I dag morges, kl 06.15 bråvåknet jeg av telefonen. Det tar litt tid å summe seg... (for jeg hadde seinvakt og hadde stilt klokka på 08.00) men fikk nå tatt telefonen og det var vår operative leder som ringte og bad om bistand til en leteaksjon på Stord i Hordaland. Ekvipasjer fra Hordaland (Stord, Sauda og Bergen) hadde vært i sving i går og i natt og nå trengtes det forsterkninger.
Det var to barn, en gutt på 11 og ei jente på 6 år, som var savnet og de hadde vært savnet siden i går ettermiddag/kveld... Det er bare å trykke på 1 "Jeg kommer" når det er barn inne i bildet. Jeg visste det var litt uheldig ift jobben min akkuratt denne dagen, det var flere av personalet som var syke, men heldigvis har jeg supre kollegaer som skjønner hvor viktig det er at vi stiller opp når noen er savnet. Og det er spesielt når det er barn det gjelder. Takk skal dere ha for den forståelsen dere viser - det er supert!!!
Startet med de vanlige prosedyrene, gi Isi mat, koke vann, lage mat, pakke klær - regnet med at det ville bli vått for det regnet ganske mye og var tåket og vindfullt ute.... Kl 06.55 var jeg i bilen og satte kursen mot Stord.
Må si at tankene kverner litt rundt i hodet når man er på vei slik. Hva har skjedd? Hvor er de? Er de i live? Og ikke minst vissheten om at hvis de var utendørs måtte de finnes fort, for været har siden i går vært skikkelig guffent...med regn og sterk vind. Jeg var kommet nesten helt ut til ferjekaien da det kom en melding om at de to var funnet i god behold. For en utrolig lettelse!!! Og de hadde vært innendørs om natta, så de var i god form.
Da var det bare å snu og starte hjemturen og da havnet jeg selvfølgelig midt oppi morgenrushet.... for et h.... det var. Glad jeg slipper det her hver dag. Brukte omtrent dobbelt så lang tid på tilbakeveien. Endelig hjemme og måtte jo da lufte Isi, spise og dusje før det bar avgårde til jobb.
Stavanger Aftenblad
Bergens tidene
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar