Men god trening fikk vi ivertfall, så da gjør det jo ikke noe om det er litt vått!
Første økta var det fokus på melding.
De siste 2 -3 ukene har jeg jobbet spesielt med tyvstarter. Emma har jo tidligere hatt melding i runderingen, men jeg oppdaget at hun stadig oftere tyvstartet inne hos meg.
Så jeg har tatt akkuratt det momentet ut av runderingen/meldingen. Har trent mye med skål/ball, da kan jeg trene uten figurant og får dermed repetert ofte. Repeterer helt fra grunnen, sitte hos meg med bittet, så ta bittet fra bakken, komme inn og så veeeeentet jeg henne ut. Hadde bånd på og stoppet bare rolig hvis hun tyvstartet.
På NRH treningene og noen ganger på tur med Gro, så hadde jeg figurant. Først bare fra fig og inn, kort avstand og hvis hun løp ut uten at jeg sa "vis" reiste figuranten seg opp og hun fikk ingen belønning. Det ble noen tyvstarter ja, men her gjelder det å ha is i magen...
Etter noen repetisjoner begynte hun å sitte og vente, en gang reiste hun seg, tok et skritt fram, kom plutselig på at jeg ikke hadde sagt noe, og satte seg igjen! Hurra!!!
Hun hadde alltid bittet i munnen, og en gang løp hun ut til figuranten (tyvstartet) 2 eller 3 ganger med bittet i munnen hele tiden..., før rompa satt stille!
Jeg foretrekker å ta det vi jobber med, ut av full øvelse, for jeg vet hvor fristende det er å la ting skli ut hvis hun først har søkt knallbra, funnet figuranten, tatt løsbittet, kommer inn - og deretter tyvstarter. Da feiles jo hele søket og alt hun gjorde bra!
Men - nå skulle jeg altså teste om denne momenttreningen de siste ukene hadde hatt noen effekt i runderingsøvelsen. To figuranter ute med løsbitt, i skjul og minst 50 m ut.
Og - HIPP HURRA!!! det var blitt veldig mye bedre enn tidligere, hun satt så fint og ventet på kommando! Kun en gang, ca funn 6, etter å ha ventet 5-6 sekunder startet hun rett før jeg sa "vis", jeg følte jeg sa det akkuratt da hun startet, men men... neste slag satt hun allikevel helt i ro til jeg sa "vis".
Veldig fornøyd med jobben hennes, og glad jeg tok tak i "problemet" og fikk rettet opp tyvstartingstendensene :-)
Før treningen begynte var det opphold og fin temperatur:
Venter på Fox:
Her kommer Scott og finner meg i røret:
Det regnet og blåste, og var skikkelig surt og kaldt, så jeg tok en økt når to figuranter var ledige, Paul var startet foran meg i løypa så det var ledig et godt stykke innover. Nå skulle fokus være blindslag, økning av antall blindslag og dermed også lengden på runderingen. Da valgte jeg å ikke ta melding, men å holde fokus på en ny ting av gangen.
Startet med 3 funn, med direkte belønning og så passering rett over. På det tredje funnet gikk jeg ut til figuranten, slik at Gro Elin kunne gå framover og legge seg litt lengre fremme. Nå ville jeg ha 3-4 blindslag før hun ble funnet. Vinden kom bakfra slik at det ville gå greit å legge ut på forhånd.
Emma hadde 4 flotte blindslag, flotte passeringer og løp noen ganger langt utover, et slag var vel på ca 150 meter...
Så fant hun Gro Elin og deretter Hugo, så Gro Elin igjen, og da gikk Hugo framover. Jeg håpte på 3 blindslag før hun fant ham på haugen.
Det første blindslaget gikk fint, men så fikk hun ferten av sporet til Hugo... Og dro av gårde. Jeg ropte, og ropte, og ropte, men Emma visste hvordan hun skulle finne ham...
Jeg bad Hugo bli værende, Emma kom ned og da fikk hun 3 blindslag før vi igjen nærmet oss haugen. Men igjen tok hun sporet, hun visste jo at han var der... Jajaja... hun er ivertfall selvstendig nok, den lille tutta. Får gjøre det litt annerledes neste gang. Og hun fikk jo noen blindslag til, noe som var målet med økta. Avsluttet med et funn som hun ikke fikk sporet av og da stoppet vi.
Da var vi kommet 600 m fra der vi starta, og så langt har hun ikke rundert tidligere. Men det er alltid lettere i åpent fjellterreng, der slaga ofte er lange og man har færre slag enn tilsvarende meter i tett skog. Men det er en tung løype, mye myr og generelt steinete/hullete terreng.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar