Stisøk

Lørdagens sportrening var i Melsheia. Et område med mye grusveier og mye turfolk. Jeg hadde lyst å teste Emma litt ift stisøk med turgåere som forstyrrelse, samt hva hun ville få med seg av fert hvis noen lå på lesiden/like i veikanten/grøfta.
Herman og Trude ble også med. Vi startet jo forholdsvis tidlig, så det var ikke så mange turfolk ute første runden, men noen kom jo gående.
Vi la ut to figuranter og en sekk. Figuranten og sekken lå på vindsiden og en på den siden uten vind fra. Gikk med Emma i bånd langs grusveien. Gikk på den siden vinden ikke kom fra.
Først kom vi til figuranten som hun fikk ferten av fra terrenget. Det var jo en lett match, samme med sekken. Vi fortsatte og plutselig får Emma en reaksjon ut mot andre siden. Jeg slipper henne løs og der, like i kanten på grusveien, kun 1-2 m uti terrenget, der lå Herman. Fikk melding, selv om jeg bare stod 1 -2 m vekk.
Sjekket vinden, og den kom ikke fra den siden der figuranten lå. Men det må jo ha vært lukt fra denne som traff Emma, så det svever nok luktmolekyler rundt en person, og er man nær nok treffer de hunden. Det var også lite vind, noe vi skulle få se senere, var avgjørende....

Neste økt tok vi opp en annen grusvei. Her ville jeg at begge figurantene skulle ligge på lesiden, der det ikke kom vind fra. Det som var endret nå, var at det blåste mye mer...
Emma fremdeles i bånd og vi gikk på samme siden som figurantene lå på. Jeg visste ikke hvor de hadde gjemt seg, for ikke å påvirke Emma. Ville ha beskjed hvis vi gikk forbi. Første figurant gikk vi forbi. Jeg gikk tilbake og gikk helt i kanten av grusveien, jeg så figuranten, inni en kamuflasjeduk, men Emma fikk ikke ferten nå heller. Det viste seg altså at vinden nå blåste all fert ut i skogen bak figuranten. I motsetning til når det var rolige vindforhold, da klarte hun å snappe opp ferten som "fløt" rundt figuranten.
Jeg gikk ut i skogen og da var det ikke noe problem. Fikk melding her også, men hun ventet litt, tittet på meg som stod så nært, men så meldte hun!

Her har Trude gjemt seg på lesiden, like i kanten på grusveien:

Videre oppover veien gikk vi først forbi Herman også, men på tilbakeveien fikk hun nok fert til å finne ham, han lå til og med litt lengre fra veien enn Trude. Så her kan vinden havært mer variabel.

Lærdom: Ved rolige vindforhold kan Emma finne folk på lesiden også, hvis de ligger nært veien/linja vi går ivertfall, men blåser det er det ikke lett... Da må man søke på en annen måte for å få dekket den lesiden/den flanken, enten ved å sende hunden på runderingsslag eller gå uti terrenget et stykke og slik dekke den flanken. Folk og hunder som forstyrrelse går helt fint, hun bryr seg ikke om disse og bra er det!

Et siste søk skulle være ukjent, hele lysløypa rundt, 2,5 km. Nå regnet jeg med mye folk ute, for klokka var sånn ca 13.30. Men det var begynt å regne så det var lite folk ute....To figuranter gikk og gjemte seg, begge på losiden (vindsiden), siden det fremdeles blåste mye. Emma søkte i line langs grusveien. Jeg prøvde å gå på motsatt side av Emma, slik at jeg også søkte/visuelt søk i grøftekanten. Hun gikk imidlertid ofte over på min side, når hun så jeg skiftet side. Det lureste er nok å gå på lesiden, for vinden bærer jo ferten over grusveien. Et sted reagerte hun utover og jeg slapp henne. Hun var borte ei stund, det så ut som om det var spor hun undersøkte, sannsynligvis et fersk et, det er jo mange stier og vi så flere soppplukkere denne dagen. Etterhvert fikk hun ferten av Trude, etter vel 1,5 km. Nå tok hun ikke meldingen med en gang...Hmm...

Vi gikk videre og det er tydelig når Emma har ferten av figuranten, selv i line.
Neste figurant lå ikke så langt fra der Trude var, også her en flott markering, jeg slapp henne løs og hun løp raskt ut. Også her tok det litt tid før hun meldte, hun snudde, kikket på meg, løp halveis inn, og tok bittet da jeg bare stod rolig. Lurer på om det kan ha sammenheng med at hun tidligere denne dagen fikk funn så nært, meg, og at hun der stod litt og tittet på meg, før hun meldte? Får sjekke dette ut litt nærmere en av dagene.
Og det gjorde jeg... var jo redd for at betendelsen i mandlene var kommet tilbake... Det var det som gjorde at hun ikke meldte på noen figuranter i fjor høst. etter at mandlene ble bra (+ en låsning i nakken), så har hun meldt hver gang, slik hun alltid gjorde før hun ble syk!

Så mandag la jeg ut en sekk da jeg gikk tur. Fin melding på den, puhh... Onsdagstreningen fikk hun 3 funn, alle med fine meldinger, dobbeltpuhh... . Så da er nok alt ok med halsen!

En liten filmsnutt fra onsdagen før, momenttrening/melding, der momentet var å drøye tiden før jeg sier "vis". Det var endel folk på tur i området, så momenttrening var det vi fikk til. Men alltid greit å repetere/terpe litt på noen momenter innimellom: