Full rulle i Melshei

Onsdag var lag 2 i Melsheia. En nydelig kveld, men det blir fort mørkt nå... Emma var første hund ut i dag. To figuranter gikk for å legge seg ut. Jeg gikk oppover mot starten. Emma fikk ferten av der ene figuranten gikk ut, nede ved bilene, slik at det ikke skulle bli spor ut oppi der vi startet. Nytter ikke å lure denne frøkna... Jeg gikk forbi der, men stoppet opp da jeg merket at radioen  min var tom for strøm. Jeg stod der og knota litt for å se hvorfor den ikke ville på. Det kom en hund imot oss, og hun spurte om de kunne hilse. Jeg sa ja og slapp lina litt ut. Emma tok to sniff på den hunden, styrtet så nedover grusveien mot bilene. Fant sporet til Venke og løp til skogs... Mens jeg ropte...
 Fikk ikke gitt beskjed heller, siden sambandet mitt ikke funka. Hun kom inn med melding, lille luringen. Jeg var gått til bilen for å hente batteri, og fikk satt det inn, før jeg lot Emma påvise.

Etter dette begynte økta, liksom. Og hun løp ut og fant Stig. Direkte belønning i dag, med fokus på passeringer og en økt med futt og fart! Jeg ble gående på midtlinja (er man ikke helt i form er dette veeeeldig greit) og styrte henne ut der jeg ønsket. Noen ganger var hun litt langt fra meg på passeringene (mer enn 3 m), men stort sett innafor der jeg er fornøyd.

Deretter gikk det slag i slag, funn på funn, opp bakker og inn i tett skog. Emma løp og løp. Vi hadde forstyrrelser langs midtlinja, to hunder med eiere stod bare få meter fra oss da hun kom inn fra ene siden og hun bare føyk ut på neste side. Tror ikke hun oppdaget de hundene engang. Vi stoppet etter ca 10-12 funn, da var figurantene tomme for godbiter!

Jeg tar innimellom noen økter rundering eller frittsøk med direkte belønning, først og fremst for å forebygge feilmeldinger og avstandsmeldinger. Noe jeg heldigvis har vært forskånet for med Emma.

Flere gamle spor og litt anna

Lørdag 8 oktober var det sportrening ved Flassavann. Vi var 3 stk som møttes fredag kveld for å legge ut spora da. Det er flott at flere blir med, viktig å gi hundene erfaring i gamle spor. Og det er viktig at de får ukjente spor innimellom, som man ikke har gått selv. Det var en strålende høstdag, med sol og lite vind. Perfekt for spor!

Min herlige Emma:

Og ikke minst Isi 

Fotograf er Trude Hell

Tenk hun er 13,5 år nå, fremdeles med glimt i øyet:

Da det gamle sporet skulle gås var det blitt 16 timer gammelt. Cecilie og Click startet like nedenfor oss. Vi startet ved sløyfa, i ei myr. Det var litt vått akuratt ved starten, så Emma brukte noen minutt på å få "tak i sporet". Jeg venter mens hun jobber, hun kom seg over det våteste, så fant hun en retning og jeg fulgte på, hun fant etter kort tid en gjenstand. Derfra gikk det veldig bra. Hun fant alle gjenstandene og slutten. Det er ingen sporlogg, for figuranten hadde ikke gps med seg. men sporet var ca 750 m langt.

Her er litt video fra starten:   

Og fra siste del. Hun tok vinkelen rett før slutten veldig bra: 

Litt senere den dagen ville jeg prøve ut noe som instruktøren på sporkurset, Peder, nevnte sist helg. Det var dette ift stimuluskontroll, at hunden gjør det den blir satt til/kommandert til, selv om andre fristelser er til stede. Så Gry la ut et felt til meg, med 4 gjenstander. Og etterpå gikk hun ut et spor fra feltet (fristelse), som bare skulle være noen hundremeter, en gjenstand og slutt. viktig at gjenstanden ikke ligger for nært feltet, i tilfelle hun blir fristet til å undersøke sporet noen meter, mens hun er løs og søker felt...  Dette ble liggende noen timer før jeg tok det. Startet i den enden sporet ikke kunne være, for der var det et gjerde... Siden dette var første gang, ville jeg at hun skulle ha sjanse til å finne gjenstand før hun ev ville få interesse for sporet. 

Og hun søkte feltet godt, og fant ivertfall en gjenstand før vi kom til de sidene der sporet kunne gå fra. Jeg visste ikke, annet enn at det ikke gikk over gjerdet. Hun var litt innpå sporet noen meter men var raskt tilbake i feltet igjen. Og fant alle gjenstandene. Da tok jeg på sporselen og sporlina, og søkte først oppover langs gjerdet. Hun fikk ferten av noe oppover bakken og jeg lot hun utrede litt, så hadde hun en retning og jeg fulgte på. Gry sa at hun nok fikk litt overvær av sporet med en gang, og gikk i den retningen, og at hun så var innpå selve sporet raskt oppi bakken. Hun fant en gjenstand og slutten, alt mens noen nysgjerrige sauer stod og så på oss på andre siden av et gjerde. 

Feltet, til de to første gjenstandene ble funnet: 

 

Litt video fra starten og letingen etter sporet, jeg går på utsiden av feltsløyfene: 

Og fra slutten, det går ganske bratt nedover, så det er vanskelig å følge henne. Hun går raskt på ferske spor. Måtte slippe lina for ikke å falle.... godt jeg har trent på innkalling fra sporet: 

Det har også blitt litt småoppgaver for Emma. Onsdagen gikk hun et 21 timer gammelt spor, som jeg la selv på tirsdagen. Det krysset grusveien på Sviland og var ca 400 m langt. Bortsett fra på selve grusveien, så var hun på sporet hele tiden. Ved grusveien hadde jeg ikke gått rett over, da fyker bare hundene over veien. Jeg hadde gått oppover veien ca 20 m før jeg gikk ut. Derfor mistet hun sporet da hun kom til grusen. Jeg latet som om jeg ikke visste hvor det gikk ut og søkte litt langs kantene nedover først, ingen tegn til å ville dra ut. Så gikk jeg oppover, først på feil side. Ønsket at hun brukte litt tid av sporet. Så på rett side på vei nedover mot sporet igjen. Hun slo momentant på det og fulgte det videre. Fant raskt gjenstanden jeg la der. Deretter videre og fant slutten etter ca 150 m. 

Hadde også lagt ut noen sporoppsøk som krysset stien fra bekken/brua og inn mot storeskogen på Sviland. Hun tok rett vei på første krysning og fant raskt ballen. Men hun ville viddere der ut som sporet gikk etterpå... Hun er ikke vant med at jeg tar henne av sporet så raskt og søker videre der det ikke er spor... Så hun klynket og ville helst dra meg ut i det krattet igjen... Så den baksporet kom fra den siden og krysset stien, føyk hun ut på bakspor og gikk til der hun nettopp fant ballen... Jeg tror på dette med å la hunden gå, selv om det er bakspor, den finner jo ikke noe. Er redd for at hvis jeg holder igjen og tar henne av, så vil hun kanskje bryte sporet hvis jeg holder igjen en annen gang, da jeg lurer på om hun er på spor. Jeg ønsker å kunne kommunisere med lina når vi sporet. Når jeg holder igjen, spør jeg "Er det den veien" ? Og da vil jeg hun skal dra på, og dermed svare "Ja her er det", eller hvis det ikke er spor, da skal hun gi etter og komme tilbake, noe som også er et svar til meg. Dette snakket også Peder om på sporkurset sist helg, og jeg er veldig enig med ham, hundene må selv erfare at bakspor ikke fører fram til noe...

Tok henne med tilbake igjen, og på de neste to krysningene valgte hun rett vei! Så hun erfarte kanskje noe da hun gikk feil.

En fredag fikk Emma og jeg en oppgave på Dale. Cecilie hadde lagt ut ei bukse om onsdagen. Jeg tenkte det var greit å la den ligge noen dager, for å se om Emma fikk ferten av den etter så lang tid. Og hun fant den! Fikk ikke sett om og ev hvor langt fra hun slo på den, for hun var ute av syne for meg... Men vil jo tro at det er endel lukt selv om den har ligget ute noen døgn. Hun fant den ivertfall og kom inn med melding! 

Lørdag 15 oktober dømte jeg B sporprøver ved Bjerkreimsenderen. Emma fikk en liten oppgave denne dagen. Det var å finne Stig som lå høyt oppi fjellsia. Jeg ønsker at Emma skal jobbe seg helt inntil figurantene, selv når de ligger litt vanskelig/at de må streve litt for å komme helt fram. Derfor får hun innimellom direkte belønning i slike situasjoner, hvis hun går helt inntil. Det fikk hun i dag. Da jeg akuratt hadde begynt, kom plutselig Ola gående nedover rett ved Stig lå. Han var på vei tilbake fra et av B spora. Jeg snudde Emma slik at hun ikke skulle se ham, og vi ventet til han var nerde på grusveien. Nå visste jeg jo også at det var ferske spor i området. Ola hadde ikke sett Stig, som lå hodt pakket inn i jervenduk. Stig hadde ikke sett/hørt Ola heller... 

Vi begynte og Emma løp oppover lia. Hun sjekket ut og fulgte litt i det ene B sporet, som Stig en times tid før hadde gått (og bestått!). Så ser jeg hun slår mot høyre og løper oppover i rett retning. Det er litt langt fra meg, men det ser ut som om hun undersøker de ferske spora etter Ola. Veldig bra at hun ikke tar bittet her, endel hunder kan gjøre det på helt fersk fert. Så fortsetter hun søket etter Stig som ligger like i nærheten. Vinden er variabel her oppunder kanten, så hun må jobbe litt før hun finner ham. Veldig bra at hun jobber og jobber og ikke melder før hun er helt borte ved ham. I dag fikk hun belønning direkte da hun fant ham!

Sporkurs med Peder Zeiner Christiansen

Første helga i oktober arrangerte Catch hundetrening Stavanger,  sporkurs.
Jeg tror fullt og fast på at man lærer så lenge man lever og at man har godt av å delta på kurs med instruktører som ikke er i egen organisasjon.

På vei til parkeringen på Alsvik:

Det regnet til tider mye, men litt oppgløtt innimellom:

Vi var 6 deltakere, 3 fra NRH. Kurset var individuelt lagt opp. Først la alle et spor for egen hund, slik at Peder fikk sett nivå, eventuelle utfordringer osv. Alle var med å gikk bak på alles spor, og det lærer man også av. Nå var ikke alt like lett å følge med på, terrenget var tett til tider.
Videre fikk vi ulike oppgaver tilpasset den enkelte hund/fører. Mye var likt, for flere deltakere, og det er morro å se på de andre hundene så mye som vi gjorde.

Det er ikke så lett å huske alt som blir nevnt, jeg prøver i innlegget å oppsummere hva jeg husker, av det som ble snakket om og hva vi gjorde:

Hvordan man starter sporinnlæringen bør også legges opp individuelt ut fra hvordan hunden er. Man
sjekker gjerne med et "spontanspor", der man ser om hunden selv velger å følge et spor den "tilfeldigvis" snubler over, hvordan er intensiteten, utholdenheten osv. Noen hunder behøver mer påvirkning, noen behøver absolutt ikke det... Viktig å se på individet.

Vi gikk gjennom mange grunnleggende ting som sporline-føringen, hvordan komme bra avgårde helt fra starten, hvordan man som fører må bruke line til å kommunisere med hunden. Grunnleggende ting som er veldig greit å bli minnet om. Og hvordan snakker man så med hunden via sporlina, lurer du kanskje på...?

Jo, feks: la oss si du tror at hunden har mistet sporet/etter en vinkel/gjenstand eller lignende. Når

hunden kanskje har funnet sporet/viser sporadferd, kan man da holde litt igjen, ikke stoppe hunden, men gi den stram line/holde litt igjen - da sier vi: Er det spor her...? Hunden svarer da ved
1. Å dra på videre = her er det!
2. Den slakker av/bryter av/snur = her er det ikke!

Dette er det greit å få avklart før man begynner å følge etter hunden. Peder minnet oss på at hunden har lett for å gå i den retningen vi går. Så hvis vi følger for raskt på, når hunden ikke har spor, vil hunden tenke at vi skal den veien, fordi vi går bak og "pusher" den framover... På den måten kan man bevege seg lengre og lengre vekk fra sporet.

Jeg har jo i tillegg min egen variant av dette, ved at jeg noen ganger kan slippe lina helt, la hunden lete og når jeg tror hun har funnet sporet, roper jeg inn, og lar henne så gå igjen... Går hun da tilbake der hun var, har jeg fått en dobbel bekreftelse på at det sannsynligvis var spor der. Og motsatt hvis hun ikke går tilbake, da var det sannsynligvis ikke spor der. Både dette og det å holde stram line/holde litt igjen, krever at hunden har god motivasjon og at den ikke er vant med at fører holder igjen/stopper den ifm bakspor... Da er den vant med at HF vet best og at når lina strammes/holdes stram, da blir man dradd av...

Dette er viktig å tenke på ift hva man gjør hvis hunden går bakspor! Det er jo mange ideer om hvordan man skal forholde seg hvis/når hunden tar baksporet. Peder mente man må la hunden gjøre sine egne erfaringer, går den bakspor, så finner den ingenting, den kommer tilbake til en vei ol.
Men viktigst legge opp treningen slik at hunden lærer å ta rett vei fra starten av sporinnlæringen, dvs sette hunden på sporet i rett retning. Litt som SWDI også mente, legge opp "velg rett vei" treningen i små steg og med størst sjanse for at hunden lykkes. Dette har jeg gjort med Emma.  Les i et tidligere  innlegg her. 

"Dagens spor skal gjøre at neste spor blir bedre"! Hvor ofte tenker vi på akuratt dette...? 

 Sviland:

Sporlineføringen er også viktig i starten av et spor., når vi setter hunden rett på sporet, har mange det altfor travelt med å følge på hunden. Det er viktig å stå igjen og la hunden finne ut hvor sporet går, FØR man følger etter. Lange nok liner er her et must!
Jeg fikk tilbakemelding om at jeg gikk litt vel langt bak i sporet, til tider, etter Peders smak. Jeg gjør nok ofte det. Det kan være en vane, og jeg trives godt med å gå langt bak, men har kanskje også sammenheng med at Emma har hatt en veldig fart i sporet, så jeg har hatt problemer med å henge med, blir liggende lengre og lengre bak liksom... Hun går jo roligere nå, men linebruken min har kanskje ikke endret seg etter endringen til Emma. Jeg skal prøve å ha det i bakhodet og se om jeg synes det er effektivt/bedre å gå nærmere noen ganger.

Vi fikk også øvelser som gikk på å først legge ut et kort spor, 5-8 m så en vinkel og slutt. Så skulle vi stå i starten, sette hunden på sporet, så stå helt stille og LUKKE ØYNENE, og prøve å "føre"/kjenne når hunden kom til vinkelen (slakk line) og når den så fant sporet videre (stram line). Når vi trodde hunden hadde funnet vinkelen og var på vei videre, kunne vi åpne øynene og følge på. Artig å prøve noe nytt, det var rart og stå med øynene igjen, men da ble vi ivertfall stående, ingen fulgte på rett etter hunden, og det var vel hovedmålet med øvelsen, i tillegg til å bli oppmerksom på lina og hvordan hunden jobber i lina. Vi gjorde det samme med et spor rett fram og en gjenstand/slutt. Da kunne vi åpne øynene når vi trodde hunden hadde funnet gjenstanden!

 Stemningsbilder søndag morgen:

 

Vi så også litt på ulike hunders gjenstandsinteresse, i sporet og utenom. Peder var helt klar på at man skal ikke legge gjenstander i sporet, før hunden vet hva man skal gjøre med dem (apportere til hundefører/passivmarkering). Dette er jeg veldig enig i og altfor mange begynner for tidlig å legge inn gjenstander i selve sporet.
Man kan teste om hunden er klar for å få gjenstander i sporet ved å ta en liten gjenstand og kaste ut i høyt gress, la hunden lete og se hva den gjør når den finner den. Kommer den raskt inn til hundefører med den, uten at man må lokke og lure den inn/passivmarkerer? Da er den klar for gjenstander i sporet.

Litt bilder fra søndagen: 

Peder og Viggo:

Nina og Jenny:

Lise og Fila:

Påvirkning: Mor forsvinner i terrenget. Dette var en hund som var forsiktig og som behøvde påvirkning:

Så er mor tilbake og sporet gåes:

Eloise og Phoenix får gode råd:

Venke og Dina:

Øynene lukket, veldig bra....

Karin og Ramp (jaktspringer):

Eloise og Phoenix:

Pause:

Vi gikk også paralellspor, først på enkleste måten, start ved siden av hverandre, avstand etter hvor langt hundene er kommet. Deretter felles et stykke så vinkles ut til hver sin side. Dette prøvde jeg og Venke, med bare 5 m mellom spoa i starten. Deretter prøvde vi den vanskelige varianten, der spora krysset hverandre. Det gikk fint begge deler!

Et annet godt tips vi fikk av Peder, for bl.a. å sjekke om stimuluskontrollen sitter, er å få lagt ut et felt, tråkket og med gjenstander, og ut fra feltet går det et spor. Først skal hunden søke feltet og apportere gjenstander, for deretter å gå sporoppsøk rundt feltet og finne sporutgangen.

Et bra kurs, med hovedfokus på delmomenter, noe jeg liker svært godt! Det er via alle små delmomenter i en øvelse, at hunden blir virkelig god i øvelsen!

Urbansøk på ResQ samlingen

Forrige helg var det samling i Haugesund. Veldig kjekt med en så trivelig samling i vårt nærområde. På ResQ senteret er det mange ulike ting å trene på. Masse miljøutfordringer for hundene, enten man tenker å godkjenne i katastrofesøk eller ei.
Da Emma var 6 måneder var vi der for første gang. Da var vi i selve ResQ senteret og hadde miljøtrening! Veldig gøy! De to neste årene, da Emma var 1 pring og så som 2 åring, deltok vi på båtsøk. Da søkte vi fra båt etter figuranter på land. Veldig aktuelt ift leteaksjoner her ved kysten. Dette har Isi og jeg gjort flere ganger på leteaksjoner, og også Emma har på en leteaksjon, søkt fra båt. Emmas fjerde år på ResQ ville jeg delta på urbansøk. Dette er noe vi opplever på leteaksjoner stadig vekk. Det er veldig nyttig å få trent på dette to dager etter hverandre.
Vi fokuserte på søk i line og melding i line. Når det er slik at hundene ikke kan være løse, er det viktig å lære hunden å allikevel søke, konsentrere seg og skille ut ferten fra "den de ikke ser",når det er andre folk/hunder i nærheten. Det må de klare og de må lære å takle ulike forstyrrelser og også få melding i slike situasjoner, dette er ganske så forskjellig fra rundering/søk i skogen.

Det var PO (Per Olav) som var instruktør og vi var ikke mer enn 3 deltakere, + hans hund, så vi fikk søkt masse ila helga.

Lørdag var vi først i området ved Haraldshaugen. Det var et parklignende område, med turstier. Et typisk tur og turiststed. Og forstyrrelser ble det, folk og hunder på tur.

Emmas første søk her. Tok på påvisningslina og vi startet med å gå langs hekken/grensa mot begyggelsen.
Etter 20-30 m fikk Emma ferten av figuranten, og løp inn i hekken, meldte og kom ut og fikk påvise. Kristian, sønnen til Frode S, var med oss denne dagen, og han var figurant nesten hele tiden. Han var kjempeflink og gjemte seg på mange lure steder.  Vi fortsatte bortover mot en haug. Rundt denne og etter en stund dro Emma på bortover mot noe kratt. Det var så tett at jeg slapp lina. Det hadde egentlig vært greit å heller hatt ei lengre line her, feks ei sporline. Emma fant figuranten, som ikke lå langt unna og kom med melding.

Neste søk ble inne der selve monumentet var. Fikk ukjent oppgave. Den savna hadde sittet på en av benkene foran porten. Tok sporoppsøk, og først prøvde Emma å hoppe over gjerdet bak benken... Det var litt skummelt, så jeg fikk henne ned, og hun gikk da til porten. Derfra fulgte hun sporet til hun fant Kristian på nytt. Hun meldte også her, selv om jeg var bak i sporlina!

Så flyttet vi oss ned til campingplassen like i nærheten. Der ble det ukjent oppgave langs en tursti. Nå hadde jeg husket å ta med meg actionkameraet som sitter på hodet mitt... Denne gang tok jeg på ei litt lengre line. Her er ikke trafikk, men er et sted det går folk, bl.a. hadde vi to turgåere rett bak oss, som ble informert at instruktøren, PO, om hva som skjedde. Tror de syntes det var spennende å gå bak og se om vi fant den savna...

En liten snutt fra stisøk med flanke:

Litt senere ble det ennå et søk på campingplassen. To var savna og søkeområdet var rundt toalettbygget og bygget med resepsjon mm. Her var det folk i nærheten, både noen som gikk inn/ut av de ulike bygga og noen som slo opp telt kun få meter fra der vi gikk.

Emma bryr seg lite om forstyrrelsene, hun er ivrig på å gjøre en jobb og vet hva hun leter etter. 

Litt video herfra også: 

Flinke figuranten vår:

Også Isi var med på tur, hun fant gryntegriser og var happy med det: 

Etter lunsj kjørte vi videre et annet sted. Et mye brukt turområde og her skulle vi søke av gangstien som lå langs veien. Her kjørte biler, folk syklet og gikk tur, mye forstyrrelser. Nå tok jeg på den korte lina siden det var en trafikkert vei rett ved der vi gikk. Emma slo på figuranten på litt avstand og jeg slapp lina. Passet godt på, kunne se henne nesten hele tiden, slik at hun ikke havnet på veien. Hun fant figuranten, Kristian igjen! Nå var det ikke mer strøm på kamera, så ikke noe film herfra.

Deretter kjørte vi til ResQ og skulle få prøve søk på gjenstander med lik-lukt, såkalte utlegg. Det er ikke til å komme fra at vi innimellom kan risikere å finne folk som er døde. Derfor er det veldig greit å få trene på noe som er så "likt" som det er mulig å få det. Vi har strenge retningslinjer ift dette, og det er bruk av likkleder som gjelder.

Den første "gjenstanden" var ei slags dokke som hang i et tre. Emma startet søket med å løpe ut på myra der PO hadde gått for å sjekke hvor dokka kunne plasseres. Hun lette veldig etter den figuranten. Da hun etterhvert slo på dokka, ble hun stående litt og se på den, på meg og tok ikke bittet før jeg sa "apport". Det er vanlig at hundene kan få ulike/annerledes reaksjoner på dette som ikke lukter som det vi vanligvis trener på. Det samme skjedde med en annen gjenstand med liklukt, en hjelm med likklede inni. Hun stod og så på den, på meg og jeg sa apport og hun meldte. På vei tilbake trente jeg på dokka en gang til. Da meldte hun uten at jeg sa noe. Jeg la ballen på greina over dokka, og Emma så dette. Gledet meg til å trene mer på dette også dagen etterpå. Nå var klokka over 18, så det var på tide å komme seg tilbake til campingvogna for en liten strekk før middagen.

Søndag var en flott dag med sol. Vi parkerte ved en Statoilstasjon og søkte først langs en gangsti, ukjent oppgave. Artig når vi ikke vet hvor figuranten er, og det fikk vi mye av denne helga.

Etter å ha gått noen hundremeter langs gangstien/veien her, finner Emma sporet oppå en kant/mur med et bed med busker. Ferten fra figuranten gikk rett opp/bakover og ikke der vi gikk, da blir spor det eneste alternativet. Hun hopper oppå på kanten og forsvinner inn i hekken. Bittet legger seg oppå ryggen da hun er inne hos meg og rister seg. Jeg ser det ikke... Heldigvis oppdager jeg det før hun finner figuranten. 

Når alle har søkt langs denne veien, kjører vi til et industriområde. Her har PO gjemt de to gjenstandene med liklukt. Vi får søke et og et område. Jeg er førstemann i mitt område og vet ikke hvilken av de to gjenstandene jeg leter etter. Etter å ha søkt store deler av området uten å ha funnet noe, går jeg tilbake til en dekkhaug, der Emma viste noe interesse tidligere. Den er langt fra stabil, så da Emma igjen hopper opp, holder hun på å falle ned... Men hun viser igjen interesse opp mot denne, så nå jeg titter også jeg godt etter om det er noe der. Plutselig står hun med hodet nedi et dekk som ligger på bakken, og der tar hun bittet!!! Hjelmen er funnet! Fin melding på denne i dag.

Neste område, nå skal vi finne dokka. Jeg tror Emma følger et spor og da hun går mot et tre ser jeg dokka som henger der. Hun stopper opp, titter på dokka, så på meg. Jeg peker i den retningen for å se om hun da går bort til den igjen. Så tar hun bittet og avleverer. Flink jente!!! Hun måtte bare tenke seg om litt. 

Siste oppgaven vår var også ukjent. Nå skulle vi tre deltakere samarbeide om å finne PO. Han kjørte avgårde og vi ventet. 

Først fant vi bilen ved et industriområde og fikk beskjed om at det var to savnet. Aud Finne tok oppsøk fra bilen. Vi hadde avtalt hvem som søkte hvor og jeg gikk etter Aud. Vi avtalte hvor jeg skulle søke. Etter kort tid hadde Emma funnet, og meldt på, kassen til PO (den andre "savnede"). Fin melding foran meg i lina. 

Da var en interessant, lærerik og hyggelig helg i Haugesund over! Takk for laget alle mann, og spesielt takk til PO som laget så mange kjekke oppgaver og til Frode Sjovatsen og fruen som arrangerer denne kjekke samlingen!

Gamle spor

Et av måla mine etter at Emma ble A godkjent, var å gi henne endel erfaringer ift gamle spor. Så langt i år har hun gått 10 gamle spor. 4 av de lå i over 20 timer (21 - 22t) og 6 av de lå mellom 15 - 19 timer.  Noen av disse spora har andre lagt ut (3 stk), men de fleste har jeg gått ut selv. Emma får jo erfaringer på gamle spor av at jeg går ut selv også, bedre enn ingen gamle spor ivertfall, men vi må av og til også røyne oss på helt ukjente spor.

Denne lørdagen var det satt opp spor i Melsheia, og jeg ville gjerne gå et overnattaspor etter en annen enn meg selv. Morten ble heldigvis med opp fredag kveld, og han gikk ut et 600 m langt spor til oss! Takk Morten!! Jeg la ut et til meg selv også, som ble ca 700 m langt. Da var jeg helt pumpa etterpå... var ikke i form, etter å hatt magesjau hele fredagen...

På lørdag møttes vi kl 10.00. Det var ennå godt og varmt, ca 20 grader fra morgenen, og sol!
Jeg ville gå det ukjente sporet etter Morten først. Det var nå blitt 15 timer gammelt. Morten viste meg starten og så oss vel avgårde. Det gikk veldig bra dette. Etpar ganger slapp jeg lina og lot henne undersøke "hva det nå var" (hun løp litt på kryss og tvers), det kan ha vært krysninger av folk som er ute og leter etter sopp...

Vi fant 5 av 7 gjenstander, den siste, som vi ikke fant, så jeg halveis i øyekroken rett før slutten. Emma var litt utenfor sporet akuratt her, så hun fikk ikke fertenav den. Jeg så "noe" og lurte på om det kunne være en gjenstand, men Emma dro slik i lina at jeg bare løp etter... Og like etterpå fant hun slutten!!! Hun er bra på spor nå altså! Veldig fornøyd med at hun drar i lina på så gamle spor. Nå har både terreng/underlag, vær og temperatur, samt om det er mye turfolk i området, ganske mye å si når det gjelder eldre spor (og forsåvidt spor generelt).Dette underlaget var mye gress, ganske høyt til tider, endel hull (ja, jeg gikk på trynet en gang...), endel vått og generelt endel vått i terrenget, og vi krysset en sti to ganger. Det var oppholdsvær siden det ble lagt ut. Det sporet jeg la ut selv lå på mye tørrere underlag, barnålbunn store deler av sporet, så jeg regnet med at det ville bli hakket vanskeligere.

En liten filmsnutt. Emma har akuratt avlevert den første gjenstanden og er på vei tilbake til sporet igjen. 

Det er ikke lett å filme med mobilen og holde den stødig og da måtte holde sporlina i bare en hånd... : 

Etter en pause ved bilene, tok vi sporet jeg hadde lagt ut selv. Det hadde nå ligget 16.5 time og gikk i vekslende terreng. Bl.a. mye barnålsterreng. Hun startet greit på sporet, fant de 2-3 første gjenstandene. Så kom vi inn i barnålterrenget og der stod trærne tett. Her ble det mye mer vingling, og det var vondt å gå uten "lange armer", pga varmen gikk jeg i singlet..., og greinene skrapte meg skikkelig opp. Jeg slapp lina endel her, måtte ta meg for med begge armene. Dermed kom Emma ganske langt foran meg. Jeg måtte rope på henne flere ganger, ta tak i lina og følge henne litt, før jeg måtte slippe igjen... Da vi endelig kom ut av hogstfeltet/barnålskogen, kunne jeg igjen ta tak i lina og gå bak. Da dro hun meg rett til slutten! Hun fant også 4 av 6 gjenstander. Så selv om jeg hadde lagt dette sporet selv, fikk vi begge større utfordringer med dette terrenget/underlaget. Jeg husket ikke hvor jeg hadde gått i dette tette området, for hadde ikke med meg gpsèn. Men Emma jobber jo iherdig, så om hun ikke fulgte sporet helt i tråkka (jeg aner jo ikke...), så kom vi oss i mål :-) 

Vi trener....

Lite oppdatering i det siste, men det betyr ikke at vi ikke trener! Prøver å få til mest mulig praktiske økter, som ligner på noe vi kan oppleve på leteaksjoner.
Bl.a så har Emma fått noen gamle spor ( 15 timer og 17 timer gamle). Jeg har gått de ut selv, da det ikke er andre som har møtt opp når jeg har lagt ut disse spora.

Vi har hatt en rundering med mye funn i Melsheia. Her måtte bittet justeres noe rundt halsen, for da hun ristet seg hos figuranten, snudde bittet seg på ryggen... Fikk ordnet det og det har vært ok siden, selv når hun rister seg. Det må ikke være for stramt, men heller ikke for løst.

Vi har også hatt en onsdagskveld der jeg fokuserte på funn på rare steder. Vi var på Alsvik, og der er det jo mer enn bare skog, da benyttet flere sjansen til å få funn på andre steder enn i skogen. Det er veldig nyttige erfaringer for hundene!
Emma hadde et funn høyt oppe i et tre, som står på tunet foran aktivitetshuset. Det var en taustige opp og Trude klartret opp. Stig var inne på utedoen...  og det var her Emma løp opp først. Hun fikk raskt ferten og hun fôr rundt uten å finne figuranten (for han satt bak lukket dør). Hun sjekket ved bordene, oppå terrassen... Jeg har alltid vært glad for at Emma ikke melder bare på fert. Da kan man lett få melding på ferske spor, seter (der noen nettopp satt) og/eller avstandsmeldinger. Så jeg lot henne holde på å lete, var spent på hvor lang tid hun ville lete, helt tydelig at hun ønsket å få direkte kontakt med Stig...
Til slutt fant hun ut at han var bak døra (den stod litt på gløtt). Hun satte seg foran døra og peip... skikkelig piping! Jeg tenkte at nå er det rett før jeg får halsmelding. Etter et minutt med piping tok hun bittet, flink jente!

Så gikk vi rundt på baksiden av huset og Emma fikk ferten av Trude i treet. Tittet opp og meldte da hun så henne, veldig bra!

På vei tilbake til bilene, i line, hadde jeg nok en liten overaskelse til Emma. Venke lå inni røret som går under veien. Like bak var bilene og der stod resten av folka, og det blåste derfra.... Jeg lurte på om hun ville oppdage Venke. Plutselig slo hun ned mot bekken og røret. Hun gikk ned, forbi Venke og ut i andre enden. Så løp hun mot åpningen igjen og tok bittet der, ikke inne i selve røret, men det var ok, hun fikk påvise og grisen ble kastet ut av røret!

Sist søndag ble det en helt vanlig! rundering i Vigreskogen. Først 3 funn, de to første kom ganske kjapt, så endel blindslag ( 6-8 - husker ikke...), så et funn. Melding på alle disse. En gang sendte jeg henne på nytt, for hun kom inn, satt ved siden av meg, men slapp bittet før jeg sa vis. Jeg er streng her, hun må holde til jeg sier vis.
Avsluttet med to funn med direkte belønning. Da hadde vi rundert ca 4-500 m tipper jeg.

Takk for flotte bilder Kaare:

Lek på midtlinja:

Passeringer går så det suser:

Her er en liten filmsnutt som Kaare tok da han var figurant! Gøy å se i sakte film...
Vanskelig å få sett selve meldingen (det er alltid det, for det går så fort), men ser at Emma rister seg når hun finner figuranten, hun gjør ofte det, før hun melder  :-)

Etter treningen kjørte jeg til Figgjoelva og lot hundene få bade:

Litt bilder fra hverdagen ellers. 

Tror Emma må være kommet i rampealderen...

Plukker endel sopp nå ja, dette er traktkantarell:

Noen varme septemberdager. 27 grader, da blir det flere korte turer med innlagt bading:

 To gode venner. Isi har vært litt slakk de siste dagene... hatt litt oppkast og hun er trøtt i, og av varmen...

15 timers spor

Lørdag 27 august var det sportrening ved Flassavann. Jeg reiste opp fredag kveld og la ut et spor som skulle få ligge til lørdagen.

Sporet var 15 timer da vi gikk det! Det var godt drag i lina til Emma og ikke vanskelig å se at hun var på sporet. Sporet var ca 6-700 m langt! Kjekt med gamle spor og mye mer realistisk enn de "vanlige" 4-6 timer de blir liggende på en lørdagstrening. Håper flere blir med å legger ut spor dagen/kvelden før, slik at jeg får ukjente spor også innimellom!

En liten videosnutt fra starten: