En nydelig dag ved Bjerkreimsenderen og lange overvær

Lørdag var det herlig vær, mye sol og ikke for mye vind. Bitte litt kaldt fra morgenen, men da sola kom skikkelig igang, ble det varmt ja...
Vi hadde felles påsketrening nede i Bjerkreim, ved Bjerkreimsenderen. Grunneieren der er skikkelig grei og lar oss fritt trene og når dyra er ute kan vi trene på spor, med "saueforstyrrelser". Viktig at de godkjente hundene våre takler at det er dyr i området uten å gå "bananas".... vi treffer rimelig ofte på sau, kyr ol  på leteaksjoner i vår/sommer/høsthalvåret.

Vi slapper av litt og planlegger dagen:

Jeg ville trene overvær med Isi og etter å ha delt gruppa, var vi 4 stk på mitt overværslag. Totalt var vi 11 stk og jeg tror det gikk greit med så mange på et sted. Noen ville gå spor og andre ville trene melding og noen overvær. Men det er en fordel å vite hvor mange vi blir på forhånd. Da kan jeg sette opp to steder hvis vi blir mange.

Vi gikk litt oppover veien for å finne greie plasser å legge figurantene. Ritva og Ketil var figuranter for Gro Elin og meg, så byttet vi etterpå. Etter å ha avtalt hvilke topper/hauger vi ville ha funn, gikk jeg for å gjøre klar Isi. Gro Elin startet og da hun hadde funnet siste figurant startet jeg.
Jeg kikket nok ekstra etter hoggorm i dag. Nå på våren ligger de ofte stille på steiner for å få varmen... heldigvis så jeg ingen, men Gro Elin og Ketil fant et svært beist senere på dagen.... :-/   Jeg var ikke så pysete tidligere, ift hoggormer, men etter at min forrige hund, Pia, ble bitt 3 ganger i løpet av 1,5 år, da var det plutselig blitt verre å ikke tenke på dem.

Men jeg tør da ivertfall slippe Isi løs... og da vi gikk oppover veien for å starte fant hun to gjenstander som det viste seg at Hugo hadde lagt ut for Foxy... Jeg kastet de ut igjen etter at Isi apporterte dem gledesstrålende :-))

Da vi gikk inn i terrenget  fikk hun raskt ferten av der  første figuranten var for Gro Elin. Det var nok både spor og litt annet som luktet godt oppå toppen der og vindretningen var rett, så Isi tok seg først en tur opp dit for å sjekke. Hun fikk nok også ferten av sporet da Gro Elin og Storm flyttet seg innover, for hun løp over myra og videre opp i skråningen der jeg antok de hadde gått. Ritva skulle finnes først og hun hadde flyttet seg videre innover slik at sporene til Gro Elin ikke skulle føre rett til figuranten. Og på lang avstand får Isi ferten av henne og forsvinner. Vi var nok ca 3 - 400 m fra der hun lå, da Isi satte avgårde. Hun var lenge vekke pga avstanden, men kom etterhvert inn med melding og fikk påvise.

Her er Isi i øvre kant på terrenget, på vei mot Ritva:

Høgjærens første vindmøllepark så vi i det fjerne:

Isi avkjøler seg i en liten pytt:

Vi fortsatte etterpå og Ketil skulle finnes. Jeg visste ikke helt hvor han var, men sånn ca. Vinden dreide litt så det ble en litt lengre runde enn jeg planla. Plutselig får Isi tydeligvis ferten av Ketil. Hun setter avgårde oppover bakkene. Det er ulendt, steiner, huller og ganske vanskelig å fote seg, ivertfall for meg. Det ser ut til at Isi løper lettere opp bakkene.

Her er Isi på vei mot Ketil:

Avstanden her var nok litt kortere, ca 250 - 300 m, men mye mer ulendt terreng og en ganske bratt bakke opp til toppen. Isi meldte bra også her og kom inn. Full fart ut igjen til godbitbelønning. Liker ikke å bruke leker her hvor det er så ulendt. Både pga faren for skader på hunden og lekene kan lett falle nedi hull, som det kryr av her. Isi elsker jo mat, så hun er lett å be :-)

Da var vi ferdige, men siden både Ritva og Ketil ville øve på melding med hund tilstede, ble Isi med meg som figurant. Der sparte vi nok også en god halvtimes tid, for nå slapp jeg å gå tilbake til bilen med Isi.

Da vi alle var ferdige med en økt (2 funn hver), var det tid for grilling. Det var koselig i sola :-)

Klokka var godt over 14.00 da vi var ferdige, så overværslaget vårt delte oss opp igjen og gikk sammen to og to. Jeg og Ritva tok med oss hundene og gikk nesten helt til topps. Vi var figuranter for hverandre, og hundene var med. Ritva og Bizzo gikk for å gjemme seg for oss og jeg og Isi gikk helt opp til senderen før vi dreide ut og nedover i terrenget. Det ble flere oppoverbakker men det er en flott utsikt her oppå.

Etter ca 15 minutt, mens vi var oppå en topp/rygg, bråsnur Isi og har tydelig fert. Hun løper bratt nedover og så ser jeg henne ikke mer... går selv nedover og opp på neste topp. Ser fremdeles ikke Isi så jeg stopper opp så jeg ikke skal være for langt borte fra der hun sist så meg. Nå har hun vært veldig lenge vekk, men plutselig ser jeg henne på en topp laaangt vekk (ca 400 m tipper jeg). Nå ser jeg også ei stor brøytestikke som Ritva skulle ta med og sette opp der hun var. Isi er litt til høyre for denne. Jeg regner med at hun har vært hos Ritva og starter å rope på henne slik at hun kan ta snareste vei inn til meg. Men da hun kommer har hun ikke melding!  Ritva sitt samband har ikke mer batteri så jeg sender en sms om Isi har vært der. Det hadde hun ikke... puuhhh ... nesten glad for det, for da hadde hun i tilfelle ha sluppet bringkobbelet - noe jeg har vært forskånet for i hele Isi sin karriere :-)

 Her et sted oppå toppen er Ritva og Isi er også der ute et sted og leter:

Jeg skjønner nå at Isi nok hadde mistet ferten et sted blandt de mange småhaugene og da jeg ropte kom hun. Det hadde hun ikke gjort hvis hun fremdeles hadde hatt ferten. Jeg holdt henne hos meg mens jeg fikk avklart med Ritva men da jeg slapp henne visste hun tydeligvius at det var noen der ute et sted. Jeg gikk litt mot venstre for å se om vinden hadde snudd og det hadde den tydeligvis. Isi for avgårde igjen og etter en stund kom hun inn med melding og fikk påvise. Siden det var hund med i funnet hadde hun ikke vært helt inne hos Ritva og Bizzo før hun meldte. Jeg vet hun melder på avstand når det er hunder med og det er helt ok, så lenge hun finner og kan påvise dem. Regner med hun var ca 10 m fra Ritva, som heller ikke hadde sett henne, siden hun og Bizzo lå litt nedi en dump.
Så var jeg og Isi figuranter for Ritva og Bizzo.
Vi gikk ned til bilene og helt på tampen ville begge ha et funn uten hund og jeg med meldingen helt inne hos figuranten. Så Ritva trasket avgårde igjen, ikke så langt, for nå begynte vi å bli slitne... både hunder og folk.
Isi fikk et nydelig overvær og dro avgårde oppover bakken og fant Ritva. Meldte helt inne denne gangen. Avstanden var ikke så lang, ca 150 m tipper jeg. På påvisningen så jeg at hun var sliten, hun travet det siste stykket opp til Ritva :-)  Men hun er flink og gjør jobben sin selv om hun er sliten.

Hugo ønsker seg en hest?

"Iiihhaaa"