Tur og sporonsdag på Dale

Utsikten fra Lifjellsenderen

Nina og jeg møttes tidlig (14.45) på onsdag, for å gå en lang tur før treningen. Været var litt "ymse", så det ble endel ekstra klær (med goretex) i sekken, noe vi heldigvis ikke fikk bruk for. Det var en flott ettermiddag og kveld.

Vi la ut spor til hverandre på vei nedover mot stranden, og etterpå gikk vi langs sjøen mot Bymarka, så opp skaret (kortveien) mot Lifjellsenderen. Oppover og oppover bar det og varmt ble det. Men oppe ved senderen er det en helt fantastisk utsikt og verdt de lange og bratte oppoverbakkene. Vi satt og hvilte oss litt og hundene løp rundt og lette etter "noe"... vi møtte 4 stk som hadde vært oppe ved senderen og jeg tror de har spist nista si her oppe. For Isi løp og løp rundt og rundt og snuste og lette...etter noen smuler.

Vi gikk nedover mot Dalevann, som hundene badet i, og deretter ned til parkeringsplassen. Da var klokka ti på seks - godt beregnet. De andre var allerede kommet og Nina og jeg gikk sporene med en gang, siden de lå i runderingsløypa.
Isi slo fint på sporet men vinglet endel. Bina hadde vært med Nina og vi har kun gått et spor siden i fjor høst (+ prøvesporet...), så hun virket litt "rusten". Vi fant kun en gjenstand og da vi kom ned mot stranda ble det mer virring og leting. Jeg ville ikke bruke noe ekstra tid på å finne slutten siden de andre stod klare til å starte runderingen.
Nina og jeg jeg derfor ned for å finne den og det viste seg at jeg (og Isi) var kun 1-2 m fra den...men gikk altså hårfint forbi den. Jeg var vel ikke helt våken, for jeg så heller ikke sløyfa som Nina hadde hengt like over... :-0