mandag 28. januar 2008

Øvelse i 2007

Øvelse med mange funn

21 april, 2007 at 20:04

I dag var vi med på en øvelse arrangert av FORF i Rogaland. Fremmøtested var på parkeringsplassen til Dalsnuten kl 11.00. De fleste av de frivillige organisasjonene var med, samt politiet. Røde Kors, Folkehjelpen, Roverne, sambands/radiofolkene (husker aldri hva de heter..).

Eric Mills var operativ leder i ko , Paul var observatør, og hundeførere var Nina, Aud, Kaare og jeg.

Casen var at to fly hadde kollidert over Gramstadområdet/Gandsfjorden. 13 stk, som senere viste seg å være 16 stk, var savnet. Hundene var tenkt søkt i området ved og rundt den ene “flyet” som var lokalisert til like ovenfor Kubbetjønn, og sjøredning ble iverksatt ved Gandsfjorden av bla Rovere og folkehjelpen m båt.

Vi fikk etterhvert utdelt hvert vårt søkeområde og hvert vårt rødekorsmedlem og la i vei. Jeg og Nina kjørte skulle ta raskeste vei inn til Kubbetjønn/”vraket” og kjørte bort til den nærmeste parkeringsplassen. Der ventet vi en stund på røde kors folkene, før vi la i vei langs grusveien inn til “vraket” i første omgang. Klokka var 11.45 da vi startet. Vi skilte lag etter en liten stund slik at vi fikk dekket mer terreng. Da vi var nesten fremme ved “vraket” fikk Isi overvær av noe og løp oppover. Jeg fulgte etter opp på høyden et stykke til. Så at hun satte nesen nedi den merka stien der oppe, og regnet med stor sannsynlighet at det hadde gått turfolk der. Vi så flere på vei innover mens vi ventet nede ved bilene før vi startet. Jeg regnet med at det var sporet deres hun slo på, men gikk allikevel helt opp bakken for å sjekke skikkelig. Hun løp litt frem og tilbake men satte stadig nesen nedi stien…Ok, alle utslag må sjekkes og det følte jeg at jeg hadde gjort. Gikk ned igjen til Kubbetjønn der jeg skulle vente på Nina. Mens jeg ventet søkte jeg av den lille haugen like bak tjernet. Nina kom og vi delte teigen på vestsiden av Kubbetjønn mellom oss og la i vei. Isi løp godt ut og brukte vinden bra, selv om den til tider var meget vekslende for å si det mildt! Så det ble litt gåing på kryss og tvers.

Etter ca 1 time i søk ser jeg hun slår på noe igjen og hun løper ut av syne. Etter en stund kommer hun med melding. Jeg roper til rødekors-jenta at nå får hun bare følge på og løper avgårde. Etter litt ser jeg en person stå ved en sti, og når jeg nærmer meg ser jeg at hun har på seg vest og samband…Vi hadde funnet en roverjente og like bak var resten av gjengen - 4 stk i alt! Ja, ja Isi gjorde jobben sin hun og fikk rikelig belønning i form av oste godbiter. Nå var jo roverne i min teig…og jeg ba dem vente 10 min slik at vi fikk et forsprang på dem. Det var greit det og vi la i vei igen. Etter ca 30 min fikk vi beskjed fra hundefaglig ansvarlig om å gå ned til en topp som heter Ulvanuten. Joda, opp igjen den bakken vi nettopp hadde gått ned, fant rette stien mot Ulvanutane og la i vei. Det var vel ca 2 km ned dit.

Etter ca 15 -20 min ser jeg at Isi plutselig løper ut til høyre. Jeg går etter og hører da mange som snakker og regner med at det er turfolk. Og det var det , en hel gjeng med damer (6-8 stk) med rødvin og baileys…Mmmm gjett om det var fristende med en liten stopp der… ;-)

Jeg forklarte heller hva vi holdt på med og hvorfor de hadde fått besøk av Isi og meg. De ønsket oss lykke til og det gjorde vi til dem også.

Fortsatte videre nedover mot Ulvanutane. Vinden vekslet fremdeles noe. Like før toppen kom Isi løpende til meg med en liten rosa vott hun hadde funnet. Like etterpå så jeg en til. Prøvde å kalle opp KO for å melde fra om funnet, med der var det “dødt”… Tok et sporoppsøk rundt men fikk ikke indikasjon på at noen hadde gått der. Like etterpå kom Isi løpende med en hundesele i munnen…Ja, ja, hun skal jo apportere det hun finner. Gikk etterpå videre til toppen der vi hadde en liten spisepause. Hadde nå vært i søk i 3,5 time. Etter å ha snakket med ko og fått nye tips så gikk vi oppover stien igjen og skulle nå dekke mellom stien og gjerdet ned mot skytebanen. Isi porsjonerer ut kreftene nå og løper ikke like mye rundt som hun gjorde tidligere. Det kan jo være lurt å ikke “ta ut alt” hele veien, da holder hun kanskje lengre. Hun går jo også på en sterk pencillinkur nå, pga nasen. Den ser forresten mye bedre ut nå. Det har sluttet på dryppe gult, men vi fortsetter kuren til det har gått 4 uker for å få tatt knekken på all betendelse, en gang for alltid!!!

Da vi igjen var oppe i området der vi fant damegjengen løper Isi tilbake der hun fant damene. De er borte nå, men plutselig, fra andre siden av stien hører vi rop om hjelp…Isi hørte nok også dette og satte avgårde og jeg ser etterhvert at det er folk der ute. Venter til hun kommer tilbake - uten melding..?? Hun setter seg ved foten min og vil påvise, så vi gjør det. Sylvelin sier at hun har meldt men at hun plutselig, like nedfor dem hadde stoppet, før hun igjen løp innover mot meg. Jeg lurer på om hun satte seg fast der, for det var et helv…tett kratt. Bittet kan ha “blitt revet” ut av munnen ? Ja, ja, ikke vet jeg, men hun meldte jo fint på dem (Sylvelin og to speidergutter, etter at hun hadde tatt runden og snust på dem alle tre) og viste meg tydelig at her ute er det noen. Hun har jo ellers ingen problemer med å holde meldingen helt inn, så dette ser vi foreløpig på som et hendig uhell.

Vi måtte behandle de savna for brannskader, sårskader, brukket ankel og skulder utav ledd. Godt å ha med en rødekorsjente da. Funnet ble gjort ca kl 16.00.

Figurantene hadde hørt oss litt tidligere når vi var på vei nedover stien, og det var jo litt dumt at det var akuratt der de damene var på andre siden av stien. Men det var tydelig at det var fra “damesiden” vinden kom. Men hadde ikke de vært der vet jeg jo ikke om hun allikevel hadde fått med seg litt fert fra andre siden? Men nå tror jeg “dameferten” ble for sterk (eller var det rødvinslukta..?)

Etterhver fikk vi beskjed om å trekke inn, etter forgjeves å ha prøvd å få et helikopter til å hente oss… ;-)

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med jobben vi gjorde. Isi hadde vært i søk i ca 4 timer da vi gjorde siste funnet, og viser at selv om hun blir sliten og ikke løper like mye så har hun nesa og ørene på.


Vi var tilbake ved bilene i 17 tiden tror jeg. Da hadde vi gått over mila i et veldig ulendt og kupert terreng og funnet i alt ca14 mennesker, inkludert 3 av de savna.

Debriefing i rødekorshuset på Sandnes og så hjem og i dusjen - det var deilig!!!

Takk til alle figurantene (de savna ivertfall…) : Ghita, Sylvelin og Henning fra NRH, samt mange andre (speidere, røde kors mm) stilte sporty opp en hel lørdag fra morgen til kveld :-)