På kveldens trening var jeg og Isi og Johannes og Lucky så heldige å få gå spor som Helen la i formiddag :-)
Mitt spor la hun ut kl 10.30 og jeg gikk det kl 19.00. Kom litt sent igang i dag, pga møte på jobb fra 16.00 - 18.00.
Sporet var blitt 8,5 time og gikk i "den høye skogen" på Sviland.
Det var en strålende fin dag, og det hadde nok vært folk ute på tur i området. kvelden var også flott. Nesten vindstille og sol 8-9 grader.
Rett før vi skulle gå opp for å ta sporet, kom 2 stk med 2 hunder nedover. Jeg spurte hvor de hadde vært og de hadde vært rundtomkring overalt i skogen... Også oppi der? spurte jeg og pekte. Jada..sa de, der også!
Ja,ja, det ville nok ikke bli et lett spor, men vi fikk da prøve!
Helen skulle være i slutten. Hun viste meg starten og jeg gikk inn i terrenget og tok oppsøk.
Isi slo på sporet og vi kom oss fint avgårde, men etter bare 20-30 m kom vi til en sti som hun luktet veldig på, litt frem og tilbake. Sannsynligvis vært folk her ja.
Så gikk hun inn i skogen. Fikk bekreftet at det var riktig og fulgte på. Så var jeg alene...
Isi gikk litt sikksakk oppover i barnålskogen, men hun holdt en stø kurs. Helen hadde hatt med seg Mist også, når hun la ut sporet, så det var også hundefert i terrenget.
Det gikk egentlig bra oppover og vi fulgte skogkanten oppe ved markene. Kom så ut til en traktorvei. Her ville hun over den og opp i noe tett "kratt". Her oppe har vi slitt tidligere på andre spor, for her er det kaniner/harer. Isi vimset hit og dit og jeg begynte å mistenke at det var harespor som hadde ført henne opp hit, selv om hun ikke pleier å la seg avlede så lett...
Tok henne med litt nedover mot traktorveien igjen og hun slo på et spor ut fra traktorveien, på samme side, men litt lengre oppe enn sist hun dro over. Jeg fulgte på og vi havnet der vi nettopp hadde vært. Men hu sleit og kom ikke videre, bare virring (leting) rundt og rundt.
Det viste seg etterpå at Helen hadde gått opp her.
Jeg tok Isi med ned til traktorveien igjen og tenkte at hvis hun ikke klarte å følge sporet der oppi "hareland"..så fikk vi prøve å finne det igjen et sted på utsiden av det tette partiet.
Gikk ved siden av traktorveien og tenkte etterhvert å vinkle oppover mot markene når vi var kommet forbi det tette. Så ser jeg hun får tak i et spor igjen, satser på at det er rett og uansett ikke mye jeg kan gjøre - må bare henge på ;-)
Her hadde Helen kommet nedover, så det var definitivt rett spor.
Isi drar godt i lina, men det går ikke kjempefort. Sporet er jo ganske gammelt. Det er egentlig et veldig passelig tempo dette :-)
Hun finner en gjenstand og kommer lykkelig inn med den. Fint å skjønne at vi er på rett vei.
Herfra og nedover går sporet veldig fint. Hun sliter litt når vi kommer ned til en sti. Her har nok gått turfolk. Ser hun slår kraftig på ferske spor. Men hun jobber seg inn igjen på Helen`s spor og det er det sporet hun følger videre, ny gjenstand, over steingjerdet og nedover i lyng og gress. Her er det nok lettere å følge sporet. Mer vegetasjon enn oppe i barnålskogen. Der er det vanskeligere. Nå drar hun på og plutselig ser jeg halen gå og hun bykser til - der er Helen :-)
Nam nam... Helen har godbiter, mange... og leker, både ball og "kong". Men det viktigste først - MAT!!!
Sporet var ca 700 m og vi fant 4 av 5 el 6 gjenstander. Vi gikk 900 m og det er fordi vi gikk litt frem og tilbake oppi det tette, der hun ikke fant veien videre.
Veldig godt fornøyd med Isi i dag :-)
Hun var kjempeflink i et vanskelig terreng. Barnålterreng er ikke det enkleste ift gamle spor, og med nylig folk i området skulle man tro det ville bli svært vanskelig.
Eller er det slik at når det er f.eks barnåler, så er det mindre knust vegetasjonsfert, og derfor mer tydelig menneske/sporleggerfert?
Er det derfor hun klarer så bra det at det har vært turfolk i området? Hun kjenner tydeligere egenfert av sporleggeren enn i terreng med mer vegetasjon?
Man skal vel ikke se vekk fra at slike ting også kan spille inn :-)
2 kommentarer:
Merker du forskjell på Isi før og nå, når det gjelder det med å gå gamle spor på barnålunderlag? Jeg er bare nyskjerrig.... Tenkte om kanskje erfaringen hun nå har, har ført til at hun nå går menneskespor, mens hun før gikk mer "knust vegitasjon-spor". Eller er jeg helt på jordet...?
Klart at erfaring og mye trening på spor hjelper dem, i den forstand at de blir dyktigere på spor, generellt, og kanskje også med dette økt erfaring i å følge rett fert ved kryssninger oa forstyrrelser.
Jeg har jo trent mye på kryssende spor, og det spiller nok også inn.
Om hun nå er flinkere å følge menneskefert kontra knust vegetasjonsfert er ikke godt å si gitt...
Tror jo at menneskefert vil også være ganbske fremtredende i spor, sammen med andre "signaler" (som knust vegetasjon ol).
Tror det viktigste å "ta med seg" er at trener man mye spor, blir hundene (og vi) flinkere :-)
Man bør også trene mye "reellt", dvs gamle spor, spor med kryss og forstyrrelser. Bruk fantasien og legg vanskelige spor - det vokser hundene på (og hundeførerne..;-)
Legg inn en kommentar