6 sporoppsøk, overvær og litt "Hundcampus-kryping" i snøen...

Årets første trening holdt på å bli spolert av uvær!!!
I morges da jeg våkna var det kuling og snø... Krissi sendte en melding om at lengre sør var det skikkelig ille og at hun ikke kjørte på trening. Jeg kastet et blikk til ut vinduet og fant ut at det ville være risikosport å begi seg ut på veien i dette været.. Så jeg sendte sms til de andre som var påmeldt treninga, henta avisa og krøyp te køys igjen.
I 10 tiden ringte Gro Elin og sa at de som skulle til Sirdal, på lavinetrening, måtte snu ved Byrkjedal og dro til Sviland istedenfor. Hun trodde jeg var på Sviland... Været var nå blitt mye bedre, det blåste godt, men ikke mer snø og det var litt blå himmel. Da bestemte jeg meg for å reise opp til Sviland allikevel og var framme ca 10.45  :-)

Da jeg kom til Sviland, var Gro Elin og Ola nede i sandtaket for å legge spor til Leo. Jeg ville trene sporoppsøk med fokus på å ta rett vei, dvs jeg lot baksporet bli eldre enn framsporet (se mitt forrige blogginnlegg).
La ut 3 oppsøk nå i første omgang. Gikk ca 30 m, hang opp sløyfa og så var det å vente...og vente...og vente. Minuttene går utrolig seint når man står slik. Dette vil bli en utfordring for meg, det å stå slik og vente... er kjedelig! Derfor tok det jo litt tid å legge de tre oppsøka. To av dem var sånn at Isi måtte vri mot høyre og et mot venstre. Da jeg stod og ventet på at tiden skulle gå i det siste oppsøket, kom jeg på at det siste burde gå andre veien. Vil jo ikke at Isi blir "høyrevridd" heller...he...he.. ;-)  Så da tok jeg ned sløyfa jeg hadde hengt opp, og gikk over på andre siden av veien og la det. Sporene skulle gås etter ca 2 timer.

Oppe ved bilene ventet Gro Elin og Ola. De hadde både lagt ut spor og tatt en økt med Storm, så jeg kunne ta et lite teigsøk. Ola og Gro Elin ble utstyrt med "godbitpenal" og griser.. og la i vei. Området var ca 200 x 200 m.
Figurantene fikk beskjed om å gi Isi en godbit før hun skulle melde. Dette gjør jeg innimellom for å forhindre avstandsmelding og feilmelding.
Startet inni "lilleskogen" og vinden var selvfølgelig ikke som vi tenkte da vi planla. Den kom mottsatt og allestederfra...
 Men, men, strategien for hvordan jeg ville dekke området ble omgjort. Etter noen få minutter ser jeg at Isi plutselig tar oppover i fullt firsprang. Der ser jeg en mann og regner med at det er en turgåer... Isi melder og  kommer til meg. Tar på påvisningslina og løper mot mannen. Men da ser jeg at det er jo Ola....  Så Isi får godbiter og lek med grisen! Ola var gående el stående figurant, det var derfor jeg så ham så godt  :-)

Så fortsetter vi for å finne Gro Elin. Utpå et litt åpent område ser jeg at Isi undersøker noe, og det var et spor, ganske nylagt, ser det tdelig i snøen. Regner med at det er Ola sine spor for de var litt store, ev en annen turgåer. Isi bryr seg ivertfall ikke så mye med dem.

Lite snø her under trærne:

Mer snø i åpent lende:

Vi går vel i ca 5 min til og da ser jeg at nesen går ned... og hun setter opp en stor fart. Hun forsvinner så jeg ser ikke om nesen går opp etter hvert. Tydelig at dette ikke var Ola sitt spor, ham har hun jo funnet. Tror kanskje at hun klarer å ressonnere/tenke at dette sporet må sjekkes ut - ny fert - ny figurant?
Og sporet fører til Gro Elin og Isi kommer tilbake med melding.

Her hopper hun over bekken, med melding, kult bilde, synd det var så uklart:

 

Også her skulle Isi få en godbit først, men jeg glemte å spørre begge om hun tok den... For av og til har hun det litt travelt med å melde, at hun ikke ser at de har en godbit framme. En fin økt der vinden lagde litt kjekke utfordringer. Vi brukte vel ca 15 minutt, men hadde noe av området igjen.

Da det var gått to timer skulle sporoppsøkene tas.
1. og 2. oppsøk - her stod jeg stille i 4 minutt ved oppsøkspunkte, og 3 oppsøk - 3 minutt.

Isi var kjempegira... hun har fått veldig lite spor det siste året. Bladde litt tilbake i bloggen, og så at etter at vi bestod Regodkjenningssporet i mai, konsentrerte vi oss om runderingen. Så Isi har hatt kun 3 spor etter det...(fra mai til nå). Det er jo normalt altfor lite, men slik ble det jo pga sykdommen og alt styret rundt den og det viktigste da var å få på plass runderingen.
Men nå er vi igang igjen med sportrening - GØY!!!

Og jeg ser at vi har litt å jobbe med i oppsøket. Isi, som sagt, kjempegira... Jeg holder henne hardt igjen i lina og har kort line, men det er jaggu ikke lett. Kommer for langt unna oppsøktpunktet og hun tar ut - på bakspor!!!, så det suser og *griner* og alt det der... ;-/  Jeg må bare slippe lina og når hun så kommer til meg igjen tar jeg henne vekk. Prøver på ny, og denne gang sikter jeg litt forbi sløyfa, i den retning hun skal gå, slik at hvis hun undersøker baksporet, så finner hun faktisk "stopppunktet" mitt og kanskje, kanskje hun har tid til å merke seg at dette er eldre enn det som går rett vei. Denne gang går hun rett vei og finner slutten.

Isi bærer boksen som godbitene lå oppi:

Ro og konsentrasjon er viktig i oppsøk, nettopp for at hundene skal klare å ta rett vei  - og dette var vel et skoleeksempel på det motsatte!!!  På vei bort til neste oppsøk, tenker jeg at jeg også må trene RO i oppsøket - det får bli etter lunsj.
2. oppsøket er Isi også for oppgira. Hun går denne gang rett over sporet og i begge disse oppsøka har hun hatt for høy nese... Tar henne vekk og vil gå inn fra samme retning slik at hun må gå mot venstre. Opp til veien og nytt forsøk. Nå går det bra. Dette sporet går mot venstre. Hun blir litt overasket over at slutten kommer allerede etter få meter. Hun er nesten forbi den, før hun oppdager den. De fleste spor hun har gått de senere år er jo gjerne flere kilometer lange.
3. oppsøk: Jeg går nedover veien og ser etter sløyfa. Hvor er den? Går litt inni skogen. Ser etter sløyfa eller slutten... borte... Hva..!? Har noen tatt/funnet den? Jeg går flere ganger litt fram og tilbake, før det endelig går et lys opp for meg... det var jo her jeg gikk vekk fra "oppsøket" for å få lagt et som gikk mot venstre. Er det mulig å huske såååå dårlig....???
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe... all denne travingen rundt omkring, har tydeligvis roet Isi ned endel. Så da vi finner sløyfa der den har vært hele tiden, så er hun roligere og etter litt snusing på sporet tar hun rett vei!  Men 1 av 3 rette er for dårlig. Så jeg må legge ut flere oppsøk i dag + finne på noen øvelser ifm ro og bruke nesen nedi bakken... Tenker på det vi lærte av Lennart Wetterholm fra "Hundcampus" i Sverige.
Det har jeg skrevet om tidligere, her og her.

Dermed la jeg ut 3 nye oppsøk som tidligere men også 3 "spor" i snøen der jeg håpet å få fokus nedover og få mer ro i oppsøket/sporet.
1. sporet var ca 10 - 15 spor i snø uten slutt. Gikk rett ved bilene, for der var det et lite område med fin uberørt snø. Brukte ikke sele/line, kun vanlig halsbånd og line.
Jeg la meg ned på kne, med klikkeren og godbiter klare. Isi var også KLAR!!! Til å gå spor. Hun skjønte ingenting da jeg la meg ned på kne ved siden av henne... hahaha.. sikkert et flott syn :-P

Hun skjønte ikke bæret, ville bare framover...framover - hun kjente jo sporlukta. Jeg la en godbit i et fotspor, den så hun såvidt, neste så hun bedre og da plutselig tok hun nesen ned i et fotspor og jeg klikket - stoppet hun....? som hun pleier for å få godbit? Neida hun fortsatte bare framover, enset ikke klikket... SPOR!!! SPOR!!!! SPOR!!!!  HER er det, kom igjen!!!
Hadde faktisk aldri trodd at hun ville "ignorere" klikket og velge BORT en godbit... alle som kjenner Isi hadde vel trodd det var umulig??
Jeg hadde heldigvis bånd, kort, kort line og fikk stoppet henne. Og litt om litt, fotspor for fotspor, gikk det litt bedre. En gang, da hun tydeligvis ble litt frustrert over hva jeg forventet, begynte hun å tilby meg ulike adferder hun har hatt frivillig tidligere.
Sikkert et komisk syn... jeg på kne i snøen, pekene ned i sporet, hviskende "hva er dette for noe spennende da..."?  og en hund som først virrer rundt meg, så klasker ned i dekk, opp igjen, ned igjen, rundt i ring, dekk osv.
Puuhh.. det var såvidt jeg ikke lot spor være spor... for jeg boblet over av latter... men klarte å holde tett og konsentrere meg om neste fotspor - men det var ikke lett.
Fikk inn etpar bra klikk (dvs bra adferd av Isi = nesen ned i fotsporet) - mot slutten, men hun ville ikke ha godbit, jeg måtte holde igjen, da snudde hun seg og jeg kunne gi henne den.
Neste "spor" hadde jeg lagt godbiter i selve fotsporene, ivertfall på de 5-6 første. Dette gikk så meget bedre!

Nå var hun nede med nesen, fant godis, så neste avtrykk. Da godbitene var slutt fortsatte fotsporene litt til og da fikk jeg inn etpar gode klikk der hun tok nesen helt nedi fotavtrykket uten at jeg pekte.
Men jeg måtte fremdeles stoppe henne med båndet, for å kunne gi henne godbiten, men syntes etterhvert at hun ble litt mer fokusert på meg/klikk og det faktum at jeg hadde godbiter i lomma. I disse to sporene var det ikke slutt, kun den belønningen hun fikk underveis.
Samme med tredje, som gikk best av alle de tre. Hun satte nesen nedi første el andre fotspor og jeg klikket. Her var ikke godbiter i sporet. Nå virket hun faktisk roligere og gikk med lav nese. Fikk inn etpar gode klikk, men må stoppe henne for å gi godbit. Men går jo rett bak henne i kort bånd, så det gikk greit. Følte dette ble litt mer flyt også. Gøy!!! - dette er noe jeg vil gjøre mer av. Det tar nok litt tid før hun skjønner konseptet. Det er jo plutselig helt nye "regler" som gjelder.

Etterpå var det de tre nye oppsøka. På det første gikk vi på en sti jeg hadde krysset. Da vi kom til sporet var hun snar til å ta baksporet. Pga det korte båndet ble hun holdt igjen ganske raskt. Hadde ikke sele el line på nå heller, ville prøve hvordan det gikk uten. Det er ivertfall enklere å holde henne igjen i oppsøket, med kun bånd, men jeg foretrekker å bruke Y sele når vi går "ordentlige" spor. Men her var det snakk om kun korte oppsøk, så det gikk greit.
2. og 3. sporet gikk superbra! Hun var roligere og undersøkte begge veier før hun bestemte seg. Jeg klarte å time hvor hun traff på oppsøket ift punktet der jeg stod stille. Ikke bare hunden som trenger å trening når det er nye ting vi gjør. Tiden jeg stod var som sist, 4 minutt og 3 minutt. Her var det altså rett på 2 av 3.
Det blir spennende å fortsette :-)