I dag bestod de feltsøket, og er nå et skritt nærmere en A godkjenning :-))
Aud med Mist og Kristin U med Clara har fått innstilling på spor i dag. Bra jobba! Snart er nok hele innstillingen i boks :-))
lørdag 29. januar 2011
Gratulerer Kai Erik og Clara
Aud med Mist og Kristin U med Clara har fått innstilling på spor i dag. Bra jobba! Snart er nok hele innstillingen i boks :-))
torsdag 27. januar 2011
Vanskelighetsgraden på oppsøkene økes
Fikk gått noen små oppsøk både søndag, mandag og tirsdag. Onsdag ble det ikke noe trening for jeg fikk feber, hodeverk osv...
Søndag var vi på tur på Kubbetjønn. La først ut 3 korte oppsøk og gikk så en herlig tur.
Det jeg gjorde nå, for å øke vanskelighetsgraden, var å ikke legge to el fler, spor i rekke. Jeg gikk ut et og et oppsøk og de gikk i motsatt retning av hverandre. Stod i ro ved sløyfa i ca 1-2 minutt.
Etter to timer på tur tok jeg oppsøkene. Lot henne ikke slappe av i bilen, bare fant fram sporselen og lina, som jeg tar på ved bilen.
Det første gikk flott, men de to andre gikk rett i "dass"... Upps... hva skjedde???
Hvis jeg skal prøve å analysere litt så ser jeg at jeg kunne gjort ting litt annerledes. Etter første oppsøk, som jo gikk flott, måtte jeg gå et stykke for å komme til neste. Bla måtte jeg over ei svær ur, måtte slippe lina og Isi løp og var litt stressa oppover.
Hun hadde en altfor stor fart - jeg burde ha stoppet henne da jeg så oppsøkssløyfa og latt henne roe seg noen minutt før vi tok neste oppsøk.
Sporet gikk motsatt vei av det forrige og iom at jeg hadde gått en lang runde for å komme til en bra plass å ta oppsøk, ville jeg ikke følge på da hun valgte feil vei. Jeg slapp lina og hu føyk av gårde.... da jeg ropte kom hun og tok i full fart sporet rett vei. Her burde jeg og ha stoppet henne og tatt oppsøket på nytt under kontrollerte former..
Siste oppsøket var ikke så langt vekk fra slutten på nr to, men det gikk også i en annen retning. Da vi kom til sløyfa tok hun igjen feil vei og denne gang fulgte jeg på og etter 20-30 m kom vi dit forrige slutt var... Da så hun litt forvirret ut. Gikk rolig tilbake og tok oppsøk på nytt og nå valgte hun rett vei.
Konklusjon: Hun må ikke være for stressa i oppsøket. Da ser det ikke ut til at det at jeg står i ro ved oppsøkspunktet heller spiller noen rolle. Hun girer seg opp fra spor til spor... hun var jo roligere på det første, som da gikk bra, enn på de neste to.
Mandag kjørte jeg igjen til Kubbetjønn. Denne gangen la jeg også tre sporoppsøk før jeg gikk tur. Men da jeg kom tilbake etter ca 1 times tur, satte jeg henne i bilen!
Hun peip litt, tror hun aner at når jeg går uten henne (når jeg la ut oppsøka), så er det noe "på gang". Etter 5-10 minutt hørte jeg hun sukket tungt baki bilen og at hun la seg ned... da gikk jeg bak og slapp henne ut. Tok på utstyret og gikk mot første oppsøk. Dette hadde jeg lagt slik at hvis hun valgte feil vei, gikk det omtrent rett opp på grusveien igjen. Og planen var å la henne gå opp til veien hvis hun valgte feil. Men hun valgte rett vei, etter å ha snust litt ved oppsøkssløyfa. Jeg hadde ikke stått i ro så lenge (1 minutt), men jeg hadde trampet ca 1 m rundt sløyfa. Da ville hun måtte undersøke litt mer hvor sporet gikk, og forhåpentligvis roe seg ned nok til å klare å velge rett vei. Sporene var litt lengre, jeg la godbiter i en haug etter ca 20 m og så kom slutten ca 50 m etter det.
Så gjorde jeg noe viktig, tror jeg. Nemlig å ta henne tilbake til bilen! Hun måtte inni og roe seg før vi tok neste oppsøk. Ventet i ca 5 minutt, da hadde hun lagt seg ned.
Oppsøk to gikk på andre siden av veien og det gikk mot bilen. Også her ville hun raskt komme til grusveien hvis hun valgte feil. Et av de andre punktene Maria Hagstrôm nevner i boka si, angående hva som kan påvirke hundens valg av retning, er dette at spor oftest går fra veien og utover, at sporene går fra bilen osv,. Dette gjør at vi ubevisst "lærer" hunden en slags hovedretning i noen situasjoner. Selvsagt har også vær og vind noe å si, kraftig regn, sterk sol, frost som tiner, og at sporet er blitt gammelt, alt dette gjør det vanskeligere for hundene å velge rett - og de vil nok gjøre feil valg innimellom pga dette.
Dette var jeg nå litt bevisst på og la altså sporet mot bilen og heller ikke ut i terenget, men langs/parallelt med grusveien. Hun valgte rett også her, veldig bra! Før oppsøket ba jeg henne sitte og roet ned litt før jeg gav søkskommandoen.
Før siste sporet, gikk jeg ikke tilbake til bilen. Men tok en pause i terrenget. Isi måtte ligge og vi satt i ro, i nærheten av oppsøket i ca 3-4 minutt. Dette sporet gikk inn mot veien, ikke utover som er vanligst. På alle disse sporoppsøka hadde jeg trampet rundt oppsøkssløyfa og stått i ro i ca 1-2 minutt. Også det tredje oppsøket gikk veldig bra. Hun stoppet og snuste der jeg hadde trampet rundt og valgte rett. Etter ca 15 m kom en neve godbiter og slutten lå litt lengre vekk.
Det så ut til at jeg hadde gjort endel ting riktigere denne gangen, ikke minst dette å roe Isi ned. Tok også lina vekk fra selen og festet i båndet, da vi gikk transportstrekninger. Tok lina på selen rett før jeg sa "søk spor". Også det å være konsekvent med at hun setter seg ned før start, kan være en lur ting.
Tirsdag var jeg tidlig på Sviland og la 3 oppsøk før jeg gikk en times tur. Gjorde det samme her som på mandagen. Hun var i bilen mellom hvert oppsøk. Trampet godt rundt sløyfa.
Første oppsøk gikk mot bilen og det tok hun veldig bra!
Andre oppsøk var på andre siden av grusveien og gikk i motsatt retning. Også her valgte hun rett! Dette sporet var litt lengre, for jeg vet at det å få gå spor også er belønning. Her lå en neve godbiter først, så to gjenstander som hun apporterte fint og til slutt lå en boks med godbiter i.
Tredje oppsøk gikk helt nede ved bilene og jeg var flink og la det motsatt vei av hva jeg pleier her... (det har noe med hva som er mest lettvint og praktisk...). Her fulgte hun baksporet noen meter før hun snudde selv og gikk rett vei - veldig bra!
Alle oppsøka, også her, var lagt sånn at hvis hun valgte feil, så ville jeg følge på og vi ville raskt komme opp på grusveien.
Og kanskje det at jeg faktisk fulgte på henne på søndagen, da hun gikk feil vei og vi kom til der hun fant forrige slutt, har hjulpet, sammen med de andre tingene (roer ned, i bilen, tramper rundt sløyfa mm)??
Nå må hun snart få gått litt ordentlige spor igjen, spor med litt lengde :-) Får satse på at jeg er frisk til lørdag og at det ikke kommer snø.... Vi er ganske heldige som kan drive sportrening i januar!!!
Søndag var vi på tur på Kubbetjønn. La først ut 3 korte oppsøk og gikk så en herlig tur.
Det er fint her oppe i heia:
Det jeg gjorde nå, for å øke vanskelighetsgraden, var å ikke legge to el fler, spor i rekke. Jeg gikk ut et og et oppsøk og de gikk i motsatt retning av hverandre. Stod i ro ved sløyfa i ca 1-2 minutt.
Etter to timer på tur tok jeg oppsøkene. Lot henne ikke slappe av i bilen, bare fant fram sporselen og lina, som jeg tar på ved bilen.
Det første gikk flott, men de to andre gikk rett i "dass"... Upps... hva skjedde???
Hvis jeg skal prøve å analysere litt så ser jeg at jeg kunne gjort ting litt annerledes. Etter første oppsøk, som jo gikk flott, måtte jeg gå et stykke for å komme til neste. Bla måtte jeg over ei svær ur, måtte slippe lina og Isi løp og var litt stressa oppover.
Hun hadde en altfor stor fart - jeg burde ha stoppet henne da jeg så oppsøkssløyfa og latt henne roe seg noen minutt før vi tok neste oppsøk.
Sporet gikk motsatt vei av det forrige og iom at jeg hadde gått en lang runde for å komme til en bra plass å ta oppsøk, ville jeg ikke følge på da hun valgte feil vei. Jeg slapp lina og hu føyk av gårde.... da jeg ropte kom hun og tok i full fart sporet rett vei. Her burde jeg og ha stoppet henne og tatt oppsøket på nytt under kontrollerte former..
Siste oppsøket var ikke så langt vekk fra slutten på nr to, men det gikk også i en annen retning. Da vi kom til sløyfa tok hun igjen feil vei og denne gang fulgte jeg på og etter 20-30 m kom vi dit forrige slutt var... Da så hun litt forvirret ut. Gikk rolig tilbake og tok oppsøk på nytt og nå valgte hun rett vei.
Konklusjon: Hun må ikke være for stressa i oppsøket. Da ser det ikke ut til at det at jeg står i ro ved oppsøkspunktet heller spiller noen rolle. Hun girer seg opp fra spor til spor... hun var jo roligere på det første, som da gikk bra, enn på de neste to.
Mandag kjørte jeg igjen til Kubbetjønn. Denne gangen la jeg også tre sporoppsøk før jeg gikk tur. Men da jeg kom tilbake etter ca 1 times tur, satte jeg henne i bilen!
Hun peip litt, tror hun aner at når jeg går uten henne (når jeg la ut oppsøka), så er det noe "på gang". Etter 5-10 minutt hørte jeg hun sukket tungt baki bilen og at hun la seg ned... da gikk jeg bak og slapp henne ut. Tok på utstyret og gikk mot første oppsøk. Dette hadde jeg lagt slik at hvis hun valgte feil vei, gikk det omtrent rett opp på grusveien igjen. Og planen var å la henne gå opp til veien hvis hun valgte feil. Men hun valgte rett vei, etter å ha snust litt ved oppsøkssløyfa. Jeg hadde ikke stått i ro så lenge (1 minutt), men jeg hadde trampet ca 1 m rundt sløyfa. Da ville hun måtte undersøke litt mer hvor sporet gikk, og forhåpentligvis roe seg ned nok til å klare å velge rett vei. Sporene var litt lengre, jeg la godbiter i en haug etter ca 20 m og så kom slutten ca 50 m etter det.
Så gjorde jeg noe viktig, tror jeg. Nemlig å ta henne tilbake til bilen! Hun måtte inni og roe seg før vi tok neste oppsøk. Ventet i ca 5 minutt, da hadde hun lagt seg ned.
Oppsøk to gikk på andre siden av veien og det gikk mot bilen. Også her ville hun raskt komme til grusveien hvis hun valgte feil. Et av de andre punktene Maria Hagstrôm nevner i boka si, angående hva som kan påvirke hundens valg av retning, er dette at spor oftest går fra veien og utover, at sporene går fra bilen osv,. Dette gjør at vi ubevisst "lærer" hunden en slags hovedretning i noen situasjoner. Selvsagt har også vær og vind noe å si, kraftig regn, sterk sol, frost som tiner, og at sporet er blitt gammelt, alt dette gjør det vanskeligere for hundene å velge rett - og de vil nok gjøre feil valg innimellom pga dette.
Dette var jeg nå litt bevisst på og la altså sporet mot bilen og heller ikke ut i terenget, men langs/parallelt med grusveien. Hun valgte rett også her, veldig bra! Før oppsøket ba jeg henne sitte og roet ned litt før jeg gav søkskommandoen.
Før siste sporet, gikk jeg ikke tilbake til bilen. Men tok en pause i terrenget. Isi måtte ligge og vi satt i ro, i nærheten av oppsøket i ca 3-4 minutt. Dette sporet gikk inn mot veien, ikke utover som er vanligst. På alle disse sporoppsøka hadde jeg trampet rundt oppsøkssløyfa og stått i ro i ca 1-2 minutt. Også det tredje oppsøket gikk veldig bra. Hun stoppet og snuste der jeg hadde trampet rundt og valgte rett. Etter ca 15 m kom en neve godbiter og slutten lå litt lengre vekk.
Det så ut til at jeg hadde gjort endel ting riktigere denne gangen, ikke minst dette å roe Isi ned. Tok også lina vekk fra selen og festet i båndet, da vi gikk transportstrekninger. Tok lina på selen rett før jeg sa "søk spor". Også det å være konsekvent med at hun setter seg ned før start, kan være en lur ting.
Tirsdag var jeg tidlig på Sviland og la 3 oppsøk før jeg gikk en times tur. Gjorde det samme her som på mandagen. Hun var i bilen mellom hvert oppsøk. Trampet godt rundt sløyfa.
Første oppsøk gikk mot bilen og det tok hun veldig bra!
Andre oppsøk var på andre siden av grusveien og gikk i motsatt retning. Også her valgte hun rett! Dette sporet var litt lengre, for jeg vet at det å få gå spor også er belønning. Her lå en neve godbiter først, så to gjenstander som hun apporterte fint og til slutt lå en boks med godbiter i.
Tredje oppsøk gikk helt nede ved bilene og jeg var flink og la det motsatt vei av hva jeg pleier her... (det har noe med hva som er mest lettvint og praktisk...). Her fulgte hun baksporet noen meter før hun snudde selv og gikk rett vei - veldig bra!
Alle oppsøka, også her, var lagt sånn at hvis hun valgte feil, så ville jeg følge på og vi ville raskt komme opp på grusveien.
Og kanskje det at jeg faktisk fulgte på henne på søndagen, da hun gikk feil vei og vi kom til der hun fant forrige slutt, har hjulpet, sammen med de andre tingene (roer ned, i bilen, tramper rundt sløyfa mm)??
Nå må hun snart få gått litt ordentlige spor igjen, spor med litt lengde :-) Får satse på at jeg er frisk til lørdag og at det ikke kommer snø.... Vi er ganske heldige som kan drive sportrening i januar!!!
lørdag 22. januar 2011
Sporoppsøk og rundering i Vigreskogen
Vi var i Vigreskogen i dag. Grå og tåkete dag, etpar plussgrader, men vi har ivertfall ikke snø... Kjekt å kunne holde på med sportrening i januar :-))
Krissi la ut 4 sporoppsøk til meg i dag. Selv la jeg et litt lengre spor som skulle gåes før oppsøka, for å "mørne" henne... :-)
Men før sporene skulle gåes, var det tid for litt rundering. Isi fikk rundere i "storeløypa" første økta. Fikk figurant på første slag, her meldte hun. Så endel tomslag ( 4-5) før funn av Anders. Rett i lek nå. Sende Bjørn Erik framover og ville ikke vite hvor han var. Satte kun en begrensing, ved "rådyrplassen". Det ble noen blindslag til ( 6-7) før hun fant ham, rett i lek. Så fikk hun 3 funn rett etterhverandre og på det siste var figuranten på ca 100 m... Vi runderte ca 400 m og Isi hadde god fart hele tiden.
