søndag 26. juni 2016

21 timer gammelt og ukjent spor

Tirsdag 22 juni kl 18.00, la Gry ut et spor i Hålandskogen og annonserte det i "Sporkarusellen" vår. Sporkarusellen er en gruppe på facebook og fungerer slik:  en går ut et spor, annonserer sted, tid, lengde, antall gjenstander/slutt og annen relevante opplysninger. Førstemann som skriver "Tar det", får ta sporet når det måtte passe ift hvor langt man er kommet. Da må man også selv legge ut et nytt spor til noen andre i sporkarusellen.
Jeg ønsket sporet til Gry og det var lagt der vi skulle trene dagen etter, onsdagen. Så da tenkte jeg å gi Emma og meg selv en utfordring. Et 24 timer gammelt og ukjent spor er gøy å prøve! Gry hadde også med seg hunden sin, Silja, da hun gikk ut sporet. Emma er vant med å ha hundelukt i spor, jeg har jo titt og ofte lagt ut spor, mens jeg lufter Isi eller begge.

Jeg var litt tidlig ute, og fikk tatt sporet da det var 21 timer gammelt. Det var sol og 22 grader, samt vind. Det hadde ikke regnet siden sporet ble lagt ut. Kun sol og vind, noe som kan gjøre et spor vanskeligere... Noe også MYE vann/regn kan gjøre... Jeg var veldig spent før vi startet. Ville hun i det hele tatt finne sporet som hadde ligget så lenge i solsteiken?

Jeg fant greit sløyfa og slapp Emma mot den. Hun sirklet litt rundt omkring og jeg prøvde å la være å tenke hvilken vei Gry kunne ha gått...
Etter ca 1/2 minutt så det ut som om hun hadde funnet et spor/en retning hun fulgte. Og jeg antok det var gammelt for tempoet var rolig. So far so good... tenkte jeg og fulgte på. Emma dro rimelig greit på oppover, litt sirkling innimellom, men hun holdt en "stø kurs"! Jeg ante jo virkelig ikke om det var riktig, måtte bare følge etter Emma. Det er en rar følelse, å ikke vite, men en viktig følelse å kjenne på, teste ut. Den følelsen må trenes på... Vi må bare følge på, vi må lære å stole på hunden. Tar hunden feil, kan vi alltid gå tilbake og prøve på nytt. Det er veldig spennende med slike spor, jeg liker godt slike utfordringer!

Videosnutt av starten: 

Det var mye gress i starten men etterhvert kom vi til en sti og Emma gikk rett over. Så kom vi inn i et barnålskogområde på ca 100 x 100 m. Like etter krysningen av stien fant hun første gjenstand! Det er en deilig følelse!!! Men terrenget foran oss var utfordrende, det visste jeg. tørr barnålbunn er ikke det letteste når sporet er så gammelt som 21 timer. Jeg hadde også en tanke om at hvis vi ikke fant/klarte å følge sporet inni her, skulle jeg gå på utsiden av området, og satse på at sporet fortsatte. Jeg så grønn skog/gress omtrent rundt hele barnålområdet. Emma jobbet og jobbet, sirklet og sirklet. Hun kom lengre og lengre mot høyre og etterhvert så det ut til at hun hadde litt fert. Plutselig satte hun opp farten og holdt en retning. Vi brukte over 5 minutt fra vi startet etter gjenstanden, til hun hadde en fast retning. Det var helt i utkanten av barnålområdet og nå bar det inni gress og lyng igjen. Da gikk det unna, her er det spor, det var jeg sikker på. Om tempoet var fremdeles rolig, det lovet bra med tanke på at det var et såpass gammelt spor.

Sporet forsatte vel ca 200 m til, over falne trær og mye kvist og kvast. Men nå holdt Emma seg godt på sporet og det var faktisk veldig behagelig å gå bak. Plutselig kom hun imot meg med slutten, en tennisball, i munnen.!!! Da var jeg imponert, dette var et veldig bra spor, og Emma hadde jobbet kjempebra! Jeg var så glad, og det hører man  på videoen under....

På videoen under er det like før hun drar avgårde i skogsterrenget, etter å ha jobbet seg gjennom ca 100 m barnålterreng, noe hun brukte 5,5 minutt på. Det viser at det var vanskelig, og da er det fantastisk å ha en hund som ikke gir opp! Jeg hadde egentlig filmet hele tiden mens hun jobbet i barnålskogen, men 5,5 minutt med sirkling ville blitt litt langt, så jeg klippet videoen slik at bare 30 sekund av hele 5,5 minutters jobben vises her, samt videre sporing fram til slutten:

Gpsèn viste at sporet var 450 m. Vi fant en av to gjenstander samt slutten. Jeg er imponert over hvordan Emma jobbet! Slike spor er gull verdt og veldig viktig å få testet hunden og ikke minst seg selv, på denne typen (ukjent/gammelt) spor. Det gir trygghet for fremtidige oppdrag og fremtidige gamle spor. Ser ut til at Emma vil bli minst like god som Isi var på spor! Hun trenger ennå mer erfaring, men hun er bare 3 år... Dette lover bra for framtiden!

Oppdrag fullført, Emma er varm, og det er jeg også:

 Her er hva vi fant!


Vi har trent litt mer ila juni, Emma har hatt løpetid, men noe trening er det blitt. Lørdag 11 dømte jeg A prøver og Emma fikk seg både en rundering i det "nye" terrenget på Bue, ved Røyslandsvatnet , samt det ene A prøvesporet/ekstrasporet som lå oppe ved Bjerkreimsenderen. Her fant hun 3 gjenstander, et kart som sporlegger hadde mistet og slutten som var en fjellstøvel.
Så var det en uke uten trening, før vi tok dette gamle sporet onsdag 22 juni. I går, lørdag 25 juni, var jeg ikke på oppsatt trening. Jeg hadde endel ting å gjøre lørdag, bl.a. å kjøre rundt og levere de nye koseredningshundene. Emma er det denne gang. Vi selger disse for kr 150,- så hvis du vil støtte oss er det bare å ta kontakt! 

Men Emma fikk en liten oppgave ute i Vigreskogen, som vi kjørte forbi på vei til Bue og bytte av koseredningshunder. 
Da jeg luftet begge, tok jeg med en jakke, noen gjenstander og en slutt. Gikk ca 300 m nedover runderingsløypa, gikk ut ved bekken og hang opp jakken. Så gikk jeg en km spor derfra mot bilen. 
Så ble Isi satt i bilen og Emma skulle få rundere til jakken. Det er rart å se forskjellen på henne når vi er på trening (masse folk, biler, hunder osv). Da er hun i treningsmodus og drar meg oppover mot runderingsløypa. Nå gjorde hun ikke det. Etter en litt treig start, måtte sende henne noen ganger før hun koblet at det var rundering. Da satte hun inn giret og gikk bra tomslag nedover. Belønte på midtlinja noen ganger med både grisen og godbiter. 
Så fant hun jakken (tror hun kom på at den hang der da vi nærmet oss - det er jo bakdelen med å ha henne med når den legges ut). Hun ville nemlig ikke ut på andre siden der, hun stakk bare over på den siden jakken var... Ok, greit nok, hun er jo ikke dum, hun visste at den var der. Kom inn med melding og påviste jakken. 


Etter litt lek, tok jeg fram sporline osv. Emma fant da sporet på egenhånd, uten line osv på. Hun kom inn raskt med første gjenstand. Egeniniativ liker jeg. Så satte jeg på selen og lina og fortsatte på sporet. 

Her kommer emma med første gjenstand:
video

 Så fortsetter vi:
 
Emma fant alle 4 gjenstandene og slutten. Hun sporet også i et veldig greit tempo, godt drag i lina, men ikke sånn superfort som hun kan gjøre på så ferske spor. Kanskje hun rett og slett bare har "modnet" eller så var det at hun hadde rundert 300 m først, eller en kombinasjon??

Så kjørte vi til Bue og traff runderingsgjengen. Der fikk hundene bade og avkjøle seg! Det var nok deilig for det var en varm og solrik dag!

Isi bader

Isi blir alltid litt pigg av å bade, så her er hun med på pinneleken:

Deilig i vannet en varm dag:

Ingen kommentarer: