Et vanskelig spor på Bråstein

I morges, før jeg skulle dømme A/RE prøver la jeg ut et spor til Isi i turterrenget på Bråstein.

Når jeg legger ut spor selv, så må jeg legge det opp med litt utfordringer... Tenkte at et spor med litt forstyrrende fert ville være en passe utfordring (og det ble det...)
Startet like bak parkeringsplassen og gikk innover, krysset og gikk langs stier som jeg vet er beferdet og gikk ned til en turorienteringspost, for jeg regnet med at det der ville bli litt tråkk i løpet av dagen. Slutten la jeg ikke ut, for den hadde nok forsvunnet. Det er luftes mye hunder her, spesiellt i helgene. Tenkte å legge ut slutten når jeg kom tilbake for å ta sporet.

Var tilbake etter nesten 7 timer. La først ut slutten (pinadø godt jeg husket det... ;-)

Oppsøket gikk greit. Isi slo på sporet og gikk først over en gjenstand like etter starten, men fikk ferten av den bakfra og snudde og apporterte den.
Så fortsatte vi på toppen der. Det var vanskelig. Isi vingla hit og dit. Det var nok endel fert i området etter folk og hunder og hun hadde nok ikke satt seg skikkelig på sporet mitt enda. Men hun kom seg nå langsomt avgårde. Vi krysset en sti og den hadde jeg gått langs. Det var barnålbunn også her, og lite vegetasjon som holdt på ferten av sporet.
Her klarte hun ikke å følge sporet. Hun virret uti stien og det var lett å se at hun ikke hadde noe lett spor å følge her.
Jeg visste jo hvor sporet gikk utover igjen, men ville gjøre slik jeg måtte ha gjort hvis jeg ikke visste det.
Tok oppsøk først på "feil" side av stien ca 50 m og så på andre siden av stien. Da slo hun på sporet igjen. Nå fant hun raskt en gjenstand og vi fortsatte så nedover mot orienteringsposten. Her gikk det fint. Her var det gress og lyng og sikkert lettere å få tak i og holde på rett fert.

Vi fortsatte og kom igjen inn i barnålterreng. Hun tok fint den spisse vinkelen jeg hadde laget og fortsatte så nedover mot neste sti. Her sleit hun igjen. Tok større og større sirkler. Jeg så hun leita nå og slapp lina og stod bare i ro. Hun leita mest på ene siden av stien og da hun ikke fikk utgang her tok jeg henne inn og roet ned litt.
Etter en liten pause tok jeg litt styring på oppsøket og fikk henne til å avsøke andre siden av den "tenkte sirkel". Da fant hun sporet igjen, et sted jeg trodde jeg ikke gikk....ikke like lett å huske inni skogen her som alt ser likt ut ;-)
Men hun durte i vei og fant snart en gjenstand så jeg skjønte etterhvert at det var rett.

Vi snirklet oss videre mot slutten. Det var tydelig at hun sleit litt innimellom her på barnålbunnen. Hun gikk litt, sirklet før hun gikk litt igjen. Det gikk seint, men innimellom hadde hun noen skikkelige utslag før hun igjen kom mot meg. Tror kanskje det har vært dyrefert?
Jeg prøvde å late som om jeg ikke visste retningen og når hun kom inn etter en slik runde sa jeg søk spor i den retningen hun hadde utslag i. Der gikk hun imidlertid ikke, hun fortsatte den retningen hun var på før utslaget, så det var nok noe annet enn spor hun undersøkte. Hun hadde kanskje mer kontroll på sporet enn jeg trodde?

Vi nærmet oss slutten og jeg syntes hun dro for mye mot venstre.
Prøvde å holde litt igjen, men det var ikke lett. Så ser jeg plutselig sløyfa der slutten var og nå hadde jo vinden selvsagt snudd litt slik at hun fikk slutten rett i "nesa"...
Det var derfor hun dro av sporet og nedover mot den. Ja, ja den vinden er ikke god å ha med å gjøre alltid.
Alt i alt et ok spor, men ser at 7 timers spor på barnålsbunn kan være utfordrende, ivertfall her som det er såpass mye turfolk og hunder som går. Fant 5 av 6 gjenstander.
Vi så jo endel folk også, mens Isi gikk sporet, på stier litt bortenfor oss, men de forstyrrelsene bryr heldigvis ikke Isi seg om :-)