20 års jubileum på Dyranut!

Dyranutsamlingen vår er 20 år!!!

 Dette er sannsynligvis et bilde fra det første året, 1996.

Fra venstre: Hugo, Paul, Reidun, Bente; Oddi, Jørn og Ane Merete (tror jeg):

Her ses Ane Merete bak, Reidun, og min første redningshund, flatten Pia:
(Hun ble godkjent i 1999)

Det er utrolig at vi har hatt Dyranutsamling i hele 20 år, hvor ble de åra av liksom... Paul har vært med ALLE gangene, jeg som nr 2 med 19 ganger... Aner ikke hvem som kommer som neste på lista, kanskje er det deg...?
Jeg husker godt da Hugo kom tilbake fra en ferietur, sommeren 1996, og fortalte gledesstrålende om det flotte terrenget på Hardangervidda, og at han hadde fått plass til overnatting ved Dyranut Fjellstove! En liten gjeng på 8 stk reiste opp siste helga i september, og vi ble frelst fra første øyeblikk!

For et terreng og for et hyggelig vertskap på Fjellstova! Dette ville vi gjøre året etterpå, og året etterpå og året deretter også... og slik holdt vi på, i nå altså 20 år!

De første åra reiste vi opp i slutten på september, og fikk alltid snø og endel dårlig vær. Så det ble bestemt at vi heller ville flytte samlingen fram en måned, altså siste helga i august! Dette gjorde vi i maaaange år, men i 2011 ble hovedkurs Vest Norge arangert den uka/helga, så da flyttet vi samlingen fram til andre helga i august!

Vi startet planleggingen av jubileumet allerede i på fjordårets samling. Frode D, Stig og jeg. Det ble en velykket samling, etter de tilbakemeldingene vi har fått.
Nytt i år, siden vi var så mange (25 stk), var at Stig hadde fått leid en stor lavo, med ovn. Det ville ikke vært plass til alle på Rom 4, der v i tidligere år har hatt sosialt samvær til uti de små timer.

Jeg hadde fri både torsdag og fredag og reiste dermed opp onsdag. Det er så deilig å bruke torsdagen til en god tur på den flotte vidda!  Onsdagskvelden derimot var rimelig kald. Nytt i år var at campingvogna mi stod der oppe. Jeg satte den fra meg der da jeg skulle hjem fra vannsøkstreningen i Nesbyen. Siden vi var mange påmeldt, var det greit å ha den, da ble det mer plass inne.

Det var 6 grader inni vogna da jeg kom fram onsdag ettermiddag. Hadde ovn, så det gikk greit å få opp varmen, men vinden økte på og det begynte å snø... Kaldt ute, men inne med ekstra tepper på golvet og "under" senga, gikk det bra.

Torsdag morgen:

 

Men sola tittet fram, snøen smeltet og det ble en flott dag! Frokost med Aud og Kaare, og deretter gikk jeg først en "Isitur" på ca 2 km (lett for Isi å gå) og vi gikk seint, tok mange pauser. Hun går vanligvis ikke så lange turer. Deretter tok Emma og jeg en runde til på ca 6-7 km. 

Fine Isi, som er på dyranutsamlingen for 14 gang!

Filmsnutt fra Isituren:

Sola er i ferd med å bryte gjennom

 

Emma skuer utover Sysendalen:

Vakkert, og stille...

 Mot Larsbufjellet:

Deilig med en kopp kakao:

Isi fikk en liten tissetur da vi var tilbake:

Resten av folka var begynt å komme, her John og Oddvar:

Lavvoleiren begynner å ta form, her John og Stig`s sovelavvo:

Ovnen må på plass:

Den sosiale lavvoen vi satt i om kveldene:

Ovn og benker, det ble til tider veeeel varmt (ikke sant kaare..) og benkene var litt harde for både romper og rygg... men vi koste oss de to kveldene vi satt der ute:

Kl 21 torsdag var det middag:

Alltid god mat på Dyranut Fjellstove:

Lavvokos senere:

Vi trener fredag, lørdag og søndag.

Fredag morgen var det grått og det kom litt regn ila dagen, men alt i alt en fin dag. Emma og jeg var på et overværslag. Planen var å få til lang avstand mellom figuranten og der Emma får ferten av denne. ikke alltid like lett pga vinden, som også her oppe på vidda skifter noe retning innimellom. 

Første søket, da lå Venke bak et vann og jeg og Emma kom gående fra Rv 7 og mot vannet. Først fant Emma to ferske spor (fra sporlaget), og hun fulgte et av dem et godt stykke. Hun fant også en gjenstand i sporet som hun kom med til meg! Så gikk vi videre mot vannet der Venke lå.
Vinden snudde mens vi gikk, så det ble ikke et veldig langt overvær. Emma fikk ferte av figuranten ca 300 m fra denne, måtte jobbe seg rundt vannet. Bra jobba.

Emma er på den lyse haugen ca midt i bildet:

Hun er framme her et sted også:, løper langt fra meg:

Belønning:

Neste økt prøvde vi å få til slik at hundene skulle få ferten på enda lengre avstand. Det gikk veldig bra. Emma fikk ferten og begynte å ta lange buer fra meg, ca 1 km fra der figuranten lå. Hun jobbet og jobbet og på ca 600 m fra figuranten fikk hun nok til å holde retningen helt fram! Veldig bra. Melding og alt, veldig fornøyd med jobben Emma gjorde  :-)

Vi fikk også til en kort liten økt mot slutten av dagen. Helen lå under en skrent og John lå litt lengre borte. Det var i et område vi nettopp hadde hatt søk med Venkes hund, så her var tråkk, og det var noe av poenget for min del, at Emma, til tross for ferske spor, skulle jobbe på overvær. Helen ble funnet raskt, etter 1 minutt i søk, hun tok seg fint ned skrenten og fant henne. Deretter fortsatte vi og John ble funnet like etter. spor bryr hun seg ikke om når det er figurantlukt i lufta...!!!

En deilig dag var over og vi hadde senere en fantatisk forret, middag, komla med alt tilbehør, og så dessert, joda vi ble mette... Vi hadde også en liten NRH/DyranutQuiz, håper den var artig... Og etterpå koste vi oss i lavvoen etterpå! Utover natta kom det mye vind, og vogna fikk ristet skikkelig på seg... Sov lite den natta...

Lørdag var også grå, men litt regn innimellom. Vi skulle være på sporlaget og jeg ville ha et langt spor. Det ville Helen også, så vi gikk ut spor samtidig/parallelt til tider, slik at vi visste hvor den andre var sånn ca, sånn at vi ikke krysset hverandres spor og annet tull...

Sporet til Emma ble på 3,4 km. 

Da vi var tilbake ved bilene, kom en Tysk bobil og en mann derfra måtte opp på en topp i nærheten av spora våre, like ved sluttene faktisk. Han forsvant nedover der spora lå og vi skjønte at her ble det krysninger. Vi var spente på hvordan det ville gå, spesielt fordi det kom helt på slutten, da hundene ville være trøttere og kanskje det da var lettere å gjøre feil...?

Startet å gå sporet etter at det hadde ligget i ca 2 timer. Det var lengden som var målet denne dagen, ikke lang liggetid. Og det var surt og kaldt å vente...

Det gikk veldig bra! Emma drar i passe fart, hun har roet seg betraktelig i sporet, og hun gikk nøye og konsentrert hele veien til mål. Det var endel myr å krysse, og med endel vann i... Vi avtalte å legge gjenstander i myra, slik at hundene fikk belønning i de områdene der vi regnet med det ville være litt vanskelig. Terrenget er ellers ganske snaut, mye lav og kort lyng/gress. Emma fant 7 av 8 små gjenstander. Da vi nærmet oss slutten, så jeg tydelig da hun fikk ferten av sporet til mannen, hun dro litt ned mot vannet og så tilbake til sporet og fant en gjenstand! Perfekt timing! Så dro hun videre på sporet og fikk like etterpå igjen en krysning, der hun tar en bue, kommer inn på rett spor igjen og finner så slutten, perfekt tima her også, god læring tipper jeg! 

