Gratulerer til Hugo med NRH`s innsatsnål. Vel fortjent Hugo!
Kent og Diesel bestod også mørkesøket, gratulerer!
søndag 10. mars 2013
Gratulasjoner
søndag 3. mars 2013
Søk fra ATV del 2
Lørdag var vi igjen på Høgjæren for å trene sammen med Norsk folkehjelp, Sandnes. De stilte med ATV og tilhenger og hele 4 mann. De benytter anledningen til å la folka sine få ATV kjøretrening!
Været var ikke like bra som sist, for å si det mildt... Det var tåke, tett, tett tåke og det blåste stiv kuling fra nord og det regnet til tider ganske mye... brrrrr.... Kaldt var det. Vi sitter jo stille på ATVèn og vi blir kjørt ut i terrenget, så vi får ikke varmen i oss, som vi pleier når vi er på trening.
Isi var første hund ut i dag og jeg visste ikke hvor figurantene var. Det var spennende! Fikk beskjed om at det var hengt opp sløyfer i nærheten av der de var, slik at vi kunne sjekke vindretning ol.
Men det regnet sånn og jeg må jo kikke på Isi og lese henne, så de røde sløyfene så vi ikke før vi passerte de. Første figurant slo hun fint på og fant Sylvelin rett etter at vi startet.
Så kjørte vi videre og plutselig kjørte vi forbi ei sløyfe. Jeg fulgte ekstra godt med på Isi og ved de minste små tegn på "noe" stoppet jeg atvèn. Isi hoppet ut men det var ingen fert av figurant. De små signalene var kun at hun sjekket vinden. Greit for meg å lære hvordan hun reagerer. Flere ganger stoppet jeg og vi sjekket med Isi på bakken. Jeg var jo sikker på at den røde sløyfa betydde at noen var her... Men det var det ikke, det var kun ei sløyfe for å sjekke vindretningen når de la ut figurantene...
Kjørte jo videre og plutselig får jeg se en helt annen reaksjon på Isi. Nå var jeg ikke i tvil og hun løp direkte oppover i terrenget med en gang hun fikk beina på bakken. Hun hoppet over kanten på atvèn. Løp opp på en haug og kom deretter med melding.
Så kjørte vi videre på jakt etter siste figurant. Det var også lett å lese Isi når hun kom inn i fertsbildet fra denne. Han lå et stykke lengre vekk enn de to første, og Isi måtte bla over ei steinrøys og opp på toppen av en stor haug.
En kjekk trening og jeg tror at erfaringen fra første helga, også gjorde Isi sikrere på å vise meg tegna på fert når hun ble holdt fast på tilhenger. Det er jo ganske stor forskjell ift å løpe løs og selv følge opp fert direkte.
Her må vi stoppe kjøringen og slippe ut hunden når vi synes vi ser tegn på at hunden har fert. Kanskje også dirigere hunden i ulike retninger, for vi kan ha kjørt forbi stedet der ferten kom mot veien.
Tusen takk til Norsk folkehjelp, Sandnes, for nok en lørdag med viktige erfaringer for oss og hundene!
Været var ikke like bra som sist, for å si det mildt... Det var tåke, tett, tett tåke og det blåste stiv kuling fra nord og det regnet til tider ganske mye... brrrrr.... Kaldt var det. Vi sitter jo stille på ATVèn og vi blir kjørt ut i terrenget, så vi får ikke varmen i oss, som vi pleier når vi er på trening.
Her blir figuranter kjørt ut:
Men det regnet sånn og jeg må jo kikke på Isi og lese henne, så de røde sløyfene så vi ikke før vi passerte de. Første figurant slo hun fint på og fant Sylvelin rett etter at vi startet.
Så kjørte vi videre og plutselig kjørte vi forbi ei sløyfe. Jeg fulgte ekstra godt med på Isi og ved de minste små tegn på "noe" stoppet jeg atvèn. Isi hoppet ut men det var ingen fert av figurant. De små signalene var kun at hun sjekket vinden. Greit for meg å lære hvordan hun reagerer. Flere ganger stoppet jeg og vi sjekket med Isi på bakken. Jeg var jo sikker på at den røde sløyfa betydde at noen var her... Men det var det ikke, det var kun ei sløyfe for å sjekke vindretningen når de la ut figurantene...
En våt Isi i søk fra AT:
Kjørte jo videre og plutselig får jeg se en helt annen reaksjon på Isi. Nå var jeg ikke i tvil og hun løp direkte oppover i terrenget med en gang hun fikk beina på bakken. Hun hoppet over kanten på atvèn. Løp opp på en haug og kom deretter med melding.
Så kjørte vi videre på jakt etter siste figurant. Det var også lett å lese Isi når hun kom inn i fertsbildet fra denne. Han lå et stykke lengre vekk enn de to første, og Isi måtte bla over ei steinrøys og opp på toppen av en stor haug.
En kjekk trening og jeg tror at erfaringen fra første helga, også gjorde Isi sikrere på å vise meg tegna på fert når hun ble holdt fast på tilhenger. Det er jo ganske stor forskjell ift å løpe løs og selv følge opp fert direkte.
Her må vi stoppe kjøringen og slippe ut hunden når vi synes vi ser tegn på at hunden har fert. Kanskje også dirigere hunden i ulike retninger, for vi kan ha kjørt forbi stedet der ferten kom mot veien.
Tusen takk til Norsk folkehjelp, Sandnes, for nok en lørdag med viktige erfaringer for oss og hundene!
Figurantbilder, tåka lå tett og vinden var sterk (se sløyfa):
Det letter litt og vindmøllene viser seg:
Sola kom nesten igjennom her. Den kom helt igjennom da vi hadde
siste ekvipasje ute og da vi var ferdige var det blå himmel...
Tåketeig i Ølbergskogen
Onsdags kveld var vi i Ølbergskogen. Det var en fin kveld, en stund... Da det var min tur, var tåka på vei innover landskapet. Den var tett og jeg tok med gpsèn for å holde rede på hvor jeg gikk. DEt har vel ikke skjedd tidligere i dette lille skogholtet...
3 figuranter som jeg ikke visste hvor hadde gjemt seg. Vinden hadde også tåka tatt knekken på, og den lille trekken som var varierte en del.
Isi jobbet bra og de to første figurantene fant hun enkelt. Den første var inni et bygg og hun fikk overværet i god avstand og jeg så på lyset hvordan hun jobbet seg innover og så forsvant hun i tåka.
Kom med melding og jeg tok på påvisningslina, for her var sikten ikke stor.
Neste funn kom ikke så lenge etterpå. Bjørn lå helt inntil gjerdet oppe i øverste begrensing. Jeg stod akkuratt og vurderte trekken, som ikke kom fra gjerdet, og tenkte at jeg fikk sende Isi innover mot gjerdet for å få dekket det området. Da ser jeg at Isi har nesen nedi (spor) og er på vei mot gjerdet. Hun finner Bjørn der, melder og kommer ned til meg som står på veien.
Siste funn fant vi utenfor begrensingen... det er ikke alltid like lett å se (i tåka) hvilken vei som var begrensingingen vestover. Men da de funnede figurantene skjønte at de hadde lagt en figurant utenfor området mitt, gav de meg noen hint og dermed kunne vi gå i rett retning og få det siste funnet.
3 figuranter som jeg ikke visste hvor hadde gjemt seg. Vinden hadde også tåka tatt knekken på, og den lille trekken som var varierte en del.
Isi jobbet bra og de to første figurantene fant hun enkelt. Den første var inni et bygg og hun fikk overværet i god avstand og jeg så på lyset hvordan hun jobbet seg innover og så forsvant hun i tåka.
Kom med melding og jeg tok på påvisningslina, for her var sikten ikke stor.
Neste funn kom ikke så lenge etterpå. Bjørn lå helt inntil gjerdet oppe i øverste begrensing. Jeg stod akkuratt og vurderte trekken, som ikke kom fra gjerdet, og tenkte at jeg fikk sende Isi innover mot gjerdet for å få dekket det området. Da ser jeg at Isi har nesen nedi (spor) og er på vei mot gjerdet. Hun finner Bjørn der, melder og kommer ned til meg som står på veien.
Siste funn fant vi utenfor begrensingen... det er ikke alltid like lett å se (i tåka) hvilken vei som var begrensingingen vestover. Men da de funnede figurantene skjønte at de hadde lagt en figurant utenfor området mitt, gav de meg noen hint og dermed kunne vi gå i rett retning og få det siste funnet.
søndag 24. februar 2013
Søk fra ATV med Norsk folkehjelp
Lørdag var vi og trente på søk fra ATV i vindmølleparken på Høg-Jæren.
Norsk folkehjelp, Sandnes, ville hjelpe oss og stilte med ATV og tilhenger samt to personer. Tusen takk til dem. Vi skal også gjøre dette neste lørdag.
Dette er på en måte veldig likt søk fra båt, noe vi gjør rimelig ofte på leteaksjoner. Hundene sitter "fast" og når de kommer inn i fertsbildet vil ferten komme og forsvinne forholdsvis raskt. Det er om å gjøre å kunne lese hundens signaler. Nyttig å få trent på dette innimellom og en fin "oppkjøring"/trening før våren og sommeren båtsøk. Og hvem vet....Ligger forholda til rette kan søk fra ATV også brukes på leteaksjoner.
Uansett veldig nyttig erfaring og man styrker hundens søksvillighet i ulike miljøvarianter.
Første økta la vi opp veldig lett. Figurantene lå kun 10 - 20 m fra veien. Ingen av hundene hadde søkt fra ATV før, så vi ville at den lukta de fikk når de passerte figuranten, skulle være "sterk og god"... Det gikk veldig bra, selv om vinden snudde i løpet av økta og kom inn mer bakfra. Men siden veien svinger litt på seg gikk det flott med alle hundene. De taklet det nye miljøet (sitte på en ATV) veldig bra og alle "slo" fint på ferten fra figuranten, løp ut og meldte.
Andre økta flyttet vi litt på plasseringen av figurantene. Vi brukte det området vi ikke har brukt tidligere. Nå er alle vindmøllene ferdig bygd og vi fikk lov å være der også. Da fikk vi vinden inn mer rett mot veien og vindstyrken økte, ivertfall i starten av andre økta. Nå lå figurantene på godt over 50 meter.
Norsk folkehjelp, Sandnes, ville hjelpe oss og stilte med ATV og tilhenger samt to personer. Tusen takk til dem. Vi skal også gjøre dette neste lørdag.
Dette er på en måte veldig likt søk fra båt, noe vi gjør rimelig ofte på leteaksjoner. Hundene sitter "fast" og når de kommer inn i fertsbildet vil ferten komme og forsvinne forholdsvis raskt. Det er om å gjøre å kunne lese hundens signaler. Nyttig å få trent på dette innimellom og en fin "oppkjøring"/trening før våren og sommeren båtsøk. Og hvem vet....Ligger forholda til rette kan søk fra ATV også brukes på leteaksjoner.
Uansett veldig nyttig erfaring og man styrker hundens søksvillighet i ulike miljøvarianter.
Isi og jeg i søk fra ATV:
Første økta la vi opp veldig lett. Figurantene lå kun 10 - 20 m fra veien. Ingen av hundene hadde søkt fra ATV før, så vi ville at den lukta de fikk når de passerte figuranten, skulle være "sterk og god"... Det gikk veldig bra, selv om vinden snudde i løpet av økta og kom inn mer bakfra. Men siden veien svinger litt på seg gikk det flott med alle hundene. De taklet det nye miljøet (sitte på en ATV) veldig bra og alle "slo" fint på ferten fra figuranten, løp ut og meldte.
Andre økta flyttet vi litt på plasseringen av figurantene. Vi brukte det området vi ikke har brukt tidligere. Nå er alle vindmøllene ferdig bygd og vi fikk lov å være der også. Da fikk vi vinden inn mer rett mot veien og vindstyrken økte, ivertfall i starten av andre økta. Nå lå figurantene på godt over 50 meter.
Litt flere bilder og videoer:
Jeg er figurant og venter på Balder:
Her kommer de:
Her kommer Balder:
Jeg blir med på tilhengeren etter at jeg er funnet.
Nå må Paul finnes.
Sibbe fant meg og jeg blir med på tilhengeren videre:
Vi måtte innimellom flytte litt på figurantene siden vinden skiftet litt:
Vi måtte innimellom flytte litt på figurantene siden vinden skiftet litt:
Folkehjelpen har en som kjører og en som følger med på oss og når vi signaliserer at de skal stoppe:
Paul og Otto er ferdige med sin økt:
Isi på første økta:
Sylvelin og Sibbe på andre økt:
Jeg og Isi på andre økta.
Vi har funnet Bjørn Erik og han tar noen bilder:
Vi har funnet Bjørn Erik og han tar noen bilder:
Jeg signaliserer at de skal stanse:
Isi fikk noen små signaler om fert og ville ut av ATVèn,
Hun løp langs veien uten å få mer fert:
Her er hun ute og leter etter fert som hun fikk svake tegn på når vi satt på ATVèn.
Isi hadde problemer med å finne ferten på siste funnet på andre økta.
Mulig vi ikke kjørte langt nok fram eller at vinden (som var løyet endel) spilte oss et puss...?
Sylvelin flyttet seg litt og da gikk det bra!
Her er hun på vei ut i terrenget:
Og kommer tilbake med melding:
Video av Bjørn Erik og Balder som kommer kjørende i andre økta:
Så var vi ferdige og pakker sammen:
lørdag 23. februar 2013
torsdag 7. februar 2013
Teigsøk i Ølbergskogen
Onsdag kveld var lag 2 i Ølbergskogen. En nydelig kveld. Stjerneklart og kun få kuldegrader. Lite vind, men en liten trekk var det.
3 figuranter, Hugo, Gro Elin og Ghita var gått ut i området. Jeg ville ikke vite hvor de var. Så startet vi og jeg slapp Isi løs ved "porten". Så tok jeg på meg vantene, og merket ikke helt hva Isi gjorde, men jeg så hun var ute på venstre side. Så kom hun plutselig og hadde melding med seg. Ghita var en liten luring, og hadde lagt seg rett bak en stor vedstabel, like ved der "porten" er. Godt hun ivertfall er klar for jeg hadde egentlig ikke startet ennå :-)
Vi gikk videre og jeg gikk opp mot gjerdet for trekken var slik at da ville jeg dekke et stort område på høyresiden av veien innover. Det nytter ikke å bare gå på veien når det er en teig som skal dekkes.
Vi fortsatte over veien og videre forbi der Ghita hadde vært. Isi er et stykke foran meg men jeg ser lyset hennes. Så ser jeg at lyset forsvinner lengre og lengre vekk, for så å gå rundt i ring ei stund, før lyset kommer mot meg i full fart. Melding igjen og vi finner Gro Elin på toppen av noen skikkelig store vedsekker. Isi ser ikke Gro Elin for hun ligger helt flatt og oppå vedsekkene står endel stubber som hun nistirrer på... he..he.. tror hun tror det er figuranten. Gro Elin kommer ned på bakken og får belønnet Isi.
Det var nå gått 10 minutt fra vi startet så dette går unna. En figurant igjen, Hugo. Hmm... han har jo vært "ute en vinternatt før" og jeg regner med at han har funnet seg et litt "utradisjonelt" gjemmested.
Vi krysser over hele området igjen, litt lengre oppe og så begynner Isi igjen å sirkle. Jeg går nærmere og ser hun løper på kryss og tvers mellom to voller og mellom de "brakkene" som står der. Så forsvinner hun litt og da jeg igjen ser henne er hun på vei mot meg, med melding! Vi finner Hugo oppi et tre, og Isi påviser rett tre også. Det er ikke alltid så lett, for ferten svever jo vanligvis litt rundtomkring når figurantene er oppi trærne. Veldig fornøyd med at hun på begge de to utilgjengelige figurantene, ikke tar bittet før hun er sikker på hvor de er. Det tror jeg skyldes at jeg innimellom lar henne gå "rett i lek". Tidligere kunne hun lett melde på ferten av en utilgjengelig figurant, og gjerne den ferten som lå litt unna, uten å ta seg tid til å sjekke litt nøyere.
Da var det gått ca 20 minutt og vi kunne gå tilbake til bilen. Isi vart skikkelig på "hugget" i dag, og gjorde en flott jobb selv om det var kun en liten trekk som også varierte litt. Det var heller ingen "rar" lyd fra pusten, så¨dette var en flott økt :-)
Hugo er klar til å være figurant... utstyrt med hjelm og hansker...
Vi gikk videre og jeg gikk opp mot gjerdet for trekken var slik at da ville jeg dekke et stort område på høyresiden av veien innover. Det nytter ikke å bare gå på veien når det er en teig som skal dekkes.
Vi fortsatte over veien og videre forbi der Ghita hadde vært. Isi er et stykke foran meg men jeg ser lyset hennes. Så ser jeg at lyset forsvinner lengre og lengre vekk, for så å gå rundt i ring ei stund, før lyset kommer mot meg i full fart. Melding igjen og vi finner Gro Elin på toppen av noen skikkelig store vedsekker. Isi ser ikke Gro Elin for hun ligger helt flatt og oppå vedsekkene står endel stubber som hun nistirrer på... he..he.. tror hun tror det er figuranten. Gro Elin kommer ned på bakken og får belønnet Isi.
Bildene er gamle, pga mørket er det ikke vits i å ta bilder om kveldene
Her har Isi funnet Helen inni et av bygga.
Hun lå den gang oppå de vedstablene som ses i bakgrunnen:
Det var nå gått 10 minutt fra vi startet så dette går unna. En figurant igjen, Hugo. Hmm... han har jo vært "ute en vinternatt før" og jeg regner med at han har funnet seg et litt "utradisjonelt" gjemmested.
Vi krysser over hele området igjen, litt lengre oppe og så begynner Isi igjen å sirkle. Jeg går nærmere og ser hun løper på kryss og tvers mellom to voller og mellom de "brakkene" som står der. Så forsvinner hun litt og da jeg igjen ser henne er hun på vei mot meg, med melding! Vi finner Hugo oppi et tre, og Isi påviser rett tre også. Det er ikke alltid så lett, for ferten svever jo vanligvis litt rundtomkring når figurantene er oppi trærne. Veldig fornøyd med at hun på begge de to utilgjengelige figurantene, ikke tar bittet før hun er sikker på hvor de er. Det tror jeg skyldes at jeg innimellom lar henne gå "rett i lek". Tidligere kunne hun lett melde på ferten av en utilgjengelig figurant, og gjerne den ferten som lå litt unna, uten å ta seg tid til å sjekke litt nøyere.
Da var det gått ca 20 minutt og vi kunne gå tilbake til bilen. Isi vart skikkelig på "hugget" i dag, og gjorde en flott jobb selv om det var kun en liten trekk som også varierte litt. Det var heller ingen "rar" lyd fra pusten, så¨dette var en flott økt :-)
søndag 3. februar 2013
Spor på Veraland
Lørdag var vi 6 stk som ville gå spor på Veraland. Vi våknet til et tynt snølag over "byen" men det var veldig lite. Faktisk mindre på Veraland enn på Forus...
Ghita la et spor til Isi på ca 1 km. Det skulle ligge til etter lunsj. I mellomtiden trente jeg litt på krysning av spor. Tanken var jo at siden det var litt snø, så ville det være ganske interessant å se hvordan Isi oppførte seg når vi kom til diverse krysninger. Men det var for lite snø...
Jeg gikk ut sporene selv, på beitemarka ved bilene. Ghita var sporkrysser. Ville ha flere ulike "typer" krysninger, ikke bare en 90 gr vinkel rett på sporet. Så her var det skrå kryss, kryss som fulgte sporet et stykke, kryssende spor som gikk sammen med sporet, og som fortsatte rett fram, og sporet hun skulle følge gikk ut til siden (slik ofte kryssa spor gjør).
Synd jeg ikke kunne se noen av krysningene. Isi gikk bra hun og tok ingen av krysningene, men det hadde vært gøy å sett hvor de var.
Her er en tegning over hvordan, sånn ca, kryssene var. Sporet Isi skulle gå var egentlig et lengre spor, med 4 slutter underveis, rett etter krysningen. På bildet er sporet rødt, Ghitas krysning blå og tennisball/slutt svart. Da vi gikk måtte vi passe på vinden. Det er ikke lurt at hunden får ferten av slutten og derfor ikke "bryr" seg om krysningen.Vi fikk til dette ganske bra, hun fikk ikke overværet og vinden kom bakfra og fra siden.
Det er Bjørn Erik som passer på denne hunden, men Paul falt visst helt for den, så da vet vi hva neste hund blir Paul...
Det andre sporet gikk i et område jeg ikke hadde vært i tidligere. Det var på venstresiden av stien oppover mot Kjølleknuten. Det var blitt 3 timer da vi gikk sporene. Startet litt før sløyfa, og lot Isi være løs, men med sporlina hengende på. Hun nærmet seg sløyfa og tok rett vei nedover i terrenget. Hun gikk mye løs, for her var det ganske ulendt og litt glatt.
Det gikk veldig greit gjennom sporet. Isi kommer og "henter" meg når jeg blir liggende for langt bak, eller jeg roper på henne, slik at ikke avstanden blir for stor. I oppoverbakkene ville jeg henge i lina og få litt drahjelp. Men vi kom til ei steinrøys midt i oppoverbakken, så her måtte jeg slippe lina og klatre opp.
Isi fant alle 4 gjenstandene og slutten. I tillegg fant hun Ghitas slutt... I og med at vi ikke kjenner terrenget så godt, så var begge sporleggerne (Ghita og jeg) kommet ganske nært stien som skulle dele området vårt i to.
Isi og jeg nærmet oss stien, (og det visste jeg ikke, for den er ikke tegnet inn på kartet), vi ser den ikke før du nesten står på den. Da var Isi løs, og plutselig ser jeg hun bøyer seg ned. Trodde det var en gjenstand/slutt, men ser så at hun kommer med Ghitas slutt, som jeg hadde lagt ut...
Det var ikke mer enn 30 m mellom spora her og vinden kom fint ned fra der slutten lå. Jeg måtte da gå opp og i nærheten av sluttsløyfa (godt jeg hadde hengt opp den), kastet jeg slutten oppover. Godt det ikke ødela for Ghita, det fikk jeg vite etterpå :-)
Gikk så tilbake et stykke og Isi plukket greit opp sporet igjen og fortsatte ca 100 m før min slutt lå.
Her er sporloggen. Jeg har gul logg og Ghita rosa.
Den gule streken opp/ned mot slutten, er der jeg måtte opp å legge på plass Ghitas slutt:
Ghita la et spor til Isi på ca 1 km. Det skulle ligge til etter lunsj. I mellomtiden trente jeg litt på krysning av spor. Tanken var jo at siden det var litt snø, så ville det være ganske interessant å se hvordan Isi oppførte seg når vi kom til diverse krysninger. Men det var for lite snø...
Jeg gikk ut sporene selv, på beitemarka ved bilene. Ghita var sporkrysser. Ville ha flere ulike "typer" krysninger, ikke bare en 90 gr vinkel rett på sporet. Så her var det skrå kryss, kryss som fulgte sporet et stykke, kryssende spor som gikk sammen med sporet, og som fortsatte rett fram, og sporet hun skulle følge gikk ut til siden (slik ofte kryssa spor gjør).
Synd jeg ikke kunne se noen av krysningene. Isi gikk bra hun og tok ingen av krysningene, men det hadde vært gøy å sett hvor de var.
Her er en tegning over hvordan, sånn ca, kryssene var. Sporet Isi skulle gå var egentlig et lengre spor, med 4 slutter underveis, rett etter krysningen. På bildet er sporet rødt, Ghitas krysning blå og tennisball/slutt svart. Da vi gikk måtte vi passe på vinden. Det er ikke lurt at hunden får ferten av slutten og derfor ikke "bryr" seg om krysningen.Vi fikk til dette ganske bra, hun fikk ikke overværet og vinden kom bakfra og fra siden.
Vinden kom inn fra høyre og det var her vi startet:
Så var det pausetid og litt mat. Her er Paul med en liten "maskot"...
Det andre sporet gikk i et område jeg ikke hadde vært i tidligere. Det var på venstresiden av stien oppover mot Kjølleknuten. Det var blitt 3 timer da vi gikk sporene. Startet litt før sløyfa, og lot Isi være løs, men med sporlina hengende på. Hun nærmet seg sløyfa og tok rett vei nedover i terrenget. Hun gikk mye løs, for her var det ganske ulendt og litt glatt.
Vi nærmer oss starten:
Det gikk veldig greit gjennom sporet. Isi kommer og "henter" meg når jeg blir liggende for langt bak, eller jeg roper på henne, slik at ikke avstanden blir for stor. I oppoverbakkene ville jeg henge i lina og få litt drahjelp. Men vi kom til ei steinrøys midt i oppoverbakken, så her måtte jeg slippe lina og klatre opp.
Klatrespor:
Isi med gjenstand:
Isi og jeg nærmet oss stien, (og det visste jeg ikke, for den er ikke tegnet inn på kartet), vi ser den ikke før du nesten står på den. Da var Isi løs, og plutselig ser jeg hun bøyer seg ned. Trodde det var en gjenstand/slutt, men ser så at hun kommer med Ghitas slutt, som jeg hadde lagt ut...
Det var ikke mer enn 30 m mellom spora her og vinden kom fint ned fra der slutten lå. Jeg måtte da gå opp og i nærheten av sluttsløyfa (godt jeg hadde hengt opp den), kastet jeg slutten oppover. Godt det ikke ødela for Ghita, det fikk jeg vite etterpå :-)
Gikk så tilbake et stykke og Isi plukket greit opp sporet igjen og fortsatte ca 100 m før min slutt lå.
Her er sporloggen. Jeg har gul logg og Ghita rosa.
Den gule streken opp/ned mot slutten, er der jeg måtte opp å legge på plass Ghitas slutt:
Abonner på:
Innlegg (Atom)