Flere gamle spor

Ferie i hytta på Tjørn inspirerer meg til å trene på gamle spor. Man har sporterrenget like utenfor hyttedøra og det er jo perfekt!

Kom opp lørdag ettermiddag og la ut to spor. Et som ble 2 km og et veldig kort. Planen var å ta det lange formiddagen etterpå. Men i løpet av natta fikk jeg utkalling til leiteaksjon og fòr avgårde i 05 tia på morgenen. Var ikke tilbake før i 16 tiden søndag, og selv om jeg (og Isi) var ganske trøtte, hadde jeg lyst å prøve det lange sporet. Alternativet var å sovne i sofaen... og det var veeeeldig fristende, spesielt når det så slik ut her oppe:

Men så hadde jeg også lyst å teste ut Isi litt. Hun var jo tydelig sliten etter 12 timer på farten og 7 timers søk, bla 3 timer`s søk i båt... Og dermed ble det til at jeg ville prøve på sporet. Det var nå blitt 24 timer.

Det startet veldig bra og Isi dro på oppover i lia. Hun gikk over første gjenstand, den så jeg som en våt klump i lyngen... (en pastilleske), det hadde vært tåke omtrent hele døgnet  + litt regn.
Det gikk veldig bra videre og. Noen få ganger litt sjekking, men hun holdt bra tempo, så bra at jeg fikk filmet litt... det går an nå når hun ikke går altfor fort.

Film fra starten: 

Her er hun i fint driv:

Da vi hadde gått ca 1 km kom vi til der jeg hadde laget en felle for henne. Jeg hadde gått tilbake ca 10 - 15 m i egne spor og så vinklet opp mot venstre. Isi kom til der sporet stoppet, men erfaringsmessig på gamle spor, vil jo ferten forsvinne litt for så å dukke opp litt lengre framme. Så Isi gikk noen meter forbi punktet, men da sporet ikke "dukket opp" igjen, begynte hun å sirkle bakover, slik hun pleier. Det tok tid, for hun var nå ganske langt fra vinkelen. Tror vi brukte ca 5 minutt til hun fant sporet igjen. Tok en dobbelsjekk for å se om hun gikk tilbake dit hun fant det og det gjorde hun. Gikk over den gjenstanden også, men den fant jeg...

Film fra "fellen":

Da vi kom opp på heia kom også tåka og jeg hørte sau i nærheten, men så ingen. Etter at Isi fant sporet igjen fulgte hun det veldig bra, selv da vi kom inn på stien, som jeg så det var ferske sauespor på, fulgte hun den og vinklet helt rett ut fra stien etter å ha fulgt den ca 50 m. 

Hun apporterte neste gjenstand og etter den, var det strake veien mot slutten. Her var det skikkelig drag i lina. Bra jobba selv om hun var sliten. Vi gikk fornøyde tilbake til hytta. Det andre sporet orket jeg ikke tenke på, det fikk bare ligge....

Sporloggen:

Så var mandagen kommet. Jeg ventet på søstera mi og familien hennes. Da kom jeg på det korte sporet som lå like over veien... Hvor gammelt var det nå blitt... etter litt "hoderegning" kom jeg fram til at det var nesten 2 døgn... Hmmm... var det vits å prøve. Isi har sjelden gått over 24 - 26 timers spor. Men inspirert av Marianne og Oliver i Trøndelag, som nå går 3 døgn gamle spor, fant jeg ut at jeg ville prøve. Gikk det ikke så var jo ingen skade skjedd, da måtte jeg bare øke tiden etter 24 timer - litt mer gradvis.

Gikk mot starten og Isi satte nesen nedi og virket ivrig. Jeg stoppet henne, ville ha henne helt rolig før vi begynte. La henne i dekk der jeg mente sporet gikk og ventet litt... hun kikket på meg og klynket... jeg ventet, hun fikk bare bli roligere før vi startet... Så roet hun seg og jeg sa "søk spor" og tenkte at dette blir vel "surr rundt en stund"... Men Isi satte kontant nesen nedi der hun tidligere hadde hatt den... og durte!!! avgårde. Hva...???  Var ikke dette sporet 43 timer da...?   Hun gikk ivei, veldig målbevisst og jeg måtte faktisk sjekke med gpsèn (noe jeg omtrent aldri gjør før etterpå), og joda, hun var jammen rett i sporet!!!!   Og draget i lina var det ingenting å si på. Det virket som om det var godt med fert igjen og etter ca 150 m fant hun slutten. Jeg var mektig imponert og det er tydelig at når forholda er riktige så er ikke 2 døgn gamle spor noen sak.

Her er sporloggen:

Satser på å prøve dette mer i løpet av ferien her oppe.

Enda en leiteaksjon

Jeg reiste til Tjørn lørdag, og natt til søndag, ca 04.20 hørte jeg telefonen.... Stod opp og fikk bekreftet det jeg trodde, det var en ny utkalling til leiteaksjon. Det var 3 timers søvn det, og jeg var såvidt "kommet meg" etter leiteaksjonen onsdag/torsdag, der det ikke blei særlig soving natt til torsdag.
Aksjonen var på Lura, 5 minutt fra der jeg bor, men nå var jeg i heia, i Bjerkreim, 1 times kjøretur hjemmefra. Fikk orget meg og Isi inn i bilen og la i vei litt over halv fem.

Ankom ko og fikk raskt en søketeig. Ola og Frode var allerede i sving og senere kom også John, Sylvelin og Bjørn. Gro Elin var i ko.
Det var ei dame som var savnet fra et hus på Lura. Jeg var i søk kl 06.00 og søkte da langs en tursti langs Gandsfjorden. Etter en times tid, fikk jeg beskjed om å gå til Lura havn og bli med en båt for vannsøk i fjorden.
I 3 timer søkte jeg og Isi, sammen med to fra Sola røde kors,  i en liten gummibåt. Isi stod/satt i baugen og brukte nesen. Vi tok noen små pauser der hun fikk koble av litt. Vi dekket mye av strandkanten fra Forus og helt inn til Vågen i Sandnes og utover på østsiden til sjøspeidernes område.

Det ble litt pause etterpå og vi fikk et nytt område, et industriområde. Godt det var søndag, for det var ingen folk der, heller ikke den savnede... Til slutt fikk vi et område ved den gamle fyllplassen på Trones. Der var det åpent område ble jeg fortalt og med gjerde rundt. Vel, det må ha vært for 20 år siden det var åpent der... Gress og busker høyere enn meg og tett som en jungel... Jeg gikk på stiene, på kryss og tvers og tok inn på alle åpne områder jeg så.
Etter ca 8  timer i sving fikk vi beskjed om at den savnede var kommet til rette i huset hun forsvant fra. Hun hadde sovet i et nabohus....
Stavanger Aftenblad skriver.

Etter en kort debrief fikk vi med oss 4 røde kors damer, som ville hjelpe oss slik at hundene fikk et funn etter mange timer i søk uten funn. Jeg fikk ei som gjemte seg inne i en barnehage, ja i uteområdet da. Isi fikk raskt ferten av henne, hun satt inni en krok ved veggen. Hun meldte fint og fikk belønningen sin.

Så kjørte jeg tilbake til hytta og var framme der ca 16.00. Det var tett tåke da jeg kom opp på fjellet. Slik så det ut utenfor hytta:

Leiteaksjon i Frafjordheiene

Onsdag kveld gikk alarmen. En dame på 45 år og hennes sønn på 19 år, var ikke kommet tilbake fra tur i Frafjordheiene. De skulle gå fra Mån, der bilen stod, og opp til Langavann i Sirdal og så ned igjen til Mån.

5 ekvipasjer fra NRH, samt flere lag fra røde kors og folkehjelpen ble fordelt og gikk på stier innover heia.
Det hadde vært et forferdelig regnvær, med tordenbyger, masse, masse regn og da vi kjørte oppover Hunnedalen lå tåka tett på toppene....
Ingen hundefører ble sluppet ut alene slik forholdene var i heia nå. Vi fikk hvert vårt lag med oss og det var betryggende. Men John og Ola fikk ingen lag med seg, men de gikk sammen om kvelden/natta, inn til SAndsvannhytta og skilte lag dagen etterpå. Pga dårlig dekning og at nødtelefonen på Sandsvann var ødelagt, fikk de ikke beskjed før dagen etterpå om at de savna var funne.

Var framme i Hunnedalen litt over 21.00 og kl 21.45 var alle på "mitt" lag klare og vi la i vei oppover mot Blåfjellenden. Det er litt over ei mil inn dit, tror gpsèn viste 1.1 og da er ikke høydemetrene tatt i betraktning, og de er det noen av..., for å si det mildt. Spesielt bakken opp fra veien er hard, og i andre enden er bakken opp fra hytta knallbratt. Fikk litt tunge bein oppover der ja, kanskje mest fordi vi starter med kalde muskler og så plutselig "rett opp", uten å ha blitt varme først... Det er alltid lettere å ta bakkene når beina er varme :-))

Det var 3 folkehjelpere som var med meg. Sylvelin og 3 fra røde kors var gått oppover samme vei, litt før oss. Ola og John gikk fra Lortabu og inn mot Sandsvannhytta og deretter mot Langavann og Blåfjellenden og Bjørn med hele 5 røde korsfolk gikk fra Mån mot Blåfjellenden.

Det er nydelig her ved Blåfjellenden, når det ikke er tåke og mørkt...:

Jeg snakket litt med "laget mitt" før vi gikk og fortalte litt om hvordan hunden søkte og at de måtte holde litt avstand slik at Isi fikk jobbe i fred. Underveis ville jeg ta noen stopp og blåse i fløyta og så lyttet vi alle mann, både hund og folk. Isi blir ganske skjærpet av dette, for vi har trent på fløytebruk og rop om hjelp.
Jeg anså at stien fra Blåfjellenden og ned til Hunnedalen var et aktuelt søkeområde. Vi visste jo ikke om de hadde gått mot Mån eller om de pga vær og kortere rute, heller valgte å gå ned mot Hunnedalen.

Lagene fra folkehjelpen og røde kors hadde med seg satelitttelefoner og de kom godt med. Det var ikke dekning i det hele tatt, heller ikke ved veien, slik det pleier. Det var visst noe galt med den nærmeste masta....

Det ble en lang tur, for tåka og mørket gjorde at det ble vanskelig å gå, vanskelig å finne stien innimellom og vanskelig å komme seg over stryk og elver. Tror vi hadde hatt problemer med å finne og følge stien hvis vi ikke hadde hatt gpsèr.... da hadde vi ivertfall brukt enda mer tid.
Jeg fikk låne klatresele og redningsvest i tilfelle vi måtte fire oss over elver.... så vi var godt sikret. Jeg bar også på Isi sin redningsvest, så sekken var ganske tung.

Isi hadde jo et lag + Sylvelin med hundene, foran seg hele veien. Så hun var stadig oppe med hodet og fikk ferten av disse/sporene foran oss, samt at hun fulgte sporene dems når de hadde tatt noen avstikkere vekk fra stien.
Et par ganger der hun tok litt ut, men ikke i stiretningen, og derfor sendte jeg henne opp på topper i den retningen for å se om det var noe. Men hver gang så dreide hun fram og nedover mot stien foran oss, så det var nok fert fra de 4 foran, siden stien slynget seg litt.
Planen var at laget til Sylvelin skulle gå til Blåfjellenden og så videre mot Langavann. Vi skulle gå fra Blåfjellenden og mot Mån.
Da vi nærmet oss Blåfjellenden, tok vi kontakt for å høre om de andre var framme. Vi var veldig spente på om de savna var på hytta der. Og andre gangen vi tok kontakt fikk vi den glade nyheten om at de savna var på hytta!!!  Jubel i laget da ja :-))   Og fordi vi hadde med oss satelittelefon, fikk vi gitt beskjed til ko (og de til de pårørende) om at de savna var funnet.
De lå godt og sov da røde kors vekket dem + alle andre på hytta, i 01.30 tia på natta....
Vi kom fram 30 minutt etterpå og etter å ha spist litt gikk vi og la oss. De tre fra folkehjelpen gikk tilbake samme natt, men Sylvelin, jeg og de 3 fra røde kors ville overnatte i hytta. Klokka var mye ( 02.30 tror jeg) og jeg var ikke særlig trøtt..!!!  Men fant senga og det var uansett godt å hvile slitne bein. Ble ikke særlig med søvn...og kl 08.00 stod vi opp.

