Sporlørdag

Lørdag var vi 6 stk som skulle trene spor ved Flassavann. Dette er et flott område nå før sauene kommer ut. En blanding av beitemark og utmark, samt endel stier og turveier, så noen turfolk og joggere er jo også ute.. Samt at den første hoggormen ble observert, av John, mens han la ut spor... :-(

Kjekt med ly for regnet:

Isi er ute i pausen og får litt ekstra oppmerksomhet (les eplekake...)

Tur både før og etter treningen i et flott terreng:

I bakgrunnen ligger Flassavann

Jeg ville "teste" Emma på et helt ukjent spor i dag. Morten gikk ut og eneste instrukser var å henge opp sløyfer ved gjenstandene. Dette sporet ble ca 2 timer før vi gikk det. Jeg hadde planer om å la Emma snuse på capsen til Morten før start (ID sporinnlæring), men det glemte jeg helt ut gitt... Er ikke vant med å tenke slike ID spor-tanker...
Skal forhåpentligvis på ID sporkurs på Etnesamlingen 1. maihelga, så for å være på den "sikre siden" og ikke ødelegge noe ifm innlæringen, så har jeg til nå gått mest mine egne spor, samt la Emma snuse på sporleggers fert hvis hun går andres spor. Det går vel helst greit, selv om jeg glemte det ut.

Og som jeg trodde, og har sett de få gangene Emma har gått andres spor, det gjør ingenting å gå sine egne, for hun tar andres spor og går som om hun ikke har gjort annet. Fordelen med å gå egne spor i innlæringen av diverse momenter (spor på hardt underlag, retningsbestemmelse, nøyaktighet, gjenstandsapportering, osv) er at man har full kontroll over momentene og ikke minst, man får mange flere repetisjoner enn om man skulle trent bare 2 ganger i uka (NRH trening). Når alle momenter er innlært, så må man naturligvis gå ukjente spor. Dette har ivertfall funket veldig bra for Emma og meg.
Dette sporet var bare knallbra! Hun går mye roligere nå enn tidligere, og det er det jeg er mest fornøyd med. Grunnene til det kan jo være mange, feks det at hun har gått flere og flere litt lengre spor, vi har også de siste 2-3 ukene jobbet mye med gjenstander og har hatt sikkert 50 spor med 8-9 gjenstander på bare 50 m. Da kommer gjenstandene rimelig kjapt... Hun har kanskje begynt å få forventninger til at det er "noe" i sporet, og er mer nøye/går saktere.
Hun apporterte de tre helt ukjente gjenstandene flott, selv om hun tygget litt på den ene. Det med tygging jobber jeg med utenfor sporet. Hun var nøye i vinkler og hadde ikke sportap. Det ser ut som om hun et sted fant en krysning eller at hun bare undersøkte "noe". Men hun går fint tilbake igjen uten at jeg trenger å minne henne på noe. Hun er utrolig sporsugen og det er veldig gøy å se. Fikk tatt video av hele sporet, tror det er ca 400 m og vi kom i mål på 7-8 minutter:

Litt senere går jeg et spor jeg har lagt selv. Det ble lagt på snauspist beitemark og det blåser mer, det var 500 m og vi brukte 20 minutt. 

Emma har ikke trent mye på slikt underlag i kombinasjon med vind... så her regnet jeg med at hun ville slite litt mer enn nede i myra etter Morten. 

Dette sporet var blitt 3 timer. Her var det vanskeligste når hun hadde vinden rett imot. Da ble det litt sirkling for å klare å følge sporet. Jeg går langt bak i lina og lar henne jobbe, dermed går jeg ikke akkuratt i hennes fottråkk, noe som ses på sporloggen. Hun fant alle gjenstandene utenom 1, som var en teltplugg i metall. Her var hun litt ute og sirklet så den plukket jeg opp. De andre fant og apporterte hun: det var en tutt, en klokke, en mobiltelefon, en pastilleske og etpar "vanlige" til.

Da vi snudde, oppe ved gjerdet, og får vinden i ryggen, da øker farten. Det går nesten for fort, så jeg må holde skikkelig igjen. Her hadde jeg lagt inn 2 vinkler. Ser at når farten er så stor (det er lett terreng også her - flat beitemark...) så går hun en meter over vinkelen. Hun tar seg fint inn, stopper og begynner å sirkler og finner det igjen uten store problemer. Jeg står bare stille, ev rygger litt og lar henne selv finne utav dette.  Men nede i myra, på sporet etter Morten, der gikk hun langsommere og der var vinklene mye bedre, naturlig nok.

Sporloggen:

Apport av mobiltelefonen:

Etter at godbitene i boksen er spist opp er det tid for litt lek med tennisballen og en liten fotoseanse:

Jeg bruker kun tennisball og andre typer leking, ifm trening. Tror at hvis man stadig vekk driver med ballkasting (eller pinnekasting ol) så fyker hundens stressnivå i taket... Ivertfall disse lettstressa hundene som flat er. De er da hele tiden "på alerten" og systemet får for mye adrenalin... Da kan det fort komme problemer i treningen også, fordi hunden ikke klarer å konsentrere seg og fordi stresset (adrenalinet) fyker rundt i kroppen. Det kan være en hårfin balanse mellom å ha det gøy ifm belønning og å "bikke over" og at det blir negativt stress.