onsdag 30. januar 2008
Spor i Aboretet
Paul la et spor til meg på ca 1,5 km. Været var ganske fint. Kaldt, ca 2 grader med fin stjernehimmel, lite vind.
Sporet begynte like ved veien inn mot Aboretet og lå i ca 1.5 time før jeg gikk det.
Isi markerte fint der hun først fant sporet, surret litt rundt etter noen meter og satte seg så skikkelig på sporet etter ca 20 - 30 m.
Så bar det avgårde i stor fart gjennom den tette skogen, så kvist og kvast pisket mot kroppen...
Kom ut på grusveien og gikk omtrent rett over denne og ned mot bekken og brua. Over denne og langs grusveien og så ut i terrenget igjen. Oppi der fant hun første gjenstand. Fortsatte så langs en "barksti" et stykke. Begynte så å rote litt og vi kom ut til et grusveikryss. Her stoppet hun opp... Var det spor her eller ei???
Måtte jo sjekke alle mulige retninger og det var 3 grusveier + en sti som møttes her, så det tok tid. Hun markerte ikke spor på noe av dette, så jeg gikk bakover igjen mot "barkestien".
Plutselig markerte hun ut i terrenget mot høyre og dro noe voldsomt avgårde ned mot et steingjerde. Ikke tvil her nei, dette var sporet.
Forsatte så langs steingjerdet og over det og videre over et annet gjerde og ned på marka. Rett over marka + en liten tur over på andre siden av veien, før hun gikk inn på sporet igjen. Her virket det som om hun sjekket ut noe, når hun dro over på den andre marka. For hun gikk rett tilbake til sporet igjen etterpå, så hun visste nok hvor det var :-)
Så bar det over grusveien ved bekken og bortover i myra mot retrieverområdet. Fant en gjenstand til her før hun fortsatte vider opp mot asfaltveien. Over en ny bekk og der oppe i skråningen lå slutten :-)
Isi fant 2 av 4 gjenstander. Jeg fant et snuslokk...men det hadde ikke paul lagt fra seg.
Et kjekt spor i utfordrende terreng i et, mest på dagtid, beferdet område.
tirsdag 29. januar 2008
Trening på Dale
Etterpå la Johannes seg ut i den store steinura i enden av marka.
jeg gikk med Isi løs ut på marka og ca midt utpå så jeg at hun fikk de første "glimt" av fert. Hun løp litt hit og dit og fikk så mer retningen mot ura. Jeg visste ikke helt hvor Johannes lå.
Isi løp bort i nærheten av ura og tok opp bittet...
Hun spyttet det ut selv når hun kom nesten bort til meg og så løp hun ut igjen :-)
Hun tok seg fint oppover de store steinene og fant Johannes. Fikk en godbit og meldte så med bringkobbelet. Bra hun tok seg helt inntil ham når hun først var i ura, men litt dumt at hun melder på avstand når hun kjenner ferten når vi startet...
Etter litt mat, gikk jeg sporet. Da hadde det lagt i ca 2,5 time. Det blåste nå mye, men var opphold og ca 6-7 grader.
Isi slo fint på sporet som gikk bratt oppover mot Dalevann, på venstresiden av T stien.
Hun dro og godt var det, for her var det bratt. Sporet vinklet ned mot stien og jeg var redd hun hadde fått ferten av en turgåer med hund som nettopp hadde gått forbi. Visste ikke helt, måtte bare la Isi gå, og stole på henne. Det lønte seg som så mange ganger før, for like etterpå fant hun den første gjenstanden :-)
Sporet fortsatte oppover i nærheten av stien oppover og oppover. Vinklet litt mer mot fjellsiden etterhvert. Etter ca 400 m (i luftlinje) fant hun slutten! Fant også en gjenstand til. To papirbiter fant vi ikke, kanskje de var blåst bort??
Utkalling til leteaksjon
Jeg hadde senebetendelse i skulderen, så jeg var usikker, men fant raskt ut at jeg ikke trengte å bære noen tung sekk siden dette var en savnet i bystrøk. Jeg kunne ev. også være i ko.
Måtte hjem først og etter en liten stund satte jeg kursen mot Sandnes.
Da jeg var kommet nesten frem ringte Paul og sa at mannen var funnet :-)
Da kunne vi bare snu og kjøre hjem igjen.
mandag 28. januar 2008
Instruktørsamling 2007
26 november, 2007 at 21:11
I helga var jeg på NRH instruktørsamling på Starum sammen med Sylvelin og Paul.
Det var en veldig bra helg med mye, godt faglig stoff.
Lørdagen startet med et svenskt foredrag med en av grunnleggerne av “Hundcampus”, Lennart Wetterholm.
Dette var helgas store “happening” . Veldig veldig bra!
Lennart og Hundcampus driver med hundetrening i stor skala. Og ikke hvilken som helst hundetrening. Spesialsøk er vel det de er mest kjent for. Spesialsøk er trening av hunder til å markere på alt mulig, fra narkotika til kantareller.
De trener mye på dette med fert og hunders utrolige luktesans og deler av treningen er forskning samt at de deltar på “alt” som skjer ute i den store verden innen innlæring og søkstrening.
F.eks. hvor lenge kan trente hunder kjenne menneskefert (molekyler) fra en gjenstand, som en person har tatt i ???
Ja, gjett nå….
Gjenstanden gir fra seg fert som hunden kjenner i 13 ÅR!!!!
Et annet viktig prinsipp fra deres filosofi er “HUNDEN GJØR ALDRI FEIL”!!!
Hvis hunden gjør feil er det ene og alene trener som har gjort en for dårlig jobb! Da straffer man, ikke hunden…, men seg selv ved å dunke hodet i et tre…
Sportrening : Lennart snakket også mye om sportrening og mikrosøk.
De starter sportreningen på snø eller sand ol. Da ser man fotsporet og belønner når hunden putter snuten i første fotavtrykk. I starten brukes klikker + godbit for å få frem rett adferd. Så går man etterhvert over til ros. Ikke mange fotavtrykk, men gradvis økning.
Ikke påvirkning. Tror heller ikke det var belønning i slutten av sporet (i starten). Belønningen var det å gå sporet, dvs få belønning for rett adferd = nesen nedi avtrykket.
Viktig med rett timing og rett belønningsteknikk.
Hva lukter et spor? ( molekyler fra personen, kjemikalier (deodoranter osv), knust vegetasjon, mm.
Hunder velger seg ut en duft og følger den. Hvilken…? - Hvem vet…? (ikke vi..)
Har vi optimale metoder?
Utvilking av treningsmetoder, dvs slik at vi utnytter mer enn 5% av hundens potensiale (husk 13 år…).
Det er naturlig for en hund å velge ferske spor (jakt - mat). Vi må lære den ar vi ønsker den skal følge gamle spor.
Ved/rett før sporoppsøk trene et lite mikrosøk, spesiellt når sporet er fryst eller vått og det da krever mer konsentrasjon. Dette for å sette hunden i rett finsøkmodus.
Man belønner der hunden gjør riktige valg, dvs ros/klikk akuratt når den har nesen i rett fotspor ved en vinkel eller ved en kryssning. Vi må gå tett inntil hundene i kontrollerte spor. (husk de som er trent slik er ikke like “ivrige” og “stressa” som våre, mer tradisjonellt trente hunder, er).
Ved vinkling kan man gå rett mot en vegg, man kan “henge opp” forstyrrelser på vindsiden og belønne når hunden velger rett fotavtrykk/spor. Ved overgangen mellom f.eks grus og gress, belønn akuratt i overgangen.
Kunnskap: 93,9% (tror jeg det var) av verdens befolkning snakker ikke svensk… (eller norsk for den del). Det betyr at hvis vi bare holder oss “i landet” og ikke ser hva verden forøvrig har av kunnskap, så går man glipp av utrolig mye kunnskap om læring og hundetrening!
Ute i den store verden finnes MANGE med mye kunnskap om effektive innlæringsmetoder. Bl.a Bob Bailey, som Lennart kjenner og har besøkt. Trening i å bli en bedre trener (dvs rett timing og belønningsteknikk) trener man seg på ved å trene høner. Der må man være utrolig kjapp med å belønne.
Lennart var der og fikk “utdelt” en høne. Skulle lære den å pikke på en pappbit. Han brukte 1,5 dag… For ei dum høne, tenkte han. Endelig den andre dagen fikk han et gjennombrudd - høna gjorde rett adferd! Så var neste oppgave å aldri mer pikke på pappbiten… Det gikk på 1,5 minutt.
Plutselig, over natten, var den dumme høna blitt veldig klok…? Eller..??
Mikrosøk er å søke etter små ting på liten plass.
Nysgjerrighetstrening : Grunnlag for all trening. Hvordan få eier til å bli mer interessant enn forstyrrelser?
Bruk fantasi og “fiskessuppe”…
Innlæring er å gjøre adferden mange, mange ganger med mange ulike forstyrrelser på ulike steder. Mange repetisjoner, raskt = bedre læring!
Hundcampus sin hjemmeside : http://www.hundcampus.se/
Gjett om det frister å reise til Hundcampus på sporkurs i sommer
TEMA PÅ INSTRUKTØRSAMLINGEN - FORING
Jeg har tidligere skrevet litt om hva Lennart Wetterholm fra Hundcampus i Sverige snakket om på NRH`s instruktørseminar i november.
Et annet interessant foredrag den helgen var med hundekjører Snorre Næss.
Her kommer en kort oppsummering på noe av det jeg syntes var interessant.
Snorre snakket først litt om foring. Vi vet jo at trekkhunder yter mye, og ganske mye mer enn våre hunder. Men prinsippene er jo de samme og i endel krevende situasjoner, f.eks. på leteaksjoner, så kan det å vite litt om ernæring være greit. Men det nytter ikke å gi hunden “noe ekstra” på leteaksjoner, hvis den ikke er vant med dette fra før. Det tar ca 6 uker å venne hunden til, og kunne utnytte, f.eks et for med mer proteiner og fett.
Ingen seriøse hundekjørere forer kun på tørrfor. Mange bruker en blanding av tørrfor og annet for med mer fett og proteiner.
Da får man utnytte begge typer for sitt potensiale. I tørrforet er dette at det er riktig sammensatt ift vitaminer og mineraler. Men tørrfor inneholder lite/feil type fett og proteiner for hunder som arbeider hardt, samt for mye karbohydrater.
Våtfor og slakteavfall inneholder mye riktig fett og riktige proteiner og balanserer derfor med det tørrforet mangler.
Forsøk gjort på løpshunder viser at hunder yter best på et for som består av mye proteiner og fett (kronfeld og Dunlap (?) 1973)
Det idelle foret for arbeidshunder består av 35% protein, 30% fett og 10% karbohydrater.
Den gamle myten om at hunder ikke tåler for mye proteiner er ikke riktig.
Omega fettsyrer (3 og 6) er viktige i foret.
Balansen bør være 5 : 1 (5/omega6 : 1/omega 3).
En riktig balanse mellom disse fettstoffene er kritisk for aktive hunder. Din hunds diett er riktig balansert når fettkildene i fôret innholder mellom 80-90 % Omega-6 og 10-20 % Omega-3. Kun et fåtall tørrfôr tilfredstiller disse kravene da fettkildene i tørrfôr i hovedsak kommer fra storfe eller gris. Riktige balanserte og gode Omega-3 fettkilder virker dempende på alt fra allergisymptomer, betennelsesreaksjoner og hudproblemer, samt hjelper til ved regulering av blodtrykk og riktig nyrefunksjon. Omega-3 finnes i fiskeoljer, en del nøtte-frøoljer som f.eks. linfrø og valnøttolje, samt solsikke, raps og soyaolje. Det siste av forskning viser i imidlertidig at de to mest virksomme EPA og DHA Omega-3 fettsyrene finnes nesten utelukkende i fiskeolje. Vegetabilske oljer som nevnt over inneholder riktignok en del Omega-3, men svært lite eller ingenting av de mest virksomme DHA og EPA Omega-3 fettsyrene.
Forbrenning :
Karbohydraterforbrenning gir energi, men også melkesyre..
Riktige karbohydrater gir god tarmfunksjon. Karbohydrater er viktige i små mengder for hjernen.
Hvis hunden er mye plaget med diare kan det være at tørrforet inneholder dårlig kokte karbohydrater eller billige/dårlige råvarer.
Vann:
Vedlikehold: 0,7 l pr døgn
Moderat trening: 2 l pr døgn
Løpskjøring : 3-6 l pr døgn
Hvis hunden blir kun 2% dehydrert, så senkes ytelsen med ca 20%.
Vannbehovet øker ved kulde. Man gir da hunden “suppe”/vann m. “noe” i. For å få i den nok væske.
Foring og luktesans:
Forskning på 42 pointere i Ohio.
Eukanuba vs Diamond. Eukanuba foret hadde 30% protein og 20% fett. Diamond hadde 26% protein og 17% fett.
Ved foring med Eukanuba (mest fett og protein) gjorde hundene 55% flere fuglefunn!
Mer fett og proteiner øker hundens ytelse/kondisjon/luktesans. En hun i bedre form puster “bedre”.
Riktig fettsyresammensetning i hundenes kost påvirker cellemembraene i lukteorganene slik at disse blir fuktigere og mer mottakelige for lukter.
Fett :
Aktive hunder som går over på mer fettrike dietter, vil utvikle muskelceller til mer effektiv forbrenning og øke sitt oksygenopptak på bare få uker. For jakt og trekkhunder betyr dette bedre utholdenhet, mindre stivhet ved belastning og bedret ytelse i alle konkurranser.
Balto prosjektet:
Et samarbeidsprosjekt mellom Tine meieri og hundekjører Snorre Næss. I dette foret brukes myse som proteinkilde. Myse er det råvarestoffet som gir best proteiner. BALTO COMPETITION innholder 40 % myseproteinpulver, et uovertruffent protein med svært høy fordøyelighet og særdeles høy biologisk verdi. Opptaket på proteinkildene i BALTO, er målt til 94,8 %.
Dette foret er ikke et fullfor, men et tillegsfor. Man gir tørrfor eller annet ferdig vitaminisert for i tillegg til Balto.
Balto er et tørt våtfor. Kun 11% vann. Man sparer vekt, lite bakterieutvikling og er mindre “sølete” enn f.eks vom og hundemat eller slakteavfall. Man bruker lite pr dag, avhengig av aktivitetsnivå og vekt. ca 100 - 150 gr pr dag til en hund på 25 kg. Dette koster kr 75 pr kg. Pris pr kcal er rett måte å regne på og da kommer det ikke så ille ut, sammenlignet med andre typer våtfor.
Dette foret trenger kroppen å venne seg til før man ser at ytelsene øker. Kroppen må venne seg til øket mengde protein og fett for å nyttegjøre seg dette.
Jeg spurte om vi som forer på “vom og hundemat” (som det jo er mer protein og fett i enn tørrfor), om vi kunne bruke Balto, uten “tillvenning”, som “snacks”/oppkvikker på f.eks leteaksjoner og i andre situasjoner der hunden skal yte ekstra og over lengre tid. Det kunne vi fint gjøre sa han. Alle deltakerne på foredraget fikk hvert sitt kg med Balto pølse med oss. Den er skåret opp og lagt i fryseren i mange små porsjonsbiter. Så dette skal prøves ut!
Jeg kommer, ved behov, til å blande Balto med vann for å sikre væskebalansen, samt energien Balto gir.
Les mer om Balto på denne hjemmesiden.
Diverse treningssamlinger
A HUNDEFØRERSAMLING
12 november, 2007 at 18:51
I helga var 7 av våre 8 godkjente ettersøkningsekvipasjer på samling.
Instruktør Olav Østborg fra Trøndelag var invitert.
Jeg var framme ved hytta fredag ettermiddag. Etter en liten stund begynte det å snø…noe som var ekstra ergerlig fordi vi hadde planlagt A prøver for Paul og Dino (3.RE). Det ble ganske mye snø utover fredagen og det endte med at vi ikke kunne arrangere prøvene som planlagt.
Etterhvert ankom den ene etter den andre. Vi koste oss mest inne, bare litt lufting på hundene. Lammegryte til middag og praten gikk løst utover kvelden.
Lørdag morgen våknet vi til et nydelig vær! Sol og blå himmel men en kald vind fra nord. Men mye bedre enn regn, vått og tåke som vi jo er vant til der oppe.
Lørdagen startet med at 3 spreke damer fra retrieverklubben ankom. Søstera mi og to hun trener bruks sammen med skulle være figuranter for oss på lørdagen. Det er sprekt gjort å “ofre” egen hund og egen trening for å hjelpe oss en hel lørdag Det er veldig viktig for oss å få trene på fremmede figuranter som ikke hundene kjenner, så dette satte vi alle veldig stor pris på!
Figurantene fikk sine instrukser av Olav og vi HF ère ble delt i to grupper.
Jeg og Isi skulle søke i første pulje. Vi delte teiger mellom meg, Sven Magnus og Paul, og vi startet søket.
Jeg gikk opp mot de to vanna vest for hytta. Etter å ha gått ca 100 m opp skråningen løper Isi mot haugen på høyre side av meg. Hun er vel ca 100 m fra meg men jeg ser at hun setter nesen nedi - aha.. spor.., tenker jeg. Hun melder også (pga ferskt spor), og forsetter litt oppover med nesen nedi, før hun løper nedover mot veien og ute av syne. Hun kommer jo inn med melding etter en stund. Jeg så jo at hun meldte på spor, men er usikker på om det kan være mer, siden hun plutselig løp nedover. Tar ut bittet og lar henne løpe ut på ny. Nå er sporet uinteressant og hun løper nedover. Kommer inn med melding på ny. Nå er jeg sikker - her er det mer enn bare spor! Og det stemmer det. Her ligger den ene figuranten godt innpakket i en jervenduk. Første funn var gjort
Dette var “mora til den savna jenta”. Hun hadde forstuet ankelen når hun var gått ut for å lete etter dattera si.”
Etter å ha hjulpet “den skadde” ned til veien der hun ble “hentet av en rødekorsbil” så fortsatte jeg oppover til der jeg så Isi først fant sporene. Visste jo ikke hvilken retning figuranten var gått inn i terrenget fra. Isi slo igjen på spor og forsatte mot vann nr 2.
Jeg valgte å la Isi gå fri i sporet (dvs uten sele og line). Hadde lyst å få melding, siden dette også var en ukjent figurant. Så Isi løp foran og jeg småløp bak. Hun forsvant bak en haug og kom etter litt inn med melding. Tok på lina da og løp på påvisning. Da hadde vi funnet den “savnede jenta” i god behold.
Da hadde jo Isi funnet begge figurantene i denne teigen, så jeg kalte opp Sven Magnus på radioen slik at han også kunne komme denne veien og få et funn her.
Vi gikk tilbake til ko og ble satt i søk i en annen teig etter “en savna”. Jeg gikk nedover mot hyttene på østsiden av Merstadtoppen og regnet med å se bilen figuranten hadde kjørt ut i. Men der var den ikke..Hmm..Hadde figuranten tatt feil og var kjørt til parkeringsplassen ved bommen/Skykula? Det er i så fall ikke første gangen at figuranter har misforstått hvor de skal være
Vi fikk etterhvert tak i vedkommende på radioen og ganske riktig, hun var i feil teig, og ganske langt fra der hvor Paul hadde søkt og også vi skulle søke.
Ja, ja, figuranten kom seg ivertfall i hus etterhvert.
Etter lunsj fikk Isi på nytt et funn på nedsiden av veien. Dette var egentlig en kjapp økt mens vi ventet på at gruppe 2 skulle søke ferdig.
Gro la seg ut ca 250 m fra veien helt nede ved svingen. Jeg gikk med Isi løs langs veien. Trodde hun skulle få ferten av henne mens vi gikk på veien, men vinden kom fykende rett opp veien. Jeg sendte da Isi ut på noen runderingsslag utover i terrenget på høyre side. Hun løp raskt opp på de to toppene som er der hvor sandtaket er. Bak der et sted fikk hun fert av Gro og fortsatte å løpe utover i myra. Fikk gå “rett i belønningen” denne gangen.
Etterhvert kom alle i hus, både figuranter og hundeførere. Det ble delt ut en liten oppmerksomhet til de sporty figurantene før de kjørte hjem.
Men vi var ikke ferdige. Nå var mørket kommet, klokka var ca 17.00 og det var ikke middag før kl 20.00. Altså hadde vi enda noen timer å søke på…
Olav la opp til at vi skulle gå en “transportetappe” med hundene. Dvs utstyret skulle være på hundene, men vi skulle ikke sette de i søk med kommando ol. Vi skulle gå raskt nedover veien, slik vi ofte gjør før vi egentlig begynner å søke.
Han hadde lagt ut figuranter ute i terrenget på høyre side et eller annet sted.
På med hodelykt og lys på Isi, så slapp jeg Isi løs og gikk nedover. Snakket litt med Olav og prøvde å “ikke være i søkemodus” selv også og la Isi være i fred. Hun løp foran meg og plutselig ser vi at hun begynner å jobbe. Så løper hun raskt utover i terrenget og kommer inn med melding. Sven Magnus er funnet.
Så forsetter vi nedover veien. Isi er ganske langt foran nå og vi ser bare det grønne lyset som henger på henne. Plutselig ser vi at lyset forsvinner utover. Opp på en topp og så ned, der mister hun nok ferten, men hun fortsetter opp neste topp og forsvinner bak den. Kommer inn med melding. Frode D var også funnet
Når alle var ferdige var også middagen klar. En deilig kyllinggryte laget av Aud og Kaare.
Søndagen kom med like flott vær!
I dag var planen å bruke de to gruppene fra i går og gjemme oss for hverandre. Ikke bare skulle vi gjemme oss, vi skulle gjøre alt i “vår makt” for ikke å bli funnet…
Forutsetningen var at figurantene skulle være innenfor en sirkel på 500 m fra hytta. Olav lærte oss hvordan vi fikk laget en sirkel på gps`en som var på 500 m med hytta i midten. Det peip når vi kom utenfor sirkelen. Det var en nyttig ting
De som søkte hadde en time på å finne de som hadde gjemt seg.
Før lunsj var jeg, Sven Magnus og Paul figuranter og jeg gjemte meg skikkelig godt i en fjellskråning ca 250 m fra hytta. Der visste jeg vinden kunne være “lunefull”, jeg hadde vært der før.
Og jeg var godt gjemt. Jørn og Kazan passerte like nedfor meg bare 20 m fra der jeg lå… Og jeg ble ikke funnet
Det er viktig informasjon dette. Hvor er det vanskelig å søke? Hvor er vinden ustabil? Og hva gjør vi da?
Etter lunsj var det vår tur til å søke. Jeg skulle søke i samme teig som jeg selv lå i, dvs en veldig kupert og vanskelig teig med topper og skrenter, i tillegg skulle jeg ta nærområdet rundt hytta først. Dvs se inni bilene, inni røret under veien, i hula bak hytta og i skråningene bak hytta. Ingen der så vi startet med friskt mot i den kuperte teigen. Isi jobbet kjempebra. Hun løp opp og opp og fulgte nok endel spor etter de andre som søkte der før lunsj. Jeg sendte henne både oppover og nedover bakker og hun løp og løp. Tror fokuseringen på å finne noen på topper, slik jeg har gjort i det siste begynner å vise igjen. Hun var skikkelig fokusert oppover.
Men fant vi noen i løpet av den timen…? NEI
Men til trøst så var det heller ingen som gjemte seg der.
Synd for jeg tror faktisk at Isi ville ha funnet dem, for jeg følte vi var veldig grundige *kremt…kremt*
Vi fikk et funn der oppe på en av toppene allikevel, litt senere. De som ikke hadde gjort funn tidligere på dagen fikk nå med seg en figurant slik at alle fikk funn. Olav gikk opp på en av toppene bak hytta og Isi slo på ham med en gang hun kom over første bakken.
Hun løp langt og fint avgårde og kom inn med melding etter en stund.
Her er hun helt borte ved stolpene:
Full belønning med rester fra lammegryta
Olav er en kjekk figurant:
Da var det bare oppsummering og rydding av hytta igjen.
Takk til Olav som tok turen hit til oss, det satte vi stor pris på
Vi var alle enige om at dette hadde vært en flott helg med mye bra og praktisk trening.
Se bilder i mitt webalbum.
SØK I TÅKEHAV....
15 oktober, 2007 at 18:49…Og musefest om natten
Denne helga var vi på treningsamling på Tjørn med eksterne instruktører. Instruktørene var Gina og Olav Lie samt Tommy Johnsen. De gjorde en kjempeinnsats etter først å ha kjørt langt og lengre enn langt.
Her er hytta:
Treningen startet lørdag morgen. Jeg var på det praktiske laget og vi hadde fått tilgang til terrenget oppe ved Skykula, på 900 m.o.h. Der oppe var det tåket, veldig tåket. Ikke så mye nedbør, litt yr fra tåka, men ganske kaldt. Men vi er jo noen hardhauser og litt tåke og kulde stopper ikke oss fra å trene
Dagen startet med at instruktøren vår, Tommy, samt hunden hans, gikk ut et langt spor fra bilen sin. Sporet var ca 5 km. Etter ca 45 min startet vi oppsøket. Vi skulle alle sammen gå sporet, en hund om gangen og de andre bak. Ved funn av gjenstand byttet vi.
Flere hadde lyst å ta oppsøket fra bilen, så vi trakk lodd om rekkefølgen.
Sibbe og Sylvelin startet oppsøk rundt bilen. Sibbe var veldig interessert i gresset på venstre siden av bilen, men det så ikke ut som sporutgang. Dermed satte jeg Kristin T i søk på andre siden fra der bilen stod. Clara fikk raskt sporutgang og vi fulgte etter alle mann.
De gangene hun gikk først følte jeg hun jobbet bra, og selv når hun ikke gikk først, så apporterte hun flere gjenstander som “lederhunden” (som gikk sporet) ikke fant. Det viser at de jobber selv om de går bak. Hun fulgte også sporet riktig noen ganger når “lederhunden” gikk av.
Spor i tåka:
Et sted gikk imidlertid Sibbe av sporet og fulgte sannsynligvis et jegerspor. Både jeg og Kristin var rett bak og fulgte etter. Sven Magnus og Faxi jobbet med “noe” litt lengre bak/til siden. Vi hadde observert 3 jegere lengre oppe i terrenget tidligere. Etterhvert skjønte vi at vi var på feil spor, når både Clara, Sibbe og Isi gikk hvert sitt paralelle spor. De dro på, alle tre, så vi var overbevist om at det var spor, men sannsynligvis etter jegerne som ofte går parallelt med 30-40 m mellom seg. Vi var også da nesten der oppe de var observert tidligere. Vi stoppet opp, ventet på Sven Magnus og fikk bekreftet av Tommy at det var feil spor så vi beveget oss lengre nedover i terrenget og tok sporoppsøk parallelt alle 4. Omtrent samtidig slo alle hundene på sporet. Da var slutten (en gjenstand) like ved. Godt fornøyd med jobben hundene gjorde, men jeg lærte ivertfall noe :
1. Alle har sin egen sporline, istedefor å dele på samme. Jeg og Kristin delte på samme line. Greit, spesiellt hvis man senere skal ta oppsøk alle på likt. Også lettere å ha litt lengde på lina selv om man går bak, spesiellt i slikt ulendt terreng.
2. Merke på gps èn hvor gjenstandene ble funnet. Lettere å ta seg tilbake ved sportap. Da hadde vi raskere funnet igjen sporet.
Etter dette trente vi teigsøk. En teig på 500 x 500 m skulle gjennomsøkes. Jeg og Isi startet søket i et meget kupert terreng. Og det var fremdeles mye og tett tåke. Godt med Gps med kart på da
Isi jobbet bra, selv om hun innimellom var på musejakt. De fleste gangene kommer hun igang i søk av seg selv når jeg roper. Det virker også bra å sette seg litt ned og ta startprosedyrene på ny, ev bare ny søkskommando. Det var jo et kupert terreng og vekslende trekk. Vinden kom fra “alle” kanter til tider. Små vann, stup, høyder var terrenget “peppret” med.
Men vi jobbet oss rundt nesten hele teigen, og fikk også dekket deler innover i teigen der vi hadde riktig trekk. Planen var så å gå innover i teigen og ta del for del. Pga vekslende og varirende vind var det enklere å dele teigen opp i flere små deler, og nærmest ta for seg topp for topp.
Da jeg nærmet meg ko ble jeg imidlertid kalt tilbake. Pga at terrenget var så kupert ble det satt inn flere hunder. Vi fordelte terrenget på nytt. Så fortsatte vi. Jeg gikk slik jeg hadde tenkt før jeg ble oppkalt og etter kun 5 min i søk gjorde Isi funn. Kristin T ble funnet godt innpakket i en jervenduk. Da hadde vi søkt ca 1,5 time.
På søndagen var været enda dårligere. Mer vind, nedbør og det var også tåke nede ved hytta. Etter litt fram og tilbake ville de fleste allikevel dra opp til Skykula.
Men før vi kom så langt, oppdaget jeg at musene hadde hatt fest bak og oppi sekken min…
Vi så nemlig mus inne på golvet om kvelden. Den pilte fra oppvaskmaskinen til under kjøleskapet. I sekken min lå det en pose med nøtteblanding. Et lite hull hadde jeg i sekken og der hadde musa kommet seg inn.
Bente Fjellestad (med Dennis!), som jeg trente sammen med for maaange år siden, var også med oss på samlingen. Hun bor på sørlandet nå. Søndag skulle hun være observatør på det praktiske laget. Hun har fått ny hund, en flattispe fra Marianne Svendsen sitt kull, og skal begynne å trene igjen.
Men hunden hadde dessverre fått kennelhoste, og fikk ikke bli med. Men kjempekjekt at Bente kom allikevel
Vi kom oss etterhvert ( kl var 09.00) avgårde til fjells. Tåka var om mulig enda tettere og det regnet tett. Det blåste mye mer enn dagen før og var skikkelig surt og kaldt. Men vi blir da varme når vi beveger oss
Jeg ville trene på motivasjonen til Isi ift å selvstendig søke opp på, og bak topper/høyder, uten hjelp av vinden eller meg.
Først fikk hun påvirkning fra vinden. Det har vi trent mye på, så dette kan hun. Jeg ønsket heller å prøve lyd i medvind. Neste økt fikk hun lyd fra toppene og ingen hjelp fra vinden. Hun løp selvsagt direkte opp dit og gikk “rett i lek”. Planen er at hun med mer trening på dette vil selvstendig søke av topper i fritt søk. Greit nok at jeg kan be henne søke (”runder”), men fint å få litt motivasjon på dette også.
Hun har nok fått for lite funn på slike steder, samt at mye mus til tider i dette terrenget, distraherer henne innimellom. Hun virket giret etter øktene nå.
Til slutt øvde jeg på lyttepost. Jeg gikk litt, stoppet opp og holdt Isi i båndet, blåste i fløyta, og vi lyttet. Isi skulle raskt få rop etter at jeg hadde blåst. Det funket veldig bra. Etter en slik økt, så jeg hun konsentrerte seg fremover, når jeg på nytt blåste - og så kom det et til rop. Viktig nå, at man ikke har hjelp av vinden. På alle disse små øktene lot jeg henne gå “rett i lek”. Når jeg bruker påvirkning slik, med lyd, så blir hun så giret at hun tar bittet på vei ut. Viktig at jeg raskt går over til å variere når ropet kommer. Alt fra rett etter fløytinga, til etter ca 4-5 min. Det er omtrent så lenge jeg sitter “på post” etter en fløyting, før jeg går videre.
Bilder i mitt webalbum.
Vi avsluttet dagen med en liten oppsummering og alle var veldig fornøyde med helga. Stor takk til Tommy som alltid gir oss gode utfordringer samt ideèr til videre trening.
Takk også til både Gina og Olav som tar turen bort hit. Det er utrolig lærerikte samlinger, og vi trenger alle sammen påfylling av nye ideèr og måter å gjøre ting på.