Øvde på å ta pauser underveis:

Godt driv:

Sporloggen, Helen er grønn og jeg gul:

Her en videosnutt, der hun oppdager krysningene, finner en gjenstand og slutten:

Lørdag kveld var det jubileumsmiddag. Vi startet med en flott bildekavalkade som Kaare hadde laget, veldig artig å se også endel gamle bilder! Vi fikk servert champagne mens vi koste oss med bildene!

Et knippe folk, vi var samlet alle 25 stk for å se bilder fra våre 20 år på Dyranut:

Så var det å sette seg til bords! Forrett og middag, deilig svinenakke, den var virkelig god! 

Så hadde det laget som vant Quizen fredag, en liten underholdningsstund for oss. De fortalte eventyret om de tre hundeførerne som skulle til fjells for å finne folk... og selvfølgelig var snøtrollet med. Morro, spesielt fordi alle måtte ha en fyrstikk mellom tennene... 

Så var det uttdeling av gaver til vertskapet vårt, Kari og Asle. I tillegg fikk Paul en liten gave, som den som har deltatt på alle 20 Dyranutsamlingene! 

Også "grunnleggeren" av samlingen, Hugo Bergsaker, skulle fått en liten oppmerksomhet, men han var dessverre ikke tilstede, så den får han ha til gode!

Takk til diostyret for økonomisk støtte til samlingen og for oppmerksomheten (Baileys`en) jeg fikk av dere!

 En herlig gjeng:

Så var det tid for dessert, dvs det var ei fantastisk flott og ikke minst svær kake - med NRH logo!

Den ble båret inn med et stort stjerneskudd som lyste opp, fantastisk flott!

Vi satt inne på Fjellstua lørdagskvelden. Det ble mye "lått og løye" og gode historier. En knallkjekke gjeng å feire 20 års jubileum med!

Søndagen kommer jo også. Jeg ville dra tidligere enn vanlig hjemover. Det tar ekstra lang tid å dra på ei vogn... og jeg skulle kjøre den til Bore. Så jeg startet fra Dyranut ca 11.30, men var ikke hjemme før kl 19.00... 

Emma skulle få gå et gammelt spor søndag før jeg reiste. Jeg la selv ut et 600 m langt spor lørdag kl 17.00, like nedfor Fjellstua. 

Det var blitt ca 17 timer. Det hadde både blåst og regnet, samt at vegetasjonen i en del av sporet var både bløt og veldig lav, så jeg regnet med at hun ville måtte slite litt...

Starten gikk fint. Her var det gress og hun dro avgårde i bra tempo. Fant første gjenstand. Så videre ned mot ei myr, litt vått, men det gikk overaskende bra her. Så rett etter myra, en vinkel og over i tørt kort vegetasjon, med lav og noe mose. Her sleit hun. Hun tok vinkelen, men brukte tid på å komme videre. Brukte lang tid her, vi gikk litt fram, så sirkling. Slik gikk hun etpar hundremeter, så kom det gress igjen, og da var det mye lettere å følge sporet. Hun gikk så rett på slutten. 

Meg som sporlegger lørdag er rosa, når Emma er med søndag - gul. Ser tydelig der hun sleit og resten gikk jo bra, flink jente, for hun jobbet på hele tiden: 

Så var det å gjøre reint i vogna, rydde og pakke og dra avgårde. Gikk glipp av en deilig lunsj 8viltkarbonade mm),  men det får jeg ha tilgode! 

Takk for denne gang alle som deltok, og ikke minst tusen takk til vertskapet vårt, Kari og Asle, for nok et vellykket opphold på deres fantastiske Fjellstue! Vi ses til neste år!