Gammelt spor og fellestrening

Første lørdagen i 2017 var det fellestrening på Alsvik. Ikke vanlig trening, men ulike konkuranser. Den første var, som endel tidligere år, at to lag "kjempet" mot hverandre om å finne flest mulig på motsatt lag ila 1 time.

Emma har løpetid, og var midt i den værste perioden, så jeg tør ikke ha henne løs med hannhuder i naboteigene...
Derfor reiste jeg til Alsvik fredag og la ut et spor på ca 1.2 km. Det skulle Emma få ta på lørdagen, istedenfor teigsøket/konkuransen. Sporet ble lagt ut 14.30. Det regnet masse da jeg la det ut, og det fortsatte å regne heftig hele kvelden. Så jeg lurte litt på om det ville være noe fert igjen for Emma å følge...

Heldigvis var det sol og fnt vær lørdag, det var en stund siden vi hadde sett sola. Jeg gikk sporet i 11.30 tiden, og det var da blitt 21 timer gammelt. Og jammen fant Emma ferten av sporet ja! Hun var veldig gira, det har vært treningspause ifm skaden i tåa og ifm julen, så hun var megaklar for å få jobbe litt!

Hun tok sporet allerede før sløyfa, og fant første vinkel uten problem. Dette går kanskje bra allikevel husker jeg at jeg tenkte.
Og hun imponerte meg. Jeg hadde bl.a. lagt opp en felle, der jeg gikk tilbake i eget spor og så vinklet ut. Det er greit å legge opp til noen utfordringer når man må gå sitt eget spor. Da lærer man også hvordan hunden oppfører seg ved sportap. Det er nyttig å vite noe om til senere bruk.

Jeg hang opp en sløyfe der sporet stoppet/der jeg gikk tilbake. For å huske hvor det var og for å se hvordan hun oppførte seg. Hun stoppet opp å begynte å sirkle, først på den siden sporet ikke gikk ut. Så sirklet hun rundt og over på rett side, fant sporet og viste meg retningen. Da gjorde jeg som jeg avogtil pleier når sporet er ukjent, nemlig å ville sjekke om det faktisk er sporet, eller om hun fremdeles leter. Da kalle jeg henne inn. Roser henne og slipper lina ut igjen. Går hun da tilbake til samme sted/spor, så har jeg fått dobbeltsjekket at det er spor der. Nå visste jeg jo at sporet gikk der, men da er det også greit å ta en slik "test" for å sjekke at hun oppfører seg som jeg forventer.
Jeg har også gjort dette når det ikke er spor hun har funnet, bare kaller henne inn når hun er i oppsøk. Dette for å se hva hun da gjør, og da går hun ikke tilbake, men fortsetter å sjekke/lete etter sporet.

Det er jo nemlig av og til slik, at hundene mister sporet... Og det er også slik at noen ganger ser det ut som om de har funnet sporet (nesen ned, bl.a. - noe de også må når de leter etter sporet). Det er ikke alltid like lett å se om det er spor eller ei. Jeg synes ivertfall at dette er en grei måte å få dobbeltsjekket om det er spor der eller ei. Men det må jo læres inn da, slik at hunden ikke tror den har gjort feil når den blir ropt tilbake!
Dette brukte jeg litt tid på da Emma var yngre.

En liten snutt der jeg kommer til sløyfa der sporet "slutter".

Man ser hun leter/sirkler og etterhvert finner det igjen:

 

Hele sporet gikk veldig bra. Hun dro slik at jeg hadde aldri trodd det var 21 timer gammelt og ligget ute i pøsregn i mange timer... Hun fant også 3 av 4 gjenstander og slutten!

Belønning ved funn av gjenstand:

Så avgårde igjen:

Søta

Herlig vær

Sporloggen: 

Her er et utsnitt av sporloggen. Lilla er der jeg gikk fredagen, fram og tilbake og ut. 

Gult er der JEG gikk etter Emma lørdag. Jeg stoppet opp da Emma stoppet, og siden hun er foran meg i lina er ikke mitt spor helt ut til der det lilla stoppet. Jeg står i ro til hun har funnet sporet igjen:

Her tegnet jeg en rød strek inn slik Emma oppførte seg da hun kom til der det ikke var mer spor:

Etterpå var det felles grilling og drøs. Det er koselig å samles slik nesten alle sammen. Det sosiale er en av NRH`s viktigste grunnpilarer etter min mening. Når vi bruker så mye tid på andres hunder, er det viktig at vi er gode venner og det blir vi ikke hvis vi ikke møtes. Det er ikke alltid nok at vi møtes på midtlinja eller ved sporet. Da er fokus hundetrening og vi blir ikke kjent på samme måte!

Isi er pausehund:

Etter maten var fortært fikk alle hundene søke i et digert felt, og der var det lagt ut pakker til dem. Alle hadde med seg hver sin pakke (til en hund) og da er det spennede å se hva hunden din finner. Emma fant en pakke hundegodis/kjeks, noe som falt i smak hos begge to!

Siste del av 2016

Det skjedde litt av hvert helt på tampen av året. Litt travelt på jobb, men litt trening ble det. Har bare ikke hatt tid til å blogge om det.

Vi hadde en lørdag med strandsøk. Da var vi først på Tungenes og deretter ved moloen ved Mekjarvik. Kjekt å få trent andre steder enn i skogen. Her må hundene takle både "uvant" terreng og forstyrrelser.

Så var vi med på en øvelse arrangert av Sola røde kors. Det var artig. Vi søkte langs strand/sjø i mørket en tirsdagskveld og etterhvert som tiden gikk, fikk vi mer info om observasjoner osv. Det endte med at Emma og jeg fant den "savna"! Vi hadde da forflyttet oss for tredje gang. Pga at tiden var iferd med å renne ut... (det var jo en helt vanlig tirsdag) og klokka nærmet seg 21.00, dermed flyttet figuranten litt på seg slik at vi fikk funn litt tidligere enn vi ellers ville gjort...Det ville nok gått 30 minutt til ellers. Men fornøyd med Emmas jobbing i mørket, i sanddyner, på glatte steinblokker/svaberg og til slutt på et "hullete" utmarksbeite, der vi også møtte sau. Emma løp litt mot dem og bjeffet, men kom da jeg ropte. Hun er heldigvis ikke veldig opptatt av dem.

Midt i desember ble Emma plutselig halt... Hun stod på 3 bein da jeg kom hjem fra jobb en dag, trødde bare bitte litt på den. Hun viste tydelige smerter i ei tå, så jeg tenkte den kanskje var brukket. Dagen etter ble det dyrlegebesøk, røntgen og full sjekk av beinet.

Uff ikke noe gøy dette:

Heldigvis var det "bare" en neglerotbetendelse. Og det ble smertestillende og pencillin og ro i to uker. Da tok vi en tidlig juleferie! 

Tur lillejulaften, det er fremdeles litt futt i Isi, som blir 14 år om 2 måneder:

Isi leter etter grisene:

Litt julebilder:

Min kjæreste Isi 

 

Min fantastiske Emma

 Adventslysa mine er alltid lilla:

Vi savner noen denne julen... 

"Hvit jul" kom i romjulen

Julaften hos mor på Hestnes:

 

Flott bord dekket til 8. 

Vi savner de to som ikke er her mer...

Mmmm...pinnekjøtt julaften

Mor pynter så fint til jul:

Det gode gamle nissehuset som far lagde:

Mere urbansøk

Lørdag 3 desember var det A hundeførertrening. Vi var på Hundvåg og trente urbansøk.
Første økt gikk rundt Lunde skole. Ukjent oppgave for oss, 3 figuranter var gjemt.

Det var flere slike strekkmetall-trapper, som lett river av hundenes klør. Derfor fikk emma på seg potesokker. Først måtte hun øve litt, skal hun satse på en karriere i balletten tro...?

Her starter vi og finner første figurant:

Andre figurant: 

3 funn glemte jeg å filme...

Andre økt gikk vi rundt kiwibutikken. Her var mer folk og her visste jeg hvor de to første figurantene lå. Den første inni bossrommet til kiwi og den andre i noen busker rett bak et buss-skur.

Her er første funn, fulgte spor inn til figuranten:

Andre funn: 

 

Her er tredje funn, der jeg ikke visste hvor figuranten var: 

Onsdag var det også urbansøk på Forus. Emma har søkt her før, så når hun skjønte vi skulle søke hadde hun rimelig høye forventninger. Artig å se forskjellen på om det er søk eller ei, for dette er gatene vi ofte er ute å rusler i på morgen- og kveldsturen. I dag var det trening her for alle nivå, og det var flere her som ikke hadde søkt i denne typen miljø tidligere. Og alle hundene var flinke og skjønte raskt hva det var de skulle gjøre.

En liten snutt av Venke og Dina:

Her er jeg figurant:

Gamle spor i Melsheia og melding på sykkel

Lørdag 26 november var vi i Melsheia for å gå spor. Jeg dro opp dit fredag ettermiddag. Hadde vært på sykkeltur med Emma og ville legge ut sykkelen og ei rumpetaske i terrenget. Gikk spor fra begge gjenstandene. Greit å øve på melding på slike gjenstander og ikke minst få trent på eldre spor.

Lørdag startet først med å finne sykkelen. Det gikk fint, Emma meldte og påviste. Deretter tok vi sporoppsøk. Sporet var nå blitt 19 timer. Det var ca 300 m.

Emma startet veldig bra, fulgte sporet et godt stykke, så ble det litt sirkling og litt hit og dit. Det var barnålbunn på mesteparten av sporet her, så det er virket være vanskelig å holde seg i sporkjernen. Jeg bare fulgte etter, og vi kom oss jo framover sakte men sikkert, men hun var ikke på spor hele tiden, viser sporloggen. Vi fant også bare en av tre gjenstander. Men de siste 150m av sporet fulgte hun det rimelig nøye ser jeg og slutten ble funnet.

Sporlogg fra sykkelen, start nederst: 

 

Etter å ha funnet slutten, gikk vi tilbake til grusveien. Jeg sendte ut på et runderingsslag for å finne rompetaska. Hun kom fint inn med melding her også. Og hun startet sporoppsøket veldig bra. Dette sporet gikk ikke så mye i barnålterreng, men i søkkvåt myr... Vi var veldig våte da vi kom tilbake. Hun gikk bedre her, mer nøye, det var nok lettere med mer vegetasjon, selv om den var våt. Hun fant 3 av 4 gjenstander og slutten. Sporet var 700 m langt. Rart at det ser ut som om vi gikk litt utenfor mot slutten, for der gikk hun akuratt hvor jeg hadde gått. Her var det nemlig så vått utenom stien at jeg fulgte denne, og hoppet over på noen planker og gikk til venstre for disse for å legge ned slutten. Det var enkelt å huske hvor jeg hadde gått her, for det var ikke så mange alternativer. Tror gps antennen fikk dårlige signal her inni skogen, det har jeg opplevd noen ganger tidligere også.

Her er sporloggene, den gule gikk jeg 19.5 time etter at sporet var gått ut:

Det var flere som ville trene melding på sykkel, nå når vi først hadde en tilgjengelig. Det å kunne melde på sykkel er veldig relevant ift leteaksjoner, og er noe hundene må kunne!

FORF øvelse og litt anna

Tirsdag 15 november var vi med på en øvelse sammen med de andre aktørene i den frivillige redningstjenesten.
Området var Vier, utenfor Hommersåk. Scenarioet var at ei hytte, Totembu, stod i brann. På denne hytta befant det seg en skoleklasse og noen lærere.
Som først hundefører på stedet, mottok jeg informasjon fra politiet, som også deltok med to mann.
Vi fikk beskjed om å gå innover mot denne hytta, som lå vel 5-700 m fra veien.
Herman var også kommet så vi gikk sammen innover. Vi tok utstyr på hundene og startet søk fra veien og innover. Noen kunne ha prøvd å komme seg til veien, via stien, men som kunne ha kollapset underveis/ev gått av stien hvis de var skadet, og dermed ligge i nærheten av stien vi gikk. Noen andre hjelpemannskap, og røde kors sin operative leder, var også med i denne første pulja.

Vi ble møtt av politiet og så raskt at det var flere personer i nærheten som så skadet ut, noen ropte og skrek, og det var litt kaotisk. Røde kors, politiet og de andre fikk raskt kontroll og vi klargjorde oss for søk etter de som ikke var funnet ved hytta, antallet var ennå uvisst... Herman og jeg ble enige om å søke nærområdet på nordsiden av hytta. Ved sørsiden lå et vann.
Vi gikk sammen ut, og skulle gå sammen ca 100 m og deretter dreide jeg vestover og Herman østøver. Så skulle vi gå til vannkanten og tilbake mot hytta, og ev dekke området innenfor. Da ville vi finne ev skadede som lå i nærområdet, samtidig så ville vi forhåpentligvis få en indikasjon/at hundene ville  slå på/følge opp ev spor som gikk videre ut fra dette nærområdet. Omtrent før vi begynte skar Emma ut til venstre og der så jeg ei jente inntil et tre. Jeg løp raskt dit og trodde i starten at hun måtte ha blitt sett av hjelpemannskapene ved hytta, for dette var veldig nært. Men da jeg spurte henne om andre hadde vært her, svarte hun nei. Hun var i rimelig god form, snakket, men hun var i sjokk, og "bablet" om en hun ikke kunne se... Jeg ropte på nærmeste Røde korser, og overlot henne til dem.
Gikk tilbake til søkelinja, der Herman ventet. Vi gikk sammen ca 100 m og deretter skilte vi lag.

Da Emma og jeg nærmet oss vannkanten/enden på vannet, forsvant Emma bortover en sti på andre siden av vannet. Jeg visste at ingen hjelpemannskaper hadde gått der, så da var det stor sjanse for at det var spor etter noen av de "savna". Jeg lot Emma spore løs. Da dekker hun også mer terreng, hun kom innimellom tilbake/mot meg, for å se om jeg fulgte på. Etter etpar hundremeter så jeg lyset på Emma forsvinne oppover, vekk fra stien. Stod og fulgte med lyset en stund, så var det vekk. Jeg ventet og ventet... Til slutt hørte jeg bjella komme mot meg, det føltes som om hun hadde vært vekk i minst 5 minutt, men jeg tok ikke tiden.
Og da hun nærmet seg så jeg at hun hadde bittet i munnen! Det var funn!!
Og da måtte jeg oppover den bratte bakken... Tok på sporselen, slik at jeg skulle få litt drahjelp oppover.
Og det trengte jeg, fy fader for et terreng. Bratt, nedfalne trær, bratte skrenter, jeg måtte innimellom KRYPE oppover... Det var skikkelig ulendt og i tillegg bratt!

Her ses toppen, der "den savna" ble funnet, rimelig rett opp ja...:

Det tok dermed tid å komme fram til funnet. Emma holdt imidlertid stø kurs. Og langt om lenge (ca 10 minutt tipper jeg), så vi en ung gutt sittende på en stein. Han var kald men ellers i fin form.

Jeg fikk pakket på ham lue, vanter, jervenduk og underlag. Vi satt og pratt litt, han virket være i god form, og ko ba meg følge ham ned. Da jeg spurte hvor lang tid det tok fra Emma var der første ang, til vi kom sammen opp, svarte han ca 15 minutt...
Han fikk låne ekstralykta mi, og så la vi i vei nedover. Ca halvveis fikk han et "illebefinnende", stønnet og klagde over mageverk og kvalme. Da var det å undersøke ham, se på magen, noen å se? Nei!
La ham så ned på siden, pakket på ham jervenduken og la underlag under igjen, luen og vantene mine hadde han på allerede. Kalte opp ko og bestilte bærehjelp.
Like i nærheten var Cecilie og Click, og jeg fikk henne bort for å ev hjelpe til. Hun hadde også en jervenduk, så vi tok på den også, han skulle ivertfall ikke fryse...

Det var ei gruppe fra Norsk folkehjelp som kom. De hadde med seg utstyr og båre.

Da de sa at de klarte seg, og at de var mange nok til å bære ham ned uten hjelp fra oss, så da søkte vi videre langs den stien vi hadde forlatt tidligere. Det var nå mange letemannskaper rundt omkring i skogen, dvs de gikk på stier i området, men vi så og hørte dem godt. Det virket som om Emma allikevel klarte å søke der hun skulle, uten å la seg forstyrre, omtrent som på urbansøk, der det er mye forstyrrelser.

Da vi nærmet oss hytta og stien fant Emma en sekk. Det var en beredskapssekk, og vi sjekket om noen i nærheten bare hadde lagt den fra seg. Det var ingen av disse sin, så vi tok den med oss tilbake til ko.
I mellomtiden hadde Paul funnet de to siste savna, så da ble øvelsen avblåst.

Det ble debrief på speiderhuset til Riskaspeiderne! Godt oppsummert og en kjekk øvelse, der vi i tillegg til søk og funn, også måtte "behandle" den vi fant. Det er noe som vi absolutt trenger å få trent på innimellom, derfor er slike øvelser så viktige!

Bilde av området og har fritegnet ca der vi gikk fram til funnet på toppen (hvit strek):

Her er noen fra NRH samlet:

Fra venstre: OL Ronny, BA Trond som hadde vært med på å laget til øvelsen (observatør), HF Cecilie og Click og OL Stig (observatør)

Det var litt av ei uke, sånn hundemessig. Først en bra øvelse tirsdag, der Emma gjorde en flott jobb. Deretter en kjekk trening i Sandtaket på Sviland onsdags kveld.
Og på en leteaksjon fredag, gjorde Emma og jeg funn av den savna. Dessverre var han død, men vi bidro ivertfall til at han ble funnet slik at familien fikk svar. Bra jobba av Emma hele uka, stolt av den hunden, som gjorde sitt første reelle funn.

Trening på Sviland. Nede i sandtaket kan vi få funn på rare steder, her blir Emma belønnet:

Urbansøk i oktober

Det har blitt en lang bloggpause på grunn av alvorlig sykdom og dødsfall i min nære familie. Da har man ikke overskudd til så mye, så det har blitt lite trening i denne perioden.

Men før dette, lørdag 22 oktober, hadde vi lagt opp til en A hundeførertrening, der temaet var urbansøk.
Jeg hadde funnet flere gater/steder her rundt hvor jeg bor, på Forus.
Vi var 6 stk hundeførere samt en OL, Ronny. Vi hadde også eksterne figuranter, gutten til Cecilie Noah og ene gutten til Helen Finley, begge 5 år, samt en mor og datter på ca 11 år, som kjente Cecilie. Veldig fint å få sjekket ut funn og ikke minst melding på barn.
Vi hadde lagt rutene opp i et område med endel folk, det var et av hovedpoenga med treningen. At hundene ser andre folk rundt omkring, men at de allikevel skal merke seg ferten og følge opp den ferten de "ikke ser".
Vi hadde også søk langs en trafikert vei, vi gikk på gangveien.

Det var veldig gøy å  søke i andre miljøer, en kjekk forandring ift skogen. Det er også selvfølgelig nyttig for de godkjente, som vil møte dette på leteaksjoner. Dette vil vi gjøre mer av framover.

Emma meldte fint på alle utlagte figuranter, og jobbet bra med å lokalisere den ferten av de hun ikke så. Brydde seg ikke om forstyrrelser. På det siste stedet vi søkte, måtte vi gå forbi en barnebursdag på Bydelshuset. Der var det både barn som hioet, ballonger og annet som skjedde....

Litt bilder fra dagen

Her har Emma funnet Cecilie og Noah:

Cecilie og Click i søk:

Click finner en bak bilene til venstre:

Emma fant Finley inni dette "hulrommet":

Helen stod ikke langt unna, greit for Finley og forstyrrelser skulle vi jo ha:

Her lå Ronny like ved gangstien:

Gry og Silja søker

Cecilie og Click søker

Her fant Emma Morten, de er der ute i gresset...

Noen filmsnutter
Emma finner den 11 årige jenta bak noen store steiner:

Emma finner Finley bak en strøsandkasse:

Cecilie og Click:

Gry og Silja:

Dagen ble avslutta med et overaskelsesbesøk av festkomiteen! De hadde organisert A fest denne lørdagen, for alle de som hadde godkjent de siste 3 årene. De oppsøkte disse der de var denne lørdagen, med hatter, fløyter og alkoholfri champagne!

Det var artig at denne gode tradisjonen nå videreføres! Så vi ble alle invitert til A fest om kvelden og det ble en flott feiring, med artige innslag, der vi A godkjente stod for mesteparten av underholdningen! Bra opplegg, håper dette fortsetter de kommende åra!

Alkoholfri selvfølgelig, vi fikk den servert på trening...