Da skal hunden ikke finne sporet, men "slippes ned" rett i sporet og så finne rett retning.
Jeg tar Emma i halsbåndet og fører henne helt fram til sporet. De første gangene slapp jeg henne ned omtrent i sporets retning, så litt mer vinkelrett på, fra begge sider. Spora går jeg ut selv. Følger anbefalingene til SWDI`s bok, der er ukjente spor det siste trinnet man gjør ift sporinnlæringen. Og man får mange flere repetisjoner når man legger dem selv, for da kan man gjøre dette utenom NRH treningene også, samt viktigheten av en nøyaktig og presis belønning!
Synes dette bildet fra boka: "Spårhunden och lukterna"
viser så fint de ulike vinklene man slipper hunden inn på sporet fra:
Her er etpar korte filmsnutter som viser hvordan jeg har gjort på 3 av disse opplegga. Det går fort fra hun har funnet rett retning til belønningen kommer, derfor går dette rimelig raskt... Denne gang var sporet på grus, helt ferske spor. Tidligere har jeg lagt dem ut på kortklipt gress, med varierende liggetid, fra 1/2 time til ca 2 timer. Virker lurt å gjøre dette på grus, også, siden der er det mindre fert av knust underlag.
Gøy med nytt videokamera som festes på hodet:
Her viser det godt hvor jeg har satt foten nedi grusen...det var så mykt her og jeg vrikka litt på foten for å huske hvor jeg gikk...
Hun blir satt på ca 90 grader, men hun snur seg faktisk selv og plutselig står hun i motsatt retning,
men velger allikevel rett retning. Det merket jeg ikke før jeg så filmen i ettertid, for det går fort dette...:
Til slutt et litt lengre grusspor med litt utfordringer:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar