Det var fint vær og sol da jeg la det ut, og det fine været fortsatte utover på mandagen. Da jeg tok sporet i 14.30 tiden hadde det ligget i nesten 22 timer og det var faktisk hele 23 grader, og det var uvant varmt...., for både meg og Isi. Hun benyttet enhver anledning til å kjøle seg ned, så sporet fikk endel badepauser.
Hun kom godt igang i starten og gikk bra til vi kom til ei åpen slette. Der var vegetasjonen tørr og sola steika. Her brukte Isi lang tid på å finne sporet igjen, men hun gir seg ikke. Hun sirkler og sirkler og til slutt fant hun det igjen og rett etterpå kom det en gjenstand. Herlig når belønningen/gjenstanden for å finne igjen sporet klaffer sånn. Det er egentlig litt gøy å stå å se på henne når hun sirkler.
Jeg husket akkuratt da sånn ca hvor sporet gikk og det var artig å se da hun fant det igjen, hun reagerte med å trykke nesen nedi mosen/gresset og snuse skikkelig inn, før hun fortsatte. Da vi hadde gått ca 500 m kom vi til en bekk og Isi heiv seg uti, og ble der lenge og vel. Da hun var ferdig sleit hun med å finne sporet igjen.
Det er av og til veldig fristende å vise henne, men gjør jeg det, lurer jeg meg selv... så jeg kallet henne inn og tok en pause. Det gjorde jeg tidligere i sporet også, da vi kom til barnålbunnen. Det pleier være vanskelig på så gamle spor, og ivertfall når det er så tørt og varmt som nå.
Pausen ved elva ble ca 2 minutt og da hun startet igjen, var hun roligere og etter etpar sirklinger fant hun sporet igjen. Hun prøvde nemlig først å hoppe over bekken og finne det der, men jeg hadde gått langs bekken på samme siden og det tok litt tid før hun fant ut av det.
Jeg pleier jo innimellom kalle henne inn, når hun sirkler og jeg lurer på om hun har spor, og går hun ut igjen samme retningen, er det sannsynligvis der sporet går. Det gjorde jeg noen ganger i dag, da jeg visste at hun ikke var på spor, og ganske riktig, da gikk hun ikke tilbake dit, men fortsatte leitingen. En fin sikring dette, for å sjekke om det er sporet hun er på, eller om hun fremdeles leter. Etter at hun fant sporet ved bekken fulgte hun det til like før slutten. Vi var så nært at jeg så den, men hun mistet sporet og sirklet litt før hun fant det og da fant hun også slutten :-)) Sporet var ca 600 m og vi fant 7 gjenstander og slutten. Tror jeg la ut 8 gjenstander, men husker ikke helt...
Dette sporet, som hadde ligget i sola hele dagen og der vegetasjonen var mye tørrere enn tidligere i år, var vanskeligere og tok lengre tid enn spor på samme alder som er gått når det har vært frost eller fuktig.
Oppsummering på prosjekt gamle spor så langt:
Siden 12 februar har vi gått 12 gamle spor, de fleste 22 - 24 timer. De første sporene gikk jeg når det var frost i bakken, men uten nedbør og det gikk bra. Også ved litt fuktig vegetasjon, har det gått bra, bla to ukjente spor etter Bjørn og en gang Gro. Når det har regnet mye samt er sol/tørt, da er det definitivt vanskeligst å gå så gamle spor. Tror kanskje tørt vær/vegetasjon er hakke verre enn regn.
Erfaringer fra tidligere med Isi og med Pia, er også det samme.
Været har utrolig mye å si for hvordan disse gamle spora går. Men det er uansett veldig kjekt å gå slike spor, så jeg vil fortsette med det. Og i denne perioden har jeg omtrent ikke gått "vanlige" spor ( 1-15 timer). Jeg ønsker at Isi nå skal "tenke"/erfare, at spor - det er "denne ferten her" = lite fert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar