Kjekk dag i Ølbergskogen

Lørdag var vi 4 stk som trente på et nytt sted, Ølbergskogen i Sola. Det er et lite område, så det blir korte økter og momenttrening - men DET er ikke å forakte :-)  Vi kan heller ikke være for mange her. Maks 6- 8 stk vil jeg tro, og at vi da kan fordele oss på begge sider av asfaltveien, feks at noen trener overvær og andre spormomenter/melding og så ev bytte side etter lunsj. På den siden vi var, var det liter folk ute. 2-3 ganger så vi folk som gikk "runden" og hvis hundene er i søk med god/rett vind kan de lett få ferten av turfolk tvers over området, men vi har god oversikt så HF eller figuranter oppdager ganske greit at det er folk i området, slik at man ev kan avvente videre søk. Men, som sagt, det var ikke mange som gikk på "vår" side.

Området er helt flatt... og det er flere brakker/uthus som man kan gjemme seg i og det er artig!
Men vær obs på at det finns bunkers der hundene kan dette ned. På den siden vi var i dag, var det ikke så langt ned, ca 1,5 m, men det var også to "broer" helt i ytterkant mot venstre når vi står ved bilene og ser inn mot skogen. Der var det høyt ned. Sylvelin (eller Sibbe) oppdaget også to hull i gjerdet helt i øverste kant.
Og over asfaltveien er det flere høye bunkersere med gress over som er farlige/høye. Det er den siden der det er opparbeidet en parkeringsplass. Her egner det seg best til korte spor og kontrollerte søk/funn/melding ol. Les mer i et tidligere blogginnlegg.

Her parkerte vi:

Første økta fikk Isi 3 figuranter og en sekk. Etter få meter fikk hun ferten av Morten som var inne det første uthuset. Hun for inni og tok en runde og kom ut med melding. Hun hadde ikke vært helt oppe hos ham, for han lå oppå noen høye vedpaller.

 Her kommer Isi i full fart med melding:

 Isi sjekker, noen her?

Neste funn var sekken. Da var vi kommet så langt at jeg trodde vi var gått forbi Sylvelin. Men det var vi ikke for hun satt i et uthus tvers overfor sekken og Isi slo på ferten av henne da vi passerte åpningen. Fin melding selv om jeg var like ved :-)

Videre mot siste figurant og her var figuranten inni et uthus som hadde åpningen andre veien, altså ikke mot oss. Men ferten bar tydelig tvers gjennom bygget og ut på baksiden for Isi slo på god avstand og løp bort til kortveggen. Der var det ingen... så hun løp rundt, og det var et stykke (det var et langt bygg). Hun fant døra på baksiden og etter litt kom hun tilbake med melding. Helen lå også oppå vedpaller så hun kom ikke helt inntil, men Helen kom ned så hun fikk belønnet henne. Artig med sånne momenter!

Helen belønner:

2 økta ville jeg at Isi skulle ha tilgjengelige figuranter og at hun skulle gå rett i lek. Dette for å forebygge avstandsmelding, som det jo blir når fig er utilgjengelige. Når jeg nå etterpå fikk tenkt meg om, burde jeg hatt første økt med rett i lek/tilgjengelige figuranter og siste økta med melding.
Det var nå to figuranter, begge i uthus. Første figurant slo hun fint på da hun var ute i terrenget. Løp fint rundt bygget for å lete etter døra (eller rettere sagt figuranten..) og fikk direkte belønning for ikke å ta bittet f.eks på utsiden der hun tydelig kjente fert  (noe Isi lett kan gjøre hvis jeg lar henne få for mange slike utilgjengelige figuranter...).

Her inn forsvant Isi...

 

Neste figurant lå i samme uthus som sist økt, men denne gangen på gulvet pga direkte belønning. Nå var vinden spaknet/snudd, så jeg måtte sende Isi inn i skogen på motsatt side enn forrige gang. Der fikk hun ferten og løp til inngangen. Der sklei hun på isen og da hun reiste seg opp, så hun Sylvelin og da meldte hun... Greit nok, selv om jeg ønsket henne helt inntil og at hun dermed fikk belønning.

Sibbe fant Helen inni her:

Helt til slutt gikk vi et spor som ble lagt i pausen. Det la jeg på andre siden av asfaltveien (der det er opparbeidet en parkeringsplass). Her er det flere turfolk ute og sporet gikk over/langs grusveier/stier og inni skogen. La opp til flere slike krysninger/langs stier/veier og det ble 4-5 slike.
Jeg gikk med Isi i bånd og hun fant sporet da vi gikk ut fra grusen og mot sløyfa. Ville ikke ta oppsøk her, men satte henne direkte på sporet ved sløyfa. Det er mye folk/tråkk her så da kunne hun ha tatt et annet spor enn mitt... Da hun fant sporet var hun i kortlina og da hun måtte vente, slik at jeg fikk på sporlina, holdt hun på å gå "bananas"...  Tydeligvis lenge siden hun har fått jobbe ja... Sporet gikk veldig bra. Hun fant igjen sporet ved alle grusvei/stikrysninger. Jeg lar henne jobbe i fri line her og det funker fint for oss. Da kan jeg stå rolig og la henne finne utgangen. Hvis jeg starter å følge etter for raskt, kan jeg risikere at vi beveger oss lengre vekk fra sporet... for det er jo ikke sikkert at snuten ned betyr at det er mitt spor hun har funnet. De må jo også ha snuten nedi mens de søket ETTER sporet også, etter et sportap (som jeg la opp til her...). Hvis det ser ut som om hun har funnet spor, roper jeg på henne og går hun ut igjen dit hun var, er sjansen stor for at det er der sporet er. Er det bare oppsøk/annet spor, vil hun ikke gå ut der igjen. Dette har jeg sjekket mange ganger når jeg går egne spor og det stemmer hver gang.
Så også i dag. Da hun sjekket rundt et sted jeg visste jeg ikke hadde gått, ropte jeg på henne og hun gikk ikke tilbake dit. Da hun fant sporet igjen latet jeg som om jeg ikke visste det... (og det må man jo gjøre når man går egne spor - man må oppføre seg som man ville gjort hvis det var ukjent, det er ivertfall min mening!). Og denne gangen gikk hun tilbake til der sporet var. Og timingen var perfekt. Slutten fant hun etter kun 20 meter. Så det ble perfekt!!!  Hundene må lære at det å bli ropt av sporet - IKKE betyr at det var feil... Jeg gir godbit når hun kommer til meg og når jeg  begynte med dette visste jeg hvor gjenstander/slutten lå og kunne rope henne av rett før belønningen kom. Dette har funket veldig bra for oss og gir meg en ekstra sikkerhet ift retning på sporet og når jeg skal følge etter eller ikke.