Sånn er det å være "instruktørhund" - ikke så aller verst tror jeg...

Lørdag dømte jeg A prøver igjen. Isi fikk en tur før vi startet og hun var med å la ut figurantene (viktig jobb det...). Så var det i bilen for noen timer.
Det ble imidlertid en liten time fra runderingsprøvene var ferdige til sporene skulle dømmes. Dermed fikk "dommerhundene" ei lita økt hver. Først Paul og Otto og etterpå var det Isi sin tur.

Ukjent oppgave i prøveløypa på Bue/Røyslandsvatnet. Vi runderte vel ca 500 m hver (jeg og Paul) og jeg startet da han var kommet over halveis, slik sparte vi litt tid og vi fikk ei "anstendig" økt begge to.

Isi startet bra. Hun fòr ut og etterhvert tok hun nok litt styring selv... Løp ut langt fra meg, fikk overværet av spor/seter der figurantene på prøven hadde vært.
Jeg visste jo ikke hvor "mine" 3 figuranter var gjemt, så jeg lot henne utrede fertene. Hun er rimelig lett å få hanket inn igjen, så det er bare flott at hun er selvstendig og sjekker ut fert.

Omsider kommer hun mot meg på midtlinja men så løper hun ut igjen, på andre siden... sukk, javel. Vente...vente... Så kommer hun med melding :-))   Første figurant, Oddvar, er funnet!

Vi runderer videre og det går unna. Etter etpar lange slag ser jeg hun jobber med noe på vei inn mot meg. Hun fant dermed neste figurant, Bjørn Erik. Vi fortsetter i godt tempo og etter 3-4 blindslag finner hun Morten og siste figurant. Full melding også her. Jeg hadde ikke med godbiter/leker da vi la ut figurantene, men jeg påviste i line og fikk kastet belønning til dem. Tror de hadde en ball/kong også som hun var sånn passe interesert i - MAT er definitivt den største forsterkeren for den matgale flatten :-)

Da vi var ferdige fikk de flinke figurantene trene i løypa. Vi har gjort det slik de siste åra, at vi har egne runderingsfiguranter og egne sporfiguranter. Når runderingen er ferdig kan runderingsfigurantene trene egen hund. Sporfigurantene legger ut spor og kan så trene egen hund mens de venter. Det kreves noen flere figuranter, men tilbakemeldinger vi har fått er at det er bedre å gjøre det slik, for da får man også trent litt selv.

Så var det å haste avgårde til sporterrenget. Det gikk greit å få prøvedeltakerne avgårde på spora. Mens vi venter på at alle skal komme i mål (noe alle gjorde med stor suksess, selv om de prøvde å lure oss til at Sylvelin ikke var kommet tilbake....), fikk Isi et funn oppi ei ur like under ein fjellskrent. Ved slike "vegger" er det alltid vanskelige vindforhold, så det er fint å trene på for rutinerte hunder. John gikk opp og gjemte seg og Isi skulle belønnes direkte hvis hun tok seg helt inntil ham. Gjør dette for å avverge avstandsmeldinger, noe som kan skje, spesielt der de må jobbe litt for å komme helt inntil figuranten.

Isi fikk ferten av John og løp oppover, men da hun var like under ham i ura, forsvant ferten. Hun sirklet litt, kom innom meg før hun jobbet videre ut igjen. Var både høyt oppe og lengre nede uten å finne ferten igjen. Men hun gir seg ikke og til slutt var hun helt på andre siden og var på vei opp over ham. Da får hun tydelig ferten og tar seg fint nedover til ham. Belønning kun med godbit. Synes det er skummelt å bruke leker i urer eller andre steder der det er hull/ulendt terreng. Det er lett at hundene da skader seg.

 Her ses John på vei innover. Isi er også der oppe et sted.

Kjekt med beskjed til figuranten: "Lek hunden inn"... he..he..

Så alt i alt fikk Isi to kjekke økter og hun var ekstra fornøyd da hun fikk være med å "fiske" (hun dykket..) ballen sin opp av kulpen og til slutt fikk hun et godbitsøk ved bilen. En lang, men kjekk dag!!!