Speidertrening...and the "sausage steeler"

Jepp, nå begynner Isi snart i speider`n... ;-)
Mangler bare å lære å knytte knuter nå så er hun klar.

I dag hadde Helen invitert noen få til å trene med noen speidergutter ved den Internasjonale skolen i Stavanger. Det var Helen, Nina og Ola, foruten meg, som var invitert.
Vi møtte opp ved skolen ca 19.30 og der var det liv... ("rai,rai"..). Det var fullt av folk, unger som spilte ball (i alle varianter) og unger som løp og lekte osv... Det var sikkert 5-6 store baner med masse folk på... Hvor skulle vi søke sa du...?

Men Helen ordnet saken og det ble litt mindre folk etterhvert, og vi fikk et lite, men utfordrende område å søke gjennom.

Vi tok med alle hundene bort til "starten" og der venter 16!... speidergutter i 13 - 15 års alderen på oss. Isi var helt i 110... hun hoppet og spratt og lot seg klappe og rullet seg rundt og var ganske "vill" av glede. Alle 16 ville helst løpe og gjemme seg... men Helen hadde, klokt nok, delt dem inn i 4 lag. 4 speidere pr hund, så rullerte dem slik at alle 16 fikk gjemme seg. De skulle gjemme seg 2 og 2 eller 3 og 1, slik at hundene fikk 2 funn hver.

De fleste speiderne snakket engelsk/amerikansk, så vi fikk prøvd oss på det også...Jeg stod og snakket engelsk med en gutt, mens han koste med og var svært opptatt av Isi. Han la seg ned og rulllet rundt med henne... Han smilte litt lurt og sa så noe på helt flytende norsk... Om han var norsk eller bare hadde lært seg språket vet jeg ikke for jeg ble helt paff. "Hva snakker du norsk...!?" Og der hadde jeg stotret frem mine dårlige engelske gloser... hmmmfffrr...

Isi startet først og hun var ganske stressa etter all oppmerksomheten og lekingen fra "gutta boys". Da vi startet så løp hun litt "forvirra" rundt i et minut eller to, men da hun fikk ferten av første figurant, ved noen bossdunker, var hun klar til å jobbe. Hun jobbet for å finne figuranten og løp litt rundt omkring bossdunkene. Plutselig kom en gutt gående fra et skjulested like ved siden av.
Han hadde sett Isi, da hun jobbet på ferten av ham bak dunkene, og trodde han var funnet. Isi jobbet videre med ferten fra dunkene og plutselig ser jeg halen går og hun kommer inn med melding. Da var to funnet og vi måtte lete etter de siste to.

Etterhvert jobbet vi inne ved et lite skur med søppelcontainere. Jeg ser at Isi slår på ferten og like etter har hun tydelig lokalisert dem oppi en container.


Jeg står like bak og denne gang melder hun ikke. Jeg gir henne god tid, men hun løper bare bort til containeren, hopper opp på siden og kommer så til meg igjen. Til slutt går jeg bort og løfter opp lokket og hun får belønning.

Gutta i containeren:

Hun klarer å få tak i godbitposen og river den i to, så alle pølsebitene strøs rundt omkring... Guttene ler og ler og sier "the sausage dog" (pølsehunden...) Senere spurte de meg, "Where are the sausage-steeler (pølsestjeleren)..."? Da var Isi i bilen.

"The sausage steeler":

Etterpå fikk jeg dem til å sitte ned ved containeren slik at Isi fikk melde på dem. Jeg gikk rundt skuret. Isi løp rundt på den siden de var, men der stod jo også Helen og mulig hun meldte på henne/synet av henne (hun stod 2 m fra guttene). Men hun påviste guttene og de kaster grisen til henne.

Til slutt, da alle var ferdige, og guttene var gått hjem, var Nina så grei at hun ville prøve å komme opp i et stort tre, der Bina hadde hatt figurant tidligere.
Hun var litt usikker på om hun kom opp i det store treet, så vi avtalte et alternativt gjemmested.
Da jeg hentet Isi og gikk bortover, var hun mye roligere. Satte meg ned med henne i starten og jeg så nesen begynte å "jobbe". Da startet vi og hun var "på jobb" med en gang. Da vi kom bort til marka der treet var løp Isi utover marka og plutselig setter hun opp farten og løper mot treet, forbi det og full fart inn mot enden på bygget. Nina var gått inni en krok bak en glassvegg, der vi avtalte at hun skulle være hvis hun ikke kom opp i treet. Ferten gikk tydeligvis langs mursen/bygget og ut på marka ved treet. Her var det fin melding og kjekk lek.

Her er Nina funnet. Hun stod bak den glassveggen i bakgrunnen:

Takk for at vi fikk være med Helen. Det er alltid artig å søke etter "vanlige folk" på slike uvanlige steder. "Vanlige folk" oppfører seg heller ikke slik vi gjør, de vandrer rundt, lager lyder og setter både oss og hundene "på prøve".

Her er flere bilder, også av de andre hundene.

Gratulere med A sporet John!!!

Der var John og Odin i boks med både spor og rundering før hovedkurset :-)

4 gjenstander og slutten på 20 minutter, knallbra jobba gutter!!!
Lykke til med ukas arbeid på hovedkurset i Midt Norge!!!

Prøveleder Kristin U hadde laget en liten praktisk sporoppgave til Isi og meg. Så mens vi ventet på at John skulle bli ferdig med sporet sitt gjorde jeg min "oppgave".
Det var en dame fra foreningen "De med to sko"... som hadde mistet begge skoa sine. Det er jo krise for "de folka" så begge skoene samt en verdifull hårstrikk måtte finnes, raskt....
Den ene skoen var observert bak en stein, så jeg tok sporoppsøk ved den. Isi slo på sporet og vi durte avgårde, mest i myr... Etter ca 200m fant Isi strikken (puhh...) og etter ca 450 m fant vi den andre skoen (dobbel puuhh...). Nå blir nok dama glad ;-)

PS! bare ikke fortell henne at jeg lot Isi leke litt med skoen..., jeg hadde nemlig mistet pipedyret underveis i sporet, men en sko gjorde også nytten som leke :-)

Etterpå dro jeg og Isi til Oltedal for en ny runde med massasje for Isi. Det var tredje gangen nå, og jeg ser at Isi har hatt godt av dette. Hun har blitt mye "mykere" i musklaturen og en stram "streng"/muskel, som ligger på innsiden av låret, er nå mye mer elastisk og myk.

Spor i Hålandskogen

Onsdag kveld var vi 6 stykker som trente i Hålandskogen. De fleste ville ha spor i en eller annen variant. Det var litt kjølig, ca 8-9 grader og vind. Det var vel en liten regnbyge men stort sett oppholdsvær.
Aud la ut et spor til meg, mens hun luftet gamlehunden Chico. Det startet like ved veien på oppsiden av der hvor vi parkerer. Sporet var blitt ca 3 timer da jeg gikk det.
Jeg hadde Isi løs i oppsøket, fordi jeg gjerne vil gi henne erfaring på at det kan komme spor hun skal følge opp, også når hun er i fritt søk. Hun slo fint på sporet, først mot venstre en meter eller så, før hun snudde og gikk mot høyre.
Jeg ropte henne da inn, fikk på lina og hun gikk igjen mot høyre, så jeg satset på at det var rett vei. Det var det, hun fant en gjenstand like etter :-)

Tips til trening, som jeg har gjort endel. Legg et spor med en kjekk gjenstand i varierende avstand fra oppsøket (10 - 40m), kort til å begynne med så gradvis lengre avstand og så variabel avstand. Varier også liggetid. Gå med hunden løs og la den finne sporet og når den så (forhåpentligvis) finner en gjenstand, så har man forsterket både rett vei, men også det å ikke bare markere spor, men faktisk følge det et stykke. Det er da mye lettere å gjenkjenne sporadferd under fritt søk.

Tilbake til hålandskogen:
Så gikk det videre mot lavvområdet. Etter haugen med lavoen på gikk det ned mot turstien. Der mistet hun det. Vi gikk først opp og ned langs stien et stykke, kunne ikke se at hun slo på noe spor. Gikk også opp til lavvoen igjen for å se om vi hadde misset utgangen der oppe, men hun dro på samme vei ned til stien. Stien er ikke veldig vanskelig å gå spor på, tror jeg (endel gress/vegetasjon - ikke grus), med mindre det har gått folk her etter Aud. Vi hadde jo sett turgåere så det kan være tilfelle.

Så bestemte jeg meg for å først søke i en bue på ene siden av stien, utpå et greit åpent område, et godt stykke, før vi tok andre siden. Et eller annet sted måtte jo Aud ha gått... Vi startet på høyre side (men skulle nok valgt venstre først, da hadde vi funnet sporet raskt..., men slik er det.. ;-) Tok en god sveip og så tilbake igjen mot utgangspunktet, bare litt lengre nede. Tenkte nå etterhvert på hvor jeg skulle gå på venstre side. Da plutselig slo Isi på spor... Aud sitt...?? Tja, jeg håpet jo det da og hadde ikke annet enn å følge på. Det var definitivt spor så her var det bare å henge på for nå gikk det fort. Fant etterhvert to gjenstander til, hadde nå funnet 4 gjenstander (tror jeg..eller var det 3?)
Etter ca 1 km fant vi slutten :-)

Jeg er egentlig mest fornøyd med meg selv i dette sporet. Jeg klarte å holde hodet kaldt da jeg stod der oppe på stien og ikke ANTE hvor sporet gikk... ikke en veldig kjekk følelse, men jeg gir (nesten) aldri opp ;-)

Hadde jeg valgt venstre side først, da jeg ville å prøve å finne igjen sporet, hadde jeg imidlertid fått med meg hele sporet... Det viste seg at Aud hadde gått oppover på venstre side og tatt en god runde der oppe for så å krysse stien og komme over på den siden jeg søkte først. Så vi "droppet" vel ca halve sporet og endel gjenstander... Men vi fant slutten (den savnede) og jeg er fornøyd med Isi sitt oppsøk og at hun gikk rett vei, også da vi fant sporet igjen, etter å ha lett etter det i minst 10 minutt, og det er 10 laaaange minutt.
Isi går sporet bra (når hun er på spor da...) selv om det er hund med på turen. Dette er godt generalisert tror jeg, har gått mange spor der hunder er med.
SEr også av sporloggen, at da jeg søkte etter sporet på høyre side, var vi ikke veldig langt fra slutten. Flaks at vi ikke bare "snublet" over slutten der da, vi fikk da tross alt gått ca 1,3 km spor først.
Her er sporloggen. Aud er blå, jeg og Isi er gul (dvs jeg da...):

Tre ganger HURRA!!!

I dag ble 3 av våre ekvipasjer ferdige med sin B godkjenning! Det er Nina med Bina, Helen med Mist og Ola med Leo. Knallbra jobba i Etne og en kjempestor gratulasjon til dere alle.

Fin trening ved Bjerkreimsenderen!

Det var kontrastenes dag, iværtfall værmessig. Da jeg kom kjørende mot gården så jeg ikke noe til selve senderen. Den lå innhyllet i tett tåke... Det var også ganske kaldt, ca 7-8 grader.

Slik ble været mot slutten av treningen (i 16.00 tiden):

Bonden ønsket oss (med et smil) lykke til i "tåkehavet" og jeg kjørte oppover den bratte veien. Husker godt sist jeg kjørte her... Da bulka jeg gamlebilen :-( Gjett om jeg kjørte forsiktig nå med ny bil... Men veien var mye bedre. Den gang var det regnvann som hadde laget dype furer i veien som hjulet kom nedi, før den "hoppet" inn i autovernet. Nå var det ingen furer i veien og jeg pustet lettet ut.

Bratte bakker:

Vel oppe var Gro Elin også på plass og like etterpå kom Hugo. Slik var utsikten opp mot senderen:



Vi startet med å kle godt på oss før vi tok en kopp med ulike varme drikker... Drøsen gikk og plutselig var klokka 10.30...

Marshall er en skikkelig glad gutt. Her får Gro Elin en suss:

Drøsen går:

Vi startet så med å legge ut spor for hverandre. Jeg la ut til Hugo og Marshall, ca 1 km. Gro Elin la et ganske langt til meg, ca 2 km.

Så mer te og drøs... før Gro Elin og jeg sendte Hugo til topps.

'Hugo Gjør seg klar:

Vi ville begge ha litt overværstrening. Hugo er en spreking og tok bratteste veien oppover for å komme i posisjon.

Hugo på vei oppover:

Her er Gro Elin og Storm på vei oppover:

Etterpå var det min og Isi sin tur. Hugo hadde nå flyttet seg enda lengre opp til en annen stein på den høyeste toppen, dvs den lengst bak her, midt i bildet, med en liten stein oppå:




Vi ventet til Gro Elin var ute av området, men Isi fikk allikevel ferten av sporet hennes og satte avgårde. jeg håpet ikke det var Gro Elin hun hadde ferten av, for da ville det bli en laaaang påvisning... Men heldigvis, Isi kom tilbake igjen og vi fortsatte mot toppen. Det tok sin tid å komme oppover. Isi løp lettbeint oppover bakkene, jeg tok det mer med ro..puhh.. det var tungt :-)


Da vi var kommet opp gikk jeg bakover/innover for å komme inn i fertsonen til Hugo. Etter flere bratte oppoverbakker så jeg det jeg trodde var steinen, men det var en helt annen stein. Ting forandrer seg når man nærmer seg og den steinen Hugo var ved kunne jeg ikke se engang fra her jeg kom. Men Isi løp opp på en liten kolle og ble borte:

Hun var vekk i omtrent 4 minutter og kom så inn med melding:

Hugo var funnet:

Så var det å komme seg nedover de bratte bakkene, og vel fremme ved bilene var det tid for lunsj.
Etterpå var det feltsøk for vGro Elin og spor for Hugo. Her er jeg i slutten på sporet til Hugo:


Da jeg gikk Isi sitt spor hadde det ligget i nesten 5 timer. Vi gikk inn i terenget og etter ca 50 m slo hun på sporet og tok rett vei. Sola var nå kommet frem og jeg skjønte fort at dette ville bli en varm affære... Goretexjakken ble raskt tatt av, værre var det med buksa... Da tregte jeg på at jeg ikke skiftet til ei anna bukse før jeg gikk... Vi gikk og vi gikk og det ble varmere og varmere.

Her må Isi (dvs jeg..) ha en pause:

Nå er været helt flott med skikkelig solsteik...:

Da sporet etter ca 1 km begynte å gå innover mot veien, var det nesten som jeg håpet at det bare var en km... men jeg hadde bedt om to kilometer og like før veien, vinklet sporet rett OPPOVER... Puhh... godt jeg hadde med vann i rompetaska. Vurderte en stund å bare gå i superundertøyet, men kavet nå på oppover mot senderen. Etter 1.8 km fant vi slutten :-) :

Et bad i myra var nok deilig:

Isi fant 3 gjenstander. Hun gikk over 4... det var små plastdingser, allà melkekorker, så det er ok. Vi brukte kun 37 minutter fra oppsøket startet til slutten var funnet og da er det inkludert litt "pustepauser", "avmedklærnepauser", drikkepauser og en liten "hvilepause"...

Sporloggen viser at hun har gått svært nøyaktig. Gro Elin sitt er grønt og Isi sitt rødt:



Mer bilder her.

Tur til Kringleli

En nydelig dag og en kjekk tur i et terreng vi ikke hadde vært på tur i tidligere.
Postjakten (Gandal idrettslag) hadde lagt ut turorienteringsposter her.
Det var fridag, 1 mai, og et flott vær. 18 grader og sol. Det blåste friskt fra sør, men det var bare herlig!

Etter litt plunder med å finne rett avkjørsel kjørte vi inn en fin grusvei. Vi parkerte og startet turen. I starten gikk turen langs traktorvei og sti bortover mot noen vann:

Gro har funnet en post:

Her lå postene på "rekke og rad" og var enkle å finne. Etterhvert gikk vi oppover i Kringleliheia og måtte bruke kartet mer. Vi delte på orienteringen, tok annahver post.

En noe annerledes gjerdeklyver:

Det er Gro sin tur å finne den neste posten:

Fint turterreng var det innover her. Hundene og vi koste oss og fant alle postene.

Isi på en topp:

Turen var vel ca 9 km og vi bruker jo god tid. Stopper opp underveis, studerer kartet for å finne lureste veien til neste post. Vi var ute i ca 5 timer, der ca 3,5 time var gåing.... Men i slikt deilig vær hadde vi det ikke travelt.

Flere bilder her.

Gratulere med beståtte orienteringsprøver

I dag bestod 5 fra Sør Rogaland orienteringsprøven i Etne!!!
Det var Krissi, Trond, John, Kai Erik og Frode D.

Orienteringsprøven er ca 15 km og skal gås på 5 timer. Den består av 3 punktorienteringsposter og 3 kartreferanseposter.

På bildet fra venstre: John og Kai Erik (fra en B øvelse tidligere i år):