Isi fikk en runderingsøkt mellom "slaga". Vi kunne bruke storeløypa ned til krysset. Pga sporprøvene var ikke terrenget videre tilgjengelig ennå. Så det ble til at vi runderte 500 m. Vi startet så langt oppe som mulig slik at det skulle bli litt lengde.
Jeg ville ha ukjent oppgave og 3 figuranter gikk ut i skogen for å gjemme seg. De fikk med godbiter og leker og Isi skulle belønnes direkte når hun fant dem.
Det ble en 5-6 flotte blindslag før hun fant første figurant. Lek og tjooghei ute hos Ritva :-) Vi fortsatte og etter noen blindslag til (4-5tror jeg) fant vi Jannicke. Det var litt greit at hun lå akkuratt der hun lå, for Isi stoppa i bekken for å drikke på vei ut. Jeg lot henne drikke ferdig og etterpå løp hun fint utover og fant Jannicke.
Så videre noen blindslag før Kent var funnet. Vi hadde enda litt løype igjen før krysset, så Ritva ble sendt framover et sted.
Isi fant henne etter først noen blindslag og deretter et megabra slag, langt fram og langt ute var hun og jobbet seg fint inn mot henne. Det var litt vanskelige vindforhold i dag, fordi det var veldig lite vind... (den kom litt senere på dagen, men noen kalde gufs...). Er fornøyd med økta og at Isi jobber godt og finner alle figurantene.
Økt 2 var inni lilleskogen. Vi måtte dele litt på å være i storløypa. Siden løypa her er kort, så er det gøy å finne på litt utfordringer ift funna/figurantene. Jeg fikk en figurant oppe i et tre og en som spiste kjeks når hun kom for å melde. Jeg visste ikke hvor de var gjemt nå heller. Isi fant først Jannicke i treet og etter å ha sirklet rundt litt meldte hun bak treet. Da hun kom løpende mot meg så hun meg ikke og løp bakover midtlinja...he..he.. Hun så helt paff ut da jeg ropte - "Er det der du er..."!
Hun løp også litt skjeivt ut ift å finne rett tre med en gang, på påvisningen. Jeg hadde bedt Jannicke klatre ned og være klar til belønning og da jeg slapp Isi på påvisning forsvant hun... Jeg gikk og lette etter lekelyder (vi hadde ikke radio da) da jeg plutselig oppdager Jannicke på bakken, men ingen Isi... Så plutselig dukker hun opp. Tydelig at hun blei forvirra og ikke fant tilbake igjen der hun meldte med en gang...
Videre gikk det og mot slutten fant Isi Kent, som satt i solsteiken og spiste på kjeks. Da hun kom ville hun bøye hode å melde, da så hun kjeksen og stoppet opp... Da hun i løpet av 3 sekund skjønte at hun ikke fikk kjeks tok hun raskt bittet og løp inn til meg.
Kjeksmannen er funnet:
Kent koser seg med kjeksen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar