Rundering på Sviland

Så var vi på Sviland igjen. En flott og lys kveld, det merkes godt når klokka snus!

Jeg startet runderingen rett etter bekken. Hadde lagt ut Morten borte ved myra, slik at det forhåpentligvis ble 1-2 blindslag før Emma fant ham.

Først et funn, det var Sven Magnus som var innom, kjekt å se han og flatten Massi igjen!

Etter å ha funnet Sven Magnus, løp Emma over på andre siden, det var et blindslag og deretter et blindslag på andre siden. Når hun så kom inn, litt langt fra meg, så virra hun litt og så litt forvirra ut. Jeg ropte på henne og stilte henne opp og da fòr hun ut. Men fant ikke Morten… Det ble nok litt for mange blindslag rett etter hverandre så tidlig i løypa. Men da jeg stilte henne opp så løp hun så fint som bare det, og dette var også et blindslag 

På andre siden fant hun Morten og da fikk jeg ut en figurant igjen. Hun fikk 3-4 funn til, flere ganger opp de bratte bakkene på venstresiden, så et blindslag og deretter opp bakken igjen for å finne Morten. Der bomma hun litt, for hun dro litt for fort framover. Da hun kom inn på midtlinja lengre framme, ropte jeg henne til meg og stilte jeg henne opp, hun løp igjen litt for mye på skrå, men hentet seg fint inn selv og gjorde funn.

Tror jeg må ha en del funn rett ut de neste øktene, for hun trekker litt for fort framover. Det blir jo gjerne slik når vi ønsker framdrift og hundene oppdager at da kan man jo bare løpe på skrå framover. Det er en balansegang mellom å ha funn rett ut og litt lengre fram i løypa. Og så jeg vil de neste gangene ha flere funn før blindslagene kommer. 

 Fikk også etpar økter med melding, både på grusvei og i skogen/på en sti. Det begynner å bli bra nå!

Også noen vanlige turdager med Gro, trener vi melding før/etter. Nå sist på fredag var det vel, så tok jeg ingen "innledende" øvelser først. Rett på full melding. Gikk kjempebra! Flyttet så ut i skogen for 3 repetisjoner, alle vellykkede, tok bittet raskt, returnerer raskt og uten at jeg må rope eller lignende og setter seg hos meg med bittet i munnen - flinke jente det :-)

Nå må det trenes mer i terrenget, flere ulike steder og avstand må økes. Det har vært mellom 5 - 20 meter for det meste. 

Isi fikk et kjekt feltsøk med tennisballer og pipedyr - pensjonistlykke - man trenger ikke lenger trene bare med små gjenstander :-)

Stilige Isi, her tygger hun på ei kongle...

 Litt turbilder. Emma ville gjerne dele dagens fangst med meg...

Soloppgang, tur før jobb og det er lyst - herlig!

Sørmarka

Mys... 

Rundering ved Flassavann

Lørdag var det først dømming av A prøver, så ble det tid til litt trening. Flassavann har et åpent men ganske krevende terreng, med myr og bratte skråninger. Jeg ville rundere også i dag. det var varmt og fint vær. Både derfor, og fordi Emma hadde 6 blindslag sist rundering, ville jeg at hun skulle få bare funn i dag. 

Flott og varmt vær. Den første virkelig varme treningsdagen:

A løypa gåes og figuranter legges ut:

Spente prøvedeltakere gjør seg klare:

 Det er også viktig at hundene lærer å jobbe i varmen og i krevende løyper, men da bør det i starten være skikkelig gøy! Derfor ble det kun funn, rett i lek og vi øvde på passeringer, så jeg gikk ikke ut, bare kalte henne inn når belønningen var ferdig.
Starten ble ikke helt som planlagt, vel første slag ble som jeg hadde tenkt, hun fikk ferten av figuranten og fikk løpe ut. Neste slag ble hun forstyrret av folk med hund som kom gående i terrenget rett bak figuranten. Dermed stoppet hun, bjeffet litt og jeg ropte henne inn. Prøvde å få påvirkning fra figuranten, men lyden/klappingen bar i feil retning, så hun løp på skrå framover, kom inn på midtlinja lengre framme og fikk der igjen ferten av figuranten på vindsiden. Jaja, vind og fert kan vi ikke styre og er fornøyd at hun går ut på ferten, selv om det var på "feil" side.
Deretter gikk det bra. Hun fyker ut på hver side. Noen ganger er passeringene 1 -2 m fra meg, men det skjer lett i slikt åpent terreng. Vi gikk et stykke. Jeg ville at hun skulle bli litt varm og trøtt og allikevel synes at dette er det gøyeste i verden. Så hun fikk også ca 3 slag på hver side oppe i de bratte skråningene. Tror vi gikk ca 400 m. Og selv om hun ser litt mer sliten og varm ut etterhvert, bl.a. så traver hun mot meg på midtlinja på slutten, så gallopperer hun utover på hvert slag, også det siste! Veldig bra!

En liten filmsnutt:

Hun fikk også en økt med melding, med forstyrrelser. Det gikk bra og etter litt "oppvarming" (momenter) så tok hun hele øvelsen/full melding etpar ganger.

Før vi kjørte hjem, var hundene i bekken for å kjøle seg ned litt:

 

Slik kjølte jeg meg ned:

Rundering og blindslag på Alsvik

Onsdag kveld var vi i Alsvik for å rundere litt igjen. Det var endel turfolk ute, både med og uten hunder, men det er bare å legge lista litt lavere om nødvendig. Fint at hundene venner seg til å gjøre jobben og ikke la seg avspore av forstyrrelser.
Jeg startet med 4 funn og Emma går fremdeles rett i lek. Gry hadde godbiter og Helen/Nina hadde både tenisballer og godbiter.
Etter 4 funn fikk hun et blindslag før funn igjen. Så enda et blindslag før ca 2 (?) funn. Deretter 2 blindslag etterhverandre før et funn og så et funn igjen. Det siste funnet var opp en liten "skrent" og jeg gav Emma en påvirkning for å sikre at hun fant = få erfaringer på at figuranter kan ligge "overalt" som er rett ut fra der jeg sender. Avsluttet med to blindslag, på samme side, da det ene er inn og ut igjen (da var hun i et område der hun tidligere hadde vært og funnet Gry. Derfor et til og det ble langt ut, over/opp grusvei og var ute lenge.
Jeg er veldig fornøyd med intensiteten og arbeidslysten. Hun vil virkelig finne, og løper og løper for å leite! Det går så fort til tider at jeg holder pusten og krysser fingrene, ivertfall i det mest ulendte og steinete partiet... Men hun er så lett på foten at det går helt fint.

Fra en tidligere trening på melding:

Fotograf: Cecilie Sperre Jørgensen

Vi jobber videre med å øke blindslaga, gradvis. Det betyr at innimellom får hun også bare funn, og andre ganger blindslag av varierende antall.
Utenom jobber vi med meldingen og der gjør hun store fremskritt. Jeg er nok litt pirkete.... men tror jeg vil ha igjen for det senere.
Etterhvert kan det nok være at jeg "slakker på krava"  (kjenner meg selv såpass ift de to forrige redningshundene mine...) - ikke ift selve meldingen (ta bittet, raskt returnere og holde fast), men ift lydigheten rundt meg. Som f.eks det å sette seg med bittet i munnen. Noen steder i ulendt terreng, kan det være mest praktisk å stå ved siden av meg, og så lenge de står i ro er det helt ok. Det viktigste er at hun holder fast bittet og ikke tyvstarter. Det er hun allerede god på, veldig god på. Men nå i starten og på "flat" mark (åpen plass, grusbaner ol) så terpes det også på å sette seg inn på plass med bittet. Det pleier jeg å starte med, for å minne henne på hva hun skal gjøre. Jeg har gjort det mye ift skål, men også med å belønne selv, som en vanlig apportering. Men fikk tips av Arne om å gjøre det også med figurant, dvs hun tar bittet som jeg kaster foran meg og når og hvis hun setter seg raskt sier jeg "vis". Hvis hun ikke setter seg raskt eller blir stående, avbryter jeg og gjør det på ny. Det funket veldig bra på torsdag.
En annen liten detalj jeg har "pirket" på er at hun tar bittet (trinn 2) når hun er igjen hos fig og jeg går fra, at hun står med hodet vekk fra meg når hun tar bittet. Da må hun gjøre som i full øvelse, ta bittet med hodet fra meg, snu seg raskt og komme inn. Jeg prøvde først med 20 repetisjoner og for ei ukes tid siden og 20 repetisjoner, var det enda ikke helt i boks. Jeg prøvde da å gi en liten lyd og bevege meg litt og da snudde hun tvert. Men i og med at jeg også fortsatte å ta trinn 2 etpar ganger før trinn 3 (full øvelse), så fikk hun raskt flere repetisjoner og jeg sluttet med å gi lyd. Gjorde dette bare etpar ganger en lørdag. For etter noen flere repetisjoner der hun tok bittet "bak figuranten" (vet ikke helt hvordan forklare det...), så kommer hun raskere og raskere inn. Nå tar hun bittet raskt og kommer, uten lyd eller bevegelse fra meg. Det er bra!

Jeg prøver å variere mest mulig på steder hun øver på dette, slik at vi generaliserer også, mens vi holder på med denne finpussingen.
Ved for mye forstyrrelser går jeg litt tilbake først og deretter "tilnærmet" full øvelse hvis de innledende trinna går bra.
Har trent både på asfalt, grus, gress, skog mm og ulike steder.
"Time will show"... når jeg synes det er bra nok til å settes mer helhetlig inn i øvelsen rundering. I løpet av våren håper jeg vi har det i  boks, hvis ikke noe uforutsett skulle skje.

I mellomtiden trener vi rundering med direkte belønning og jeg har sånn litt i bakhodet tenkt at vi skal komme til ca B nivå, 400 -500 m med to funn, før meldingen settes inn i søket for fullt. Da kan hun rundering, blindslag, framdrift, passeringer og hun kan også melding godt utenom. Da håper jeg på en smertefri kobling mellom de to tingene og at vi er ferdige med terpingen ( momenttreningen)  :-)

Bilder fra turer i flott vårvær:

Emma må alltid opp på de største steinene... Dette er på Kolfjellet, opp av Sviland:

Deilig med kakao på tur

Eltarvåg:

Fin tur før Isi fikk massasje hos Marie Haga!Det hjelper på ein gammal kropp!

Bråstein ved Helgelandsnuten:

Figgjoelva:

Lite skogstjern, Skrudstjørna. Isi svømmer uti og Emma venter...

Spor, felt,meldingstrening, vind, regn, kaldt, snø, lyn og torden...

Det var ivertfall nok vær denne lørdagen... Brrr... vinteren tok en snartur innom. Det var rett og slett ufyselig.
Men gale som vi er, trene må vi... og Alsvik var et greit valg denne lørdagen. Her er skog så vi kunne få litt ly i pauser, men det ble ikke mange pausene. Våte og kalde og med snø og torden om hverandre, ble det en heller kort trening! Men du for en kvalitet vi fikk de få timene vi var der! :-)

Emma er jo helt i slutten av løpetiden nå, og jeg må si det har gått over all forventning. Merker ikke noe særlig på henne i det hele tatt. Har tørket opp en flekk fra gulvet... så hun har vært flink og vasket seg. Har ikke trengt å hatt på "bukse" eller noe slikt. Hun har løpt løs på tur hver dag (vel og merke steder der det er svært få andre mennesker/hunder). Vi har også trent både lydighet, spor, felt og meldingstrening i denne perioden og det eneste jeg har merket på henne er etpar dager der hun var litt mer enn vanlig opptatt med å snuse, men ikke når vi trente! Full guffe og fullt fokus på oppgavene. Herlig! Nå blir det "spennende" å se om hun blir påvirket av eventuelt innbilt svangerskap om etpar måneder, men jeg har mine tvil...

Tidligere i uka. Her sitter hun å speider (etter friere...?)

En smule nysgjerrig...

Denne lørdagen var planen å teste ut etpar ting i sporet samt få noen økter med meldingstrening. Vi har jo trent endel momenter i spor i det siste bl.a. å apportere alle slags gjenstander, samt at tidligere har vi trent på vinkler og retningsbestemmelse.
I dag ville jeg gi henne flere typer momenter i to forholdsvis lange spor. Ville sjekke ut ting vi har jobbet med men også gjøre noe helt ukjent.

I det første sporet fikk hun ca 30 m oppsøk. Slo fint der sporet var og valgte rett vei. Her hadde jeg merket alle gjenstander samt alle vinkler. I tillegg hadde jeg mot slutten lagt en felle som ville gjøre at hun mistet sporet. Jeg hadde gått rett fram og så stoppet jeg (hang opp ei sløyfe der så jeg skulle huske hvor det var...) og så gikk jeg tilbake en 5-6 meter og deretter ut  i medvindsretningen. Emma gikk rett til sløyfa der sporet stoppet og umiddelbart tok hun nesen opp og startet å sirkle. Veldig tydelig å se at her var det ikke noe spor videre. Dette er en fin øvelse å ta for å se hva hunden gjør når den får et sportap. Hun sirklet først på den ene siden og så på den andre, og hun fant sporet igjen og like etterpå lå slutten! Dette har Emma ikke prøvd tidligere og hun var veldig flink!
Også alle gjenstandene stoppet hun ved og apporterete helt frivillig, jippi!!!. Dette har vi jobbet veldig mye for å klare - nå begynner det å se virkelig bra ut! Vinklene gikk også flott - så dette sporet var jeg veldig fornøyd med.
Gikk direkte bort og tok spor nr 2. Det var så kaldt at jeg ville bare bli ferdig...
Her var oppsøket på ca 10 m og vi fikk forstyrrelser med folk og bål i gapahuken, samt at vi underveis i sporet fikk tordenvær. Emma er ikke redd, men jeg skvatt da det smalt skikkelig rett over hodet mitt...
I dette sporet hadde jeg ikke hengt opp merkebånd, verken i vinkler eller ved gjenstander, så det var litt en test for å se om hun klarer det nå.
Og de vanskelige/nye momentene var først et sted der jeg hadde tråkka rundt i en sirkel på 5-6 meter. Jeg hadde gått på kryss og tvers og lagt masse fert. Videre gikk sporet i en spiss vinkel bakover. Først sjekket hun ut all ferten/sporene rundt omkring. Jeg rygget litt bakover slik at hun også fikk dekket bak der "tøysesirkelen" begynte. Hun sjekket den ene siden nøye, men det var på andre siden utgangsporet gikk. Jeg viste henne en retning og da startet hun å søke på den siden også og da gikk det ikke lang tid før hun fant utgangssporet - viktig læring her er at selv om man mister sporet, så kan man alltid finne det igjen! Dette var også Isi sin styrke i sporet. Hun fant alltid sporet igjen, bare jeg hadde tid nok til å la henne sjekke.
Jeg hadde også lagt en gjenstand i en vinkel, også det var nytt. Det gikk kjempebra!
Så begge disse to spora viser at vi er på veldig god vei ift spor. Så nå tar vi en pause fra sporingen for å konsentrere oss mest om rundering igjen, ivertfall på NRH treningene.

Trente også en økt med melding. Det ble med den ene økta for det var så surt og kaldt at det rett og slett ikke fristet å holde på...
Men den ene økta med Morten som figurant ble bra! Vi er på grusen foran bilene.
Jeg starter med etapr apporteringer av bittet på bakken, inn til meg, sitt, klikk og belønning. Så noen repetisjoner der Emma er hos Morten og får bittet "bak" ham slik at hun må snu og komme inn til meg. Dette begynner å bli bra nå. Jeg har hatt noen flere repetisjoner  enn de 20 jeg først trodde var nok, men det går nok litt for mange dager mellom hver gang jeg får trent på dette. Jeg trenger ikke bruke lyd, men beveger litt på kroppen hvis det ser ut som om hun trenger det (feks når det kom folk på veien).

 En gang satte hun seg ikke ned og da avbryter jeg og tar på ny. Så to (eller var det tre) repetisjoner med full melding. De to første går kjempebra, hun snur raskt hos Morten og inn til meg. Den siste der fikk hun forstyrrelser i et par med barnevogn. Men hun tok bittet da jeg sendte, men hun stoppet litt opp da hun så dem litt oppi veien men kom så fint inn. Her satte hun seg ikke, men denne gangen sa jeg "vis", både fordi hun stod stille og ventet på viskommando, men også fordi jeg var fornøyd med at hun kom inn til meg selv med forstyrrelser. Men det må ikke bli for mange slike "billige" runder. Jeg er rimelig streng på det, men er overbevist om at på lang sikt er det bedre å være streng nå og få en pålitelig melding. Folka kom nærmere og jeg tenkte det var en fin anledning til å trene på forstyrrelser, MEN på et litt enklere plan enn "full melding". Så Morten holdt henne og hun kom inn og på påvisningen var folka rett ved siden av Morten. Han oppfattet sikkert at hun kastet et blikk på dem, og gjorde det helt rett da og gav en lyd når hun var på vei ut mot ham. Da fikk hun igjen fullt fokus på ham og fikk belønning.
Tok også etpar slag inni skogen, noe som vanligvis er litt vanskeligere pga spennende lukter. Da gikk jeg tilbake til å holde hos meg, ta opp fra bakken og komme til meg og så ut på påvisning, før Morten holdt og hun skulle ta bittet hos ham og komme inn.
En gang mistet hun fokus og stoppet og snuste på bakken, men da avbrøt vi og tok på nytt, og en gang satte hun seg ikke og da måtte hun også gjøre det om igjen.
Det går framover også med meldingstreningen, men jeg har det ikke travelt og jeg går ikke videre før jeg er 100% fornøyd med trinnet vi er på. Det er også greit å veksle mellom de ulike trinna alt etter "vanskelighetsgraden" i terreng/forstyrrelser ol.
Den største utfordringen med meldingstreningen, er at det ikke blir trent på hver dag. Det kan gå flere dager mellom hver gang jeg får trent med figurant, og da går selvsagt læringen litt seinere. Bruker jo skåla med godbiter i, men det er jo bare på det første trinnet man kan bruke den (hente bittet fra bakken, sette seg på plass og vente på kommando).
Gro er heldigvis med på tur noen dager og da er hun figurant. Men når løpetiden er over skal jeg prøve å få kommet meg litt rundt på ulike LP treninger og gjøre det der :-)

Her er en kjekk video av meldingstrening.
Det er omtrent slik jeg har lært inn meldingen, med litt "lokale tilpasninger"...

Moment for moment og til slutt hele kjeden, veldig gøy å gjøre det på denne måten.

Sporlørdag

Lørdag var vi 6 stk som skulle trene spor ved Flassavann. Dette er et flott område nå før sauene kommer ut. En blanding av beitemark og utmark, samt endel stier og turveier, så noen turfolk og joggere er jo også ute.. Samt at den første hoggormen ble observert, av John, mens han la ut spor... :-(

Kjekt med ly for regnet:

Isi er ute i pausen og får litt ekstra oppmerksomhet (les eplekake...)

Tur både før og etter treningen i et flott terreng:

I bakgrunnen ligger Flassavann

Jeg ville "teste" Emma på et helt ukjent spor i dag. Morten gikk ut og eneste instrukser var å henge opp sløyfer ved gjenstandene. Dette sporet ble ca 2 timer før vi gikk det. Jeg hadde planer om å la Emma snuse på capsen til Morten før start (ID sporinnlæring), men det glemte jeg helt ut gitt... Er ikke vant med å tenke slike ID spor-tanker...
Skal forhåpentligvis på ID sporkurs på Etnesamlingen 1. maihelga, så for å være på den "sikre siden" og ikke ødelegge noe ifm innlæringen, så har jeg til nå gått mest mine egne spor, samt la Emma snuse på sporleggers fert hvis hun går andres spor. Det går vel helst greit, selv om jeg glemte det ut.

Og som jeg trodde, og har sett de få gangene Emma har gått andres spor, det gjør ingenting å gå sine egne, for hun tar andres spor og går som om hun ikke har gjort annet. Fordelen med å gå egne spor i innlæringen av diverse momenter (spor på hardt underlag, retningsbestemmelse, nøyaktighet, gjenstandsapportering, osv) er at man har full kontroll over momentene og ikke minst, man får mange flere repetisjoner enn om man skulle trent bare 2 ganger i uka (NRH trening). Når alle momenter er innlært, så må man naturligvis gå ukjente spor. Dette har ivertfall funket veldig bra for Emma og meg.
Dette sporet var bare knallbra! Hun går mye roligere nå enn tidligere, og det er det jeg er mest fornøyd med. Grunnene til det kan jo være mange, feks det at hun har gått flere og flere litt lengre spor, vi har også de siste 2-3 ukene jobbet mye med gjenstander og har hatt sikkert 50 spor med 8-9 gjenstander på bare 50 m. Da kommer gjenstandene rimelig kjapt... Hun har kanskje begynt å få forventninger til at det er "noe" i sporet, og er mer nøye/går saktere.
Hun apporterte de tre helt ukjente gjenstandene flott, selv om hun tygget litt på den ene. Det med tygging jobber jeg med utenfor sporet. Hun var nøye i vinkler og hadde ikke sportap. Det ser ut som om hun et sted fant en krysning eller at hun bare undersøkte "noe". Men hun går fint tilbake igjen uten at jeg trenger å minne henne på noe. Hun er utrolig sporsugen og det er veldig gøy å se. Fikk tatt video av hele sporet, tror det er ca 400 m og vi kom i mål på 7-8 minutter:

Litt senere går jeg et spor jeg har lagt selv. Det ble lagt på snauspist beitemark og det blåser mer, det var 500 m og vi brukte 20 minutt. 

Emma har ikke trent mye på slikt underlag i kombinasjon med vind... så her regnet jeg med at hun ville slite litt mer enn nede i myra etter Morten. 

Dette sporet var blitt 3 timer. Her var det vanskeligste når hun hadde vinden rett imot. Da ble det litt sirkling for å klare å følge sporet. Jeg går langt bak i lina og lar henne jobbe, dermed går jeg ikke akkuratt i hennes fottråkk, noe som ses på sporloggen. Hun fant alle gjenstandene utenom 1, som var en teltplugg i metall. Her var hun litt ute og sirklet så den plukket jeg opp. De andre fant og apporterte hun: det var en tutt, en klokke, en mobiltelefon, en pastilleske og etpar "vanlige" til.

Da vi snudde, oppe ved gjerdet, og får vinden i ryggen, da øker farten. Det går nesten for fort, så jeg må holde skikkelig igjen. Her hadde jeg lagt inn 2 vinkler. Ser at når farten er så stor (det er lett terreng også her - flat beitemark...) så går hun en meter over vinkelen. Hun tar seg fint inn, stopper og begynner å sirkler og finner det igjen uten store problemer. Jeg står bare stille, ev rygger litt og lar henne selv finne utav dette.  Men nede i myra, på sporet etter Morten, der gikk hun langsommere og der var vinklene mye bedre, naturlig nok.

Sporloggen:

Apport av mobiltelefonen:

Etter at godbitene i boksen er spist opp er det tid for litt lek med tennisballen og en liten fotoseanse:

Jeg bruker kun tennisball og andre typer leking, ifm trening. Tror at hvis man stadig vekk driver med ballkasting (eller pinnekasting ol) så fyker hundens stressnivå i taket... Ivertfall disse lettstressa hundene som flat er. De er da hele tiden "på alerten" og systemet får for mye adrenalin... Da kan det fort komme problemer i treningen også, fordi hunden ikke klarer å konsentrere seg og fordi stresset (adrenalinet) fyker rundt i kroppen. Det kan være en hårfin balanse mellom å ha det gøy ifm belønning og å "bikke over" og at det blir negativt stress.

Løpetid, meldings- og sportrening...

Emma fikk jo løpetid på 1 års dagen sin, den 4 mars... Og dermed trener vi på spor nå, samt litt meldingstrening.
På sporet holder vi fokus på gjenstander ennå. Varierer på korte spor med mange gjenstander og noen litt lengre med færre gjenstander. Både utenfor sporet og i sporet legger jeg ut noen "nye" typer gjenstander, feks solbriller, kalkulator, nøkkelring, teltplugg i metall, plastdingser osv... Mange av de er trent på utenom sporet for å venne henne til alle slags rare ting.
Prøver å bruke gjenstandene kun en gang eller to, før de legges til side for ei stund (2-3 uker), for så å tas fram igjen. Dette for at det ikke skal lukte altfor mye av dem.
Ift meldingstreningen, så har jeg hatt en pause fra den og trent masse på frivillige innkomster, både i lydighet og med felt/sporgjenstander tatt fra bakken i nærheten av meg (men i ulike vinkler fra meg, feks bak, til begge sidene, på skrå, osv).
Da jeg sist lørdag prøvde meldingen igjen, var innkomsten med bittet blitt sååååå mye bedre, helt uten bruk av kommando (utenom en gang der vi hadde litt forstyrrelser) og hun holder fint til jeg sier "vis". Tok en test og sendte mot figurant, hun tok bittet, men ble stående litt og se på figuranten, men kom da jeg ropte. Da så jeg hva vi ikke hadde trent på, nemlig å ta bittet med baken mot meg, slik at hun etter å ha tatt løsbittet, måtte snu seg og løpe inn. Jeg kunne sikkert bare ha fortsatt å rope, så hadde hun tatt poenget, men nå vil jeg jo helst ha alt ifm meldingen, helt frivillig/dvs uten hjelp fra meg...  Dermed bestemte jeg meg for å ta 20 stk repetisjoner der Emma er hos figuranten og må ta bittet bak denne, slik at hun må snu seg og deretter løpe til meg for så å få påvise. I skrivende stund har jeg fått i alt 16 repetisjoner siden søndag, på 3 ulike steder, så de siste er nok på plass ila denne helga. Etterpå vil jeg teste ut med å sende mot figuranten og se om 20 repetisjoner var nok, eller om jeg må ha flere... Parallelt med dette øver jeg på å bruke skåla som "figurant" og da får jeg øvd mye på å vente på rett konmando.

Sol og deilig vårvær! Her fra lufteturen før treningen starter onsdag 12 mars:

Så fin kveld var det! Dette er tatt under Ninas overværsøkt:

Onsdag var lag 2 i Melsheia og jeg var tidlig ute og kjørte et annet sted enn oppsatt for å lufte, pga løpetiden... Møtested var nemlig rett i lysløypa med både mye folk og hunder ute i finværet!
Fikk også lagt et lite spor med 6 gjenstander i der.

Så kjørte jeg opp til resten. Jeg fikk lagt ut et kort spor med 7 gjenstander (og med krysning), et litt lengre spor ( 200 m) med grusvei innvolvert, med kun 2 gjenstander og et felt (korridor) med to "nye" gjenstander.

Jeg fikk tatt alt sammen før det ble mørkt, herlig med lysere kvelder. På to av gjenstandene, i starten på det korte sporet, måtte jeg holde igjen fordi hun ville gå forbi. Men resten var bra, selv om hun nøler litt før hun kommer noen ganger. Det går framover. Skal etterhvert nå legge litt mer lengde og færre gjenstander for jeg så denne kvelden, at i det lengste sporet, tok hun de to gjenstandene helt perfekt. Så kan jeg heller skjule dem litt bedre.
Her hadde vi i tillegg forstyrrelser i form av turgåere på grusveiene, samt at hun har løpetid, men ingen av delene distraherte henne, og det er bra. Men har jo sett at motivasjonen for spor er enorm, så jeg forventet ikke at det skulle bli problemer.
Korridoren gikk også bra, hun fant et par solbriller og en teltplugg i metall og kom rett inn med disse. Det er første gang disse ligger i feltet, men jeg har brukt dem i treningen av gjenstander utenfor feltet.
Slike ting som kan tygges i stykker, eks lypsyl, kulepenn, lokk ol, så jeg tidligere at hun fikk tendenser til å tygge på.
Så disse trenes det med men kun utenfor felt/spor. Da gir jeg henne den rett i munnen og klikker så raskt som jeg  bare kan, før hun rekker å ta et tygg. Etpar repetisjoner av det, så legges den på bakken rett ved meg. Klikker med en gang hun tar den, før hun rekker å tygge. Så økes tiden litt og litt før jeg klikker/belønner og nå kan hun komme mot meg og på plass fra etpar meter uten å tygge. Her bruker jeg kun godbiter for ikke å få henne altfor gira - for da kommer tyggingen, også hvis avstanden blir for stor (som f.eks i et felt eller i sporet) - ennå ivertfall!

Til slutt fikk vi også øvd på melding, som beskrevet over. I lysløypa var det jo lys, så vi fikk 4 gode repetisjoner selv om det kom/gikk folk forbi. Ventet til de var forbi oss da, men allikevel så var det nytt med så mye forstyrrelse. Hadde det blitt vanskelig for henne, er det jo bare å gjøre det enklere, f.eks ved å trene på trinn 1 - sitte hos meg med bittet og vente på kommando. Forstyrrelser er ingen grunn til ikke å trene ivertfall, så lenge man klarer å legge lista etter hunden. Og så blir hunden vant til forstyrrelsene og det er jo også helt greit :-)

Spor i nytt terreng på Høgjæren

Lørdag var det sportrening og det var koselig med besøk fra vest agder. 3 stk som var på årsmøtet fredag var med på sporlaget :-)

Det var fint vær, opphold og gløtt av sol, faktisk. En kald vind, som økte på utover dagen gjorde det litt kaldt... Her i dette åpne landskapet får vinden godt tak.

Vi parkerte på parkeringsplassen til Steinkjerringa , ikke så langt fra Varhaug. Åpnent terreng og turfolk flest går på de opparbeida traktorstiene i området.

Tok litt bilder på lufteturen:

Parkeringen:

Jeg la ut flere spor til Emma og Trude la ut et, som skulle gåes som et ID spor. Hovedfokus ift spor er fremdeles apport av gjenstander. Så det ble 2 stk 50 m spor med mange gjenstander, samt et litt lengre, ca 500 m, også med endel gjenstander - 4 eller 5.
Fikk også anledning til flere økter med apport av både små og store (litt rare/uvanlige) gjenstander, fri ved foten og også meldingstrening.

Kent gikk ut et 300 m langt spor til Isi også og det syntes hun var veldig kjekt! Herlige Isi, som blir så glad for å få jobbe litt hun også :-)

Første spor for Emma var ca 1 time gammelt og skulle gåes som et ID spor. Det var bare et spor der, men jeg ville at Emma skulle få lukte på noe som hadde lukta til sporleggeren på seg.
Jeg skal på ID sporkurs på Etnesamlingen (håper jeg...) og da satser jeg på å lære mer om hvordan gjøre dette. Men inntil da, når Emma går andres spor, så får hun en smeller før vi starter. 

Figuranten lå i slutten og jeg fikk en vante i en pose som hun fikk lukte på flere ganger. Først lukte litt på den, men så glemte jeg at det lå en gjenstand helt i starten. Så etter apport av denne, fikk hun lukte i posen en gang til, før det bar avgårde. Jeg hadde bedt Trude legge ned etpar av sine egne gjenstander og da fant Emma noen hun ikke hadde sett/apportert tidligere.
Den første var en kulepenn, og da ville hun bare forbi... Jeg måtte holde igjen, men hun tok den ikke. Til slutt tok jeg den og kastet den litt vekk, slik at hun skulle ta den. Da gjorde hun det, vi tok flere repetisjoner/plukkepause, av den kulepennen.
Så fortsatte vi og den neste gjenstanden, var også Trude sin og den kom hun fint inn med. Også de to Trude fikk av meg, som var gjenstander jeg ikke har tatt i på månedsvis, de har ligget hjemme i en pose,  men det var en type gjenstander som Emma har apportert tidligere. Jeg skulle ha bedt om at de ble lagt først, og at kulepennen og den andre dingsen til Trude, ble lagt sist. Trude ble funnet i slutten, bak en stein, av en litt forundret Emma... Hun har aldri hatt en figurant i slutten tidligere.

Film av dette sporet

(glemte å starte filmen da vi begynte med gjenstanden som lå ved startsløyfa)

Neste spor som ble gått, gikk jeg ut selv og det hadde ligget i ca 2,5 time. Det første var kort, ca 50 m og med ca 8 gjenstander. Den første gjenstanden, en pastilleske, hadde blåst litt vekk. Vinden var nemlig økt ganske kraftig nå...

Heldigvis var ikke retningen annerledes. Emma så gjenstanden litt bortenfor pga den lave vegetasjonen her, kort beitegress, så hun løp dit og apporterte den. Etpar av de andre eskene hadde også vinden flyttet litt på...

Etter dette korte gikk vi direkte bort til det som var ca 500 m.  Dette sporet gikk bra, fine gjenstandsapporteringer, og en gang, da jeg trodde hun dro meg i feil retning, og jeg fisket opp gpsèn fra lommen, så fant hun en gjenstand, som gjorde at jeg skjønte at hun hadde rett og ikke jeg... GPSèn ble lagt i lomma og der lå den resten av sporet.

Hun virret endel i dette sporet, tror det kan være pga den sterke vinden og vi har ikke gått særlig mye på slikt kort gress. Fin erfaring og hun jobbet seg så bra gjennom hele sporet. Og, best av alt... Jeg synes hun drar mindre nå - JUHU!!!!!!!!!!!!!!

Tror det kan være pga at vi har jobbet så mye med gjenstander. Hun har jo hatt 8-9 gjenstander ila 50 m i ganske mange spor nå. så hun har kanskje fått et nytt "fokus" - som er at det kan komme en gjenstand når som helst og på "løpende bånd"... 

Spesielt når jeg gir henne mer line slik at jeg ikke går i stram line rett bak henne, roer hun seg og jobber veldig bra. Flott fokus og god motivasjon - morro å gå spor da :-)

Slik så sporloggen ut:

Den røde er meg som sporlegger og den gule er meg når Emma sporer foran:

(glemte å ta på gpsèn før vi hadde gått litt, derfor er den gule litt kortere...)

Sporfilm (lang...):

Helt til slutt ble det også et langt overværssøk på Emma. Trude gikk og gjemte seg, og hun hadde ferten av henne da vi kom opp til starten. Det var bare å slippe henne og borte var à....  Hun vet veldig godt hva hun skal gjøre her ja. Det ble en god avstand også, tipper ca 300 m.

Film (men vi ser nesten ikke Emma, for hun forsvinner i terrenget...
Det er "redningshunden" sin det - Flinkisen!)