Det har funket fint og hun går asfalt og grusspor med ganske bra nøyaktighet. Vi har gått vinkler og overganger mellom hardt og mykt underlag. Og vi kan spore der det har gått mange mennesker tidligere. Det virker som om det å spore på asfalt virkelig har fått fram forståelsen av at det er ferten fra ET menneske som skal følges, ikke feks ferten av knust vegetasjon eller andre forstyrrende spor i nærheten. Det blir spennende å se i fremtiden om dette også "gjelder" når man går skogsspor/vanlige spor også. Det var en av hovedgrunnene til at jeg valgte å starte innlæringen på hardt underlag, det å få en hund som holder seg på rett spor hele tiden.
Vi har for litt siden startet med rene skogsspor og jeg merket da raskt, at det å gå spor i terrenget ble veldig "lett" kontra sporing på asfalt, dvs det er mye mer fert der, enn på asfalten. Hun kan med andre ord holde et mye høyere tempo. Og selv om hun drar i båndet på asfaltsporene også, dro hun nå skikkelig hardt i lina... samt at hun gikk så raskt at når det kom en vinkel var hun kommet langt forbi den, før hun oppfattet at hun ikke var på spor lengre. Jeg brukte faktisk hansker på et spor, .fordi jeg hadde fått en blemme på hånda...
Vi har ikke gått mange skogsspor i racerfart, heldigvis, så forhåpentligvis vil det gå fint å få henne over i et roligere tempo i skogen!
Hun gikk jo et 15 timer gammelt spor i terrenget på Tjørn (fjellterreng/lyng) og da dro hun ikke slik, så det er tydelig at mengden fert har noe å si for hvor mye hun drar.
Men hun må jo også gå yngre enn 15 timers spor, så jeg er igang med å lære henne å spore roligere i terrenget. Og da er det viktig å ha rett stressmodus før vi starter sporet. Dvs hun må være rolig og konsentrert. Dette vil smitte over på sporadferden, slik som også høyt stress og "kjempegira hund som bykser fram", også vil påvirke sporadferden.
Det jeg har gjort denne uka er følgende:
* Sporet ligger i minst 1 time
* Emma må gå en tur før sporet gåes (legger sporet før tur)
* Vi går rolig mot sporstart, dvs hvis hun drar (hun aner jo at vi skal noe...). stopper jeg og/eller rygger, slik at hun kommer ikke framover hvis hun drar... det kan ta litt tid..
* Like ved sporstart stopper jeg og øver kontakt, sitt ol og belønner med godbit, for å roe henne ned og komme i rett spormodus = rolig
* Sporene er korte nå, for jeg legger godbit (bitteliten) i hvert fotspor ( 20 - 50 m)
* Ved sporstart tramper jeg ut en liten "rute" ( ca 1/2 m x 1/2 m) der jeg drysser litt ørsmå godbiter, men ikke så små at hun ikke merker dem.. Dette for å roe ned (styre stressnivået) og få snuten ned og konsentrert fra start
* Fester båndet i halsringen og ikke i selen. Selen har hun dradd mye i, så jeg vil ikke bruke den akkuratt nå
* Tar henne i halsringen og går rolig helt til startsløyfa/firkanten, peker med hånda i bakken og sier "søk spor"
* Hvert lille spor har mange vinkler (minst 4-5, gjerne mer hvis sporet er opp mot 50 m)
* Jeg merker med å stikke pinner i bakken/merkebånd hvor jeg går og hvor jeg vinkler så jeg har full kontroll
* Går i terreng der det blir mindre fert, feks barnåler og kort gress. Må variere terreng senere
* Slutten er godbiter, men på siste sporet belønner jeg også med ball (ikke på det/de første fordi hun blir veldig giret av ballen og er vanskeligere å roe ned igjen, ivertfall på det nåværende tidspunkt)
Dette har til nå virket veldig bra! I denne uka har hun gått 10 slike korte spor. Men husk å merke skikkelig hvor du har gått, og bruk gjerne ulik farge på sløyfene, ivertfall på sluttsløyfa kontra på sporet ellers... ellers går det kanskje som det gikk meg oss et av spora, at jeg ikke merket at hun spiste slutten og så fortsatte hun bare over i neste spor... jeg skjønte ikke noe når jeg ikke fant starten på spor 2, men så hadde vi jo allerede gått det også... *klaske meg på pannen* :-D
Jeg kan også la være å ta inn sløyfene underveis, det blir litt plundrete og jeg får ikke konsentrert meg om hunden 100%. Gå heller og ta ned sløyfene etterpå (Godt råd fra min søster!)
Slik jeg har forstått det trappes antall godbiter i sporet gradvis ned. Men ikke før hun kan gå et litt lengre spor, ca 150 - 200 m, og få med seg så å si alle godbitene. Vi får se hvor vi er om etpar uker :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar