Sportrening med saueforstyrrelser, høyt til fjells

Lørdag var det NRH trening på Tjørn. Vi var ganske mange, så de som skulle gå spor kjørte opp til Skykula, et flott fjellmassiv på ca 900 m.o.h. som ligger like øst for hytta vi pleier å leie.

Til og med høyt oppe på nesten 1000 m var det varmt i sola. Det var 13 grader og i skyggen/vinden ble det bitte litt kaldt, men når vi gikk eller satt i le, var det deilig.

Først la vi ut spor for hverandre, så kjørte vi tibake til hytta der resten trente. Der hadde vi felles lunsj med grilling og pølser - Takk Ritva, Morten og Nina, som disket opp.

Ritva er grillmester:

I halv totiden kjørte vi igjen opp på fjellet for å ta sporene. Først ville jeg ta oppsøket til Isi. Det var kun et kort spor. Dette sporet hadde nå ligget ca 2,5 time og jeg ville ta det med en gang, før Nina kjørte hjem, fordi vi hadde fått sau i oppsøket.

Her er oppsøket.... Sløyfa henger i stolpen og jeg skal gå mot den spisse steinen bakenfor sauene.

Dette kan bli en utfordring, de tre forreste sauene viste seg å stå midt i sporgata:

Sauene løp avgårde da jeg kom med Isi. Hun satte nesa i bakken og snuste inn all den herlige sauelukta... Dette ble veldig vanskelig. Hun slo litt og dro mot høyre, men det ble bare surring og vas. Vi prøvde på ny. Nina stod og så på og måtte til slutt fortelle hvor sporet gikk.
Jeg gikk i den retningen, der også sauene nettopp løp - rett i sporet mitt hadde de løpt...
Ikke rart dette ble vanskelig. Men etter 5-10 m fant Isi ballen (1 gjenstand) på slump. Jeg lekte ikke noe særlig med den, sa bare takk og sa så søk spor. Derfra og til slutten gikk det veldig bra. Funnet av gjenstanden/ballen gjorde susen og det var som om hun plutselig skjønte at det var noe annet her, enn sauefert og sauedritt... Flott jobbing de siste 40 metrene før slutten var.

Litt senere gikk jeg det andre og lengre sporet. Det hadde ligget ca 3,5 time. Oppsøket var langs veien og Isi fant greit sporet og durte i vei. Hun har rimelig høy fart når sporene er så ferske, så jeg holder godt igjen og prøver å styre farten noe.

Etter å ha gått ca 700 m kom vi opp på en kolle og der stod også masse sau... De løp litt da vi kom og Isi måtte lete litt for å holde seg på sporet her.
Hun bryr seg ikke om sauene, selv om de løper, men ser det blir litt verre å få tak i sporet gjennom slike "sauefertssoner". Vi brukte noen minutter her, men kom oss avgårde igjen, på rett spor og da var det "straka vegen mot slutten" ;-)
Veldig godt fornøyd med jobben til Isi. Når hun mister sporet, som feks ved sauene, gir hun seg ikke, men sirkler og søker til hun finner det igjen. Nå er hun tilbake i god gammel spormodus ;-)

Isi går spor høyt til fjells:

Spor gjennom saueflokker er alltid en utfordring:

Her kommer Isi med en gjenstand:

Vi fant slutten og like ved var det litt vann som Isi koste seg nedi:

Her er sporloggen. Den viser at der sauen var, der brukte vi litt tid, ellers gikk det veldig fint.
Markerte da jeg gikk, både gjenstander (fant 3 av 4) og der vi traff på sau. Den lange røde loggen til høyre er veien opp: Nina`s er rød og min gul:

Back on track - i Hålandskogens tette buskas ;-)

Onsdag var lag 2 i Hålandskogen, Ritva, Trond Arve og jeg. Ritva gikk ut et spor til meg. Det skulle være et "helt vanlig spor på ca 1 km". Jeg la ut sporoppsøk til Ritva og gikk for å vente til hun var tilbake, slik at Bertil kunne få økta si. Tiden gikk og ingen Ritva kom... hvor lang tid bruker man på 1 km? Da det var gått nesten 1 time, ble Trond Arve og jeg litt bekymra og vi lurte på om noe var skjedd. Prøvde å ringe men ingen tok telefonen. vi ville gi henne noen minutter til, slik at en time var gått, så ville jeg prøve å finne sporoppsøket og sporet.
Skulle akkuratt til å gjøre meg klar, da Ritva plutselig kom ut av skogen, heldigvis ;-)) Det var bare tatt litt lang tid pga tett terreng og vanskelig å finne en enkel vei igjennom der. Hun var litt skeptisk til om jeg skulle gå sporet alene, eller om hun skulle legge et nytt spor til meg. Men jeg ville jo prøve og har erfaring fra tidligere der sporene har vært nærmest ufremkommelige, der jeg har krabbet på alle fire...så jeg regnet jo med at det ville gå greit...

Som sistemann ut ble det etterhvert tid for å gå sporet. Jeg tok for sikkerhetsskyld med meg sambandet. Vet jo hvor tett og ufremkommelig det kan være oppi her, og på et så fersk spor (2 timer) så vet jeg at Isi pleier å holde høy fart og at det kan bli litt "knall og fall"... Ritva ville også vente til jeg var tilbake før hun kjørte hjem.

Jeg ville ha Isi i fritt søk under sporoppsøket, så sporlina ble hengende på meg da vi startet. Etter ca 15 m slår Isi på sporet og setter avgårde. Jeg ble stående på "den tenkte linja" og ventet. Hun var jo løs og litt gira, så hun løp et stykke, så kom hun tilbake. Hvis det var rett vei, regnet jeg med at hun ville gå samme vei igjen, men det gjorde hun ikke. Hun tok sporet i den andre retningen og jeg fikk stoppet henne og satt på sporline. Sa til Ritva at vi hadde funnet sporet og at "vi" (les Isi) nå bare måtte finne ut hvilken vei det gikk. Etter at lina var på tok Isi på nytt ut kursen der hun sist gikk, og jeg fulgte etter og sa vi hadde funnet rett vei. Fikk "god tur" til svar. Jeg tenkte med gru på alt det tette vi hadde foran oss, men labbet etter med godt mot.

Isi i god driv på sporet, her i et av de få åpne områdene:

Etter en stund fant vi noen gjenstander og vi kom til en sti/vei. Her krysset hun omtrent rett over og så rett etterpå gikk hun over stien igjen litt lengre oppe og over på andre siden.
Man tenker jo alltid "litt" - javel, over stien her og så rett tilbake igjen på andre siden..., men jeg følger alltid på Isi og gjorde også det denne gangen. 99% av gangene er det jo rett, så da tåler jeg godt en bommert i ny og ne...
Men dette var ingen bommert nei, hun gikk på, igjennom tett kratt, oppover bratte bakker, over steinurer, krysset stier og fulgte en grusvei (i kanten) i flere hundre meter.
Det var rett og slett et knallbra spor!!!

Det aller tetteste terrenget hadde Ritva holdt seg borte fra (TAKK Ritva), og der det var litt tett måtte jeg bare slippe lina og gå den enkleste veien igjennom, før jeg ropte på Isi og vi fortsatte sammen videre mot slutten. Hun fant alle 6 gjenstandene og da hun fant slutten, skjønte jeg det ikke helt med en gang.
Det var et godt stykke fra bilene/veien og det var litt tett der, så jeg så ikke hva hun gjorde. Merket bare at lina ble slakk så jeg stoppet for å la henne finne utav ting. Da den fortsatt var slakk og jeg så at hun ikke beveget seg gikk jeg nærmere og da hørte jeg "slafselyder". Isi koste seg med belønningen sin ja. Sporet var ca 1.5 km og vi brukte ca 23 minutt på det.

Her er sporloggen,Ritva rød og jeg grønn:

Til slutt en god nyhet til alle hundevenner. Hinna dyreklinikk starter opp med VANNTREDEMØLLE fra sensommer eller fra høsten av!!!
De har overtatt lokalene vegg i vegg og i den gamle delen bygger de nå dette - knallbra!


Det var jammen på tide at det blir en slik her i distriktet også. Det nærmeste bassenget nå, er jo i Bergen. I Oslo har de også tredemølle.

Les mer om tredemøller her.

Streikehunden Isi

Onsdag var jeg tatt ut i streik av UNIO og Isi ble med på streikevakt utenfor bygget vårt!

Og Isi er blitt "nettkjendis" etter at hun kom på hjemmesiden til Utdanningsforbundet i Stavanger!

Søndagstur til Lundekvam

Måketjern:

Søndag var Gro og jeg på tur til Lundekvam. Det ble mange gode timer ute og været ble bedre og bedre. Vi fant også noen orienteringsposter på vår vei :-)

Flott utsikt fra Måkafjellet mot Stavanger:

Vi har spisepause:

En kjekk rundering ved Røyslandsvatnet

Etter at prøvene i dag var ferdige, var vi 4 stk som ville trene litt (en sen lørdagsettermiddag).... Vi er nok litt "gale" (ville mange si), for klokka var over fem, og Frode D, Aud og Kaare hadde vært her siden kl 08.00.... Jeg kom ca 11, så de andre tre er virkelig utholdende.
Men været var strålende og selv om vi var trøtte, så hadde vi en slik iboende NRHtrang til å få trene litt ;-) Bjørn (som bestod runderingen) stilte også som figurant - knallbra - tusen takk!

Jeg må, som sagt, gi Isi mer tid til å bli helt frisk/stabil over tid. Hun må få mange kjekke runderinger, slik at det negative hun opplevde ifm prøver under sykdommen i fjor, blir erstattet med masse gøy!
Håpet er at hun skal bli så bra som hun var tidligere. Så derfor har jeg bestemt meg for å "gå litt tilbake" og bruke litt påvirkning og virkelig gire henne opp. Jeg håper bare at hun pga dette ikke begynner å feilmelde (ta bittet på første slaget) pga stress og forventning...
Jeg må også prøve å la treningene bli mest mulig lik en prøvesituasjon. Derfor vil jeg helst ha mange folk på midtlinja, det er vel det nærmeste jeg kommer prøver akkuratt nå ;-))

Vi venter på at det blir vår tur:

Isi startet flott og fortsatte flott, hun jobbet virkelig bra i dag. Først 6 blindslag der hun dro langt ut og frem, spesielt på den siden det ikke var vind. Ingen stopp eller annet tøys. Fant så Aud og meldte fint på henne.

Isi koser seg hos Aud:

Og hun stjal grisen til Bandit ut av lommen til Aud.
Å "stjele" leker er faktisk kjekkere enn å få den "servert":

Så fikk hun 3 klapp på hver side, funn på siste klapp. Deretter 4 blindslag, der kun et var litt halvdårlig (måtte sende på nytt). Bjørn løp ut mens Isi var i farten på andre siden og hun fanbt ham og meldte fint. Så avsluttet vi med 2 funn til uten påvirkning. Da var vi kommet godt over 500 m, men ca 100 m "gikk vekk" i klapperekkesekvensen.

Godt fornøyd med dagen og treningen!

Gratulasjoner

I dag bestod Bjørn og Krimp A runderingen, Frode S m Helle og Bente (Langhelle) m Uxi bestod A sporet - GRATULERER!!!

Tur og sporonsdag på Dale

Utsikten fra Lifjellsenderen

Nina og jeg møttes tidlig (14.45) på onsdag, for å gå en lang tur før treningen. Været var litt "ymse", så det ble endel ekstra klær (med goretex) i sekken, noe vi heldigvis ikke fikk bruk for. Det var en flott ettermiddag og kveld.

Vi la ut spor til hverandre på vei nedover mot stranden, og etterpå gikk vi langs sjøen mot Bymarka, så opp skaret (kortveien) mot Lifjellsenderen. Oppover og oppover bar det og varmt ble det. Men oppe ved senderen er det en helt fantastisk utsikt og verdt de lange og bratte oppoverbakkene. Vi satt og hvilte oss litt og hundene løp rundt og lette etter "noe"... vi møtte 4 stk som hadde vært oppe ved senderen og jeg tror de har spist nista si her oppe. For Isi løp og løp rundt og rundt og snuste og lette...etter noen smuler.

Vi gikk nedover mot Dalevann, som hundene badet i, og deretter ned til parkeringsplassen. Da var klokka ti på seks - godt beregnet. De andre var allerede kommet og Nina og jeg gikk sporene med en gang, siden de lå i runderingsløypa.
Isi slo fint på sporet men vinglet endel. Bina hadde vært med Nina og vi har kun gått et spor siden i fjor høst (+ prøvesporet...), så hun virket litt "rusten". Vi fant kun en gjenstand og da vi kom ned mot stranda ble det mer virring og leting. Jeg ville ikke bruke noe ekstra tid på å finne slutten siden de andre stod klare til å starte runderingen.
Nina og jeg jeg derfor ned for å finne den og det viste seg at jeg (og Isi) var kun 1-2 m fra den...men gikk altså hårfint forbi den. Jeg var vel ikke helt våken, for jeg så heller ikke sløyfa som Nina hadde hengt like over... :-0