. Her kom det folk gående og mange hadde nok gått her mens sporet lå. Så jeg regnet ikke med at Isi ville finne sporet mitt her på grusen... Det hadde jeg rett i. Jeg gikk dermed langs kanten for å se om hun fant sporet der jeg hadde gått ut. Etter ca 20 m på grusen, og med mange nysgjerrige blikk, fant Isi sporet der jeg hadde gått opp i skogen. Der fant hun også en gjenstand.
Vi fortsatte og kom nå til et område med masse små stier. Jeg så en mann lengre framme og så at Isi måtte krysse sporet hans for å følge mitt. Dette gikk uten problemer. Så fulgte vi en traktovei oppover, deretter en vinkel over flere stier.
Isi krysser flere stier:
Langs sti/traktorvei:
Vinkler ut akkuratt der jeg gikk:
Jeg ser en mann med en hund like foran meg.
Men Isi lar seg ikke forstyrre og krysser også denne mannens spor uten problemer:
Her er vi langs grusveien en gang til. Det går folk rett bak meg og ute til venstre sitter det noen å spiser ved bordet... Vanligvis ville jeg være svært påpasselig når jeg ser folk spiser... Men når hun går spor er hun veldig konsentrert. Flink jente:
Vi krysser og går langs flere grusveier og kommer til gressplenene. Her er folk flere steder. Jeg er imponert over at Isi ikke lar seg affisere og at hun følger sporet veldig bra, på tross av at det må være masse krysninger her.
Vi nærmer oss slutten. Over broen og over grusveien nedenfor og så fant hun slutten :-))
Sporloggen. Rødt er sporlegger. Sporet var 1 km. Isi fant 3 av 5 gjenstander og slutten.
Vi skulle også overaske Bjørn som giftet seg i dag. Så mens sporet lå og godgjorde seg, reiste jeg til Stokka kirke.Der møtte jeg 5 andre NRHère og vi gikk ned for å finne utgangen til kirka.
Sjekk det "gliset":
Vi venter:
Her kommer de ut fra kirka:
Bjørn tar runden og vi får gratulert ham:
Nydelig par:
Dette bildet er tatt av Nils Magne Reilstad.
Låner det for det var et flott bilde av brudeparet.
GRATULERER!!!
Isi venter utenfor Stokka kirke:
Vel hjemme igjen, etter kirkebesøk og sporgåing, fikk Isi seg en sykkeltur på Forus.
"Kom igjen da..."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar