Søndag var vi på tur på Kubbetjønn. La først ut 3 korte oppsøk og gikk så en herlig tur.
Det er fint her oppe i heia:
Det jeg gjorde nå, for å øke vanskelighetsgraden, var å ikke legge to el fler, spor i rekke. Jeg gikk ut et og et oppsøk og de gikk i motsatt retning av hverandre. Stod i ro ved sløyfa i ca 1-2 minutt.
Etter to timer på tur tok jeg oppsøkene. Lot henne ikke slappe av i bilen, bare fant fram sporselen og lina, som jeg tar på ved bilen.
Det første gikk flott, men de to andre gikk rett i "dass"... Upps... hva skjedde???
Hvis jeg skal prøve å analysere litt så ser jeg at jeg kunne gjort ting litt annerledes. Etter første oppsøk, som jo gikk flott, måtte jeg gå et stykke for å komme til neste. Bla måtte jeg over ei svær ur, måtte slippe lina og Isi løp og var litt stressa oppover.
Hun hadde en altfor stor fart - jeg burde ha stoppet henne da jeg så oppsøkssløyfa og latt henne roe seg noen minutt før vi tok neste oppsøk.
Sporet gikk motsatt vei av det forrige og iom at jeg hadde gått en lang runde for å komme til en bra plass å ta oppsøk, ville jeg ikke følge på da hun valgte feil vei. Jeg slapp lina og hu føyk av gårde.... da jeg ropte kom hun og tok i full fart sporet rett vei. Her burde jeg og ha stoppet henne og tatt oppsøket på nytt under kontrollerte former..
Siste oppsøket var ikke så langt vekk fra slutten på nr to, men det gikk også i en annen retning. Da vi kom til sløyfa tok hun igjen feil vei og denne gang fulgte jeg på og etter 20-30 m kom vi dit forrige slutt var... Da så hun litt forvirret ut. Gikk rolig tilbake og tok oppsøk på nytt og nå valgte hun rett vei.
Konklusjon: Hun må ikke være for stressa i oppsøket. Da ser det ikke ut til at det at jeg står i ro ved oppsøkspunktet heller spiller noen rolle. Hun girer seg opp fra spor til spor... hun var jo roligere på det første, som da gikk bra, enn på de neste to.
Mandag kjørte jeg igjen til Kubbetjønn. Denne gangen la jeg også tre sporoppsøk før jeg gikk tur. Men da jeg kom tilbake etter ca 1 times tur, satte jeg henne i bilen!
Hun peip litt, tror hun aner at når jeg går uten henne (når jeg la ut oppsøka), så er det noe "på gang". Etter 5-10 minutt hørte jeg hun sukket tungt baki bilen og at hun la seg ned... da gikk jeg bak og slapp henne ut. Tok på utstyret og gikk mot første oppsøk. Dette hadde jeg lagt slik at hvis hun valgte feil vei, gikk det omtrent rett opp på grusveien igjen. Og planen var å la henne gå opp til veien hvis hun valgte feil. Men hun valgte rett vei, etter å ha snust litt ved oppsøkssløyfa. Jeg hadde ikke stått i ro så lenge (1 minutt), men jeg hadde trampet ca 1 m rundt sløyfa. Da ville hun måtte undersøke litt mer hvor sporet gikk, og forhåpentligvis roe seg ned nok til å klare å velge rett vei. Sporene var litt lengre, jeg la godbiter i en haug etter ca 20 m og så kom slutten ca 50 m etter det.
Så gjorde jeg noe viktig, tror jeg. Nemlig å ta henne tilbake til bilen! Hun måtte inni og roe seg før vi tok neste oppsøk. Ventet i ca 5 minutt, da hadde hun lagt seg ned.
Oppsøk to gikk på andre siden av veien og det gikk mot bilen. Også her ville hun raskt komme til grusveien hvis hun valgte feil. Et av de andre punktene Maria Hagstrôm nevner i boka si, angående hva som kan påvirke hundens valg av retning, er dette at spor oftest går fra veien og utover, at sporene går fra bilen osv,. Dette gjør at vi ubevisst "lærer" hunden en slags hovedretning i noen situasjoner. Selvsagt har også vær og vind noe å si, kraftig regn, sterk sol, frost som tiner, og at sporet er blitt gammelt, alt dette gjør det vanskeligere for hundene å velge rett - og de vil nok gjøre feil valg innimellom pga dette.
Dette var jeg nå litt bevisst på og la altså sporet mot bilen og heller ikke ut i terenget, men langs/parallelt med grusveien. Hun valgte rett også her, veldig bra! Før oppsøket ba jeg henne sitte og roet ned litt før jeg gav søkskommandoen.
Før siste sporet, gikk jeg ikke tilbake til bilen. Men tok en pause i terrenget. Isi måtte ligge og vi satt i ro, i nærheten av oppsøket i ca 3-4 minutt. Dette sporet gikk inn mot veien, ikke utover som er vanligst. På alle disse sporoppsøka hadde jeg trampet rundt oppsøkssløyfa og stått i ro i ca 1-2 minutt. Også det tredje oppsøket gikk veldig bra. Hun stoppet og snuste der jeg hadde trampet rundt og valgte rett. Etter ca 15 m kom en neve godbiter og slutten lå litt lengre vekk.
Det så ut til at jeg hadde gjort endel ting riktigere denne gangen, ikke minst dette å roe Isi ned. Tok også lina vekk fra selen og festet i båndet, da vi gikk transportstrekninger. Tok lina på selen rett før jeg sa "søk spor". Også det å være konsekvent med at hun setter seg ned før start, kan være en lur ting.
Tirsdag var jeg tidlig på Sviland og la 3 oppsøk før jeg gikk en times tur. Gjorde det samme her som på mandagen. Hun var i bilen mellom hvert oppsøk. Trampet godt rundt sløyfa.
Første oppsøk gikk mot bilen og det tok hun veldig bra!
Andre oppsøk var på andre siden av grusveien og gikk i motsatt retning. Også her valgte hun rett! Dette sporet var litt lengre, for jeg vet at det å få gå spor også er belønning. Her lå en neve godbiter først, så to gjenstander som hun apporterte fint og til slutt lå en boks med godbiter i.
Tredje oppsøk gikk helt nede ved bilene og jeg var flink og la det motsatt vei av hva jeg pleier her... (det har noe med hva som er mest lettvint og praktisk...). Her fulgte hun baksporet noen meter før hun snudde selv og gikk rett vei - veldig bra!
Alle oppsøka, også her, var lagt sånn at hvis hun valgte feil, så ville jeg følge på og vi ville raskt komme opp på grusveien.
Og kanskje det at jeg faktisk fulgte på henne på søndagen, da hun gikk feil vei og vi kom til der hun fant forrige slutt, har hjulpet, sammen med de andre tingene (roer ned, i bilen, tramper rundt sløyfa mm)??
Nå må hun snart få gått litt ordentlige spor igjen, spor med litt lengde :-) Får satse på at jeg er frisk til lørdag og at det ikke kommer snø.... Vi er ganske heldige som kan drive sportrening i januar!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar