Gamle spor

I dag, søndag, skulle vi gå et spor som Bjørn la ut på trening i går (ca 13.30 gikk han ut). Stod ikke opp før ca 10.30 men allerede kl 11.30 var vi på plass på Dale. Jeg så da Bjørn hang opp sløyfa som markerte starten, så vi gikk ned dit.
Men jeg fant ikke noe sløyfe.... Hmm... gikk flere ganger opp og ned grusveien, men nei, ingen sløyfe. Da må jo en turgåer ha tatt sløyfa ned, i går eller i dag. Hmm... jeg visste jo at sporet gikk her et sted, men ville Isi klare å finne det, når jeg ikke kunne sette henne direkte på?? Sporet var tross alt blitt hele 22 timer nå.
Ja, ja, vi fikk da prøve litt. Jeg tok på lina og gikk inn i terrenget litt ovenfor det området jeg mente sporet kunne være i.
Da vi hadde gått litt så ser jeg at Isi er opptatt av noe, hun snuser og snuser og starter sakte å bevege seg litt på skrå utover. Mer drag i lina etter noen meter..., er det sporet???  Sender en melding til Bjørn om det er spesielle "kjennetegn" han gikk forbi i starten, og så var det bare å følge med på Isi.
Hun jobbet seg sakte men sikkert oppover. Sirklet litt innimellom, gikk så målbevisst videre, mer sirkling og sånn fortsatte vi. Jeg slapp lina for å la henne jobbe selv.
Hun trenger å sirkle litt når sporet er så gammelt, for "fertsbildet" forvinner nok litt innimellom. Jeg gikk bak og lurte på om det var rett spor, for hun hadde ikke funnet noen gjenstander. Vi kom opp til ei lita myr og her ble det på ny sirkling. Så gikk Isi ut på myra og etterpå mot venstre og oppover i skogen igjen. Plutselig ser jeg at hun er på vei full fart mot meg... med en gjenstand!!!!   Jippi!  Da var vi på rett spor!!
Da kom det melding fra Bjørn om at sporet startet ved bekken og at han hadde gått til venstre for et nedfellt tre. Det stemte bra det, med hvor vi nettopp hadde vært. Nå var det bare å gå rolig videre og la Isi jobbe selvstendig, uten meg som "henger" i lina. Jeg tok henne med opp der gjenstanden lå og satte henne igang igjen. Etter ca 60 m fant hun slutten - en av favorittgrisene - bra jobba Isi   :-))

Det var en fornøyd hundefører og en fornøyd hund som lekte med grisen og Isi fikk resten av godbitene som var tenkt til belønning underveis, for gjenstandene. Dette var veldig lærerikt, for meg også. Det at Isi fant sporet selv om det ikke var en "betryggende" sløyfe ved starten, gjorde godt. Det ble jo hakket mer realistisk enn jeg hadde tenkt. Det er tross alt en stund siden vi har gått så gamle spor (bortsett fra et i går som jeg hadde lagt ut selv). Men vi må ikke undervurdere hundene. Det er nok mest begrensinger inni vårt hode.... :-/
Været siste døgn: Det har blåst godt, men det har ikke vært nedbør. Ca 2 plussgrader og ganske hardt i bakken fremdeles, etter frosten i går.
Skal bli spennende å se sporloggen. Bjørn sender den senere.

Her er sporloggen. Bjørn sin er blå, Isi og meg i dag er gul. Det ser ut som om Bjørn sin ikke er på før ca ved myra, men fra der den begynner og til vi fant slutten ser det bra ut. Regner med at resten også var minst like bra, selv om det ikke ses på bildet. Ser ut som om vi er litt fra sporet ved slutten, men det var vi jo ikke... men det var ganske tett med trær her og det har jeg sett at gjør gpsèn litt unøyaktig. Sporet var ikke langt, ca 200 m :

Litt generellt om gamle spor. I boka til Staffan Nordin " Spårhundboken" tegner han et bilde av hvordan vi kanskje best kan forstå hvordan et spor arter seg for hunden. Han sier vi kanskje kan bruke vår oppfattelse av en sti, som sammenligning. Vi bruker synet, selvsagt, men overført til luktesansen så ser muligens spor slik ut, etter ulik liggetid:

 Øverste sporet: 1 time gammelt, midterste sporet: 5 timer gammelt, og siste sporet: 24 timer gammelt:

 Det stemmer godt med min erfaring av gamle spor. Det går litt i "rykk og napp". Og at hunden innimellom har god fert og innimellom leiter etter fortsettelsen. Vittringen fra sporet må frigjøres for at hunden skal kunne kjenne den, og mange ting kan påvirke vittringen fra sporet. Alder på sporet er en ting, men også andre faktorer kan påvirke sporet. Det er:
* Værforhold: Det blir sannsynligvis verre for hunden hvis det har regnet mye, å følge sporet på myr ol, også sterk varme/sol, mye vind, mildvær - så frost, mm. kan gjøre det vanskeligere.
* Underlag: Hardt underlag (som grus eller asfalt) er selvsagt mye vanskeligere enn skogbunn/gress og lyng. Kortklipt gressplen/kort"klipt"utmark/stubbåker er kanskje også verre enn i skogen, også fordi været påvirker åpne marker mer enn under trærne. Fjell, is og stein er også vanskeligere, fordi ferten ikke får noe å feste seg i.
* Noen sier at individualferten er noe av det første man antar forsvinner fra sporet. Jo eldre sporet blir jo verre blir det å velge rett vei i starten.

 For å lykkes med et praktisk, gammelt spor så må vi ha et omtrentlig sikkert utgangspunkt, et begrenset område, en gjenstand, en bil, en hytte og på trening en sløyfe. Og man må vite, så sikkert som det lar seg gjøre, om andre mennesker har beveget seg i oppstartsområdet, og i tilfelle hvor de har gått.

Her er også et bilde fra boka, som skisserer oppsøk og hvordan sporets retning påvirker bak - og framsporsprosenten. Her er det bare å legge seg i trening folkens: 

20 timer gammelt spor!

Endelig i form til litt trening igjen.
Har nå avsluttet oppsøksprosjektet med et godt resultat. Vi har siden 8 januar hatt 50 sporoppsøk.
45 av disse har vært vellykkede, dvs der har Isi tatt rett vei. I 5 oppsøk har hun tatt feil, og 3 av feila gjorde hun i første økta den første dagen. Altså kun 2 feil etter at vi kom litt igang. Vanskelighetsgraden er øket jevnt og trutt, bla med at andre går ut sporet, at sporet ikke fortsetter slik at neste oppsøk går i samme retning, at vinklingen inn mot sporet har variert, at figuranten ikke stod stille ved sløyfa lengre enn de 3 sekundene det tok å henge opp sløyfa og at oppsøkene har gått i motsatt retning av hverandre. Vi har ivertfall 90% rett vei nå.
Det vil jo fremdeles bli oppsøk der det er naturlig å gjøre å gjøre det, men vil ikke legge like mye arbeid ned i det framover - for nå skal vi konsentrere oss om GAMLE SPOR!

Som tenkt så gjort. Sportreningen var på Dale i dag, og jeg dro dit fredag i 14 tiden, for å lufte og legge noen spor til lørdagens trening. Tok med Isi en lufterunde og la i samme slengen ned noen gjenstander i tilfelle noen andre også ville prøve på gamle spor. La så Isi i bilen og gikk ut 3 spor. Hvert spor hadde en t skjorte som start og en "gammel gris" til slutt...he..he... :-) 2 gjenstander i hvert spor, hver spor var på ca 150 - 200 m.

Lørdagen var flott. Det var sol fra klar himmel, men det var "bikkjekaldt"... 6 minusgrader virker kaldt når vi i det siste har hatt mange plussgrader. Jeg var usikker på hva frosten kunne ha gjort med ferten i sporet. Kanskje det ville være vanskeligere når det var plussgrader når sporet ble lagt for så fryse på i løpet av natta/morgenen??  Ja, ja vi fikk nå prøve. Helen og Bjørn prøvde også på de andre to spora jeg la.

Vi tok oss god tid i starten, ved den første t skjorta:

Ville at Isi skulle være rolig og konsentrert når vi startet et spor med så lite fert. Da jeg satte Isi i søk dro hun raskt avgårde, mye raskere enn jeg hadde forventet. Snart ser jeg sløyfa ved den første gjenstanden. Isi apporterte den fint og kom inn, vill jubel!!!

Isi på vei inn med gjenstanden:

Avgårde igjen:

Dette gikk mye bedre enn jeg forventet og Isi jobbet utrolig bra her. Jeg måtte slippe lina etpar ganger for å unngå å løpe sikksakk mellom trærne... men Isi jobber bra uten meg i enden av tauet... og det går jo i et tempo som gjør at jeg ser henne omtrent hele tiden. Hun apporterte den andre gjenstanden også og like etter at vi krysset en liten sti fant hun slutten. Knallgøy.

 Isi går i et herlig tempo:

Planen var å ta henne litt vekk etter slutten og så sette henne på ved neste t skjorte, men Isi tok så fint opp sporet etter at vi hadde lekt med grisen, så jeg lot henne bare gå. Det var vel ca 10 m mellom slutten og neste start/gjenstand. Hun stoppet nesten ikke ved t skjorta, bare durte på. Misset en gjenstand i begge de to siste spora, men gikk rett ved siden av dem, så jeg plukket dem med meg.
Totalt gikk hun 500 m spor og fra jeg la dem i går til jeg tok dem i dag var det gått nesten 20 timer!!! Veldig fornøyd for det er lenge siden vi har gått så gamle spor.

Her har Isi funnet en av de tre grisene:

Her er sporloggen, de svarte punkta er de tre grisene/sluttene.

Grønn er gårsdagens spor og det gule er mitt og Isi sitt i dag:

Etter at vi var ferdige la Helen et til meg, i samme område som jeg nå hadde vært. I ettertid vet jeg ikke hvor lurt det var... Det lå bare en kort stund (1-1,5 t), for jeg ville ikke være så lenge på treningen at jeg ville fryse. Tar ingen sjanser nå når jeg endelig er bedre. Og om sporene er 1 eller 3 timer spiller ikke så stor rolle, de er uansett ferske. Jeg hadde bedt Helen lage et litt vanskelig spor, siden det var så ferskt..., litt måtte jo Isi få jobbe med, tenkte jeg... og tenkte ikke da på at området krydde av mine spor fra tidligere... :-(

Da vi skulle legge ut disse (jeg la for Helen på andre siden av grusveien) gikk vi ned mot stranda. Det kom to jenter med to hunder inn fra det området mitt spor skulle gå i. Vi regnet med at de hadde gått på stien ned mot sjøen.
Da jeg startet var Isi veldig klar... og med så mye fert som det blir i så ferske spor, så ble det litt virring i starten (vel ikke bare i starten...). Hun tok oppsøket fint, sjekket først baksporet (og plukket opp ei gammel lue som lå der...) men snudde etter få meter. Men det var litt av et rotespor... Isi fòr i stor fart og med så mye trær og steiner klarte jeg ikke holde henne igjen, så jeg måtte slippe lina, flere ganger.

Vi kom ned på stien der de to jentene hadde vært og Isi fulgte denne, men så snart etter starten var jeg usikker på hvor godt hun hadde fått satt seg på Helen`s fert. Vi kom også inn i det området jeg og Isi var tidligere og Isi fulgte sporet fra tidligere, da avbrøt jeg og gikk nedover mot sjøen igjen.
Jeg vet ikke om Helen også hadde gått oppover der jeg var tidligere. Men da synes jeg at det var litt urettferdig (overfor Isi) at jeg hadde bedt Helen gå i dette terrenget. Hun har jo gått noen sporoppsøk etter meg i det siste, så det er kanskje ikke så rart at hun vil ta dem når hun ikke har et annet spor å følge?
Synes det var vanskelig å ta oppsøk her i området nå, fordi jeg visste at både mine 3 spor var her og spor etter de to jentene (og Helen sitt selvfølgelig). Derfor gikk vi bare rolig oppover mot bilene og jeg tenkte at tar hun opp sporet igjen er det flott, men hvis ikke så er det også helt greit.
Helen hadde dessverre slettet sporloggen fra da hun la ut mitt spor, så jeg får ikke vite hvor mye hun har vært på sporet. Vi fant ingen gjenstander og slutten var det jeg som oppdaget, så det spørs om vi har vært veldig mye på det....?

Før jeg reiste hjem, fikk jeg Bjørn til å gå et lite spor til meg som skal ligge til i morgen. Det blir spennende :-)

Gratulerer Steffen og Betsy

Som har bestått mørkerunderingsprøven. Et skritt nærmere A godkjenningen :-))

Diverse videoer

Noe må man finne på når man er syk og ikke får trene selv.... Her er et knippe videoer av rundering mm jeg fant på you tube:

Canis tv, innlæring av rundering del 1:

Canis tv, innlæring av rundering del 2:

Canis tv, innlæring av melding del 1:

Canis tv, innlæring av melding del 2:

Apportering del 1:

Apportering del2:

Apportering av gjenstander i sporet:

Valpeutvikling:

Ukjent spor etter "mor i ammetåka"...

Onsdag er NRH treningsdag/kveld. Jeg fikk en kjekk sms tidligere i dag: om jeg ønsket et spor som Kristin U kunne legge ut kl 12.00?  Klart jeg ville det!!!!  Det passet veldig bra, for jeg sluttet tidlig på jobb og hadde planer om å reise tildlig opp til Sviland og legge ut spor/oppsøk til kveldens trening.

Kristin gav meg casen:

CASE: Klokken 12 skal mor i ammetåke lufte hunden til mannen sin. Hun kjører til Sviland – tar til høyre, på andre siden av BMX banen, og parkerer ved "grinda" (v/ 30 sona). Tar med seg hunden og drikkeflaske, og går fra bilen og ca 30 meter opp veien før hun går til høyre ut i skogen (hvit plastsløyfe). Etter å ha gått en liten stund - ser hun at hun har tatt med seg feil hund..... grrrrr.....! Hun må derfor tilbake til bilen for å bytte hund. Underveis har hun av alle ting greid å miste: Parkeringskort, parkeringskortlomme og bleieavtalekort - og i tillegg har hun lagt igjen drikkeflaska (slutten). Hun håper derfor at du og Isi kan hjelpe henne å finne igjen tingene!

Først måtte jeg finne ut hvor hun parkerte bilen.... (ikke på den vanlige plassen nei..), så startet vi. Klokka var nå rett før 15.00 og sporet hadde ligget i tre timer.

Jeg så sløyfa og satte Isi i søk et stykke før den.  Isi markerte fint når vi kom til sporet og etter litt utsjekking i "alle retninger" fant hun rette veien. Kristin hadde nok med seg en/to hunder (tipper jeg da... og utifra casen hadde hun det :-), og det merket jeg på at Isi var litt virrete innimellom før hun sugde seg nedi sporet, så litt hundesporsjekk (?) el noeannet...? og så videre på sporet.

Isi går spor etter "mor i ammetåka" :

Vi fant de 3 gjenstandene, et kiwikort, en parkeringsbillett og en plastlomme for parkeringskort. Vi nærmet oss bilen igjen, og jeg regnet med å finne slutten, men plutselig var vi ved bilen. Hadde Isi gått over den el hadde vi gått feil et sted???  Gikk tilbake litt og sirklet rundt, Isi tok samme vei som sist og igjen stod vi ved veien/bak bilen. Gikk tilbake - vi gir oss ikke vi...   ALDRI!!! (nesten).

Var faktisk borte et godt stykke fra slutten, men Isi tok konsekvent den samme veien og jeg snublet plutselig over ei flaske (som jo skulle være slutten). Var litt skeptisk siden Isi ikke markerte eller apporterte den. Sjekket med Kristin og det var feil flaske.
For tredje el fjerde gang var vi nå i omtrent samme område og vi ente bare opp bak bilen min, uten slutt. Jeg tenkte at nå går vi en god bue rundt hele "det tette område" og ser om vi har gått glipp av en utgang ut herfra.... Sendte en meld til Kristin og sa at jeg regnet med at slutten var rett bak der bilen stod og hun kunne bekrefte det :-)
Plutselig ser jeg at Isi kommer med flaska - slutten!!!  Og hun kom fra et område vi har travet forbi flere ganger. Hun har nok vært veldig veldig nært den, skikkelig uflaks!!!! Men Puhh... godt hun fant den til slutt, for jeg liker IKKE å gi meg på et spor. Hadde vel holdt på helt til mørket kom...
Tusen takk Kristin for at du lagde en ukjent oppgave for oss - det er veldig kjekt og ikke minst nyttig.

Etterpå kjørte jeg opp på vår vanlige plass og la ut to sporoppsøk som skulle ligge til kl 18.00 - når treningen egentlig starter. De var i akkuratt det samme områdene jeg hadde Gro`s spor på søndag, bare at nå gikk de begge motsatt vei fra da. Etter å ha ligget og godtgjort seg i 2 timer, var vi klare litt før kl 18.00.
Det var deilig å få kjørt hjem i mellomtiden og tørket litt opp og varmet seg. Det har regnet noe aldeles voldsomt i dag + blåst og jeg gikk uten vanter på sporet etter Kristin og ble iskald på hendene.... 
Også kl 18 regnet det masse og jeg var glad at jeg hadde trent litt tidligere. Er jo fremdeles litt slakk etter forkjølelsen og nå var det bare to korte oppsøk, en rundering med valpen til Runar og to mørkerundeeringsprøver - så kunne vi kjøre hjem. Og vi var faktisk ferdige litt før 19.30. Deilig det, når det var sånt et ufyselig vær, skikkelig drittvær - og det er det ikke ofte jeg synes!!!

1. oppsøket bommet vi på "tramperuta" ved sløyfa. Isi skjeinte godt forbi den, og tok feil vei... jeg fulgte på noen meter, da jeg ser at Isi har snudd og stormer mot meg, forbi i full fart og tar nå rett vei... rare bikkja mi..., men det var da positivt at hun selv snudde  :-))   Slutten finner hun etter 20 meter.
2. oppsøk går knallflott og hun snuser ved sløyfa og velger så rett vei!!!  Da ble det 3 bra oppsøk i dag også, nå er vi snart oppe i 50 oppsøk (49...).

Sporbilder fra søndag, vi er klare til oppsøk:

På vei mot oppsøket, Upps... litt glatt var det her ja:

 

 Isi er framme ved sløyfa, søndag gikk sporet mot høyre og i dag gikk det mot venstre:

Slutten nytes:

 

Gratulerer Anders og Bozco

De bestod mørkerunderingsprøven i kveld - bra jobba!!!

Forkjølelse og bitte litt til....

Usj... forkjølelse med feber, hodeverk og snue...har preget heimen her den siste uka :-(
Sikkert utrolig kjedelig for Isi, men hun har vært veldig flink og tålmodig må jeg si :-)

Lørdag ble det ikke noen NRH trening, kun "sofasliting" og en liten tur med Isi.

Søndag var jeg med Gro og Maja og vi la litt spor til hundene. Jeg var fremdeles ganske slakk og etpar korte spor virket fornuftig ift en lengre tur. Spor trøtter jo hundene ut ganske bra.
Gro la et spor på ca 3-400 m med oppsøk, 3 gjenstander og slutt. Det lå i ca 1,5 time. Oppsøket gikk flott, hun sjekket litt og valgte rett vei, fant alle gjenstandene og slutten. Det var kjekt å gå et litt lengre spor igjen, det tror jeg Isi også syntes. Det har blitt mye korte oppsøk i det siste.

Hadde et kort oppsøk også, som jeg tok etter at Isi slappet av litt først, i bilen. Dette gikk motsatt vei fra det forrige sporet og var på andre siden av grusveien på Sviland.Det gikk strålendes! Gro hadde tråkket rundt sløyfa på begge spora, slik at Isi må roe litt ned for å finne utgangen!

Oppsummering: Vi har altså gått 46 oppsøk i løpet av 3 uker. Det er jeg fornøyd med og jeg synes at jeg har vært flink som har klart å legge inn ganske så mange oppsøk, også på de vanlige turdagene.
Det har vært helt nødvendig å føre logg for å få det rette antall. Av de 46 har totalt 41 vært bra, dvs Isi har tatt rett vei og på 5 oppsøk har hun tatt feil vei. Det var 3 feil den aller første økta og 2 feil den økta da jeg økte vanskelighetsgraden mye, den 3 uka.
Artig at det blir såpass mange oppsøk, det blir lettere å få mange repetisjoner når man går litt inn for det og fokuserer på dette i en periode.
Slik det ser ut nå så har Isi valgt rett i ca 90% av oppsøka. Det er veldig bra, spesielt med tanke på at vanskelighetsgraden er økt betraktelig!!!
Da jeg startet "prosjektet" i januar tippet jeg at rettprosenten lå på ca 80%. Det var ikke målt eller telt opp, bare tatt sånn ca ut fra "husken"...
Prosjektet avsluttes nok snart, for jeg merker at jeg nå ønsker å gå litt skikkelig lange og gamle spor igjen. Men man har da oppsøk da også, det blir bare ikke så mange som disse tre intensive ukene.
Nå skal jeg fokusere på oppsøk fra gjenstander, gamle spor og lange spor - ikke nødvendigvis alt i et og samme spor!
Jeg bare ELSKER den vestlandska vinteren som lar oss holde på med SPORtrening i januar og februar!!!!!

Bilder kommer.