A hundeførertrening: gamle spor

Fredag kveld møttes vi 4 stk kl 18.00 for å legge ut spor til lørdagens trening. Jeg var tidlig ute og la et til meg selv mens jeg ventet på de andre.

Morten la så ut et til meg på ca 450 m. Vi andre la også ut for hverandre, slik at alle skulle få ukjente spor. Det blåste mye fredagen og var sol, og det fortsatte og blåse natten gjennom og lørdags morgen så jeg at det hadde regnet litt, men det var opphold da vi møttes. Men blåste, det gjorde det, mer enn på fredagen. Vi snakket litt om vinden ville gjøre spora vanskeligere for hundene... Men der tok vi feil gitt... Det er jo ganske mye vegetasjon her, gammelt gress og myrområder, så tydeligvis var det mer enn nok fert igjen 16 timer etterpå.

Jeg startet med å ta det ukjente sporet etter Morten. Sporet var 16 timer gammelt. Tok oppsøk og Emma reagerte veldig fint når hun traff sporet, som gikk omtrent i den retningen vi tok oppsøk i... Men hun økte farten og dro på, så jeg skjønte at det var spor. Hun fant raskt første gjenstand, alltid greit å få en bekreftelse om at man er på rett spor. Det gikk veldig fint, gjennom hele sporet på ca 450 m. Emma fant to gjenstander, jeg en og en gikk hun over (en filmboks... for de som vet hva det er :-P)
Slutten fant hun også og var strålende fornøyd, som jeg var! Dette gikk på skinner, flinke jente Emma!

Gul strek er Emma og meg, den røde under (som nesten ikke vises...) er Mortens spor:

Rett etterpå gikk vi også det sporet jeg la ut selv. Først la jeg ut slutten... Så startet vi. Dette sporet var ca 850 m langt og hadde ligget i 17 timer. Emma fant nesten alle gjenstandene (4), jeg plukket opp 2 plastikkdingser. Ingen problemer her heller, alt gikk fint og hun gikk rett på slutten :-) 

Etterpå var vi 6 stk som skulle trene på og teste mer de nye gpsène (Alpha 100 med hundepeiler). 

Vi fikk god hjelp av Cecilie og Ola, godt dere var der!! Takk for god hjelp! Nå begynner jeg å få taket på det! 

Jeg har jo testet ut og lekt meg litt med den nye gpsèn og hundepeileren tidligere. Under er bildet fra runderingen på onsdag. Emma tar litt av, spesielt i starten, der hun tar begge sider i "et jafs"... Det går seg til etterhvert, men kjekt å se at hun er langt ute og se hvilken god motivasjon hun har!
Det er også artig å studere sporloggen nærmere. Da kan man se feks at Emma på disse 350 m runderingsløype, løp 2.7 km og hadde gjennomsnittsfart på 10 km/t og en maksfart på 43 km/t!

Den rosa streken er meg på midtlinja og inn/ut til figurantene, den røde streken er Emma:

Overværstrening i heia ved Bjerkreimsenderen

Lørdag var vi en god gjeng oppe ved Bjerkreimsenderen. Fantastisk terreng for overværstrening, og spor! Det var flott vær, og ganske mye vind, så det var litt småkaldt når vi var i ro.

Her skimtes Bjerkreimssenderen i bakgrunnen

"Parkeringen"

Jeg ville bruke den nye hundepeileren og bli litt kjent med den og den nye gpsèn, som alle A godkjente hundeførere har fått av Gjensidigestiftelsen!

Trude gikk opp på en topp vi avtalte da vi stod ved bilene. Jeg gikk en runde og skulle nærme meg toppen. Emma løp fint foran meg og litt ut til sidene. Vi hadde vinden inn fra venstresiden. På vei opp en lang bakke kom plutselig Emma mot meg med melding. Det var ivertfall ikke Trude, det visste jeg, hun var ikke der... Hun ville påvise også, så jeg gikk opp bak henne. Hun stoppet oppå åssiden og tittet. Jeg så ingen. Jeg så på gpsèn at det var her hun hadde stoppet og altså meldt. Jeg lurte på om hun hadde meldt på synes av en av de andre som gikk i teiger nord for oss. Det var nok et stykke opp dit hun kunne ha sett noen. Og etterhvert som vi gikk nedover mot der Trude var, ble jeg mer og mer overbevist om at hun hadde sett folk der oppå. Hun var veldig uvillig til å ville løpe videre/motsatt vei. Hun klenget i beina mine, helt ulikt henne. Hun prøvde nok på sitt vis å fortelle meg at det ikke var der vi gikk, det var folk... Men da hun fikk ferten av Trude, da for hun oppover, en bratt bratt bakke. Jeg får huske på dette hvis jeg feks skulle oppleve noe lignende på leteaksjon, at hvis hun er motvillig til å ville gå /løpe der jeg går, så kan hun ha sett folk.
 En annen fordel med hundepeileren er at på påvisningen så ser man hvor hunden og figuranten er!

Andre økta etter lunsjen måtte vi flytte litt sted, for det var plutselig to fiskere i teigen min. Men litt omrokkering av terreng så gikk det greit. Og nå var hun som hun pleier på teigsøket, hun løper godt ut foran meg og litt på sidene, alt etter hvordan vinden kommer. Etter å ha søkt en stund i oppoverbakke, kom vi først til et vann. Her var Emma veldig interessert i den ene siden og jeg visste at Herman og Linus hadde søkt ved et vann tidligere på dagen. Vi gikk videre og plutselig ser jeg at Emma får ferten av noe. Hun jobber seg mot det og i enden på vannet setter hun kurset mot andre enden. Jeg følger med på gpsèn og ser at hun til slutt stopper. Det var vel ca 350 m fra der jeg stod. Trude var funnet. Jeg skjekket også at hun fikk tak i det nye bringkobbelet som det nå også henger en hundepeiler i. Og det ser ut til å gå veldig greit, hun har ikke hatt problemer med å ta det. Det henger litt løsere pga den "klossen" (hundepeileren) underst på reima, så da hun kom inn nå siste gangen, ganske pest, så satte hun seg ved meg, men ventet ikke på signal, før bittet gled ut. Kanskje fordi det er løsere her enn på den vanlige bringkobbelet, pga hundepeileren??  Jeg måtte vente ganske lenge før hun tok det opp igjen, og da satte jeg på lina og sa vis".Vi får trene med dette løsere bittet også, så hun bedre kjent med hvor fast hun må holde på dette.

I borterste enden venter Trude. Emma er på vei dit:

Sporlogg fra overværssøket. Emma er rød, min strek er rosa:

Isi var også med. Hun fant noe godt å tygge på..

Et sauehode...

Finaste Isi 

Her kommer Herman, Ulrikke og Paul tilbake fra sitt søk:

Søndag hentet jeg campingvogna ut av vinterlagringen. Dette var på Bore så etterpå møttes Gro og jeg for litt trening og tur i Vigreskogen. Jeg ville prøve bringkobbelet m hundepeileren og terpe på at hun må holde fast helt til lina er på og jeg sier "vis", også på dette litt slakkere bittet. Det gikk veldig bra, hun hadde ca 4 -5 funn der hun holdt helt perfekt på hvert et funn. Etpar blindslag ble det også innimellom. Så hjalp jeg Gro med litt trening med Maja og vi gikk en tur etterpå.

Praktisk trening

Onsdag var lag 2 i Hålandskogen. En flott kveld, sol men kaldt. Jeg hadde lyst å trene litt praktisk, rettet mot leteaksjoner. Denne kvelden var det å ha funn på annerledes steder samt det å sende Emma der jeg sier/peker, uvanlige steder men steder som er praktiske å få avsøkt på leteakskoner. I kveld var det opp en bratt, bratt skråning og etterpå uti en stor dam og så opp i skogen. Da blir det ikke som vanlig rundering, men å gå fra den ene utfordringen til den andre, momenttrening med andre ord, noe jeg liker og har stor tro på!

Hadde tenkt å ha en figurant der hvor den nye lavvo er satt opp, en som en barnehage disponerer, men der var det folk. Så da ble første funn under ei bro på midtlinja. Jeg satte Emma i frittsøk og etter kort tid får hun ferten av Annette og løper ned midtlinja, ut på broen, før hun skjønner at hun må under den. Melding her.

Neste funn var opp den bratte skråningen, så vi går over veien og opp dit. Nå skal hun i direkte belønning. Jeg sender opp og hun dreier først av fra det bratte og løper mot høyre, så mot venstre. Jeg roper henne inn. Så løper hun rett opp bratta og får deilig skinkeost av Ronny.

Neste funn var uti dammen og opp i skogen. Figurant bak noen store steiner. Hun løper fort ut i dammen og oppover i rett linja. Gøy å se at hun løper så rett og fint der jeg sender henne. Enkelt å få henne til å dekke terreng der jeg vil :-) Finner Annette igjen og melder.

Siste funn er et spor med figurant i enden. Ronny gikk oppover veien og ut i terrenget et sted lengre opp. Avtalen var at hvis Emma kom alene uten meg i line bak, da skulle hun melde. Kom jeg i lina, på sporet, var det som vanlig belønning. Emma for oppover veien og de ferske sporene der og videre ut i terrenget var en lett match. Hun løper sporet til hun finner Ronny, ca 200 m, over stokk  og stein, bokstavelig talt, melder og kommer til meg! Flink jente og en gøyal økt!

Lang rundering og 1,5 km spor

Lørdag 22 april var jeg først i Vigreskogen for å dømme en B rundering. Emma fikk også en rundering og jeg ville for første gang rundere med det nye gps halsbåndet på. Dvs jeg hadde flyttet gps delene over på et nytt bringkobbel, slik at jeg fikk alt samlet på et bånd.
Alle vi A hundeførere i Sør rogaland, har fått nye gps`er med hundepeilere, Alpha 100 og hundepeileren jeg valgte er T5 mini. Distriktsstyret har fått støtte fra Gjensidigestiftelsen til disse gps`ene, veldig bra med nytt utstyr, takk til Gjensidige!

Først satte jeg bittdelen på reima til hundepeileren, men den var

så stiv og glatt...

Deretter satte jeg hundepeilertingene over på det nye bringkobbelet! Det gikk mye bedre.

Jeg måtte klippe litt av bredden på reima, men det gikk fint, så slik ser det ut: 

Jeg valgte å kjøpe et nytt bringkobbel, slik at jeg fremdles kan bruke det gamle/vanlige bringkobbelet også. Synes det er greit å kunne ha begge, det er ikke alltid man trenger hundepeiler.

Men da jeg skulle rundere, fikk jeg den ikke til å virke... Selv om det gikk fint i påsken, fant gps`en ikke hundepeileren. Jeg prøvde mye forskjellig, men til slutt måtte jeg bare starte runderingen uten at hundepeileren var funnet av gps`en.

Blindslag i starten, jeg visste ikke hvor figurantene var, hadde bare gitt en begrensing. Emma fant Ronny først, etter 4 -5 gode blindslag, full fart, kjekt å se, for det er lenge siden vi har rundert. Så videre blindslag og hun fant Gro Elin. Fine, lange gode slag, så synd jeg ikke kunne se det på sporloggen etterpå... 

Men da Gro Elin ble funnet, ordnet hun slik at hundepeileren kom på igjen, og derfra fikk vi logget Emmas løping. Artig å se i ettertid. Det hun gjorde var å "innstallere" hundepeileren på nytt.

Det ble direkte belønning i dag, og de fleste gangene ropte jeg henne inn når figuranten var ferdig med belønningen. Hun fikk skinkeost på tube i dag, det liker hun kjempegodt, tenk både å kunne slikke og få i seg noe godt, det er himmelrike for en flat. Hun blir også værende lenge hos figuranten med skinkeost, mens jeg får sendt en ny figurant framover i løypa, noe som tar litt tid. Er også veldig fornøyd med at hun ikke løp oppover midtlinja på sporet til den som gikk framover. 

Videre ble det en blanding av blindslag og ca 3-4 funn til. Kun en gang stakk hun over midtlinja langt foran meg, da fant hun Alexandra ved "rådyrplassen", så hun fikk nok noe fert derfra og da er det  ok å stikke. Er veldig godt fornøyd med runderingen!

 Vi runderte ca 6 -700 m og slik så spologgen ut fra der vi fikk den på. 

Den rosa streken er meg på midtlinja, det røde er Emma, fra der vi fikk skikk på hundepeileren:

Så var jeg med når Gro Elin runderte med Scott, og deretter kjørte Alexandra og jeg til Holmavann for å gå spor. Alexandra og Storm skulle gå opp til B prøve-sporet sitt, og det gikk kjempebra, gratulerer! Det blåste "stikker og strå" på Høgjæren i dag, så det ble vindfulle spor :-)

Johannes hadde lagt et 1,5 km spor til Emma og meg. Fikk info om hvor oppstartsløyfa var og vi fant den. Emma fant deretter sporet og kom seg godt avgårde. Det er endel myrer her, og ifm den ene sirklet hun endel før hun fant sporet videre. Et annet sted, ifm en gammel sti/kjerrevei, sirklet hun også. Jeg bare slipper lina, så hun får jobbe i fred. Når hun så finner sporet, roper jeg henne inn og så går vi videre! Funker veldig bra, for da får jeg også en bekreftelse på at hun er på sporet (hvis hun går tilbake til der hun var da jeg ropte). Emma fant 2 av 4 gjenstander og slutten, en tennisball. 

Sporlogg, rimelig godt fornøyd, til tross for sterk vind og mye vann i myrene,
hadde hun god kontroll på hvor sporet gikk:

Trening og 3 leteaksjoner på ei uke

Sist onsdag var vi på Dale for å trene. Emma hadde en økt med ukjent rundering på ca 300 m. Vi var akkuratt ferdige da vi ble utkalt til en leteaksjon i Stavanger. da var det bare å hive seg i bilen og kjøre. Aksjonen ble avblåst før vi kom fram.

Så på lørdag var det A hundeførertrening. Tema var gamle spor, så vi møttes fredag kveld og gikk ut spor. Lørdag morgen var vi på plass på Alsvik. Første gikk vi alle et ukjent spor. Det hadde falt litt snø ila natta. Sporet hadde ligget i 14 timer. Emma startet bra men fikk litt problemer etter ca hundre meter. Jeg gikk fram og tilbake og rundt en stor haug, og etter ei stund fant Emma plutselig sporet igjen. Det er ivertfall enkelt å se/merke at hun har funnetsporet igjen. Da drar hun mer og holder en fast retning.
Hun gikk rett forbi slutten, men jeg fikk kastet den til henne etter at jeg fant den. Sporet var ca 700 m og Emma fant bare 1 gjenstand.

Sporlogg. Gul er meg og Emma, grønn er Gry på fredag:

Så gikk jeg det sporet jeg la ut selv. Det var 1,1 km og lå i 15 timer:

Her gikk det bra helt til ca 100 m før slutten. Da sleit Emma med å følge det. Jeg vil ikke hjelpe henne når jeg har lagt det selv, så jeg later som om jeg ikke vet hvor det går (og jeg husker svært sjelden akkuratt hvor jeg gikk... i dette terrenget der mye er likt...) Jeg gikk litt fram og tilbake i et sikksakkmønster framover og plutselig slår hun på sporet igjen og fører oss rett til slutten! 

Så var det lunsj og jeg var like etterpå på vei til å kjøre hjem. Da blir vi utkalt til en ny leteaksjon. Det var NRH Agder distrikt som ba om bistand til et pågående leteaksjon i Farsund.

Jeg hadde jo Isi med meg og fikk avtalt med Gro at hun skulle passe på henne. Så var det bare å kjøre. Var kommet et stykke utenfor Ålgård da det kom enda en uttkalling. Denne gang til en leteaksjon på Finnøy. En båt var funnet med motoren i gang, uten folk ombord. 

Emma og jeg har jo trent endel søk fra båt og i vann, så jeg dro til Finnøy, sammen med Morten. Operativ leder, Ronny, kom også. Vi ble bedt om å ta strandsøk fra båt. Og Stavanger Røde kors stilte med båt og 3 mannskaper!

Bilder fra Stavanger Aftenblad:

Vi har ikke trent på søk fra båt der den "savna" er under vann, det er det jeg satser på å få trent mer på, etterhvert når vi får til en "Søk i vann samling"! I fjor sommer/høst begynte vi på første trinn på dette, da går vi i vannet sammen med hundene, som svømmer foran/ut fra oss. Vi senker ned  klesplagg med menneskefert i vannet. 

Målet er å søke fra båt,også med fokus ned i vannet, men først må vi få mer trening på små fertsbilder fra under vann.

Vi søkte fra Judaberg og nordover på østsiden av Finnøy, opp mot der båten til den savna ble funnet. Det var denne dagen vanskelige forhold for Emma ift søk/fert fra strandlinja. Vinden varierte og kom langs land/forfra og der foran oss var flere båter/private søk, folk som Emma fikk ferten av. 

På land gikk det mannskaper i strandsøk... NRH ble kalt ut en stund etter de andre organisasjonene, som allerede var i søk langs strendene da vi kom. Det var endel hytter/hus med folk i, som hun nok også fikk fert fra. Vi fikk dekket noe utover fra sjøsiden og det var forsåvidt greit nok da den savna kunne være i vannet/i vannskorpa. Gikk på land også en periode, da vinden var veldig ugunstig ift båten. Da dekket vi stranda bedre, selv om Emma fikk ferten av spora som var der etter letemannskapene. 

Så utifra forholda gjorde vi så godt vi kunne, men merket at hunden var mer urolig i båten enn hun pleier, noe jeg tenker kom av all fert hun fikk, som hun ikke fikk "undersøke opp". Da vi gikk på land søkte hun bra og med gunstig vind mot land. Hun løp også inn i hvert et åpent sjøhus/bod. 

Vi fikk etterhvert et annet område/strandlinje/ei anna øy (Helgøy, like ved Helgøysund/Nord Talgje), der ingen hadde vært på land, og med ingen forstyrrelser. Der jobbet hun mye bedre (rolig og konsentrert) og vi var heldigere med vindretningen som kom fra land. På Helgøy har vi jo hytte, og det var rart å være der i denne sammenhengen. Vi sjekket faktisk begge hyttene i Sandvika for å utelukke at noen kunne ha tatt seg inn. Vi søkte fram til ca 19.15, da ble det mørkt. Vi var heldigvis akkuratt ferdige med vårt søkeområde langs Helgøy, så da returnerte vi til Judaberg.

Her søk langs Helgøy, ved slakteriet:

Det ble skrevet mye om aksjonen i Stavanger aftenblad. 

Gleder meg til å få trent mer båtsøk der ferten kommer fra under vann også, det trenger å trenes på, for det kunne fort vært aktuelt på denne aksjonen. Den savna er ennå ikke funnet og politiet har nå avslutta letingen Dette var årets første aksjon ift vann/båt/strand, men helt sikkert ikke den siste.

A hundeførertrening - urbansøk og Isi sin 14 årsdag!

Lørdag 25 februar hadde vi en ny trening i urbane søk. Denne gang i hager på Hundvåg samt i Hundvåg sentrum. Min søster bor på Hundvåg og hadde skaffet oss tillatelse til å søke i flere av naboenes hager, veldig bra og viktig at vi også får trent på dette. Det er jo noe vi gjør innimellom på reelle leteaksjoner.
Vi fikk to eksterne figuranter, min søster og min mor. Tusen takk for innsatsen!!!
Det er viktig at vi innimellom får figuranter som ikke er de vi vanligvis finner på trening. Emma kjenner jo begge disse godt, så jeg lurte litt på om hun ville melde på dem, eller bare gjøre som hun pleier når hun hilser på dem... Men det gikk fint, hun skjønner forskjell på jobb og fritid!
Vi skulle også søke to hunder sammen, så vi delte området i to. Det var en figurant i hvert område. Etter at begge hadde gjort funn i sitt område, byttet man område. Dette funket veldig bra og var en fin erfaring for hundene, og oss.

Her er Emmas første funn:

Og andre funn:

Så hadde vi lunsj i en gapahuk, det regnet litt nå, så det var fint å sitte under tak. Etter lunsj kjørte vi ned til Hundvåg sentrum, ved et handlesenter. Også her søkte to hunder på likt i to ulike områder. Nå var vi selv figuranter for hverandre. 

Emmas andre funn. På det første glemte jeg å ta med kamera:

Onsdag 15 februar fikk Isi sannsynligvis et slag. Plutselig rett før hun fikk maten, datt hun i golvet... Jeg trodde hun sklei i noe vann, for hun stod å trippet da jeg holdt matskålene i hendene. Men reagerte på at hun stod å spiste med halen omtrent mellom beina (men spise gjorde hun...). Etterpå sjanglet hun veldig mot terrassedøra og fikk gå ut og tisse. Hun var skikkelig ustødig, så jeg skjønte jo at noe var galt. hun kom inn og la seg. Hun hvilte godt da jeg gikk på jobb, selv om jeg var i tvil om jeg kunne gå... hadde heldigvis tidligvakt og var bare borte 6 timer. 

 Tok denne videoen den morgenen. Ikke så lett her å se noe, hun hun viser noe ustødighet her, det ble verre senere den første dagen. Etter veterinærbesøket faktisk, som nok var utmattende:

Da jeg kom hjem var hun ennå sjanglete og da ringte jeg til Hinna dyreklinikk. Fikk raskt time. Det var full sjekk, ultralyd mm. Optimister var vi ikke, hverken veterinærene eller jeg. Jeg sa jeg skulle få tak i kiropraktoren til Isi, veterinær Marit Brevik. Det var de på Hinna enige i kunne prøves. Jeg kjørte trist hjemover og det var en sterkt redusert Isi som sjanglet inn. Jeg var nesten helt sikker på at nå måtte jeg avlive henne, for slik som dette kunne hun ikke ha det. Hun hadde alle symptomer på slag: ustødig gange, gikk i sirkel, hodet tippet i en retning og hun kastet opp etpar ganger.

Fikk time hos Marit torsdag morgen, tok fri fra jobb og reiste til Vikeså. På vei dit rant tårene og jeg vinglet fra håp til håpløshet... Skulle jeg bare "ta henne" nå i dag, for å slippe den siste grusomme reisen en gang til...

Da vi kom fram og Isi kom ut av bilen, var det som om hun viste et glimt av håp! Hun virket mer våken og jeg bestemte meg der og da for å prøve å se om kiropraktikken kunne ha noe å si på tilstanden. Marit var enig og sa at hvis hun ikke ble bedre, da hadde jeg ivertfall prøvd alt. Hun hadde jo uansett ikke vondt, mente hun, smertestillende har hun gått på i 2 år allerede. 

Så i løpet av den kommende uka fikk Isi 3 kiropraktokkbehandlinger. Og for hver gang ble hun bedre og bedre. Allerede etter første behandling var det mye mindre sjangling og hun gikk opp trappa!!!

Allerede etter første behandling var hun mye bedre:

Jeg begynte å øyne et håp og innen uka var omme var hun blitt nesten seg selv igjen. Hun var nok trøttere enn vanlig, og fikk ikke mye tur, kun små lufteturer. Men nå som det har gått nesten 4 uker, er hun med på sine vanlige "Isiturer". I dag feks gikk hun nesten 1 km. Vi går jo seint og tar pauser, men hun viser glede og livslyst, det er det viktigste! Tusen takk for god behandling av Isi, Marit!!!

Og 7 mars ble hun 14 år!!! Det hadde jeg ikke trodd for få uker siden. Nå får vi ta dag for dag, uke for uke, hun er jo en gammel dame og de lever ikke evig. Men så lenge hun klarer seg som nå og viser glede over livet og å være ute, så får hun leve!

14 år!

Bursdagspresangen var nytt ulltrekk fra Canelana til biabedden:

Videosnutt fra 14 årsdagen:

Flere gamle spor og lang søndagstur

Også denne lørdagen ville jeg gå gamle spor. Så da ble fredagens tur lagt til lørdagens treningssted! Min søster Gro var med og vi møttes ved Flassavatnet 14.30 fredag. Etter turen gikk vi begge ut spor som Emma skulle få gå på lørdagen. Det er viktig at jeg også går andres spor som er ukjente for meg. Da får vi en reell pekepinn på hvordan hun fungerer på gamle spor.

Lørdagen kom, og jeg kjørte litt tidlig for å ta det første sporet, det som Gro la ut. Det hadde nå ligget i 17 timer. Gro fortalte at stien(grusveien var kommet litt brått på henne, så slutten lå litt nært denne. Derfor ville jeg ta sporet før noen andre hunder fant leken, enten turfolk/hunder eller noen av NRH`s hunder når de luftet før treningen.
Jeg fant startsløyfa og Emma var på med en gang. Hun dro godt oppover myra. Tok seg noen få sirklerunder, men holdt god fart. Jeg var litt spent på hvordan det ville være nå som det var frost og det var kommet et lett snødryss ila natta. Men det så ikke ut som om det hindret Emma i å tak i ferten og holde seg på sporet. Hun fant 3 av 4 gjenstander og slutten! Veldig gøy å gå ukjente spor!

Emma fant slutten...

Litt film fra sporet etter Gro. Hun har god kontroll på hvor sporet går!

Etter sporet var det tilbake til bilen for å lufte begge hundene! Litt senere fikk Emma gå det andre sporet, som jeg la selv. Det var blitt 18 timer. Dette gikk også bra. Hun fant alle unntatt en gjenstand og hun fant slutten. Hun sleit litt med å finne sporet i en vinkel og jeg vil ikke styre henne, når jeg vet hvor sporet går.... så hun kuttet vinkelen for hun fant sporet igjen litt lengre framme i løypa. Bedre det enn at jeg styrer henne, det lærer hun ingenting av... 

Søndagen hadde min søster Gro og jeg oss en deilig og lang tur. Vi startet fra Homslandsvatnet og tok peiling på heia opp mot Eidlandsfjellet. Vi var ute i 5,5 time og gikk 12 km! Det var en flott tur i strålende sol!

Her hadde vi pause. Koste oss med kakao/kaffi og mat

Fantastisk vær

Emma liker seg på lange turer

Rester fra skogbrannen

Gro og Maja på vei opp mot Eidlandsfjellet

Her ses varden på Nonsfjedlet

Emma var som vanlig først oppe

Utsikt mot Ålgård

Utsikt mot havet

På vei ned i et krattete og bratt terreng. Vi brukte 30 minutt på 500 m

Emma gikk gjennom en bekk med is på... Ble ganske våt og det frøys til is ganske raskt.

Hadde heldigvis med ulldekkenet (som hun brukte i pausen). 

Nesten ved bilene. Her er Homslandsvatnet. Kl er 17.45 og det er snart mørkt...