søndag 3. februar 2013

Spor på Veraland

Lørdag var vi 6 stk som ville gå spor på Veraland. Vi våknet til et tynt snølag over "byen" men det var veldig lite. Faktisk mindre på Veraland enn på Forus...

Ghita la et spor til Isi på ca 1 km. Det skulle ligge til etter lunsj. I mellomtiden trente jeg litt på krysning av spor. Tanken var jo at siden det var litt snø, så ville det være ganske interessant å se hvordan Isi oppførte seg når vi kom til diverse krysninger. Men det var for lite snø...

Jeg gikk ut sporene selv, på beitemarka ved bilene. Ghita var sporkrysser. Ville ha flere ulike "typer" krysninger, ikke bare en 90 gr vinkel rett på sporet. Så her var det skrå kryss, kryss som fulgte sporet et stykke, kryssende spor som gikk sammen med sporet, og som fortsatte rett fram, og sporet hun skulle følge gikk ut til siden (slik ofte kryssa spor gjør).
Synd jeg ikke kunne se noen av krysningene. Isi gikk bra hun og tok ingen av krysningene, men det hadde vært gøy å sett hvor de var.

Her er en tegning over hvordan, sånn ca, kryssene var. Sporet Isi skulle gå var egentlig et lengre spor, med 4 slutter underveis, rett etter krysningen. På bildet er sporet rødt, Ghitas krysning blå og tennisball/slutt svart. Da vi gikk måtte vi passe på vinden. Det er ikke lurt at hunden får ferten av slutten og derfor ikke "bryr" seg om krysningen.Vi fikk til dette ganske bra, hun fikk ikke overværet og vinden kom bakfra og fra siden.
                                                                                                 
Vinden kom inn fra høyre og  det var her vi startet:


Så var det pausetid og litt mat. Her er Paul med en liten "maskot"...

Det er Bjørn Erik som passer på denne hunden, men Paul falt visst helt for den, så da vet vi hva neste hund blir Paul...

Det andre sporet gikk i et område jeg ikke hadde vært i tidligere. Det var på venstresiden av stien oppover mot Kjølleknuten. Det var blitt 3 timer da vi gikk sporene. Startet litt før sløyfa, og lot Isi være løs, men med sporlina hengende på. Hun nærmet seg sløyfa og tok rett vei nedover i terrenget. Hun gikk mye løs, for her var det ganske ulendt og litt glatt.

Vi nærmer oss starten:

Det gikk veldig greit gjennom sporet. Isi kommer og "henter" meg når jeg blir liggende for langt bak, eller jeg roper på henne, slik at ikke avstanden blir for stor. I oppoverbakkene ville jeg henge i lina og få litt drahjelp. Men vi kom til ei steinrøys midt i oppoverbakken, så her måtte jeg slippe lina og klatre opp.

Klatrespor:

Isi med gjenstand:

Isi fant alle 4 gjenstandene og slutten. I tillegg fant hun Ghitas slutt... I og med at vi ikke kjenner terrenget så godt, så var begge sporleggerne (Ghita og jeg) kommet ganske nært stien som skulle dele området vårt i to.

Isi og jeg nærmet oss stien, (og det visste jeg ikke, for den er ikke tegnet inn på kartet), vi ser den ikke før du nesten står på den. Da var Isi løs, og plutselig ser jeg hun bøyer seg ned. Trodde det var en gjenstand/slutt, men ser så at hun kommer med Ghitas slutt, som jeg hadde lagt ut...

Det var ikke mer enn 30 m mellom spora her og vinden kom fint ned fra der slutten lå. Jeg måtte da gå opp og i nærheten av sluttsløyfa (godt jeg hadde hengt opp den), kastet jeg slutten oppover. Godt det ikke ødela for Ghita, det fikk jeg vite etterpå :-)

Gikk så tilbake et stykke og Isi plukket greit opp sporet igjen og fortsatte ca 100 m før min slutt lå.

                                         Her er sporloggen. Jeg har gul logg og Ghita rosa.
           Den gule streken opp/ned mot slutten, er der jeg måtte opp å legge på plass Ghitas slutt:


Ingen kommentarer: