En våt lørdag i Bjørheimsbygd

Jeg skulle inn og sjekke ut et nytt treningsterreng, og inviterte de godkjente HFèrne til å bli med å få en trening i ukjent terreng. Det er Gro som tipset meg om dette terrenget.
Så 09.30 møtte jeg Aud, Kaare, Krissi og John på ferjekaien og vi tok ferja til Tau.
Så kjørte vi til Bjørheimsbygd. Først var vi oppe hos grunneieren og fikk sett på kartet hvor terrenget var. Han hadde to terreng. Det ene eide han alene og der kjørte vi opp lørdag. Det andre eide han sammen med en annen og ville sjekke med ham, før vi får trene der også.

Så kjørte vi avgårde opp på fjellet, på sør østsiden av Bjørheimsbygd. Der var en stor flott parkeringsplass. I forlengelsen av den var det mange hytter langs en grusvei/sti, men det var ikke mange folk i hyttene i dette været. Kun en hytte var det folk i, som vi kunne se.

Tett tåke i starten av dagen:

Her skimtes såvidt Gramsfjellet:

Jeg tok med Isi og vi gikk først innover en sti for å få et overblikk over terrenget. Ikke så lett når tåka hang lavt og det regnet også. Brrr.. litt kaldt var det, selv om vi ble varme når vi gikk. Terrenget egner seg nok best til øvelser. Det er litt lite og smalt til at mange kan trene her, men som et sted vi kan ha øvelser, små caser ol i lagene og ellers, er det flott.


Gleder meg til å sjekke ut det andre terrenget grunneier hadde tilgang til. Det er mye større og åpnere. Det er oppe på Holtaheia, for de som er kjent.

På vei tilbake til bilene la vi ut 3 spor på ene siden av stien og et på den andre. Det var ganske smalt her, så utfordringen ble å ikke komme for nært hverandre.
Selvfølgelig gikk gpsèn min tom for batteri da vi skulle gå nedover, og tåka var så tett at jeg ikke så stien el fjellet som var avgrensingene. Det samme skjedde med John`s gps, som gikk ut mitt spor til venstre for meg.

Vi kom oss da nedover og John ble plutselig oppdaget i tåka foran meg og han var slett ikke der han skulle og trodde han var.. he..he.. ikke rart i tåka. Man hører om folk som går i ring i tåka og ikke har peiling på at de gjør det. John trodde han svingte mot utover men han svingte innover...

Vel nede ved bilene tok vi lunsj i et boss-skur. Det ble riktig koselig da vi først hadde fått ut bossdunkene ;-) John hadde med seg ostekake som Siv hadde bakt. Den var knallgod og vi koste oss i skuret. Takk Siv!

John spiser ostekake:

Etter lunsjen gikk vi en liten tur til, for å sondere terrenget i en annen retning. Denne gangen gikk vi innover grusveien/stien mellom hyttene. Vi ville prøve å finne helleren som grunneieren snakket om. Det tok ca 5 min å gå, så så vi en stor flat stein (helle) som lå i terrenget. Under den var det bålplass, benker, gryte, avispapir og ved...


På vei tilbake igjen så jeg ekstra godt etter i hyttene om jeg så folk og det gjorde jeg ikke. Jeg hadde lyst å trene rundering innover langs hyttestien, der fig gjemte seg rundt hyttene.
De andre ville også trene på dette, men først gikk vi sporene.
De hadde bare ligget ca 2 timer, men jeg regnet med noen utfordringer der mitt spor (som John gikk ut), ville være ganske nært det jeg la ut for Kaare.

Kaare startet først med Speedy og jeg og Isi gikk for å finne sløyfa John hadde hengt opp. Isi tok sporet lenge før vi fant sløyfa, men jeg tok ikke på lina før vi kom til sløyfa.
det var ganske ulendt og vondt å gå. Store og små steiner, huller i bakken - litt sånn "Tjørnaktig" terreng... men hun fant den ene gjenstanden etter den andre så det gikk radig nedover, litt vel fort innimellom, så lina måtte sleppes så jeg ikke tryna...
Et godt stykke nede ser jeg plutselig Kaare foran meg i sporet. Speedy hadde slått over på John sitt spor og han hadde også funnet en av gjenstandene i Isi sitt spor. Da vi så på gps loggen etterpå, var det ikke så rart. John hadde vært veldig nært stien og vi har nok krysset hverandre spor da vi la dem ut.
Det positive for min del, var at jeg merket ikke noe på Isi. Hun gikk John sitt spor og slo heldigvis ikke over der mitt krysset. Heller ikke der Kaare hadde fulgt sporet merket jeg noen forskjell. Dette var jo rett før slutten og hun var nok derfor veldig innstilt på "Johnlukt".
Vi fant slutten like i nærheten av bilene. Sporet var bare 800 m men det var jo noen utfordringer underveis.

Etter at sporene var gått, ville vi rundere litt rundt hyttene. Aud og Kaare gikk for å gjemme seg.
På vei mot starten slår Isi veldig mot venstre og jeg skal akkuratt til å slippe henne, da jeg ser en mann komme gående. Det var en hyttemann. Vi pratet litt og siden hytta hans lå like nedenfor her, måtte jeg begynne runderingen litt lengre innover stien enn jeg hadde tenkt.

Midtlinja:

Første slaget var hun ikke langt nok ute, så jeg ville sende på nytt opp mot første hytte på høyre side. Da jeg ropte kom hun mot meg, men nede på stien/midtlinja fikk hun ferten av noen og dro nedover mot den hytta. Jeg håpet ikke det var hytta der mannen kom fra. Hun kom inn med melding og heldigvis var det Aud som var funnet:
Jeg tok henne tilbake og sendte så igjen mot den første hytta på andre siden. Hun løp nå helt opp til hytta og dreide fremover og løp mot neste hytte. Det så ut som om hun skulle til å vende nesen innover mot meg, da hun plutselig tverrsnur og forsvinner bak hytta. Kommer inn med melding på ny og der var Kaare også funnet.

Flott momentrening i uvante runderingsomgivelser:

Da alle var ferdige kjørte vi til Tau for å ta 17 ferja hjem. Se mer bilder her.