Snublespor på Sviland i tussmørket

Onsdag var det sporkveld på Sviland. Det blir fortere mørkt nå gitt... ble jammen tatt litt på "senga" denne kvelden. HUSK å ta på lykta neste gang!

Her er Ghita og Ficus på sporet jeg la for dem:

Ghita la 3 oppsøk til meg. På 2 av dem var belønningen etter kun 15-20 meter og et spor var lengre (Ca 7-800 m).

Det første oppsøket gikk veldig bra. Isi snuste godt inn da hun traff sporet og sjekket begge retninger (det liker jeg)  før hun valgte rett vei og fant slutten like etterpå. De to siste gikk ikke så bra. Det ble bakspor på begge to... Hun bare heiv seg rundt da hun kom til sporet, uten å sjekke skikkelig...
Har sett det tidligere også, når jeg tar flere oppsøk etter hverandre, at det første ofte går bra og så blir hun kanskje for "stressa" slik at hun ikke konsentrerer seg nok?
Da jeg tidligere hadde en "prosjekt" der jeg gikk masse oppsøk, da ble det bedre, mye bedre. Dette må tydeligvis holdes vedlike, eller var det kanskje bare uflaks? Kanskje jeg skal ta pause/Isi i bilen, hvis jeg skal ta mer enn et oppsøk? Nå bare roet jeg henne litt ned (trodde jeg ivertfall), før start (ca 1 minutt).

Det siste sporet var det jo litt lengde på. Og vi dro avgårde i tussmørket, som snart ble bekmørka.
Mørket kom fort, ivertfall her inne under grantoppene. Jeg snublet og datt, slo foten borti trestammer og sklei avgårde. Rart at jeg ikke skadet meg, og så hadde jeg Ghita (sporlegger) med og hun kom faktisk helskinnet fra det hun også.
Jeg måtte slippe Isi flere ganger pga terreng/mørket ( dvs redsel for å gå skikkelig på trynet...).

Jeg fikk også demonstrert for Ghita hvordan jeg dobbelsjekker om Isi har tatt rett vei/funnet sporet/ eller ei.... Jeg opplever det som veldig nyttig å kunne gjøre dette. Dere som har fulgt med i bloggen vet hva jeg snakker om, dere andre får spørre i kommentarfeltet :-))  Ghita fikk det også bra til med Ficus, da hun prøvde på sitt spor!

Vi fant ikke alle gjenstandene, men var det 2...? og så slutten da, det gikk fint. På slutten hadde Ghita gått og virra langs en sti (litt på stien og så kryssa stien fram og tilbake bortigjennom). Isi vingla litt hit og dit, og det var jo slik Ghita hadde gått, men jeg så ikke helt hvor hun var hele tiden for jeg måtte slippe lina da jeg balanserte over ei bro... Fornøyd med sporet ivertfall!!!