Leiteaksjon natt til torsdag

Jeg var akkuratt kjørt hjem fra fjellferien på Tjørn, da alarmtelefonen ringte ca 23.40. Det var en leteaksjon på Ualand. Så da var det bare å hive seg i bilen og kjøre sørover igjen.
Vi var 4 hundeførere som stilte opp denne natta. Ola, Bjørn, John og meg. Gro Elin var med som BA.

Etter ca 2 timers søk fant Bjørn og Krimp den savnedes sykkel i et tett kratt langs veien, like i nærheten av E 39.
Etter politiets taktiske vurderinger ble vi så dimmitert. De var meget fornøyde med at sykkelen var funnet, så det var kjempebra jobba av Bjørn og Krimp!!!  Det viser hvor viktig det er å være nøye og heller bruke litt ekstra tid - BRA Bjørn!

Vi var hjemme igjen i 05 tia og jeg var slettes ikke trøtt.... Ordnet litt forskjellig, bla en klesvask jeg måtte kjøre ifra tidligere, hentet inn avisa og gikk så å la meg i 6.30 tia... Sovnet etterhvert og sov til ca 13.00.

Så langt i ferien min (2 uker) har det vært hele 4 leiteaksjoner. Det er vel ny rekord, tror jeg. Det er jo ikke akkuratt rett å si at vi håper på flere, men det er jo ivertfall greit å bli kalt ut og bli brukt når det først er så galt at vi trenges. Vi legger tross alt ned nesten all vår fritid i dette arbeidet og det er motiverende å bli utkalt og det er motiverende for de som er under utdanning og for alle som hjelper til slik at vi får utdannet ekvipasjer til bruk i redningstjenesten.

Her er en artikkel fra lederen i vestfold distrikt!

Sol og sau til (spor) besvær...

Har gått noen gamle spor i løpet av uka her oppå fjellet.

Det startet jo bra med de to jeg la ut selv som ble 1 og 2 døgn gamle før jeg gikk dem (se tidligere blogginnlegg). Da var det tåke og fuktig vær.

Da uka begynte, kom også sol og varme. Og jeg regnet med at sporene ville bli verre å følge da, og det stemte godt...

Gro la ut 3 spor til meg onsdagen. De var ikke så lange (ca 2-300 m), men de skulle ligge noen døgn.

Allerede samme dag hun la dem ut, så vi sau i det ene området der hun hadde gått. Og også dagen etter var det sau der. Derfor bestemte jeg meg for å ta dette sporet allerede etter 1 døgn (24 timer).

I tillegg var det jo fint vær og sol hadde det vært siden sporet ble lagt ut.

Det gikk ikke så veldig bra. Hun fant sporet og fulgte det et stykke, men så kom vi nok inn der sauene hadde vært og Isi sirklet og sirklet. Hun sleit skikkelig og fikk ikke satt seg skikkelig på sporet igjen. Jeg gikk litt bortover for å se om hun fikk noe fert, gikk litt framover først så litt på skrå. Plutselig så jeg hun ble litt mer interessert og da var vi få meter fra slutten. Så den fant hun, men hun har ikke vært mye på sporet.

Bilde av sporloggen:
Gro blå og jeg gul.

For å sjekke om det var det at sauene hadde vært her, eller om det var sola som gjorde at dette ikke gikk særlig bra, ville jeg ta et spor til. Her hadde vi ikke sett at det var sau... men man kan jo aldri være sikker her oppe. Det var også Gro som hadde lagt ut dette.

Dette sporet gikk veldig bra. Det er spennende når man ikke vet hvor sporet går.

Hun brukte litt tid i starten men når hun først var igang, gikk hun bra. Litt sirkling rundt ein stein der vi kom inn på baksiden og der Gro hadde gått på oppsiden (det så vi etterpå da vi studerte sporloggene). Hun fant 2 gjenstander og slutten.

Da var det nok sauene som var vanskeligst på det første sporet.

Bilde av sporloggen:
Gro rosa og jeg gul

Det siste ville jeg vente enda et døgn før jeg gikk.... + at jeg hadde et jeg hadde gått ut selv som også skulle få bli to døgn...

Neste dag, fredag, gikk jeg for å ta de to spora som nå hadde ligget i to døgn (48 timer). To døgn med mye SOL... Jeg var veldig usikker på om det ville gå pga det fine og varme været vi hadde hatt og om det hadde vært sau også her, ville det vel bli umulig. Her oppå fjellet er nok sporene mer utsatt for vær og vind, det er jo ingen trær som tar av for hverken regn eller sol.

Startet med det jeg gikk ut selv. Fant ut at da kunne jeg hjelpe henne litt igang og at hun da kunne bruke den erfaringen (med den gamle ferten) på Gro sitt spor etterpå.

Hun fant ikke særlig fert i starten og jeg gikk litt i rett retning til jeg så første gjenstand. Sendte henne i den retningen og da hun fant den, var det lettere å sette seg på sporet etterpå. Det gikk utrolig trått... hun brukte lang, lang tid og kom kun få meter framover før hun måtte sirkle.

Jeg stod mye i ro og gikk kun når hun var i rett retning. Det hjalp jo selvsagt at jeg visste retningen på sporet, selv om jeg ikke husker akkuratt hvor jeg gikk to døgn tidligere. Men Isi fant 1 av 3 gjenstander (de i plast er tydeligvis ikke lette å finne) og hun fant slutten. Mot slutten jobbet hun kjempebra og det var vel fortjent at hun fant belønningen (pølse som hadde ligget to døgn i en boks... lukta nok herligt...)!!! Da jeg la ut sporet brukte jeg 8 minutt, da Isi gikk det, brukte vi 20 minutt. Sporet var bare 250 m.

Bilde av sporloggen:

 Så skulle jeg prøve det 2 døgn gamle sporet som Gro la ut. Fant sløyfa og Isi sleit med å komme igang. Hun kom hele tiden tilbake til meg og det gjør hun når hun ikke finner fert. Jeg gikk litt fremover, der jeg antok Gro hadde gått, men Isi bare sirklet og sirklet. Jeg gikk lengre framover men det var ikke noe særlig sporgåing her nei, kun sirkling. Sporloggen viste at Gro hadde gått en litt annen retning fra starten av, så vi kom galt ut allerede der....

Men jeg liker ikke å gi meg, så jeg tenkte at vi kanskje ville treffe sporet lengre framme, så vi fortsatte litt oppover nå. Plutselig forandre Isi litt retning og begynner å gå nedover. Det virker som om hun har fått ferten av sporet. Hun sirkler litt enda men holder en retning bedre nå. Litt sirkling igjen og plutselig kommer hun med slutten (grisen) i munnen :-))

Isi hadde funnet sporet ca 100 m fra slutten og fulgt det nedover. Så sirklet hun rundt der slutten lå og fikk den på overvær... men det var ihvertfall litt spor på slutten her. Tydelig at sol og varmt vær i to dager ikke akkurat er bra når det gjelder spor. Vi brukte over 30 minutt på ca 300 m...

Bilde av sporloggen:
Gro grønn og jeg rød.

Lørdag la vi igjen spor til Isi. Gro og Maja gikk et og jeg (med Isi) gikk ut et, før vi møttes og tok en tur. Denne dagen regna det noe helt forferdelig. Det bøtta ned omtrent hele dagen og jeg formelig så hvordan spora ble mer og mer utvaska.... Hva er vanskeligst: sau, sol eller styrtregn i et døgn... Vel, tror jeg fikk svaret i løpet av disse to spora.

Siden det regna så mye ville jeg gå dem etter kun 1 døgn. Regnet med at 24 timers liggetid var mer enn nok etter så mye regn. 

Søndagen kom og jeg ville ta sporene før tur. Startet med det ukjente sporet som Gro og Maja gikk ut. Fant sløyfa og Isi brukte litt tid her i starten, men da hun først fant det gikk det mye bedre enn jeg trodde etter det regnfallet. Hun fant en gjenstand og gikk over en (den fant jeg, også en plastboks). Slutten fikk hun overvær av på 20 m. Vinden hadde snudd og kom nå mer vestfra. Den var sørlig i går da vi gikk ut spora. Men 20 m overvær er helt ok og man kan jo ikke vite om vinden snur eller ei. Veldig fornøyd med dette sporet, både at det var ukjent for meg og at Isi faktisk fulgte det bra, på tross av alt regnet...

Bilde av sporloggen:
Gro rød og jeg gul.

Her er også en liten videosnutt av dette sporet som Gro la ut:

Det sporet jeg hadde gått ut selv 24 timer tidligere, gikk også veldig bra og Isi fant en gjenstand (gikk over to i plast) og slutten.

Bilde av sporloggen:

Tror jeg kan konkludere med at regn, selv i bøtter og spann, er enklere å takle enn sol og sau...!!!

La også ut et spor søndag i 12 tia. Tenkte å vente og se hvordan været ble det neste døgnet før jeg bestemte meg for når det skulle tas.

Det regnet mye natt til mandag og på mandag fram til ca 16 var det også mye regn...

Da sporet var blitt 31 timer, bestemte jeg meg for å ta det. Det «sviver» også mer sau ute i terrenget nå og jeg er nok litt pysete.... «turde» ikke vente lengre. Så mandag kveld kl 18 tok vi det.

Det gikk veldig bra. Hun fant sporet rett under sløyfa og gjennom myra gikk det «på skinner».... der hun sleit litt og sirklet var i vinkelen, i den høye lyngen. Men hun fant det igjen og fortsatte.

Men hun fant ingen gjenstander. Ser det er noe som skjer på de gamle spora. Går ut fra at det er vanskelig å følge akkuratt i fotspora siden ferten nok er «vekk» i partier. Da sirkler hun rundt og jeg regner også med at det er mindre fert i gjenstander som har ligget ute så lenge?

Slutten fant hun greit – det lukter nok litt av godbiter som har ligget ute lenge ( i en boks).

Bilde av sporloggen:

Oversikt over spor siste uka – sted: På fjellet (på Tjørn):

	Alder på sporet	Sporlegger	Vær/forhold	Lengde	Resultat
1	24 timer	Meg	Tåke/regn	2 km	Bra, fant noen gjenstander og slutten
2	48 timer	Meg	Tåke/regn	200 m	Bra, fant begge gjenstander og slutten
3	24 timer	Gro	Sol , varmt og sau	250 m	Startet bra, gikk av, ingen gjenstander men slutten
4	24 timer	Gro	Sol og varmt	200 m	Bra, fant 2 gjenstander og slutten
5	48 timer	Meg	Sol og varmt	250 m	Bra, fikk hjelp i starten, 1 gj.st. Og slutt
6	48 timer	Gro	Sol og varmt	300 m	Fant ikke spor i starten/gikk av, fant sporet de siste 100 m og fant slutten. Ingen gj.st.
7	24 timer	Gro	Masse regn	200 m	Bra, fant 1 gjenstand og slutten
8	24 timer	Meg	Masse regn	400 m	Bra, fant 2 gj.st. Og slutten
9	31 timer	Meg	Opphold/regn	600 m	Bra, fant ingen gjenstander, men fant slutten

Flere fjellturer i Bjerkreim

Vi leier ei hytte på Tjørn/Lauperak i Bjerkreim kommune. Her er det herlig fjellterreng like utenfor døra.

Mandag kom Gro og de opp hit til hytta. Vi gikk en liten tur opp til Merstadvatnet så hundene fikk bade litt.

Her er Maja:

 Isi på vei uti:

Det var en varm og fin kveld og vi spiste raclette på terrassen:

Tirsdag gikk vi på tur innover på Stemmeheia. Været var bra, det var varmt og lett skydekke. Vi gikk i shorts og t-skjorte, herlig!

Her er Trollarinda i bakgrunnen, sett fra Stemmeheia:

Plutselig kom det noen tåkedotter flyvende. Det var rart, egentlig, det ble ikke kaldere og tåka forsvant og kom igjen med jevne mellomrom i en times tid.

Her kom den plutselig opp skaret:

Gro og Isi:

Pausetid:

Isi koser seg på tur:

Her ser vi Folafjellet i det fjerne. Et mål en annen dag kanskje?

Onsdag var ganske bra vær. Men de meldte også muligheter for regn og tordenbyger og dermed ville vi ikke gå på en ny topptur. Vi gikk oppover Merstadvatna og tuslet litt rundt der. Ganske greit å ta det litt roligere en dag.

Isi skuer utover Merstadvatnet:

 Torsdag var en nydelig dag. Det var varmt og sola var framme nesten hele dagen.
Vi hadde bestemt oss for en langtur og tidligere så vi en topp vi ikke hadde vært på før. Den het Folafjellet og ligger helt på kanten ned mot Gyadalen.

På vei nedover i dalsøkket mot Kaldbergstølen hørte vi plutselig en rar lyd.... Møøøøø...???

Og der, oppi lia, beitet ca 40 kyr (ungdyr). Det har vi ikke sett her oppi tidligere, men det forklarer jo de store rukene vi så både her og opp mot Skrivarstoppen tidligere i år:

Her er saltstein mm til kyra:

På vei mot toppen:

Isi i høyden:

Her er varden på Folafjellet:

Fantastisk utsikt:

Vi var alle litt trøtte etterpå:

Profil fra terrenget:

 

Sporloggen fra turen:

 

Flere bilder her.

Flere gamle spor

Ferie i hytta på Tjørn inspirerer meg til å trene på gamle spor. Man har sporterrenget like utenfor hyttedøra og det er jo perfekt!

Kom opp lørdag ettermiddag og la ut to spor. Et som ble 2 km og et veldig kort. Planen var å ta det lange formiddagen etterpå. Men i løpet av natta fikk jeg utkalling til leiteaksjon og fòr avgårde i 05 tia på morgenen. Var ikke tilbake før i 16 tiden søndag, og selv om jeg (og Isi) var ganske trøtte, hadde jeg lyst å prøve det lange sporet. Alternativet var å sovne i sofaen... og det var veeeeldig fristende, spesielt når det så slik ut her oppe:

Men så hadde jeg også lyst å teste ut Isi litt. Hun var jo tydelig sliten etter 12 timer på farten og 7 timers søk, bla 3 timer`s søk i båt... Og dermed ble det til at jeg ville prøve på sporet. Det var nå blitt 24 timer.

Det startet veldig bra og Isi dro på oppover i lia. Hun gikk over første gjenstand, den så jeg som en våt klump i lyngen... (en pastilleske), det hadde vært tåke omtrent hele døgnet  + litt regn.
Det gikk veldig bra videre og. Noen få ganger litt sjekking, men hun holdt bra tempo, så bra at jeg fikk filmet litt... det går an nå når hun ikke går altfor fort.

Film fra starten: 

Her er hun i fint driv:

Da vi hadde gått ca 1 km kom vi til der jeg hadde laget en felle for henne. Jeg hadde gått tilbake ca 10 - 15 m i egne spor og så vinklet opp mot venstre. Isi kom til der sporet stoppet, men erfaringsmessig på gamle spor, vil jo ferten forsvinne litt for så å dukke opp litt lengre framme. Så Isi gikk noen meter forbi punktet, men da sporet ikke "dukket opp" igjen, begynte hun å sirkle bakover, slik hun pleier. Det tok tid, for hun var nå ganske langt fra vinkelen. Tror vi brukte ca 5 minutt til hun fant sporet igjen. Tok en dobbelsjekk for å se om hun gikk tilbake dit hun fant det og det gjorde hun. Gikk over den gjenstanden også, men den fant jeg...

Film fra "fellen":

Da vi kom opp på heia kom også tåka og jeg hørte sau i nærheten, men så ingen. Etter at Isi fant sporet igjen fulgte hun det veldig bra, selv da vi kom inn på stien, som jeg så det var ferske sauespor på, fulgte hun den og vinklet helt rett ut fra stien etter å ha fulgt den ca 50 m. 

Hun apporterte neste gjenstand og etter den, var det strake veien mot slutten. Her var det skikkelig drag i lina. Bra jobba selv om hun var sliten. Vi gikk fornøyde tilbake til hytta. Det andre sporet orket jeg ikke tenke på, det fikk bare ligge....

Sporloggen:

Så var mandagen kommet. Jeg ventet på søstera mi og familien hennes. Da kom jeg på det korte sporet som lå like over veien... Hvor gammelt var det nå blitt... etter litt "hoderegning" kom jeg fram til at det var nesten 2 døgn... Hmmm... var det vits å prøve. Isi har sjelden gått over 24 - 26 timers spor. Men inspirert av Marianne og Oliver i Trøndelag, som nå går 3 døgn gamle spor, fant jeg ut at jeg ville prøve. Gikk det ikke så var jo ingen skade skjedd, da måtte jeg bare øke tiden etter 24 timer - litt mer gradvis.

Gikk mot starten og Isi satte nesen nedi og virket ivrig. Jeg stoppet henne, ville ha henne helt rolig før vi begynte. La henne i dekk der jeg mente sporet gikk og ventet litt... hun kikket på meg og klynket... jeg ventet, hun fikk bare bli roligere før vi startet... Så roet hun seg og jeg sa "søk spor" og tenkte at dette blir vel "surr rundt en stund"... Men Isi satte kontant nesen nedi der hun tidligere hadde hatt den... og durte!!! avgårde. Hva...???  Var ikke dette sporet 43 timer da...?   Hun gikk ivei, veldig målbevisst og jeg måtte faktisk sjekke med gpsèn (noe jeg omtrent aldri gjør før etterpå), og joda, hun var jammen rett i sporet!!!!   Og draget i lina var det ingenting å si på. Det virket som om det var godt med fert igjen og etter ca 150 m fant hun slutten. Jeg var mektig imponert og det er tydelig at når forholda er riktige så er ikke 2 døgn gamle spor noen sak.

Her er sporloggen:

Satser på å prøve dette mer i løpet av ferien her oppe.

Enda en leiteaksjon

Jeg reiste til Tjørn lørdag, og natt til søndag, ca 04.20 hørte jeg telefonen.... Stod opp og fikk bekreftet det jeg trodde, det var en ny utkalling til leiteaksjon. Det var 3 timers søvn det, og jeg var såvidt "kommet meg" etter leiteaksjonen onsdag/torsdag, der det ikke blei særlig soving natt til torsdag.
Aksjonen var på Lura, 5 minutt fra der jeg bor, men nå var jeg i heia, i Bjerkreim, 1 times kjøretur hjemmefra. Fikk orget meg og Isi inn i bilen og la i vei litt over halv fem.

Ankom ko og fikk raskt en søketeig. Ola og Frode var allerede i sving og senere kom også John, Sylvelin og Bjørn. Gro Elin var i ko.
Det var ei dame som var savnet fra et hus på Lura. Jeg var i søk kl 06.00 og søkte da langs en tursti langs Gandsfjorden. Etter en times tid, fikk jeg beskjed om å gå til Lura havn og bli med en båt for vannsøk i fjorden.
I 3 timer søkte jeg og Isi, sammen med to fra Sola røde kors,  i en liten gummibåt. Isi stod/satt i baugen og brukte nesen. Vi tok noen små pauser der hun fikk koble av litt. Vi dekket mye av strandkanten fra Forus og helt inn til Vågen i Sandnes og utover på østsiden til sjøspeidernes område.

Det ble litt pause etterpå og vi fikk et nytt område, et industriområde. Godt det var søndag, for det var ingen folk der, heller ikke den savnede... Til slutt fikk vi et område ved den gamle fyllplassen på Trones. Der var det åpent område ble jeg fortalt og med gjerde rundt. Vel, det må ha vært for 20 år siden det var åpent der... Gress og busker høyere enn meg og tett som en jungel... Jeg gikk på stiene, på kryss og tvers og tok inn på alle åpne områder jeg så.
Etter ca 8  timer i sving fikk vi beskjed om at den savnede var kommet til rette i huset hun forsvant fra. Hun hadde sovet i et nabohus....
Stavanger Aftenblad skriver.

Etter en kort debrief fikk vi med oss 4 røde kors damer, som ville hjelpe oss slik at hundene fikk et funn etter mange timer i søk uten funn. Jeg fikk ei som gjemte seg inne i en barnehage, ja i uteområdet da. Isi fikk raskt ferten av henne, hun satt inni en krok ved veggen. Hun meldte fint og fikk belønningen sin.

Så kjørte jeg tilbake til hytta og var framme der ca 16.00. Det var tett tåke da jeg kom opp på fjellet. Slik så det ut utenfor hytta:

Leiteaksjon i Frafjordheiene

Onsdag kveld gikk alarmen. En dame på 45 år og hennes sønn på 19 år, var ikke kommet tilbake fra tur i Frafjordheiene. De skulle gå fra Mån, der bilen stod, og opp til Langavann i Sirdal og så ned igjen til Mån.

5 ekvipasjer fra NRH, samt flere lag fra røde kors og folkehjelpen ble fordelt og gikk på stier innover heia.
Det hadde vært et forferdelig regnvær, med tordenbyger, masse, masse regn og da vi kjørte oppover Hunnedalen lå tåka tett på toppene....
Ingen hundefører ble sluppet ut alene slik forholdene var i heia nå. Vi fikk hvert vårt lag med oss og det var betryggende. Men John og Ola fikk ingen lag med seg, men de gikk sammen om kvelden/natta, inn til SAndsvannhytta og skilte lag dagen etterpå. Pga dårlig dekning og at nødtelefonen på Sandsvann var ødelagt, fikk de ikke beskjed før dagen etterpå om at de savna var funne.

Var framme i Hunnedalen litt over 21.00 og kl 21.45 var alle på "mitt" lag klare og vi la i vei oppover mot Blåfjellenden. Det er litt over ei mil inn dit, tror gpsèn viste 1.1 og da er ikke høydemetrene tatt i betraktning, og de er det noen av..., for å si det mildt. Spesielt bakken opp fra veien er hard, og i andre enden er bakken opp fra hytta knallbratt. Fikk litt tunge bein oppover der ja, kanskje mest fordi vi starter med kalde muskler og så plutselig "rett opp", uten å ha blitt varme først... Det er alltid lettere å ta bakkene når beina er varme :-))

Det var 3 folkehjelpere som var med meg. Sylvelin og 3 fra røde kors var gått oppover samme vei, litt før oss. Ola og John gikk fra Lortabu og inn mot Sandsvannhytta og deretter mot Langavann og Blåfjellenden og Bjørn med hele 5 røde korsfolk gikk fra Mån mot Blåfjellenden.

Det er nydelig her ved Blåfjellenden, når det ikke er tåke og mørkt...:

Jeg snakket litt med "laget mitt" før vi gikk og fortalte litt om hvordan hunden søkte og at de måtte holde litt avstand slik at Isi fikk jobbe i fred. Underveis ville jeg ta noen stopp og blåse i fløyta og så lyttet vi alle mann, både hund og folk. Isi blir ganske skjærpet av dette, for vi har trent på fløytebruk og rop om hjelp.
Jeg anså at stien fra Blåfjellenden og ned til Hunnedalen var et aktuelt søkeområde. Vi visste jo ikke om de hadde gått mot Mån eller om de pga vær og kortere rute, heller valgte å gå ned mot Hunnedalen.

Lagene fra folkehjelpen og røde kors hadde med seg satelitttelefoner og de kom godt med. Det var ikke dekning i det hele tatt, heller ikke ved veien, slik det pleier. Det var visst noe galt med den nærmeste masta....

Det ble en lang tur, for tåka og mørket gjorde at det ble vanskelig å gå, vanskelig å finne stien innimellom og vanskelig å komme seg over stryk og elver. Tror vi hadde hatt problemer med å finne og følge stien hvis vi ikke hadde hatt gpsèr.... da hadde vi ivertfall brukt enda mer tid.
Jeg fikk låne klatresele og redningsvest i tilfelle vi måtte fire oss over elver.... så vi var godt sikret. Jeg bar også på Isi sin redningsvest, så sekken var ganske tung.

Isi hadde jo et lag + Sylvelin med hundene, foran seg hele veien. Så hun var stadig oppe med hodet og fikk ferten av disse/sporene foran oss, samt at hun fulgte sporene dems når de hadde tatt noen avstikkere vekk fra stien.
Et par ganger der hun tok litt ut, men ikke i stiretningen, og derfor sendte jeg henne opp på topper i den retningen for å se om det var noe. Men hver gang så dreide hun fram og nedover mot stien foran oss, så det var nok fert fra de 4 foran, siden stien slynget seg litt.
Planen var at laget til Sylvelin skulle gå til Blåfjellenden og så videre mot Langavann. Vi skulle gå fra Blåfjellenden og mot Mån.
Da vi nærmet oss Blåfjellenden, tok vi kontakt for å høre om de andre var framme. Vi var veldig spente på om de savna var på hytta der. Og andre gangen vi tok kontakt fikk vi den glade nyheten om at de savna var på hytta!!!  Jubel i laget da ja :-))   Og fordi vi hadde med oss satelittelefon, fikk vi gitt beskjed til ko (og de til de pårørende) om at de savna var funnet.
De lå godt og sov da røde kors vekket dem + alle andre på hytta, i 01.30 tia på natta....
Vi kom fram 30 minutt etterpå og etter å ha spist litt gikk vi og la oss. De tre fra folkehjelpen gikk tilbake samme natt, men Sylvelin, jeg og de 3 fra røde kors ville overnatte i hytta. Klokka var mye ( 02.30 tror jeg) og jeg var ikke særlig trøtt..!!!  Men fant senga og det var uansett godt å hvile slitne bein. Ble ikke særlig med søvn...og kl 08.00 stod vi opp.

De "savna" hadde prøvd å gå fra Blåfjellenden og mot Mån slik planen var. Men pga alt regnet og den høye vannstanden og strykene, kom de ikke over elva. Og da var de nesten helt nede ved Mån. Det hadde vært skikkelig surt å snu, men det måtte dem. De gikk tilbake til Blåfjellenden. Så hadde de tenkt seg videre derfra og ned til Hunnedalen torsdag.

Her er ei anna elv i Sirdal, slik så det ut etter tirsdagens regn. 

Og på fjellet var det nok ikke bedre:

Det ble avtalt at vi alle gikk samlet ned dagen etterpå og det var de glade for. Også to Tjekkere slo følge med oss, så det var litt av en gjeng som la ut torsdag formiddag. Det var ennå tåke men det lettet mer og mer og det var jo lysere nå, så stien var mye enklere å se. Vi brukte 1 time kortere tid enn vi gjorde natta før.

Jeg hadde faktisk glemt å ta med tablettene som Isi skal ha to ganger pr dag.... De får hun for å holde tyroksinnivået jevnt og høyt nok. Jeg hadde tatt en annen sekk, og der var det ikke reservetabletter. De er der nå! Det gikk allikevel greit. Hun hadde ikke fått tyroksin siden onsdags morgen, så jeg syntes hun var litt slakk på vei ned, men plutselig så løp hun foran igjen og virket helt fin. Det tar kanskje lengre tid enn 1 døgn før virkningen er redusert?

Vi var nede ved Høgaleite ca kl 13. Røde kors hadde mannskapsbil og kjørte de to "savna" + hunden deres, tilbake til der de hadde bilen sin. De to Tjekkerne (som var geologer... liker seg nok godt oppi "steinura her ja), fikk sitte på med oss nedover, de var på haiketur i Norge, og skulle til Stavanger.
Det var godt å komme hjem og få lagt seg og slappet av. Sovnet vel i 16 tiden og sov godt etpar timer :-))

Gratulasjoner etter hovedkurs Midt Norge

HURRA!!!!  Gratulerer Kaare Finbak. Dio 06 har fått en ny instruktør/dommer godkjent i dag!!!

Og en helt fersk hundefører - Anders Aslaksen med mallen Bosco, samt 1.re godkjenning til Kristin Uleberg med schæferen Clara - GRATULERER begge to!!!