Onsdagstrening på Dale og en gratulasjon til Ronny

Endelig en fin dag. Ca 0 grader, endel sol og lite vind. Siden jeg hadde fri tidlig fra jobben, dro jeg avgårde til Dale i 15 tiden. Det er tydelig hvor mye mer energi jeg får når det er dagslys. Når man kommer hjem i mørket, er det ikke mye motiverende å gå ut å trene og noen ganger må man virkelig "tvinge" seg til å gå tur også.... Lengter til våren og lyse kvelder :-)

Først la jeg ut spor/oppsøk til Isi, så tok jeg henne med på tur, samtidig som jeg la spor til John. Etter en times tid var vi ved bilen igjen og da ville jeg ta sporene/oppsøkene.
Jeg hadde først lagt et spor på ca 200 m der jeg satte Isi direkte på sporet. Regnet med at 1 times tur + et spor, ville gjøre oppsøkene litt roligere. Og det var de.
Jeg hadde lagt 3 oppsøk i tillegg til sporet. Etter at slutten var lagt ned, fortsatte jeg bare og lagde et oppsøkspunkt litt bortenfor. Stod i ro i 4 minutt og trampet en rute rundt sløyfa (dvs det var en refleks, slik at jeg kunne se den i mørket).

Hun var endel roligere på oppsøkene ja. Hadde jo først vært på 1 times tur, der hun løp mye og så direkte på et spor. Alle oppsøka gikk kjempefint og hun valgte rett vei på alle tre :-))  Et gikk mot venstre og de to neste mot høyre. De to første var oppsøk der, hvis hun valgte feil vei, ville komme tilbake til der hun fant sist slutt. Det siste var helt "frittstående", og jeg stod og ventet ved oppsøkspunktet i litt mindre enn i de tidligere sporene, 2,5 minutt.

Da jeg kom tilbake til bilen var folk begynt å komme og det ble litt drøs og tedrikking før vi startet treningen.
Jeg ville ta en liten økt med rundering for Isi.
Siden flere i dioet har begynt å "lukte på" "klikker-runderings-metoden", samt at jeg også synes det er en bra metode som jeg mest sannsynlig vil bruke i innlæringen av rundering på min neste valp (puuhh... for en lang setning). Så fant jeg ut at jeg ville bli litt kjent med metoden via Isi.
Selv om hun forsåvidt ikke trenger denne typen trening, så er det artig å prøve noe "nytt" og variasjon og "å gå tilbake"er bra innimellom, synes jeg.
Så jeg utstyrte to figuranter med godis (ville ikke kjøre lek fordi det ennå var ganske mye is på markene). De ble informert om hvordan jeg ville gjøre det, og jeg ser plutselig at det var slik jeg startet innlæringen med min forrige hund, Pia. Nesten alt var likt...bortsett fra at vi ikke brukte klikk - belønning og jeg husker heller ikke om vi la vekt på frivillige starter, sannsynligvis ikke. Den gang (1994/95) i det åpne terrenget på Hovden, på en samling vi hadde med Roger Karlsen, fra forsvarets hundeskole, gjorde vi slik at hundene løp fra den ene figuranten til den andre, i full fart og med direkte belønning.

Det vi gjorde nå, med Isi, er trinn 1 i denne metoden: En figurant ute (for Isi på ca 20 m, men for en uerfaren hund 2-4 m) og da jeg kommer opp på marka/midtlinja og knepper av lina skal hun løpe frivillig ut. Det gjør hun selvfølgelig når hun ser det er en figurant helt klar der ute!!! Figurantene bruker ikke klikkeren, men lar henne gå rett i godbitene :-)
Da går neste fig ut og så veksles det på hvem hun løper til. Vi trekker framover mellom hver gang og jeg passer på å stå midt i mellom. Vi tok 5 slag på hver side. Jeg ropte ikke på Isi, hun skulle frivillig forlate figuranten når denne ble passiv. En gang da hun kom inn stanset hun litt ved meg, det er nok litt uvant at jeg ikke sier "runder", men etter noen sekunders tenkepause, løp hun full fart ut.

Og som en flott avslutning på kvelden så bestod Ronny og Daisy mørkerunderingsprøven - gratulerer!!!