De "savna" hadde prøvd å gå fra Blåfjellenden og mot Mån slik planen var. Men pga alt regnet og den høye vannstanden og strykene, kom de ikke over elva. Og da var de nesten helt nede ved Mån. Det hadde vært skikkelig surt å snu, men det måtte dem. De gikk tilbake til Blåfjellenden. Så hadde de tenkt seg videre derfra og ned til Hunnedalen torsdag.

Her er ei anna elv i Sirdal, slik så det ut etter tirsdagens regn. 

Og på fjellet var det nok ikke bedre:

Det ble avtalt at vi alle gikk samlet ned dagen etterpå og det var de glade for. Også to Tjekkere slo følge med oss, så det var litt av en gjeng som la ut torsdag formiddag. Det var ennå tåke men det lettet mer og mer og det var jo lysere nå, så stien var mye enklere å se. Vi brukte 1 time kortere tid enn vi gjorde natta før.

Jeg hadde faktisk glemt å ta med tablettene som Isi skal ha to ganger pr dag.... De får hun for å holde tyroksinnivået jevnt og høyt nok. Jeg hadde tatt en annen sekk, og der var det ikke reservetabletter. De er der nå! Det gikk allikevel greit. Hun hadde ikke fått tyroksin siden onsdags morgen, så jeg syntes hun var litt slakk på vei ned, men plutselig så løp hun foran igjen og virket helt fin. Det tar kanskje lengre tid enn 1 døgn før virkningen er redusert?

Vi var nede ved Høgaleite ca kl 13. Røde kors hadde mannskapsbil og kjørte de to "savna" + hunden deres, tilbake til der de hadde bilen sin. De to Tjekkerne (som var geologer... liker seg nok godt oppi "steinura her ja), fikk sitte på med oss nedover, de var på haiketur i Norge, og skulle til Stavanger.
Det var godt å komme hjem og få lagt seg og slappet av. Sovnet vel i 16 tiden og sov godt etpar timer :-))

Gratulasjoner etter hovedkurs Midt Norge

HURRA!!!!  Gratulerer Kaare Finbak. Dio 06 har fått en ny instruktør/dommer godkjent i dag!!!

Og en helt fersk hundefører - Anders Aslaksen med mallen Bosco, samt 1.re godkjenning til Kristin Uleberg med schæferen Clara - GRATULERER begge to!!!

Lite trening i det siste, men kjekk hyttetur :-)

Det er ei stund siden sist vi fikk trent. Egentlig litt herlig med pauser også. Jeg har vært syk og Isi har vært hos kiropraktoren og skulle ta det med ro noen dager etterpå det. Det er forebyggende "arbeid" vi går til kiropraktoen for, men hun har også litt stiv nakke og det er det greit å få løst opp i. Den var blitt bedre siden sist. Marit viste også hvordan jeg kan strekke ut frambena etter arbeid/lange turer, samt hvordan massere musklene på forbeina.

Denne helga var jeg og Annette Berg med flatten Frida, på hyttetur. Vi leide hytta på Tjørn og dro avgårde fredag ettermiddag. Været var "litt ymse", kaldt og litt regn i lufta, men vi fikk oss en liten tur før kvelden. Vi lagde rødvinsmarinerte fårefileèr med fløtegratinerte poteter, sopp/løk i fløte og brokkoli. Mmmmm  det var herlig!

Lørdag var været ganske bra. Det var kaldt om morgenen men opphold og skylaget sprakk utover dagen og sola tittet fram.
Vi gikk en lang tur inn til Navarsheia. Ei mil med bakker, opp og ned..... Vi brukte ca 5 timer tur/retur. Det var en deilig tur og passe varmt (eller kaldt)  til å gå i bratte bakker. Nydelig utsikt oppå toppen. En flott varde med skrytebok. Det er ikke så ofte folk her oppe, for det er ikke merka noen rute opp og sti... vel det var det heller ikke. Men det er jo kjekt å bruke gpsèn :-)

 Frida og Isi ved varden på Navarsheia:

 Utsikten fra toppen:

 Her mot Skineldvatnet:

Annette ved varden:

 Snart framme:

Godt med en pause og litt mat:

 Noen som vet hva dette er for plante?

Det var plutselig så mye av den...har ikke sett den før.

Vel tilbake ved hytta kom sola enda mer fram og det var herlig å nyte ei kald cider på terrassen:

men først litt stretching, Isi nyter det:

Lørdag kveld lagde Annette en herlig lammesadel. Den smakte knallgodt! Men du så trøtte vi ble. Etter en lang og hard dag ute på tur og så gode og mette vi var, det ble en tidlig kveld for å si det sånn...

Søndag var det enda finere vær, og varmere. Vi kom litt seint igang med turen for Isi så sitt snitt til å stikke av... Hun hadde fått ferten av ein gammal dau sau.... og koste seg med den ca 200 m fra hytta, mens vi løp rundt og ropte og skreik og jeg kjente frykten krype langsomt opp ryggmargen.... Ikkje kjekt i det hele tatt. Alle scenarioer ble gjennomgått, hadde noen tatt henne med seg i en bil...? (men ingen biler hadde stoppet her - Annette hadde vært på terrassen hele tiden), hadde hun blitt bitt av hoggorm og/eller lå skadet et sted her oppi heia... Hun hadde vært vekk i minst 20 minutt og jeg hadde akkuratt tatt på fjellskoa, kikkert og mobil var med, og jeg var klar til å gå og lete. Da kom hun luntende, god og mett... Hun rapet... og stinket litt sau..så jeg regnet med at hun hadde funnet noe "godt" å spise.
Vi sjekket ut stedet hun kom fra, like nedenfor hytta, over veien og borte ved stolpen, der lå kadaveret... Hun har nok hørt at vi ropte ja, men lå bare der og koste seg rett i nærheten, uten at vi så henne.
Hvis det fremdeles er noe igjen av kadaveret neste gang jeg kommer, må jeg nok få det vekk...

Endelig kunne vi spise frokost og komme oss ut på en liten tur. Vi tok runden opp og bortetter Trollarinda og så nedover igjen i andre enden. 2 timer var helt greit i dag, for det kjentes i beina, gårsdagens klatretur.

Nydelig vær. Her er vi på Trollarinda:

På vei ned, det er bratt:

Vi er nede ved vannene. Her oppe i skråningen gikk vi ned. Mye brattere enn det ser ut:

Ukas trening, gammelt spor og rundering i "ny" løype

Mandag (2. pinsedag) gikk jeg et spor som Gro la ut på søndagen. Det var ca 22 timer siden det ble lagt ut. Stedet var Sviland og der er det vanskelig å finne terreng der ingen andre går i...
Jeg visste kun hvor sporet startet, der hadde Gro hengt opp ei sløyfe. Isi sleit litt i starten. Det er lite vegetasjon, mest barnåler og litt gresstrå. Jeg så hun fant fert men hun brukte en stund på å få tak i hvor sporet gikk videre.

 På vei mot starten:

Her får Isi ferten av sporet, man ser hun vrir hodet til siden og nedover:

Her er nesen nedi og hun jobber med å finne ut hvor det fortsetter:

Da hun tydeligvis fant mer info, fulgte jeg på og vi kom nedover mot ei myr. Først måtte vi krysse en sti der det nettopp hadde gått folk og hunder. Her tok det også litt tid før hun fant utgangen igjen. Ute på myra, stoppet hun opp og begynte å sirkle. Jeg skjønte at hun hadde mistet sporet. Gro hvisket meg i øret at hun ikke hadde gått ut på myra og det så jeg jo også, for Isi sirklet og sirklet. Jeg ville hun skulle finne sporet selv så jeg ble bare stående. Plutselig hever hun hodet og løper mot grusveien.... og litt etter kommer hun inn med slutten. Funnet på overvær... Ja, ja, slik kan det også gå, vi styrer ikke vinden som hadde snudd litt i løpet av natta. Og hadde det vært en savnet person så var det jo flott å finne ham så raskt. Nå fikk hun bare gå ca 1/3 av sporet. Vi får prøve igjen en annen gang :-))

Gro og Maja prøvde seg også for første gang på døgngammelt spor, ca 22 timer. Til bare å ha gått ca 4-5 timers gammelt tidligere, så var nok dette i overkant vanskelig, det bør trenes på gradvis eldre spor. Så dette var kun et "ekspriment", men Maja fikk helt tydelig fert av sporet og fulgte det bra innimellom. Men hun var også utav og hun mangler jo erfaring på å følge, miste og finne igjen slike gamle spor.

Gro gjør seg klar:

Oppsøk:

Her finner Maja sporet, flink jente det:

Onsdagens trening var i Vigreskogen. Det var et nydelig vær denne kvelden. Godt og varmt og sola stakk også inom. Vi var hele 8 stk, for Hugo og Dan kom innom. Hugo hadde vel i utgangspunktet kjørt til feil sted/lag. Dan er ny i NRH og er en bekjent av Hugo, såvidt jeg forstod, så han kom dit Hugo var.

Da delte vi oss i to grupper. Ola, Gro Elin, Ketil og meg var i storløypa.
Isi og meg var siste ekvipasje ut. Jeg valgte å rundere i ei løype vi ikke bruker særlig her. Startet like ved huset, på den stien som ligger nærmest riksveien (lengst vest i skogen).Startet der vi kommer ut av skogen når vi tar den vanlige veien helt rundt.

Sendte Isi ut i det åpne området bak huset. Der fant hun Ola. Hun gikk rett i lek (godbitposen) i dag.
Så forsatte vi inn i det tette området. Der fant hun Gro Elin. Så gikk vi dere og figurantene var der ute hele tiden. Hun fikk etpar blindslag på den tetteste siden, men det var ok, jeg hadde tenkt å ha noen blindslag også. Fortsatte med funn, funn + noen flere utilsiktede blindslag. Tror det var ca 4 - 5 funn på hver side totalt sett. Det var nok ikke ei lett løype for figurantene. Veldig tett i perioder. Men viktig for hundene å få erfaring å rundere og finne folk i slike områder og i tillegg var jo dette ei "ukjent" runderingsløype for Isi. Vi er for lite flinke til å variere løypene våre. Det finnes alltid muligheter til å finne "nytt" terreng.

Overværsmomenter på Tjørn

På lørdag var vi igjen oppe på fjellet ved Tjørn/Lauperak. Det var overværstrening som stod på programmet for min del i dag. Jeg ville se om Isi svømte over vannet, hvis trekken var slik at hun fikk ferten av figuranten på andre siden av vatnet.
Krissi og jeg slo oss sammen, hun ville også trene på ulike momenter ift overvær/melding på ulike "ting".

Så det ble mange små økter på oss, med bla svømming til figurant, melding på figurant inni telt/gapahuk, melding på figurant inni røret som går under veien og et nytt søk over vannet til slutt.

Vi startet med en figurant over vannet. Krissi gikk for å gjemme seg og jeg og Isi startet da hun var på plass. Det var litt ustabil vind og litt lite vind til tider. Men da Krissi la seg ned så var vinden gunstig ift at Isi skulle få ferten av henne over vatnet.Da vi kom over bakkekammen ned mot vatnet fikk Isi litt fert allerede der og løp nedover mot vannet.

Men der nede var det helt stille, det kom litt trekk over vannet innimellom og på et av disse små "glimta" av fert, heiv hun seg i vannet og svømte over.

Yes!  tenkte jeg og studerer Isi som løper på andre siden. Hun leiter men vinden har SNUDD!!!!!   Kjempedumt.... hun er ikke langt fra figuranten nå men pga vinden får hun ikke ferten av henne mer og til slutt løper hun rundt vannet og tilbake til meg.
 Vi prøver igjen. Isi får igjen ferten av henne og svømmer over for andre gang, jeg ber Krissi lage lyd, men tror ikke hun hører for hun svømmer i rett linje over. Men der oppe på land er vinden nå mer gustig og hun får etter kort tid ferten av Krissi. Fin melding og hun løper hele veien rundt vannet med den. Påviser også rundt vannet så hun opplever nok den veien som enklest nå når hun vet hvor figuranten er.

Film av tilbaketuren etter svømming og melding:

Etterpå var Isi med meg som figurant for Snuppa, ved vannet. Jeg staller opp Isi et stkykke fra meg, men Snuppa finner faktisk Isi før hun finner meg... Det gikk fint det. De snuste på hverandre og da Snuppa snur seg for å titte etter Krissi, ser hun meg og kommer bort og melder.

Her har Snuppa funnet Isi:

Neste økt blir Krissi plassert inni et av de store røra som går under veien. Vi går ned til steinura/elva og beveger oss oppover mot røret. Isi får ferten av henne og bruker litt tid på å finne henne. Artig å se på. Hun løper først inn i feil rør, for her er to rør rett ved siden av hverandre. Hun kommer ut og forsetter å leite. Hun løper på oppsiden av åpningen flere ganger, tydelig at ferten går litt "ommanidom" rett rundt åpningen. Så finner hun rett åpning og går inni. Hun melder på synet av Krissi, noen meter fra henne og kommer til meg med meldingen. Så skal hun på påvisning - hahaha... hun bommer igjen på hullet og tar inn i feil hull... snur og kommer ut og ser helt forundret ut... så finner hun rett hull og løper inn til Krissi som gir henne godbiter.

Isi på vei mot Krissi og belønning:

Her har Snuppa funnet meg i røret:

Så er vi litt figurant for Paul og Otto før vi tar lunsj. Nå er sola kommet helt fram og de mørke skyene som ser litt "skumle" ut, forsvinner etterhvert helt og SOLA steiker, det blir varmt...

Etter lunsj tar Krissi med seg gapahuken min og slår den opp litt oppi heia. Jeg og Isi starter og etter kun kort tid får hun ferten av henne og løper oppover skråningen mot haugen der Krissi har "slått leir". Krissi titter litt på henne gjennom nettingen øverst og hun ser etter en inngang/figurant et lite øyeblikk, før hun melder og kommer tilbake til meg. Så blir det "julekveld" hos Krissi igjen :-))

Her har Isi fått ferten av gapahuken og Krissi:

Til slutt tar vi en økt til ved vannet. Det er nå skikkelig varmt så søk ved vannet passer nok Isi bra!
Vi tok ikke ned gapahuken, brukte den som oppstallingssted for hundene slik at vi ikke trengte å gå helt til bilene mellom hver runde.

"Leirplassen" vår:

Isi og jeg venter på at Snuppa skal finne oss inni gapahuken:

Her er Snuppa utenfor gapahuken:

Vi stallet opp hundene ved gapahuken:

 

Nede ved vannet er vinden fremdeles litt ustabil og ikke så sterk, men Krissi finner seg en plass på langsiden av vannet. Jeg tror Isi ville ha løpt rundt hvis hun lå på kortsiden. Igjen får hun ferten litt oppi bakken, og da vi kommer ned til vannet er det nesten stille. Typisk!  Men jeg står bare stille litt. Isi er veldig oppmerksom for hun kjente litt fert oppi bakken. Hun hopper opp på noen steiner og snuser i lufta. Plutselig ser jeg at vannet kruser seg, litt vind er på vei...  Isi reagerer momentant, halen går og hun hopper i vannet. Svømmer helt over og denne gangen finner hun Krissi med en gang. Hun får gå rett i lek denne gangen, for å belønne direkte svømmeturen og det selvstendige søket på andre siden.

På filmer her ser man helt tydelig når Isi får ferten av Krissi: