En nydelig dag ved Bjerkreimsenderen og lange overvær

Lørdag var det herlig vær, mye sol og ikke for mye vind. Bitte litt kaldt fra morgenen, men da sola kom skikkelig igang, ble det varmt ja...
Vi hadde felles påsketrening nede i Bjerkreim, ved Bjerkreimsenderen. Grunneieren der er skikkelig grei og lar oss fritt trene og når dyra er ute kan vi trene på spor, med "saueforstyrrelser". Viktig at de godkjente hundene våre takler at det er dyr i området uten å gå "bananas".... vi treffer rimelig ofte på sau, kyr ol  på leteaksjoner i vår/sommer/høsthalvåret.

Vi slapper av litt og planlegger dagen:

Jeg ville trene overvær med Isi og etter å ha delt gruppa, var vi 4 stk på mitt overværslag. Totalt var vi 11 stk og jeg tror det gikk greit med så mange på et sted. Noen ville gå spor og andre ville trene melding og noen overvær. Men det er en fordel å vite hvor mange vi blir på forhånd. Da kan jeg sette opp to steder hvis vi blir mange.

Vi gikk litt oppover veien for å finne greie plasser å legge figurantene. Ritva og Ketil var figuranter for Gro Elin og meg, så byttet vi etterpå. Etter å ha avtalt hvilke topper/hauger vi ville ha funn, gikk jeg for å gjøre klar Isi. Gro Elin startet og da hun hadde funnet siste figurant startet jeg.
Jeg kikket nok ekstra etter hoggorm i dag. Nå på våren ligger de ofte stille på steiner for å få varmen... heldigvis så jeg ingen, men Gro Elin og Ketil fant et svært beist senere på dagen.... :-/   Jeg var ikke så pysete tidligere, ift hoggormer, men etter at min forrige hund, Pia, ble bitt 3 ganger i løpet av 1,5 år, da var det plutselig blitt verre å ikke tenke på dem.

Men jeg tør da ivertfall slippe Isi løs... og da vi gikk oppover veien for å starte fant hun to gjenstander som det viste seg at Hugo hadde lagt ut for Foxy... Jeg kastet de ut igjen etter at Isi apporterte dem gledesstrålende :-))

Da vi gikk inn i terrenget  fikk hun raskt ferten av der  første figuranten var for Gro Elin. Det var nok både spor og litt annet som luktet godt oppå toppen der og vindretningen var rett, så Isi tok seg først en tur opp dit for å sjekke. Hun fikk nok også ferten av sporet da Gro Elin og Storm flyttet seg innover, for hun løp over myra og videre opp i skråningen der jeg antok de hadde gått. Ritva skulle finnes først og hun hadde flyttet seg videre innover slik at sporene til Gro Elin ikke skulle føre rett til figuranten. Og på lang avstand får Isi ferten av henne og forsvinner. Vi var nok ca 3 - 400 m fra der hun lå, da Isi satte avgårde. Hun var lenge vekke pga avstanden, men kom etterhvert inn med melding og fikk påvise.

Her er Isi i øvre kant på terrenget, på vei mot Ritva:

Høgjærens første vindmøllepark så vi i det fjerne:

Isi avkjøler seg i en liten pytt:

Vi fortsatte etterpå og Ketil skulle finnes. Jeg visste ikke helt hvor han var, men sånn ca. Vinden dreide litt så det ble en litt lengre runde enn jeg planla. Plutselig får Isi tydeligvis ferten av Ketil. Hun setter avgårde oppover bakkene. Det er ulendt, steiner, huller og ganske vanskelig å fote seg, ivertfall for meg. Det ser ut til at Isi løper lettere opp bakkene.

Her er Isi på vei mot Ketil:

Avstanden her var nok litt kortere, ca 250 - 300 m, men mye mer ulendt terreng og en ganske bratt bakke opp til toppen. Isi meldte bra også her og kom inn. Full fart ut igjen til godbitbelønning. Liker ikke å bruke leker her hvor det er så ulendt. Både pga faren for skader på hunden og lekene kan lett falle nedi hull, som det kryr av her. Isi elsker jo mat, så hun er lett å be :-)

Da var vi ferdige, men siden både Ritva og Ketil ville øve på melding med hund tilstede, ble Isi med meg som figurant. Der sparte vi nok også en god halvtimes tid, for nå slapp jeg å gå tilbake til bilen med Isi.

Da vi alle var ferdige med en økt (2 funn hver), var det tid for grilling. Det var koselig i sola :-)

Klokka var godt over 14.00 da vi var ferdige, så overværslaget vårt delte oss opp igjen og gikk sammen to og to. Jeg og Ritva tok med oss hundene og gikk nesten helt til topps. Vi var figuranter for hverandre, og hundene var med. Ritva og Bizzo gikk for å gjemme seg for oss og jeg og Isi gikk helt opp til senderen før vi dreide ut og nedover i terrenget. Det ble flere oppoverbakker men det er en flott utsikt her oppå.

Etter ca 15 minutt, mens vi var oppå en topp/rygg, bråsnur Isi og har tydelig fert. Hun løper bratt nedover og så ser jeg henne ikke mer... går selv nedover og opp på neste topp. Ser fremdeles ikke Isi så jeg stopper opp så jeg ikke skal være for langt borte fra der hun sist så meg. Nå har hun vært veldig lenge vekk, men plutselig ser jeg henne på en topp laaangt vekk (ca 400 m tipper jeg). Nå ser jeg også ei stor brøytestikke som Ritva skulle ta med og sette opp der hun var. Isi er litt til høyre for denne. Jeg regner med at hun har vært hos Ritva og starter å rope på henne slik at hun kan ta snareste vei inn til meg. Men da hun kommer har hun ikke melding!  Ritva sitt samband har ikke mer batteri så jeg sender en sms om Isi har vært der. Det hadde hun ikke... puuhhh ... nesten glad for det, for da hadde hun i tilfelle ha sluppet bringkobbelet - noe jeg har vært forskånet for i hele Isi sin karriere :-)

 Her et sted oppå toppen er Ritva og Isi er også der ute et sted og leter:

Jeg skjønner nå at Isi nok hadde mistet ferten et sted blandt de mange småhaugene og da jeg ropte kom hun. Det hadde hun ikke gjort hvis hun fremdeles hadde hatt ferten. Jeg holdt henne hos meg mens jeg fikk avklart med Ritva men da jeg slapp henne visste hun tydeligvius at det var noen der ute et sted. Jeg gikk litt mot venstre for å se om vinden hadde snudd og det hadde den tydeligvis. Isi for avgårde igjen og etter en stund kom hun inn med melding og fikk påvise. Siden det var hund med i funnet hadde hun ikke vært helt inne hos Ritva og Bizzo før hun meldte. Jeg vet hun melder på avstand når det er hunder med og det er helt ok, så lenge hun finner og kan påvise dem. Regner med hun var ca 10 m fra Ritva, som heller ikke hadde sett henne, siden hun og Bizzo lå litt nedi en dump.
Så var jeg og Isi figuranter for Ritva og Bizzo.
Vi gikk ned til bilene og helt på tampen ville begge ha et funn uten hund og jeg med meldingen helt inne hos figuranten. Så Ritva trasket avgårde igjen, ikke så langt, for nå begynte vi å bli slitne... både hunder og folk.
Isi fikk et nydelig overvær og dro avgårde oppover bakken og fant Ritva. Meldte helt inne denne gangen. Avstanden var ikke så lang, ca 150 m tipper jeg. På påvisningen så jeg at hun var sliten, hun travet det siste stykket opp til Ritva :-)  Men hun er flink og gjør jobben sin selv om hun er sliten.

Hugo ønsker seg en hest?

"Iiihhaaa"

Tjo...og hei... i Vigreskogen

Onsdagstrening i Vigreskogen. Det var en fin kveld, men litt kaldt.
Isi var i storslag i kveld. Det var rundering som stod på programmet og siden det var lite med topper/bakker og skrenter i Vigreskogen (som jo har vært fokus de siste treningene), så ville jeg ha fokus på vekslingen mellom direkte lek og melding i samme økt, samt at det skulle være flere funn enn blindslag.

Startet med tre funn med melding. Vi hadde delt oss i 3 + 3 stk, så jeg lot Isi løpe uten meg på påvisningen. Da fikk jeg tid til å finne/sette klar neste figurant. Det fungerte fint og Isi koser seg hos figurantene uten meg. Gikk ut på påvisning en gang for å variere litt.

Her kommer jeg:

Tjo og hei:

Svusj... ut igjen:

Jeg fant... jeg fant:

Griseflaks..klar... ferdig...

....gå....!

Så ble det en variasjon av funn og blindslag framover mot "rådyrplassen". Isi løp fint og langt ut og fant figurantene og hun hadde flotte blindslag. Etter noen funn med melding, fikk figurantene beskjed om at de nå skulle belønne Isi direkte med en gang hun kom. Vi forsatte slik med noen funn og noen blindslag forbi "rådyrplassen" og på slutten ( ved ca 400m) var det igjen to funn med melding. Det gikk strålende og Isi gjorde en knallflotte jobb. Det er ingen problem med å veksle mellom rett i lek og melding  :-))

På àn igjen:

Nytt funn:

Vannsøk ved Edlandsvatnet

Lørdag hadde vi ny samling med de godkjente hundeførerne i distriktet vårt. Tema denne gangen var vannsøk. Og rammen rundt kunne vel ikke vært bedre. Sol og lite vind. Det var ikke veeeeeldig varmt men sola varmet da litt. Vi kunne nok ønsket oss litt mer vind, for søket sin del... på land hadde det blitt kaldt hvis det var mer vind.
Vi lånte en båt av folkehjelpen, og litt utpå dagen skulle det komme en dykker fra røde kors.
Vi startet med å legge ut to figuranter på en halvøy. Det var ustabil og lite vind og flere av hundene fikk litt problemer med å lokalisere dem pga at vinden snudde "hele tiden".

Her planlegges dagen og John hadde selvsagt med kake:

 Hundene lurer på om det skjer noe snart:

Båtfører og figuranter gjør seg klare:

 Isi er trygg i båten, hun er sterk i miljøer og har vært endel i båt når vi er på hytta, på Helgøy, så selve båtkjøringa gikk veldig greit.

Vi var første ekvipasje ut og vi brukte litt tid før det kom et litt bedre drag i vinden akkuratt da vi kjørte forbi den ene figuranten. Isi reagerte fint da og vrei seg i båten, for "John båtfører" var i ferd med å snu båten. Det er ikke så lett med søk fra båt, ivertfall ikke når vinden ikke er stabil. Båten flytter jo ganske raskt på seg og hundene har ingen mulighet for å snu og finne mer fert slik de har på land. Det gjelder å følge nøye med på hundens minste bevegelser.

Vi er på vei (bilde tatt av Kaare):

 Full fart (foto Kaare):

Isi følger med:

 Her var det ikke mye trekk:

Da jeg slapp Isi i land løp hun raskt opp til figuranten ca 20 m fra vannkanten. Hun meldte og kom tilbake og fikk så påvise.

Isi belønnes av Aud:

Neste figurant var vrien og Isi fikk bare bitte litt fert selv om vi kjørte forbi flere ganger. Vinden sto stort sett motsatt vei.... Jeg valgte å slippe henne på land etter en slik liten markering og hun hadde ingen fert på land, så jeg sa "runder" og da løp hun oppover, fikk mer fert og fant Frode. Vi flyttet på Frode etter dette, men det var flere av hundene som ikke fikk ferten av ham, så til slutt tok vi ham inn og brukte bare en figurant der trekken var litt bedre.

Det blir jo litt venting når vi er ute slik en og en, men OLa hadde lagt ut en slange i vannet (ved stranda) og gravd ned mange meter innover stranda. Og i enden lå toppen og den blåste vi i. Det var greit å ha litt momenttrening mens vi ventet.
Isi reagerte veldig bra da hun fikk ferten av utåndingslufta som boblet opp. Hun så ikke boblene, da hadde jeg snudd henne, men da vi gikk mot slangen så reagerte hun som om fikk ferten av en figurant. Jeg klikket og prøvde å belønne... men hun ville bare finne den hvor lukta kom fra. Hun løp "fortvilet" rundt og lette og ville ikke engang ta imot godbiter fra meg...!!!!  Ganske utrolig!   men hun er jo ikke vant til at jeg belønner i disse situasjonene. Hun er vant til å finne en figurant som belønner :-))  Men gøy å ha prøvd, selv om det ikke kommer utåndingsluft ut fra de vi leter etter under vann....  Det er nok også derfor hundene finner så lett dykkere under vann. De lager jo bobler kontinuerlig og Isi fikk ferten av en dykker en gang, da hun var ca 200 m fra vannkanten.

 Ola blåser i slangen og det bobler i vannet:

Pausetrening:

Kl 15 kom dykkeren og han lå først og fløt i vannet mens hund og fører kom i båten. Selv om han viste ganske godt så ikke Isi at det var et menneske før hun fikk ferten av ham. Han hadde en ball i hånda og Isi fikk den da vi kjørte bort. Planen var så, at han skulle være under vann, men siden han var blitt så kald, må det vente til en annen gang.

Her er en liten "filmsnutt" fra dagens trening.

Vi avsluttet med litt hopping fra brygga, vel ikke vi.., men Isi:

 Dvs, hun stupte ikke akkuratt uti, men tok frambeina på kanten og jumpet uti:

Etter at vi var ferdige kjørte noen av oss hjem til John for å grille og det var en fin avslutning på dagen. Isi var kjempetrøtt selv om hun nesten ikke hadde løpt noenting. Men hundene stod stallet opp der vi satt, som var et stykke fra bilene og det "tar på", rent psykisk, å sitte slik å følge med på alt som skjer.

Utkalling til leteaksjon

I dag morges, kl 06.15 bråvåknet jeg av telefonen. Det tar litt tid å summe seg... (for jeg hadde seinvakt og hadde stilt klokka på 08.00)  men fikk nå tatt telefonen og det var vår operative leder som ringte og bad om bistand til en leteaksjon på Stord i Hordaland. Ekvipasjer fra Hordaland (Stord, Sauda og Bergen) hadde vært i sving i går og i natt og nå trengtes det forsterkninger.

Bilde fra Haugesund avis

 Det var to barn, en gutt på 11 og ei jente på 6 år, som var savnet og de hadde vært savnet siden i går ettermiddag/kveld... Det er bare å trykke på 1 "Jeg kommer" når det er barn inne i bildet. Jeg visste det var litt uheldig ift jobben min akkuratt denne dagen, det var flere av personalet som var syke, men heldigvis har jeg supre kollegaer som skjønner hvor viktig det er at vi stiller opp når noen er savnet. Og det er spesielt når det er barn det gjelder. Takk skal dere ha for den forståelsen dere viser - det er supert!!!

Startet med de vanlige prosedyrene, gi Isi mat, koke vann, lage mat, pakke klær - regnet med at det ville bli vått for det regnet ganske mye og var tåket og vindfullt ute.... Kl 06.55 var jeg i bilen og satte kursen mot Stord.
 Må si at tankene kverner litt rundt i hodet når man er på vei slik. Hva har skjedd? Hvor er de? Er de i live? Og ikke minst vissheten om at hvis de var utendørs måtte de finnes fort, for været har siden i går vært skikkelig guffent...med regn og sterk vind. Jeg var kommet nesten helt ut til ferjekaien da det kom en melding om at de to var funnet i god behold. For en utrolig lettelse!!!  Og de hadde vært  innendørs om natta, så de var i god form.
Da var det bare å snu og starte hjemturen og da havnet jeg selvfølgelig midt oppi morgenrushet.... for et h.... det var. Glad jeg slipper det her hver dag. Brukte omtrent dobbelt så lang tid på tilbakeveien. Endelig hjemme og måtte jo da lufte Isi, spise og dusje før det bar avgårde til jobb.

Stavanger Aftenblad
Bergens tidene

Vårens første A prøver er avholdt

Sist lørdag, 5 april arrangerte dioet A/RE prøver. Gratulerer til Kristin Uleberg og Clara som bestod både spor og rundering, John med Odin og Anders med Bozco som bestod runderingen, og Aud med Mist som bestod sporet. Bra jobba alle mann og ikke minst prøveleder Helen og alle figurantene :-)
Lykke til med de resterende prøvene og ukas arbeid!!!

Anders og Bozco:

Aud og Mist:

John og Odin:

Kristin og Clara:

Moment-trening i Hålandskogen

Onsdag kveld var vi i Hålandskogen utenfor Ålgård. Jeg ville fortsette der vi slapp sist onsdag og fant ulike topper/skrenter der jeg ville ha figuranter på toppen.
Vi startet på den nederste grusveien og gikk en runde opp i skogen, før vi kom nedover mot haugen med lavvoen. Jeg har hatt figurant inni lavvoen tidligere og det gikk strålende, så denne gangen ville jeg ha figuranten på toppen av en bratt, bratt skråning/sandtak.

Ola la seg ut i den første skråningen ved grusveien. Der var endel kvist og kvast i oppoverbakken, men den var ikke så veldig bratt. Det var viktig at hun ikke skulle få ferten av Ola, men at hun skulle løpe oppover skråningen  fordi jeg ber henne gjøre det  :-))

Rart bilde... her kommer Isi med melding etter å ha funnet Ola:

Isi løp fint ut men ikke langt nok på første slaget. Sendte henne på ny litt bortenfor og nå løp hun langt nok og rett på Ola. Hun fikk en godbit og meldte etterpå. Så gikk vi videre langs grusveien. Isi markerte der Ola hadde gått ut i terrenget så hun får nok med seg den informasjonen som er viktig for henne. Vi kom inn i et område med tett skog på begge sider og minimalt med trekk. Da ser jeg at Isi  minker både farten og avstanden til meg.
En annen gang skal jeg legge figuranter på slike steder med tett, tett skog, gjerne sammen med noen gjenstander, bare for å sikre at hun jobber og for å gi henne noen "aha" opplevelser. Hun har nok nesen på, men hun viser ikke så tydelig søksadferd. Da vi etter en stund kom inn på stien i en åpen skog, med trekk inn fra venstre, da forandret hun adferd. Hun løfter hode og værer ut i lufta, løper mer og lengre fra meg. Tydelig at nå har hun trekk/vind å jobbe med. Vi går et stykke til gjennom denne delen av skogen og Isi søker fint hele tiden her.
Vi nærmer oss grustaket der Gro Elin ligger gjemt på toppen. Tar henne i bånd før vi nærmer oss, for det er masse spor oppover i terrenget rett før bratthenget hun skal opp. Her trente nemlig Gro Elin for litt siden. Ville ikke risikere at Isi løp opp skråningen for å sjekke ferten fra spora, for så å få fert av Gro Elin på den måten. I dag skulle hun få funn ved å løpe opp bratte bakker på min anvisning (uten fert fra figuranten).
Det var skikkelig bratt opp her + endel sand og løse steiner mot toppen. Første forsøk dreide hun av litt før toppen og prøvde å komme opp litt til høyre for meg. Det gikk ikke, der var det for bratt + et utheng. Jeg sendte henne på nytt og nå løp/klatret hun fint opp og der fikk hun direktebelønning av Gro Elin. Hun syntes nok det var verdt all klatringen...  :-))

Veldig uklare bilder i dag, må ha gjort noe med innstillingen, kanskje??

Her er hun på vei opp for å finne Gro Elin:

I mellomtiden var Ola gått ut som siste figurant opp en skråning rett ved bilene. Den var også ganske bratt og denne gangen løp Isi rett opp på første forsøk. Jeg hørte hun løp litt oppi der og etter en stund kom beskjed om melding. Flink jente det :-)   Kjekt med slik momenttrening og så er det nyttig erfaring for Isi å finne noen oppå/oppi sånne rare/bratte steder.

Årets første orienteringstur

Gro, Nina og meg + hundene, tok årets første orienteringstur på søndag. Det var kjekt å treffe Nina og Bina (jaktlabrador) igjen og de tre hundene koste seg skikkelig på langtur :-)

Nina og Bina:

Vi valgte ut kartet "Kubbetjønn" fra kartpakken "Skogsgauken". Det var en søndag med riktig fint vårvær, litt sol og ca 12 grader, så parkeringsplassen ved Dalsnuten var stapp full og vi brukte litt tid på å finne parkeringsplass.
Det var kjempemye folk ute, så vi bestemte oss raskt for å ta de postene som lå mest utenfor stinettet.
Vi startet med å gå oppover veien mot Fjogstad, men raskt tok vi inn i terrenget og fant første post. Så videre oppover mot Bjørndalsfjellet, men vi tok av før vi var oppe og fant flere poster innover i heia. Flott oppå her og har ikke vært akkuratt her tidligere. Det er det kjekkeste med disse turene, vi finner "nye" turområder :-))  Tiden går også veldig raskt og da vi var ferdige hadde vi vært ute og gått i nesten 4 timer og funnet 9 poster.  Fra en post til neste tok vi "snarveien" nedover et skar. Det var bratt (se "profilbilde" av turen), men det gikk fint. Ingen særlig sti, men et lite sauetråkk var det hvis vi la godviljen til.

Her er sporloggen:

Profilbilde, vi gikk lengre enn det viser for gpsèn teller ikke høydemeter:

Nina og Gro studerer kartet:

  

Utsikten mot Dalsnuten, hvor det var rene folkevandringen:

Gro fant en post som var falt utenfor kanten, og hun setter "livet på spill" for å hente den opp:

Her belønnes Bina for å ha touchet posten med snuten (og Isi får en godbit også...for hun har skjønt at når Nina roper BRA! til Bina, så kommer det godbiter ut av lommen...). Ganske kult at Nina har lært Bina en kommando " finne posten" - hun løper framover og dytter til posten med snuten før hun returnerer til Nina:

Kjekt på tur:

Vi hadde en liten pause:

Isi liker godt å sleike Maja (og alle andre egentlig):