lørdag 27. juli 2013

Vi sporer ivei...

Bortsett fra den uka vi var på hytta og den uka det var ALTFOR varmt til å gå asfaltspor, så sporer vi jevnt og trutt!
Prøver å få til minst 10 - 15 asfalt/grusspor pr uke. Sporene har den siste tiden blitt litt lengre (opp mot 100 - 150 m) og liggetiden på etpar av grussporene har vært en time. Det gikk faktisk bedre enn jeg hadde trodd!

Men jeg må lage "sko- merker" i grusen (vrikker på meg/beina når jeg går, det ser sikkert litt spesielt ut hvis noen ser meg... *kniser*). Hvis ikke ser jeg ikke hvor jeg har gått og da klarer jeg ikke å stoppe når hun er utenfor sporet, og det er også vanskeligere å belønne riktig sporadferd (dvs nesen ned og i sporet).

På asfalten bruker jeg grå gaffatape til start og slutt, for at jeg skal vite hvor Emma skal begynne/hvor det stopper. Hun har begynt å markere (stoppe opp) ved de små tapebitene, og det tror jeg må være bra, eller...?
Har også brukt endel fertsatt vann i spruteflaske for å gi sporet litt mer fert, og det er faktisk mulig for meg å se sporet da. Men ser Emma det også...? Jeg har prøvd å legge "vannmerker" et stykke og så ikke gjøre det, og det kan faktisk se ut til at hun, ivertfall noen ganger, virrrer mer der det ikke er vannsprut. Men er det pga at hun da ikke ser merkene (mørkere asfalt) eller er det pga at det da blir mindre fert???
Gleder meg til Tobias Gustavsson fra SWDI kommer hit i oktober for å holde kurs i spor på hardt underlag. Det er greit å få et kyndig blikk på det vi gjør... Føler meg jo litt på tynn is her, for asfalt/grusspor har jeg trent veldig lite tidligere.

Her er to videoer fra asfalt sporing  den17 juli:
video

video


Jeg har også begynnt å legge inn svake buer og noen ganger litt vinkler for å se hvordan det går. Stort sett har det gått fint, men det krever mer konsentrasjon og hun er jo liten ennå og litt "av og på" ift konsentrasjon/forstyrrelser i miljøet rundt oss.

Har også startet litt med ulike overganger i "terrenget". Første gang startet vi på grus ca 60 m og gikk over på asfalt ca 30 m. Det gikk over all forventning!
Neste gang startet jeg på asfalt og gikk over til gressplen, så over til asfalt og så på gressplen igjen. Her brukte jeg ikke "vannsprut" i det hele tatt og det gikk bra! Det var vel også det lengste sporet vi har gått også, ca 200 m vil jeg tippe.  Det gikk stort sett bra, hun blir stoppa hvis hun er for langt fra sporet (mer enn 20 - 30 cm) og hun VIL VELDIG GJERNE framover allikevel... så hun prøver å skrape seg framover og drar, eller prøver å dra... Når det ikke går klynker hun... Jeg står rolig ev går litt bakover og noen ganger viser jeg hånda i bakken ev gir henne en godis på bakken sånn at nesen går ned, det pleier å løsne da. Det beste er viss hun selv setter nesen nedi rett sted, for da lar jeg henne få gå videre - og hun er skikkelig RÅ i sporet altså, for en motor i den hunden, dvs hun drar skikkelig på og VIL - VIL - VIL - det er Emma i et nøtteskall - hun VIL!!! :-)

Jeg skal prøve å merke asfaltsporene med kritt også, ikke "vannsprut", det blir gøy å se hvordan det går!
Og grus/asfaltsporene har kun vært etter meg, så jeg må nok også begynne å la henne spore etter andre.

Det er spennende å prøve ut litt forskjellig, men jeg lengter etter å spore i skogen...  Tror snart vi bør prøve det også, så det satser jeg på etter at vi har vært på Dyranut/Hardangervidda 8 - 11 august - for der skal vi trene på laaaange overværs-søk!!! 


Se på dette terrenget!!!!
 Gleder meg til å trene med Emma der oppe, tror hun vil elske å søke der!
På dette bildet fra i fjor, er Isi på vei til figuranten som ligger på haugen ca midt i bildet, ca 80 m fra vannet. Isi er nede ved vannkanten omtrent ved bukta til venstre, dere ser en svart prikk der:


Ingen kommentarer: