fredag 4. november 2011

Uren luren...

Onsdags kveld var det trening på Dale, i bekmørket. Men det var mildt og ikke noe nedbør, så det var en deilig kveld. Hele laget var på treningen denne kvelden og i tillegg kom Paul, som var alene på Sviland.

Jeg ville at Isi skulle søke i vanskelig terreng og på Dale er det ei stor steinur som er rimelig vanskelig å forsere, også i dagslys. Tanken var å sende henne over den og så rett i lek hos to figuranter som lå med litt mellomrom. Jeg har tidligere vært på tur der og Isi har gått i denne ura tidligere (flott miljøtrening!!!), men det var i lyset...
Mens figurantene tok seg fram dit de skulle være, tok jeg Isi med meg og startet å søke nedover grusveien. Ville at hun skulle være godt oppvarmet før hun skulle ut å klatre i ura. Det er lett å skade seg i slikt terreng... noe jeg erfarte da jeg litt senere skled og datt... merket ikke blodet før jeg kom tilbake og da hadde jeg et skikkelig skrubbsår på hånda. Isi var heldigvis uskadet :-)

Her er et oversiktsbilde over skogen, marka og ura opp i bratthenget:
De to røde prikkene er omtrent der figurantene lå.

Etterhvert gikk vi oppover mot den lille marka like før steinura og etter å ha fått figurantene helt på plass, sendte jeg Isi ut på det første slaget. Poenget var at hun ikke skulle få ferten av dem før hun var kommet over, slik at det var min kommando som skulle "føre" henne over ura, ikke fert fra figurant. Vinden var gunstig så det gikk bra!
Det var imidlertid ikke lett i mørket, å finne rette stedet, å sende henne over på.. Isi var kjempeivrig, men pga at jeg ikke så lengre enn lykta, brukte hun litt tid, egentlig mye tid, på å komme seg fram. Hun kom ca 10 - 20 m, så kom hun ikke videre... måtte tilbake litt og prøve en ny vei som Isi kunne klare.
Jeg klatret litt opp i ura selv og prøvde å få oversikt, men det var ikke lett i mørket. Isi gav seg ikke og til slutt, etter ca 5 minutt (?) kom hun seg over. Der hørte jeg bare at småstein raste nedover... og så lyset til Isi på vei opp en bratt skrent. Til slutt fant hun Frode og ble belønnet med pølser. Jeg krøp etter og skjønte da hvor vanskelig dette var.
Vi gikk tilbake til der vi kunne komme ut på marka uten å krysse ura, jeg synes nemlig det var litt skummelt å gå der selv. Så fortsatte jeg oppover for å finne Bjørn, mens Frode gikk for å gjemme seg på ny for Isi. Hun skulle få ferten av ham da vi var på vei tilbake.

Jeg ba Bjørn tenne lykta og jeg så ham høyt oppe i ura. Sendte Isi oppover steinene, og de er store...
 Hun prøvde og prøvde men måtte gi opp der, tok henne med litt oppover og etter litt fram og tilbake, der hun sklei, klorte seg fast og attpåtil fikk foten inni bringkobbelet (da vurderte jeg å ta det av...), så kom hun over her også. Rett etterpå fant hun Bjørn og fikk igjen gå rett i belønning. Jeg synes det er greit å gjøre dette de gangene hun virkelig strever. Rett i lek forhindrer, etter min erfaring, bl.a. avstandsmelding, noe Isi har gjort innimellom, når hun ser eller kjenner hvor figuranten er, men at den feks er litt vrien å komme helt inntil. Nå gikk hun helt inntil figurantene i vanskelig terreng og ble belønnet for det.
Isi har en så god meldingadferd i bunn at det å veksle mellom rett i belønning og melding ikke er noe problem.

På vei tilbake gikk vi oss fast oppi der... og måtte både "fram og tilbake" for å finne en brukbar vei ut av ura/skrentene. Nede på marka gikk vi bare å pratet og Isi skulle tro at søket var avsluttet, men vi visste at Frode "lurte" i skogbrynet et sted... Plutselig fyker Isi utover marka mot skogen. Hun fikk tydelig ferten av Frode og denne gangen skulle hun melde.
Også Bjørn gikk og gjemte seg på tilbakeveien. Jeg ville at han skulle være i nærheten /bak de "husene"/garasjene som er like ved fotballbanen.
Isi fikk ikke ferten av Bjørn, men jeg sendte henne langs husveggen og da fant hun ham og meldte fint. Det er fint å trene på å sende hundene ut på runderingslag på "merkelige" steder. Det er nemlig det vi gjør mest av på leteaksjoner og da ønsker jeg å bruke treningen til å la henne få funn (les erfaring) på slike rare steder.

En meget vellykket økt :-))

En annen ting jeg gjorde, da vi var ved bilen igjen, var å ta på Isi "Back on track" dekkenet. Selv om det ikke var kaldt (ca 10 grader), så blir jo muskler mm kalde og støle. Og etter all den klatringa, regnet jeg med at både muskler og sener hadde fått litt "bank"... (vet jo ikke, men heller føre vàr)!

Dette er ikke Isi...

Dette dekkenet gjør at musklene holdes varme, reduserer muskelspenninger, får anspente muskler til å slappe av, øker blodsirkulasjonen og derav forebygger skader i muskler og ledd.
Det er viktig å ta vare på hundens helse og forebygge eventuelle skader. Hun fikk faktisk ha på dekkenet noen timer, også etter at vi var kommet hjem. Hun liker godt dekkenet, for når jeg finner det fram, kommer hun for å stikke hodet inni.... Og hun er så myk og fin i musklene når jeg tar det av. Det er jo også veldig greit å ha på mellom to økter. Da holdes muskler mm varme og hun bruker ikke ekstra energi på å holde varmen. Den ekstra energien kan hun heller bruke i søk etterpå :-))

Er det andre som har god erfaring med dette dekkenet? Vil gjerne høre andre erfaringer!

5 kommentarer:

Aud sa...

Vi har fra i vår av brukt det litt lettere dekkenet, nettingedekken back on track. Også vi merker at hundene liker å ha det på seg. Nettingdekkenet er ikke varmt om sommeren og i tillegg til at det er bra for muskler og ledd så tørker de fortere når de er våte. Nå har vi kjøpt slikt dekken som du har som vi skal bruke utover når det blir kaldere. Veldig bra for våre firbeinte venner som jobber så hardt for oss.

Ingrid sa...

Godt å høre at både du og Aud bruker Back On track og varmer opp før start.
Om bare flere NRH'ere kunne ta til fornuft og gjøre det samme.. Skjønner ikke at folk ikke ønsker å ta skikkelig vare på hundene sine og beholde de i god form så lenge så mulig når man legger ned så mye trening og arbeid som med godkjenning av redningshund... Virkelig et hjertesukk fra meg som er utdannet hundemassør,og som ser at det gir så utrolig god effekt. Har t.o.m. brukt Back on track-produkter på meg selv og dermed fått testet det ved å kjenne på det min egen kropp, og det virker utrolig bra. Man blir faktisk litt ør første gangen man bruker den fordi den setter i gang prosesser og øker blodsirkulasjonen.
Jeg pleier derfor alltid å la bikkjene mine ligge med dekkenet i bilen både før og etter trening- og spesielt viktig på hovedkurs og treningssamlinger. Når blodsirkulasjonen holdes i gang så fjernes også avfallsstoffer raskere og hunden slipper å stivne. Har et sommerdekken og et vinterdekken. Da er vinterdekkenet fint til natta i bilen og sommerdekkenet fint til trening. Varmer opp hunden MED dekkenet på- da gir det ekstra effekt. Kjenner hvor smidige og fine de er når jeg så tar det av og dermed er de bedre rustet for arbeidsoppgavene de skal begi seg ut på. Det minsker sjansen for skader ettersom hunden er varm og kroppen forberedt på å yte.
Og det er godt dokumentert effekt av dette dekkenet så ingen tvil om at det fungerer. :) Det ble jo t.o.m. tatt for å være doping i Sverige der de la inn forbud i forbindelse med hest og konkurranse. Det sier jo litt om effekten av det. Heldigvis har de tatt til fornuft i Sverige og forstår at en slik helsevinnende effekt ikke kan regnes som doping. :)

Aud sa...

Synes spesiel jeg har merket god virkning med back on track på Odin som har E-med forkalkning på begge hoftene. Er stolt over at han holder seg så godt som han gjør 10 1/2 år gammel. Håper vi klarer enda en godkjenning slik at jeg kan få nok et år i redningshundenes tjeneste med godgutten :)

Anonym sa...

Jeg har tenkt å kjøpe dette til Jelp! Spennende! Brukte magnetbelegg på bena til min tidligere hest, og prøvde magnetarmbånd selv en gang med utrolig effekt...har troa på at slikt kan være til hjelp!
Kjekt at dekkenet faktisk ikke er så dyrt...!!
Åshild

Tone sa...

Ja, det er viktig å forebygge skader og her tror jeg dekkenet kan være til god hjelp. Min erfaring er også, som Ingrid skriver, at hundene blir utrolig myke og smidige etter å ha hatt det på seg en stund.
Viktig å lese bruksanvisningen, pga den dokumenterte effekten anbefaler man å bare ha det på en kort tid (var det etpar timer tro?) i starten for så gradvis å kunne øke. HUndene trenger gradvis tilvenning fordi dette faktisk gjør "noe" med musklene...
Man anbefaler også opphold fra å bruke det, dvs ikke gjøre det hver dag.
Jeg bruker det kun ifm leteaksjoner og trening og ev lange/krevende turer, så det blir ikke hver dag. Tar det på før vi kjører på trening/leteaksjon og tar det på når hun må være i bilen/ved pauser.