Etter lunsj ville jeg gå sporene. De hadde nå ligget i 3 timer. Startet med "oppvarmingssporet", ca 200 m. Hun slo fint der jeg hadde krysset en sti og valgte rett vei. Her hadde jeg ikke stoppet opp! Fant første gjenstand like etterpå, MEN jeg (mitt naut...) hadde glemt å ta med noe å belønne med... Jeg lekte litt med gjenstanden og da jeg avsluttet stod bare Isi og så på meg, hun hoppet litt rundt da jeg sa "ok" som er kommandoen for at hun kan fortsette sporet. Men hun ventet nok på godbit/belønning. Tok vel et minutts tid før hun var igang, tydelig at hun "savnet" belønningen sin... noe manglet ivertfall, det var tydelig! Hadde lagt ut 4 gjenstander og ved de andre så var hun raskere avgårde på sporet ivertfall,etter avlevering og kos. Hun hadde vel "gitt opp" å få noe mer belønning..he..he... Fant også slutten, en ball, så da fikk vi lekt litt ivertfall.
Oppsøkene gikk veldig bra!!! De to første oppsøka stod Krissi og ventet 3 minutt og 2 minutt på de to siste. De ble tatt både fra høyre og venstre side. To av spora, nr 2 og 4, var en forlengelse av spor nr 1 og 3. Det er jo hjelp at de går samme retning som forrige spor.
100% rett vei på alle oppsøka hele denne uka (17 oppsøk). Totalt 35 oppsøk ila 2 uker. Tror nok at når man får såpass mange oppsøk, så vil det i seg selv gjøre at hunden blir bedre. Av de 35 oppsøka er 3 oppsøk feil (dette skjedde i den første økta 8/1). Hun har siden den økta valgt rett hver gang (32 spor). Det er jeg veldig fornøyd med - anbefaler igjen boka til Maria Hagstrôm "Nosarbeide", den har mange gode sportips :-))
Nå må snart flere hjelpebetingelser vekk. Bla det at noen av oppsøka er fortsettelsen på forrige spor (samme retning). Også trappe ned på tiden en står stille ved sløyfa. På siste oppsøket traff Isi ikke oppsøkspunktet, men noen m vekk, så der fikk hun ikke den hjelpen det gir.
Litt senere ville jeg ta en økt med ren meldetrening. Det er alltid greit å "terpe" litt på innimellom. De seneste årene har jeg ikke vært like nøye som under innlæringen... det må jeg bare innrømme. Siden hun ikke har problemer med at hun slipper på avstand ol problemer, så har jeg tillatt at hun slipper når hun sitter på plass hos meg og venter på "Vis" kommando. Derfor litt oppfrisking, også for å vise "minirunderingsmetoden med melding" for noen nybegynnere.
Startet med at hun holdt løsbitt hos meg - så "vis" og godbiter hos figuranten som satt 5-10 m ute. Gjorde dette etpar ganger. Så tok vi trinn 2, Isi var hos figuranten og fikk løsbitt, kom inn og deretter påvisning hvis hun holdt fint til jeg sa "vis". Jeg brukte litt tid før jeg sa vis, "puslet" litt med halsbåndet og tok på påvisningslina noen av gangene. Det gikk fint med løsbittet, tror hun tyvstartet en gang. Jeg hadde lina på og holdt henne bare igjen, figuranten kom inn og hun fikk ikke belønning. Gjorde det på nytt rett etterpå.
Tok også noen ganger med fastbittet og da slapp hun første gangen da hun hadde satt seg rundt meg. Ikke så rart, det har hun jo fått lov til. Men hun skjønte raskt at det i denne settingen var det nye regler, for hun holdt fint etterpå, selv om noen var "på grensen".
Det viktigste for meg, på vanlig rundering, er at hun holder helt inn og rundt meg, jeg vet at jeg ikke gidder terpe på dette i vanlig løype - ganske enkelt fordi jeg ikke ser at det er et problem. Men under innlæring bør man avbryte og være streng, og det er mye, mye enklere å få til hvis figurantene er på 5-10 m, enn hvis hunden har gjort et flott, langt søk osv.
Krissi la ut 4 sporoppsøk til meg i dag. Selv la jeg et litt lengre spor som skulle gåes før oppsøka, for å "mørne" henne... :-)
Men før sporene skulle gåes, var det tid for litt rundering. Isi fikk rundere i "storeløypa" første økta. Fikk figurant på første slag, her meldte hun. Så endel tomslag ( 4-5) før funn av Anders. Rett i lek nå. Sende Bjørn Erik framover og ville ikke vite hvor han var. Satte kun en begrensing, ved "rådyrplassen". Det ble noen blindslag til ( 6-7) før hun fant ham, rett i lek. Så fikk hun 3 funn rett etterhverandre og på det siste var figuranten på ca 100 m... Vi runderte ca 400 m og Isi hadde god fart hele tiden.
Etter lunsj ville jeg gå sporene. De hadde nå ligget i 3 timer. Startet med "oppvarmingssporet", ca 200 m. Hun slo fint der jeg hadde krysset en sti og valgte rett vei. Her hadde jeg ikke stoppet opp! Fant første gjenstand like etterpå, MEN jeg (mitt naut...) hadde glemt å ta med noe å belønne med... Jeg lekte litt med gjenstanden og da jeg avsluttet stod bare Isi og så på meg, hun hoppet litt rundt da jeg sa "ok" som er kommandoen for at hun kan fortsette sporet. Men hun ventet nok på godbit/belønning. Tok vel et minutts tid før hun var igang, tydelig at hun "savnet" belønningen sin... noe manglet ivertfall, det var tydelig! Hadde lagt ut 4 gjenstander og ved de andre så var hun raskere avgårde på sporet ivertfall,etter avlevering og kos. Hun hadde vel "gitt opp" å få noe mer belønning..he..he... Fant også slutten, en ball, så da fikk vi lekt litt ivertfall.
Oppsøkene gikk veldig bra!!! De to første oppsøka stod Krissi og ventet 3 minutt og 2 minutt på de to siste. De ble tatt både fra høyre og venstre side. To av spora, nr 2 og 4, var en forlengelse av spor nr 1 og 3. Det er jo hjelp at de går samme retning som forrige spor.
Isi fant alle sluttene, en boks med godbiter:
100% rett vei på alle oppsøka hele denne uka (17 oppsøk). Totalt 35 oppsøk ila 2 uker. Tror nok at når man får såpass mange oppsøk, så vil det i seg selv gjøre at hunden blir bedre. Av de 35 oppsøka er 3 oppsøk feil (dette skjedde i den første økta 8/1). Hun har siden den økta valgt rett hver gang (32 spor). Det er jeg veldig fornøyd med - anbefaler igjen boka til Maria Hagstrôm "Nosarbeide", den har mange gode sportips :-))
Nå må snart flere hjelpebetingelser vekk. Bla det at noen av oppsøka er fortsettelsen på forrige spor (samme retning). Også trappe ned på tiden en står stille ved sløyfa. På siste oppsøket traff Isi ikke oppsøkspunktet, men noen m vekk, så der fikk hun ikke den hjelpen det gir.
Litt senere ville jeg ta en økt med ren meldetrening. Det er alltid greit å "terpe" litt på innimellom. De seneste årene har jeg ikke vært like nøye som under innlæringen... det må jeg bare innrømme. Siden hun ikke har problemer med at hun slipper på avstand ol problemer, så har jeg tillatt at hun slipper når hun sitter på plass hos meg og venter på "Vis" kommando. Derfor litt oppfrisking, også for å vise "minirunderingsmetoden med melding" for noen nybegynnere.
Startet med at hun holdt løsbitt hos meg - så "vis" og godbiter hos figuranten som satt 5-10 m ute. Gjorde dette etpar ganger. Så tok vi trinn 2, Isi var hos figuranten og fikk løsbitt, kom inn og deretter påvisning hvis hun holdt fint til jeg sa "vis". Jeg brukte litt tid før jeg sa vis, "puslet" litt med halsbåndet og tok på påvisningslina noen av gangene. Det gikk fint med løsbittet, tror hun tyvstartet en gang. Jeg hadde lina på og holdt henne bare igjen, figuranten kom inn og hun fikk ikke belønning. Gjorde det på nytt rett etterpå.
Tok også noen ganger med fastbittet og da slapp hun første gangen da hun hadde satt seg rundt meg. Ikke så rart, det har hun jo fått lov til. Men hun skjønte raskt at det i denne settingen var det nye regler, for hun holdt fint etterpå, selv om noen var "på grensen".
Her holder hun løsbittet fint mens jeg tar på påvisningslina:
Isi e klar:
Det viktigste for meg, på vanlig rundering, er at hun holder helt inn og rundt meg, jeg vet at jeg ikke gidder terpe på dette i vanlig løype - ganske enkelt fordi jeg ikke ser at det er et problem. Men under innlæring bør man avbryte og være streng, og det er mye, mye enklere å få til hvis figurantene er på 5-10 m, enn hvis hunden har gjort et flott, langt søk osv.
Her er etpar andre bilder fra dagen.
Krissi og Snuppa på vei inn i skogen:
Artig å se hvor lite Snuppa brydde seg om Krissi i dag, stor forandring fra sist lørdag:
Figuranten er ute på ca 20 m her:
Trond Arve informerer om Bertils leking:
Variasjon:
torsdag 20. januar 2011
Flere sporoppsøk
Litt oppsummering fra uka så langt. Sporoppsøksprosjektet fortsetter på andre uka.
Søndag la jeg ut 4 sporoppsøk på Sviland. Gikk en tur mens sporene lå og etter ca 1 time tok jeg første oppsøk. Her gikk hun først feil vei, men etter ca halve lina (4 m) så snudde hun. Jeg var akkuratt på vei til å følge etter henne, for så å sette henne i bilen... men hun snudde og føyk forbi meg i vill fart... farten på så ferske spor har ikke gått så veldig mye ned nei... De andre oppsøka var bra. Underlaget var barnåler.
Jeg har startet å gjøre det litt vanskeligere nå. På det ene forsøket gikk baksporet rett fram (fra der jeg kom inn mot sporet) og hun måtte vinkle til venstre for å ta rett vei. Dette gikk veldig fint. Har også minket ned tiden jeg står i ro ved oppsøkspunktet. Varierer mellom 1 og 2 minutt nå, mot 3-4 minutt forrige uke.
Tirsdag la jeg ut 3 sporoppsøk i sørmarka før vi skulle på tur. Etter 2 timers tur med Gro og Annette var de klare til å gåes. De to første lå på en haug i nærheten av parkeringsplassen. Og jeg må si jeg var usikker på om sluttene ville være der... det er jo mange hunder på tur i dette området, så selv om godbitene ligger oppi en tett boks, så kan hunder ødelegge eller finne dem og flytte på dem.
Heldigvis, alle boksene var på plass. Første oppsøk gikk hun først over uten å markere sporet. Og litt min skyld kanskje. Jeg glemte å gi sporkommando (hånda ned og si søk spor). Og på denne haugen var det nok også endel tråkk fra tidligere på dagen... hun virret ivertfall veldig, lenge før hun traff sporet. Ikke beste stedet å drive med oppsøkstrening (siden jeg ikke har oppsøk fra gjenstand nå). Men men ville jo prøve og da jeg snudde og tok nytt oppsøk gikk det fint og hun valgte rett vei. Oppsøk 2 klarte jeg å rote til... forsåvidt ikke oppsøket da, men jeg gikk mot reflekslyset og syntes det var litt rart at jeg hadde hengt den opp midt i noe tett kratt. Fikk lirket Isi forbi, men hun slo ikke på spor... og da så jeg at det ikke var min refleks som hang der... den så jeg nå, ca 10 m lengre ned. Ikke så rart hun ikke fant spor her da. Da hun kom ned til rett refleks valgte hun rett vei.
Siste oppsøket her var litt lengre vekk og i et lite område som det nok ikke går så mye folk i. Dette gikk knallbra, hun valgte nydelig, to sniff i feil retning før hun tok rett vei. Synes det er betryggende at hun først sjekker og ikke bare durer i vei. Det er jo 50% sjanse for at det er rett og også 50% sjanse for at det er feil. Også på dette var vinkelen mer skrå (mot baksporet), noe som er mye vanskeligere enn å gå 90 grader rett på sporet. Stod i ro i 1,5 og 2 minutt på disse spora.
Onsdag var det tid for NRH trening og jeg ville at andre skulle gå ut oppsøka.
Utstyrte Krissi og Runar med godbiter i bokser, reflekser og et egnet område. Selv gikk jeg ut et litt lengre spor til Isi, som hun skulle få starte med, for å trøtte henne litt ut. Her stoppet jeg ikke opp ved oppsøkspunktet for tanken var å bare sette henne rett på sporet.
Da det var gått ca 1 - 1,5 time gikk jeg først "langsporet" ( 300 m). Hun fikk ferten av sporet før påslipp så jeg valgte da å la henne ta oppsøk. Det gikk flott og hun valgte rett vei. Fant 1 gjenstand og avleverte den.
Da vi kom til der jeg hadde fulgt stien, visste jeg at vi ville få problem. Det hadde nemlig gått 7-8 personer langs denne stien, rett etter at jeg hadde lagt ut sporet, vi møtte dem ved bilene. De skulle opp til Dalevann. Jeg gikk med henne oppover stien, men hun virret jo rundt i all den virrvarren av spor som nå lå over mitt... Jeg hadde vel fulgt stien ca 20 - 30 m før jeg vinklet av den. Regnet med at hun ville finne der jeg vinklet ut, hvis jeg bare gikk oppover stien og det gjorde hun greit. Hun fant også, på overvær, den gjenstanden jeg hadde lagt langs stien her.
Så fortsatte vi ut på marka og rundt i skogen før vi kom ned til et uthus og en asfaltplass like ved der de gamle drivhusa var. Hun mistet sporet på asfalten og sirklet først på høyresiden uten å finne noe. Jeg slipper lina og står bare helt i ro og gir henne tid til å undersøke området for hun leter aktivt etter sporet. Da hun kom og tok venstresiden fant hun sporet mitt, på asfalten faktisk!!!! Og jeg har gått lite asfaltspor....så det var bra!
Sporet gikk nå videre i kanten på grusveien og det gikk veldig bra. Hun fant slutten like etter.
Oppsøkene til Krissi og Runar gikk også flott. Første oppsøket tok hun først feil, men snudde etter noen meter - veldig bra! Men jeg ble stående og plundre med å få løs refleksen og gikk ikke etter da hun var gått lina ut... så hun fikk en stopp der og kom tilbake - Jeg må huske å ikke bry meg med refleksene hvis de ikke løsner med en gang... de kan ev hentes etterpå. Skal forresten sette klesklyper på alle, da er det enklere å få dem raskt ned når jeg "farer" forbi... Resten av oppsøkene gikk flott. Veksling mellom om de gikk mot høyre eller venstre. Krissi og Runar hadde stått i ro i 3 minutt (tror jeg). Tok litt lengre tid her enn jeg selv har brukt i det siste. Mest fordi jeg ville bare ha et "nytt" moment om gangen. Og hun har jo nå gått 25 sporoppsøk etter meg.
Oppsummering så langt. Isi har på 1,5 uke, gått 30 sporoppsøk. Fremdeles 3 feil (som hun fikk første økta, lørdag 8/1), men nå har hun hatt 27 oppsøk der hun har valgt/gått rett vei (skriver valgt/gått, for vi kan jo ikke være sikre på om det er et bevisst valg på hvert et oppsøk). Det er en bra framgang og vi er nå på 90% rett vei.
Fortsetter vel med dette prosjektet et par uker til, så får vi se hvordan ting går etterhvert. Da blir fokus andre figuranter (også) og lengre liggetid, kortere "stoppetid" på oppsøkspunktet og vanskeligere vinkler mot sporet.
Synes dette er en god innlæringsmåte ift oppsøk. Det har jo ikke akkuratt vært innlæring for Isi... men det er kjekt for meg å prøve "nye" metoder. Da blir det enklere å snakke/si noe om metoden til andre og Isi tar jo ikke akkuratt skade av å gjøre ting annerledes enn tidligere - snarer tvert imot ser det jo ut til!!!
Søndag la jeg ut 4 sporoppsøk på Sviland. Gikk en tur mens sporene lå og etter ca 1 time tok jeg første oppsøk. Her gikk hun først feil vei, men etter ca halve lina (4 m) så snudde hun. Jeg var akkuratt på vei til å følge etter henne, for så å sette henne i bilen... men hun snudde og føyk forbi meg i vill fart... farten på så ferske spor har ikke gått så veldig mye ned nei... De andre oppsøka var bra. Underlaget var barnåler.
Jeg har startet å gjøre det litt vanskeligere nå. På det ene forsøket gikk baksporet rett fram (fra der jeg kom inn mot sporet) og hun måtte vinkle til venstre for å ta rett vei. Dette gikk veldig fint. Har også minket ned tiden jeg står i ro ved oppsøkspunktet. Varierer mellom 1 og 2 minutt nå, mot 3-4 minutt forrige uke.
Isi på Sviland ved en tidligere anledning.
Hun har godbitsøk i en vedstabel, fin miljøtrening for et matvrak:
Tirsdag la jeg ut 3 sporoppsøk i sørmarka før vi skulle på tur. Etter 2 timers tur med Gro og Annette var de klare til å gåes. De to første lå på en haug i nærheten av parkeringsplassen. Og jeg må si jeg var usikker på om sluttene ville være der... det er jo mange hunder på tur i dette området, så selv om godbitene ligger oppi en tett boks, så kan hunder ødelegge eller finne dem og flytte på dem.
Heldigvis, alle boksene var på plass. Første oppsøk gikk hun først over uten å markere sporet. Og litt min skyld kanskje. Jeg glemte å gi sporkommando (hånda ned og si søk spor). Og på denne haugen var det nok også endel tråkk fra tidligere på dagen... hun virret ivertfall veldig, lenge før hun traff sporet. Ikke beste stedet å drive med oppsøkstrening (siden jeg ikke har oppsøk fra gjenstand nå). Men men ville jo prøve og da jeg snudde og tok nytt oppsøk gikk det fint og hun valgte rett vei. Oppsøk 2 klarte jeg å rote til... forsåvidt ikke oppsøket da, men jeg gikk mot reflekslyset og syntes det var litt rart at jeg hadde hengt den opp midt i noe tett kratt. Fikk lirket Isi forbi, men hun slo ikke på spor... og da så jeg at det ikke var min refleks som hang der... den så jeg nå, ca 10 m lengre ned. Ikke så rart hun ikke fant spor her da. Da hun kom ned til rett refleks valgte hun rett vei.
Siste oppsøket her var litt lengre vekk og i et lite område som det nok ikke går så mye folk i. Dette gikk knallbra, hun valgte nydelig, to sniff i feil retning før hun tok rett vei. Synes det er betryggende at hun først sjekker og ikke bare durer i vei. Det er jo 50% sjanse for at det er rett og også 50% sjanse for at det er feil. Også på dette var vinkelen mer skrå (mot baksporet), noe som er mye vanskeligere enn å gå 90 grader rett på sporet. Stod i ro i 1,5 og 2 minutt på disse spora.
Onsdag var det tid for NRH trening og jeg ville at andre skulle gå ut oppsøka.
Det var en flott kald kveld:
Utstyrte Krissi og Runar med godbiter i bokser, reflekser og et egnet område. Selv gikk jeg ut et litt lengre spor til Isi, som hun skulle få starte med, for å trøtte henne litt ut. Her stoppet jeg ikke opp ved oppsøkspunktet for tanken var å bare sette henne rett på sporet.
Da det var gått ca 1 - 1,5 time gikk jeg først "langsporet" ( 300 m). Hun fikk ferten av sporet før påslipp så jeg valgte da å la henne ta oppsøk. Det gikk flott og hun valgte rett vei. Fant 1 gjenstand og avleverte den.
Da vi kom til der jeg hadde fulgt stien, visste jeg at vi ville få problem. Det hadde nemlig gått 7-8 personer langs denne stien, rett etter at jeg hadde lagt ut sporet, vi møtte dem ved bilene. De skulle opp til Dalevann. Jeg gikk med henne oppover stien, men hun virret jo rundt i all den virrvarren av spor som nå lå over mitt... Jeg hadde vel fulgt stien ca 20 - 30 m før jeg vinklet av den. Regnet med at hun ville finne der jeg vinklet ut, hvis jeg bare gikk oppover stien og det gjorde hun greit. Hun fant også, på overvær, den gjenstanden jeg hadde lagt langs stien her.
Så fortsatte vi ut på marka og rundt i skogen før vi kom ned til et uthus og en asfaltplass like ved der de gamle drivhusa var. Hun mistet sporet på asfalten og sirklet først på høyresiden uten å finne noe. Jeg slipper lina og står bare helt i ro og gir henne tid til å undersøke området for hun leter aktivt etter sporet. Da hun kom og tok venstresiden fant hun sporet mitt, på asfalten faktisk!!!! Og jeg har gått lite asfaltspor....så det var bra!
Sporet gikk nå videre i kanten på grusveien og det gikk veldig bra. Hun fant slutten like etter.
Her er grusveien vi fulgte sporet langs. Tidligere lå det masse tømmer her, det er nå vekk:
Oppsøkene til Krissi og Runar gikk også flott. Første oppsøket tok hun først feil, men snudde etter noen meter - veldig bra! Men jeg ble stående og plundre med å få løs refleksen og gikk ikke etter da hun var gått lina ut... så hun fikk en stopp der og kom tilbake - Jeg må huske å ikke bry meg med refleksene hvis de ikke løsner med en gang... de kan ev hentes etterpå. Skal forresten sette klesklyper på alle, da er det enklere å få dem raskt ned når jeg "farer" forbi... Resten av oppsøkene gikk flott. Veksling mellom om de gikk mot høyre eller venstre. Krissi og Runar hadde stått i ro i 3 minutt (tror jeg). Tok litt lengre tid her enn jeg selv har brukt i det siste. Mest fordi jeg ville bare ha et "nytt" moment om gangen. Og hun har jo nå gått 25 sporoppsøk etter meg.
Oppsummering så langt. Isi har på 1,5 uke, gått 30 sporoppsøk. Fremdeles 3 feil (som hun fikk første økta, lørdag 8/1), men nå har hun hatt 27 oppsøk der hun har valgt/gått rett vei (skriver valgt/gått, for vi kan jo ikke være sikre på om det er et bevisst valg på hvert et oppsøk). Det er en bra framgang og vi er nå på 90% rett vei.
Fortsetter vel med dette prosjektet et par uker til, så får vi se hvordan ting går etterhvert. Da blir fokus andre figuranter (også) og lengre liggetid, kortere "stoppetid" på oppsøkspunktet og vanskeligere vinkler mot sporet.
Synes dette er en god innlæringsmåte ift oppsøk. Det har jo ikke akkuratt vært innlæring for Isi... men det er kjekt for meg å prøve "nye" metoder. Da blir det enklere å snakke/si noe om metoden til andre og Isi tar jo ikke akkuratt skade av å gjøre ting annerledes enn tidligere - snarer tvert imot ser det jo ut til!!!
lørdag 15. januar 2011
Sporoppsøks-prosjekt, første uka unnagjort
Har faktisk trent sporoppsøk 4 dager denne uka. Kan ikke love at det blir like mye trening i de kommende ukene (sorry Isi....), men tror litt på det der med "kick start".
Lørdag skulle vi egentlig trent på Dale, men pga humanetisk forbund sin konfirmasjonsforberedelser ("På flukt") så fikk jeg vite fredag kveld, at det skulle være mellom 300 - 400 ungdommer i skogene der.... Litt i overkant mange figuranter kanskje :-) Derfor ble treningen flyttet til Vigreskogen i siste liten. Heldigvis var det ikke påmeldt så mange der, så det var plass til noen spor- og overværsfolk.
Jeg har vært flink og ført logg over oppsøka denne uka. Her nytter det ikke å tro og synse og med min hukommelse så må jeg skrive ting ned. Rent statistisk så har altså Isi hatt 18 sporoppsøk i løpet av uka. 15 oppsøk har gått bra, dvs hun har tatt rett vei, og 3 oppsøk gikk dårlig, dvs hun tok feil vei. Men de 3 feil oppsøka var faktisk første dagen... så noe må hun ha fått med seg, ser det ut til.
I dag var jeg veldig godt fornøyd fordi hun i tre av oppsøka sjekket litt begge veier, før hun valgte rett vei.
Jeg har jo gått alle spora selv, så jeg må snart få andre til å legge dem. Utfordringen da blir å finne neste oppsøk, når jeg ikke aner hvor det er. Det må jeg vite, så enten må sporlegger være med eller vi må avtale nøye eller jeg kan se når oppsøka blir lagt ut. Tror også det kan være en fordel å ha en farge på oppsøksløyfa og en annen ved slutten.
Jeg gjorde som sist i dag også. Altså Isi hadde løpt litt først (hatt en kort runderingsøkt) og hun fikk et spor på ca 200 m før første oppsøk. Dette tror jeg roer henne ned slik at oppsøka blir bedre.
Jeg stod også å ventet ved oppsøkssløyfa i 3 minutter for å få aldersforskjell på bak - og framsporet. Tråkket også en liten rute rundt sløyfa, og 3 av oppsøka var såkalt oppsøk på "kjent spor". Dvs at hvis hun velger bakspor, så kommer hun raskt tilbake til der forige slutt var. Første oppsøket gikk mot venstre, neste høyre, så venstre og så høyre. La ned en liten haug med godbiter etter ca 10 - 15 m og slutten lå 20 - 30 m etter det. På det siste oppsøket var det først en godbithaug, så fortsatte sporet mot bilene ca 300 m. Det er belønning for Isi å få gå spor også :-))
For mer beskrivelse av metoden/eller hva jeg gjør, se tidligere blogginnlegg.
Vi hadde også to økter rundering. Første økta var figurantene ganske nært midtlinja ( 10 - 20 m) og Isi føyk mellom dem i ca 200 m. Det ble vel ca 15 - 20 funn. Rett i lek og jeg lærer henne frivillige starter og passeringer uten kommando. Rart, veldig rart, å ikke kommandere "runder" ei heller rope på henne når hun skal inn. Sikkert rart for Isi også, men kun 1 gang stoppet hun litt ved meg for å vente på kommando (?).
Andre økta starta vi med figurantene litt nært først og så raskt ut på 40 - 50 m. Da første figurant hadde belønnet og ble passiv, så meldte Isi. Ikke så rart for vi har jo trent på at hun kan få en godbit og at hun deretter skal melde når figuranten ble passiv. Hun fikk påvise og jeg tok av bittet. Ellers gikk alt flott. På siste slaget stoppet hun ved meg og ventet på kommando, men når den ikke kom løp hun frivillig ut.
Jeg kan nok fortsette med noe lignende, men må da enten ta av bittet eller at jeg roper (hvis figurantene er langt ute) og at figurantene holder henne i båndet til jeg har ropt. Altså den gode gamle "speedrunderingen" (rett i lek, men gjerne med blindslag og en og annen melding), den er alltid gøy å ta innimellom.Får veksle litt mellom det og mer vanlig rundering :-)
Kan også "terpe" litt på meldingen, det er jo aldri feil... Da kan figurantene være nært midtlinja og jeg kan pirke på at hun holder fast inne hos meg, lengre enn hun gjør nå. Hun holder helt inn og rundt meg, men av og til så spytter hun det ut og jeg har nok slurvet litt med å være konsekvent, siden hun ikke slipper det på avstand.
Lørdag skulle vi egentlig trent på Dale, men pga humanetisk forbund sin konfirmasjonsforberedelser ("På flukt") så fikk jeg vite fredag kveld, at det skulle være mellom 300 - 400 ungdommer i skogene der.... Litt i overkant mange figuranter kanskje :-) Derfor ble treningen flyttet til Vigreskogen i siste liten. Heldigvis var det ikke påmeldt så mange der, så det var plass til noen spor- og overværsfolk.
Barmark inni skogen og litt snø på utsiden. Det var masse vind i dag, så det var kaldt:
Jeg har vært flink og ført logg over oppsøka denne uka. Her nytter det ikke å tro og synse og med min hukommelse så må jeg skrive ting ned. Rent statistisk så har altså Isi hatt 18 sporoppsøk i løpet av uka. 15 oppsøk har gått bra, dvs hun har tatt rett vei, og 3 oppsøk gikk dårlig, dvs hun tok feil vei. Men de 3 feil oppsøka var faktisk første dagen... så noe må hun ha fått med seg, ser det ut til.
I dag var jeg veldig godt fornøyd fordi hun i tre av oppsøka sjekket litt begge veier, før hun valgte rett vei.
Jeg har jo gått alle spora selv, så jeg må snart få andre til å legge dem. Utfordringen da blir å finne neste oppsøk, når jeg ikke aner hvor det er. Det må jeg vite, så enten må sporlegger være med eller vi må avtale nøye eller jeg kan se når oppsøka blir lagt ut. Tror også det kan være en fordel å ha en farge på oppsøksløyfa og en annen ved slutten.
Jeg gjorde som sist i dag også. Altså Isi hadde løpt litt først (hatt en kort runderingsøkt) og hun fikk et spor på ca 200 m før første oppsøk. Dette tror jeg roer henne ned slik at oppsøka blir bedre.
Jeg stod også å ventet ved oppsøkssløyfa i 3 minutter for å få aldersforskjell på bak - og framsporet. Tråkket også en liten rute rundt sløyfa, og 3 av oppsøka var såkalt oppsøk på "kjent spor". Dvs at hvis hun velger bakspor, så kommer hun raskt tilbake til der forige slutt var. Første oppsøket gikk mot venstre, neste høyre, så venstre og så høyre. La ned en liten haug med godbiter etter ca 10 - 15 m og slutten lå 20 - 30 m etter det. På det siste oppsøket var det først en godbithaug, så fortsatte sporet mot bilene ca 300 m. Det er belønning for Isi å få gå spor også :-))
For mer beskrivelse av metoden/eller hva jeg gjør, se tidligere blogginnlegg.
Vi hadde også to økter rundering. Første økta var figurantene ganske nært midtlinja ( 10 - 20 m) og Isi føyk mellom dem i ca 200 m. Det ble vel ca 15 - 20 funn. Rett i lek og jeg lærer henne frivillige starter og passeringer uten kommando. Rart, veldig rart, å ikke kommandere "runder" ei heller rope på henne når hun skal inn. Sikkert rart for Isi også, men kun 1 gang stoppet hun litt ved meg for å vente på kommando (?).
Andre økta starta vi med figurantene litt nært først og så raskt ut på 40 - 50 m. Da første figurant hadde belønnet og ble passiv, så meldte Isi. Ikke så rart for vi har jo trent på at hun kan få en godbit og at hun deretter skal melde når figuranten ble passiv. Hun fikk påvise og jeg tok av bittet. Ellers gikk alt flott. På siste slaget stoppet hun ved meg og ventet på kommando, men når den ikke kom løp hun frivillig ut.
Jeg kan nok fortsette med noe lignende, men må da enten ta av bittet eller at jeg roper (hvis figurantene er langt ute) og at figurantene holder henne i båndet til jeg har ropt. Altså den gode gamle "speedrunderingen" (rett i lek, men gjerne med blindslag og en og annen melding), den er alltid gøy å ta innimellom.Får veksle litt mellom det og mer vanlig rundering :-)
Kan også "terpe" litt på meldingen, det er jo aldri feil... Da kan figurantene være nært midtlinja og jeg kan pirke på at hun holder fast inne hos meg, lengre enn hun gjør nå. Hun holder helt inn og rundt meg, men av og til så spytter hun det ut og jeg har nok slurvet litt med å være konsekvent, siden hun ikke slipper det på avstand.
torsdag 13. januar 2011
Onsdagstrening på Dale og en gratulasjon til Ronny
Endelig en fin dag. Ca 0 grader, endel sol og lite vind. Siden jeg hadde fri tidlig fra jobben, dro jeg avgårde til Dale i 15 tiden. Det er tydelig hvor mye mer energi jeg får når det er dagslys. Når man kommer hjem i mørket, er det ikke mye motiverende å gå ut å trene og noen ganger må man virkelig "tvinge" seg til å gå tur også.... Lengter til våren og lyse kvelder :-)
Først la jeg ut spor/oppsøk til Isi, så tok jeg henne med på tur, samtidig som jeg la spor til John. Etter en times tid var vi ved bilen igjen og da ville jeg ta sporene/oppsøkene.
Jeg hadde først lagt et spor på ca 200 m der jeg satte Isi direkte på sporet. Regnet med at 1 times tur + et spor, ville gjøre oppsøkene litt roligere. Og det var de.
Jeg hadde lagt 3 oppsøk i tillegg til sporet. Etter at slutten var lagt ned, fortsatte jeg bare og lagde et oppsøkspunkt litt bortenfor. Stod i ro i 4 minutt og trampet en rute rundt sløyfa (dvs det var en refleks, slik at jeg kunne se den i mørket).
Hun var endel roligere på oppsøkene ja. Hadde jo først vært på 1 times tur, der hun løp mye og så direkte på et spor. Alle oppsøka gikk kjempefint og hun valgte rett vei på alle tre :-)) Et gikk mot venstre og de to neste mot høyre. De to første var oppsøk der, hvis hun valgte feil vei, ville komme tilbake til der hun fant sist slutt. Det siste var helt "frittstående", og jeg stod og ventet ved oppsøkspunktet i litt mindre enn i de tidligere sporene, 2,5 minutt.
Da jeg kom tilbake til bilen var folk begynt å komme og det ble litt drøs og tedrikking før vi startet treningen.
Jeg ville ta en liten økt med rundering for Isi.
Siden flere i dioet har begynt å "lukte på" "klikker-runderings-metoden", samt at jeg også synes det er en bra metode som jeg mest sannsynlig vil bruke i innlæringen av rundering på min neste valp (puuhh... for en lang setning). Så fant jeg ut at jeg ville bli litt kjent med metoden via Isi.
Selv om hun forsåvidt ikke trenger denne typen trening, så er det artig å prøve noe "nytt" og variasjon og "å gå tilbake"er bra innimellom, synes jeg.
Så jeg utstyrte to figuranter med godis (ville ikke kjøre lek fordi det ennå var ganske mye is på markene). De ble informert om hvordan jeg ville gjøre det, og jeg ser plutselig at det var slik jeg startet innlæringen med min forrige hund, Pia. Nesten alt var likt...bortsett fra at vi ikke brukte klikk - belønning og jeg husker heller ikke om vi la vekt på frivillige starter, sannsynligvis ikke. Den gang (1994/95) i det åpne terrenget på Hovden, på en samling vi hadde med Roger Karlsen, fra forsvarets hundeskole, gjorde vi slik at hundene løp fra den ene figuranten til den andre, i full fart og med direkte belønning.
Det vi gjorde nå, med Isi, er trinn 1 i denne metoden: En figurant ute (for Isi på ca 20 m, men for en uerfaren hund 2-4 m) og da jeg kommer opp på marka/midtlinja og knepper av lina skal hun løpe frivillig ut. Det gjør hun selvfølgelig når hun ser det er en figurant helt klar der ute!!! Figurantene bruker ikke klikkeren, men lar henne gå rett i godbitene :-)
Da går neste fig ut og så veksles det på hvem hun løper til. Vi trekker framover mellom hver gang og jeg passer på å stå midt i mellom. Vi tok 5 slag på hver side. Jeg ropte ikke på Isi, hun skulle frivillig forlate figuranten når denne ble passiv. En gang da hun kom inn stanset hun litt ved meg, det er nok litt uvant at jeg ikke sier "runder", men etter noen sekunders tenkepause, løp hun full fart ut.
Og som en flott avslutning på kvelden så bestod Ronny og Daisy mørkerunderingsprøven - gratulerer!!!
Først la jeg ut spor/oppsøk til Isi, så tok jeg henne med på tur, samtidig som jeg la spor til John. Etter en times tid var vi ved bilen igjen og da ville jeg ta sporene/oppsøkene.
Jeg hadde først lagt et spor på ca 200 m der jeg satte Isi direkte på sporet. Regnet med at 1 times tur + et spor, ville gjøre oppsøkene litt roligere. Og det var de.
Jeg hadde lagt 3 oppsøk i tillegg til sporet. Etter at slutten var lagt ned, fortsatte jeg bare og lagde et oppsøkspunkt litt bortenfor. Stod i ro i 4 minutt og trampet en rute rundt sløyfa (dvs det var en refleks, slik at jeg kunne se den i mørket).
Hun var endel roligere på oppsøkene ja. Hadde jo først vært på 1 times tur, der hun løp mye og så direkte på et spor. Alle oppsøka gikk kjempefint og hun valgte rett vei på alle tre :-)) Et gikk mot venstre og de to neste mot høyre. De to første var oppsøk der, hvis hun valgte feil vei, ville komme tilbake til der hun fant sist slutt. Det siste var helt "frittstående", og jeg stod og ventet ved oppsøkspunktet i litt mindre enn i de tidligere sporene, 2,5 minutt.
Da jeg kom tilbake til bilen var folk begynt å komme og det ble litt drøs og tedrikking før vi startet treningen.
Jeg ville ta en liten økt med rundering for Isi.
Siden flere i dioet har begynt å "lukte på" "klikker-runderings-metoden", samt at jeg også synes det er en bra metode som jeg mest sannsynlig vil bruke i innlæringen av rundering på min neste valp (puuhh... for en lang setning). Så fant jeg ut at jeg ville bli litt kjent med metoden via Isi.
Selv om hun forsåvidt ikke trenger denne typen trening, så er det artig å prøve noe "nytt" og variasjon og "å gå tilbake"er bra innimellom, synes jeg.
Så jeg utstyrte to figuranter med godis (ville ikke kjøre lek fordi det ennå var ganske mye is på markene). De ble informert om hvordan jeg ville gjøre det, og jeg ser plutselig at det var slik jeg startet innlæringen med min forrige hund, Pia. Nesten alt var likt...bortsett fra at vi ikke brukte klikk - belønning og jeg husker heller ikke om vi la vekt på frivillige starter, sannsynligvis ikke. Den gang (1994/95) i det åpne terrenget på Hovden, på en samling vi hadde med Roger Karlsen, fra forsvarets hundeskole, gjorde vi slik at hundene løp fra den ene figuranten til den andre, i full fart og med direkte belønning.
Det vi gjorde nå, med Isi, er trinn 1 i denne metoden: En figurant ute (for Isi på ca 20 m, men for en uerfaren hund 2-4 m) og da jeg kommer opp på marka/midtlinja og knepper av lina skal hun løpe frivillig ut. Det gjør hun selvfølgelig når hun ser det er en figurant helt klar der ute!!! Figurantene bruker ikke klikkeren, men lar henne gå rett i godbitene :-)
Da går neste fig ut og så veksles det på hvem hun løper til. Vi trekker framover mellom hver gang og jeg passer på å stå midt i mellom. Vi tok 5 slag på hver side. Jeg ropte ikke på Isi, hun skulle frivillig forlate figuranten når denne ble passiv. En gang da hun kom inn stanset hun litt ved meg, det er nok litt uvant at jeg ikke sier "runder", men etter noen sekunders tenkepause, løp hun full fart ut.
Og som en flott avslutning på kvelden så bestod Ronny og Daisy mørkerunderingsprøven - gratulerer!!!
tirsdag 11. januar 2011
Ukjent oppgave for Isi: "Savnet" dame på Hundvåg
Noen av de A godkjente hundeførerne i distriktet vårt, er gått sammen opp et opplegg for å gjøre noen treninger mer like leteaksjoner. Vi går sammen to og to og lager et lite opplegg for hverandre uten at de vanlige "trenings-indikatorene" (biler, andre hunder, mange folk osv) er tilstede, og at det er et ukjent søkeområde. Pga at vi var 7 stk som ville være med, så spurte jeg søstera mi, Gro, om hun ville hjelpe meg. Det ville hun - Tusen takk!!!
I kveld var planen klar. Gro skulle gjemme seg et sted i Ulsnesskogen (også kjent som Trollskogen) på Hundvåg. Det er et populært turområde, men nå om vinteren, i mørket og spesielt med det været som var i kveld, så var det ikke mange folk ute nei...
Vi hadde avtalt hvor jeg skulle gå (jeg har vært litt tur i området her). Gro hadde parkert et stykke fra parkeringsplassen, så da jeg kom var det helt tomt.
Isi var klar hun og vi la i vei. Kom inn på en fin sti og siden vinden var veldig variabel, ville jeg at Isi skulle rundere litt innimellom, så da vinden snudde ble hun sendt ut på runderingsslag (det ble vel ca 20 i alt) ellers jobbet vi med vinden inn fra sjøen. Isi snuste endel langs stien, det er nok gått folk her i løpet av dagen ja, men da jeg startet runderingen, løp hun fint med nesen høyt og lette...og lette...og lette... inni små barnålhytter, rundt leirbål, bord/benker ol. Kult område å søke i.
Da jeg kom dit jeg trodde var begrensingen gikk jeg nedover mot sjøen, kanskje Gro var der? Men etterhvert ble jeg litt i tvil om jeg hadde misforstått, så jeg ringte henne. Og ja, jeg hadde misforstått. Måtte gå ca 100 m til fra der jeg stanset. Så da gjorde vi det. Sendte så Isi ut på et runderingsslag, og hun var ute på ca 20 m da hun plutselig dro innover igjen... jeg tenkte at jeg måtte få henne lengre ut. Men hun forsvant videre over stien og ut på andre siden. Så kom hun med melding - FLINK hund det!!!
Gro var funnet. Hun lå i en lavvo og Isi hadde vært på utsiden og dunket i duken, uten å finne åpningen i mørket...he..he.. Men hun meldte, der på utsiden, så alt var flott :-) Gro hadde med seg godbiter og en kjekk leke og det var stor stas!!!
En kjekk liten kveldsøkt og jeg synes det er viktig å gi Isi funn også i slike "uvante settinger".
I kveld var planen klar. Gro skulle gjemme seg et sted i Ulsnesskogen (også kjent som Trollskogen) på Hundvåg. Det er et populært turområde, men nå om vinteren, i mørket og spesielt med det været som var i kveld, så var det ikke mange folk ute nei...
Vi hadde avtalt hvor jeg skulle gå (jeg har vært litt tur i området her). Gro hadde parkert et stykke fra parkeringsplassen, så da jeg kom var det helt tomt.
Isi var klar hun og vi la i vei. Kom inn på en fin sti og siden vinden var veldig variabel, ville jeg at Isi skulle rundere litt innimellom, så da vinden snudde ble hun sendt ut på runderingsslag (det ble vel ca 20 i alt) ellers jobbet vi med vinden inn fra sjøen. Isi snuste endel langs stien, det er nok gått folk her i løpet av dagen ja, men da jeg startet runderingen, løp hun fint med nesen høyt og lette...og lette...og lette... inni små barnålhytter, rundt leirbål, bord/benker ol. Kult område å søke i.
Da jeg kom dit jeg trodde var begrensingen gikk jeg nedover mot sjøen, kanskje Gro var der? Men etterhvert ble jeg litt i tvil om jeg hadde misforstått, så jeg ringte henne. Og ja, jeg hadde misforstått. Måtte gå ca 100 m til fra der jeg stanset. Så da gjorde vi det. Sendte så Isi ut på et runderingsslag, og hun var ute på ca 20 m da hun plutselig dro innover igjen... jeg tenkte at jeg måtte få henne lengre ut. Men hun forsvant videre over stien og ut på andre siden. Så kom hun med melding - FLINK hund det!!!
Fikk ikke tatt noen bilder i kveld, men her er et fra en mørkerundering for noen år siden:
Gro var funnet. Hun lå i en lavvo og Isi hadde vært på utsiden og dunket i duken, uten å finne åpningen i mørket...he..he.. Men hun meldte, der på utsiden, så alt var flott :-) Gro hadde med seg godbiter og en kjekk leke og det var stor stas!!!
En kjekk liten kveldsøkt og jeg synes det er viktig å gi Isi funn også i slike "uvante settinger".
Abonner på:
Innlegg (Atom)