20 timer gammelt og ukjent spor - en kjekk sporstart på året...

Lenge siden jeg har fått trent skikkelig spor nå og endelig er jo både snø og kulde forsvunnet... ivertfall foreløpig ;-)

Det var satt opp sportrening på Alsvik om lørdagen og fredag gikk jeg og Gro tur der med hundene. Jeg ønsket å få testet ut sporformen til Isi ift gamle og ukjente spor. Derfor gikk Gro og hunden hennes Maja, ut et ca 1 km langt spor til oss fredag kl 14.30. Jeg (og Isi) gikk samtidig ut et annet spor, som jeg tenkte at Sylvelin, eller en annen kunne få tatt lørdagen. Vi så ikke hvor den andre gikk og hadde bare avtalt et møtested litt oppi heia.

Lørdagen kom og da Isi gikk sporet var klokka ca 10.30 - altså var det 20 timer siden Gro gikk det ut. Det hadde regnet masse om natta, så jeg regnet med at det ville bli litt vrient..

Sporet startet i barnålskog og her sleit Isi med å finne det... Heldigvis var det bare 10 - 20 m med barnåler her og med en gang det ble gras/lyngunderlag fikk hun tak i sporet. Hun sirklet litt innimellom men når hun er på sporet ser jeg det tydelig og kjenner draget i lina.

På vei etter Gro og Maja:

Sporet gikk over en gjerdeklyver og fortsatte ut i kanten på ei myr. Hun sleit litt i det våte, men vi kom oss igjennom. Fortsatte videre og opp langs en haug. Mot slutten var det igjen myr og veldig vått og det gikk seint, men Isi fant slutten og hun hadde også funnet alle 4 gjenstandene. Vi brukte 40 minutter på dette sporet. Veldig fornøyd, spesielt siden det var helt ukjent for meg, hvor det gikk :-)
Gro hadde ikke gps med da hun la ut sporet, så jeg har ikke mulighet for å kontrollere, men når hun finner alle gjenstander og slutten, kan det jo ikke være annet enn bra :-))

Slutten er funnet. 

Tror Isi er litt sliten for tunga henger laaaangt ut av munnen:

Senere gikk vi et spor som Runar hadde lagt ut. Det var ca 800 m med 4 gjenstander og en sko i slutten. Dette ble "bare" 3 timer, for vi holdt på å fryse ihjel.... mens vi ventet. Det blåste og regnet/sluddet/haglet...

Dette sporet gikk også veldig bra. Tror hun holdt seg i sporet hele tiden. Vi fant ivertfall alle gjenstandene og slutten og brukte ca 20 minutt.

Runar la også ut 2 korte oppsøk som vi tok rett før det lengre sporet. Isi var forholdsvis rolig i oppsøket, slik jeg liker at hun er (men som ikke alltid skjer...). Når hundene er rolige og konsentrerte er det mye lettere å finne sporet og ikke minst å velge rett vei...
Det gikk fint på oppsøkene. Hun valgte rett vei på begge to og etter kun få meter fant hun "matboksen".

Her er Sylvelin og Sibbe igang med sitt gamle spor:

Leiteaksjon på Madland/Gilja

Torsdag kveld, var akkuratt kommet inn fra tur, da ringte alarmtelefonen og årets første aksjon var et faktum.
Det var to damer som ikke fant veien ned etter en tur mellom Madland og Gilja. De var blitt overasket av uvær, tåke, regn, vind og masse råtten snø. De var våte og kalde.
Røde kors/politiet hadde allerede sendt avgårde patruljer på hovedstien mellom Madland og Gilja, for de savna damene hadde heldigvis mobildekning der de var, og var i løpende kontakt med politiet. De var i nærheten av en T merket sti og var blitt beordret til å bli værende på stedet.

Da det etterhvert ble klart at det kunne være flere T merka løyper i området ble NRH utkalt. Kl 20.00 var jeg framme ved Madland i et skikkelig uvær... Det blåste og regnet noe forferdelig. Jeg tenkte på de stakkars damene som var oppi heia her. De hadde også med seg 5 hunder.

Her planlegger Ludvig (FORF repr, politiet og Gro Elin (vår varaBA)

Bildet er fra Stavanger Aftenblad

Jeg måtte vente en stund før det ble klart at jeg skulle gå med Bjørn og Krimp langs en sti. Men Helen/Mist og 2  Røde kors jenter gikk avgårde først.Ola og Leo var også gått avgårde med røde korsmannskap.

Mens jeg satt i bilen og ventet på å få gå, kom meldingen om at damene, på telefonen, hadde gitt beskjed om at de så lys fra hjelpemannskaper. Da var det ikke nødvendig å gå oppover og de to damene ville snart få den hjelpen de trengte :-))

Les mer i Stavanger Aftenblad.

20 funn...

Lørdag var det slutt på vårfølelsen... !!!  Det blåste stiv kuling og regnet, jeg mener, det REGNET og REGNET!!!
Fy flate... det var en våt dag. Men vi er jo litt "gale" i NRH så litt regn og vind stopper ikke oss....
Det var til og med noen som tok appellprøven (som jeg dømte). Hva skulle man gjort uten vanntett notisbok...??
Grattis til Paul og Otto som bestod alle øvelsene. To står nå igjen med bare en øvelse, og den er nok snart i boks :-)

Gammelt bilde.. 

Det var så vått og kaldt at jeg ikke orket å ta av vantene for å ta bilder...

I dag ville jeg gjøre en rundering som ikke Isi har gjort på flere år!!! Ja sikkert ikke siden hun var 2-3 år... Det var å kjøre mange funn, veldig mange funn etter hverandre.
Vi runderte ca 500 m og hun hadde ca 10 funn på hver side, dvs 20 funn tilsammen. Variasjon er jo greit og da kom jeg på at så mange funn har hun ikke hatt på veldig leeeenge.

Det er jo slitsomt også, å få funn hele tiden, men det var litt av planen, at hun skulle bli trøtt, men allikevel ha det knallkjekt!!!  Men hun var ikke akkuratt trøtt da vi stoppet... Jeg tenkte nok mest på at det ble slitsomt for figurantene... Som virkelig gjorde en kjempejobb. Det er ikke lett å ta seg fram i det tette terrenget i langløypa i Vigreskogen. Isi gikk rett i belønning. Det ble riktignok noen blindslag underveis. Ikke alltid lett å vite eksakt hvor figurantene er. Det er heller ikke lett for figurantene å vite hvor de er, så plutselig var den ene figuranten helt inne på midtlinja og den andre var ute på ca 200 m... he..he.. Isi fikk noen pauser mens figurantene ble satt i rett posisjon igjen, så det gikk helt fint  :-))  Jeg fikk også god hjelp på midtlinja til å telle funna... Det er nemlig ikke helt enkelt (for meg ivertfall...). Går ofte i surr å telle både blindslag og nå i dag, funn.

Vi runderte faktisk "rett bak" Paul og Otto. De var kommet godt igang da vi startet. I og med at Isi fikk funn oppover hele veien, så kom vi aldri i konflikt med dem foran. Det hadde kanskje vært værre hvis jeg skulle ha mange blindslag, for da går det jo fortere framover.


Andre økta var vi plutselig ikke så mange igjen. Det var blitt litt seint pga appellprøven. Jeg var først figurant for Cecilie  og Click (nytt medlem med en herlig hvit gjeterhundvalp). 
Så fikk Isi ei kort runderingsøkt i lilleskogen. Cecilie gikk og gjemte seg i slutten på løypa. Det ble ca 7 blindslag før hun kom inn med melding. Fin fart bortsett fra helt i starten da hun måtte undersøke de stedene vi tidligere hadde hatt figuranter (og sikkert mistet litt godbiter...).

Rundering på Dale i vårstemning

Onsdag kveld var lag 2 og 3 på Dale. Vi ble etterhvert 8 stk. Det var 5 som ville rundere og vi fikk faktisk første hunden gjennom økta i dagslys, vel nesten ivertfall... Det går mot vår, herlig!

Isi og jeg fikk ukjent oppgave noe senere, på grusveien gjennom skogen, nedover mot stranda. Bortsett fra første funn/slag, så ville jeg ikke vite hvor de andre gjemte seg. På første funn skulle hun melde. På de andre figurantene gikk hun rett i belønning.
Det var lite vind, men Isi søkte bra på begge sider. Det kom inn en trekk fra høyresiden og da ser jeg at hun "utnytter" den og trekker litt mer på skrå framover og ikke fullt så langt ut.

Etter første funn og lek med Dan, var det vel ca 3 tomslag før hun fant Stig. Figurantene gir meg beskjed på radioen om funn (eller leker så høylytt at vi hører helt inn på midtlinja...). Jeg blir bare stående på midtlinja til de er ferdige å leke, så kommer Isi innover og vi fortsetter. Noen blindslag til så var Ronny funnet, ute på ca 20-30 m. Greit å vite at nesa er på, både på vei ut og inn :-)
Det ble så noen blindslag til før Oddvar ble funnet på sjøsiden. Etter siste funn gikk vi videre med 3 tomslag før jeg belønnet på midlinja og avsluttet.

Jeg er godt fornøyd med økta. Isi hadde god fart og motivasjon. Flotte slag og passeringer. Det er kjekt å rundere i mørket i dette forholdsvis åpene terrenget. Da ser jeg lyset på Isi og kan rose henne når hun f.eks er langt ute og trekker framover. Det ble gjort flere ganger denne kvelden.
Hun er vant til det og tolker det ikke som å komme inn, ol. Hun bare fortsetter.

Dette trente jeg bevisst på under innlæringen av rundering, når jeg så hun var på vei mot eller hadde ferten av figuranten. Det er viktig at vår stemme ikke avbryter søket, spesielt ikke når hunden har fått ferten av figurant. Da JUBLER jeg hvis hunden driter i førers "kom hit" kommando, og bare løper ivei mot figuranten - "Slike hunder, det vil gamle Norge ha"...!!! (Eller noe i den duren...? :-)

Da vi var ferdige stod vi å drøste litt og i 21.30 tiden kjørte de fleste hjemover. Ola, Bjørn og Steffen hadde noe spor igjen, så de dro litt senere.

Like etterpå skjer dette.... Er glad vi alle var kommet oss vel avgårde, uten å se noe til tragedien som utspant seg her, like i nærheten av der vi trener....

Endelig en lang runderingsøkt...

Det er ca 3 mnd siden Isi har hatt en lang rundereingsøkt... Det har jo vært lite trening, helt siden i høst, først pga visning, "vasking og styring"... ,så sykdom i familien og så var det flyttingen... Men nå er vi endelig klare for litt skikkelig trening igjen :-DD

Vi var 8 stk i Vigreskogen og det ble 4 stk som var i den lange løypa. Det var litt snø på bakken og litt i lufta og det blåste godt, mer og mer utover dagen. Det ble riktig friskt... Brrr... det var bare 5 minus, men med sterk vind var det sikkert nærmere 15 minus i effektive minusgrader. Etter en liten "oppfrisking" til de fremmøtte ift å ta vare på hunden i kaldt vær (dekken/oppvarming/kalde muskler/skader ol)... startet vi :-)

Da det ble Isi sin tur, ville jeg ikke vite hvor figurantene gjemte seg. Eneste jeg gav beskjed om var at Isi skulle gå rett i lek og at de skulle være fra starten og ned til "rådyrplassen" (ca 350 m). Deretter ville jeg sende dem framover etter tur og se an litt hvor langt vi runderte. Isi er ikke akkuratt i toppform etter den lange treningspausen hun har hatt.
Hun startet kjempeflott og slik fortsatte hun også. Hun fikk vel en 4-5 blindslag før første figurant ble funnet. Så nye 6-7 blindslag før hun fant neste og så noen til før sistemann var "i boks". Da sendte jeg de to første framover i løypa, ville ikke vite hvor, satte bare en ytre begrensing.
Isi fortsatte i fin stil. Hun syntes tydeligvis det var kjekt å være igang med treningen igjen for hun løp og løp.

Da vi fant de neste to på ca 4-500 m, lot jeg Isi få 4-5 funn etter hverandre som avslutning. Ville jo ikke pese henne helt ut heller, siden hun ikke har trent på lenge. Det gikk så det suste og hun virket ikke trøtt da vi stoppet etter ca 600 m.

 Isi drar på opp mot starten:

Isi har funnet sin favorittfigurant, Ritva:

Jeg har en liten videosnutt som ble tatt med mobilen. Hvordan får jeg den inn på datamaskinen/i bloggen...? Noen som kan hjelpe?

Ritva og Bizzo har funnet Gro Elin:

Gro Elin og Storm er klare til dyst:

 Ronny og Daisy hadde en knallbra økt:

2 økta ville jeg at Isi skulle melde på første figurant. Det ble to blindslag så var Gro Elin funnet og ble meldt på. Så fortsatte vi. Isi hadde en "snøspiserunde" (Fyyy meg.....! Som glemte å gi henne vann etter første økta.... *klaske hånda i pannen og sukker oppgitt* - tydeligvis at jeg også er ute av trening...). Etter at tørsten var slukket løp hun knallfint på blindslag og fant Ritva på et litt vrient sted (jeg ville ha henne der). Det var tett og hundene har lett for å skippe dette stedet.. Derfor viktig å ha figurant der innimellom. Nå fikk hun også direkte belønning. Plasserte Gro Elin ut på andre siden og ide hun er på vei ut (mens Isi koser seg med Ritva), ser jeg et rådyr passere der ute. Fikk styrt Gro Elin slik at hun var i nærheten der og ropte så på Isi. Valgte hun rådyrspor eller figurant tro...?  Er egentlig ikke så veldig redd for at bhun velger rådyr, for det har hun aldri gjort, men greit å få bekreftet og trent på når de passerer rett der man har figuranten. Hun fikk direkte belønning for å velge Gro Elin. Etterpå ble det et nytt funn av Ritva tvers igjennom noe tett kratt og så avsluttet vi med det :-) Er veldig fornøyd med starten på runderingssesongen, det lover bra.

En kjekk men kald dag, med flinke hunder og førere :-))

Ølbergskogen i mørket

Onsdagskveld var lag 1 og lag 2 i Ølbergskogen for en liten kveldsøkt. Vi delte oss inn i spor/melding og overvær/rundering. Det var en kald fin vinterkveld med forholdsvis lite vind.

Vi la ut 2 figuranter som skulle være for 2 hunder og så byttet vi. For å få 3 funn til hver hund, gikk første figurant, etter å ha blitt funnet, "bakveien" til slutten av runden og var da også siste figurant. Dette funka utmerket, takk for god idè Ronny :-))
Vi ville aller ha figuranter inni de bygga som finnes her. Jeg ville rundere oppover veien og to av funna skulle være ukjente, dvs jeg ville ikke vite hvor de gjemte seg.... Den tredje ba jeg om skulle være inni den lille røde "bua". Her måtte hun melde for figuranten var bak lukket dør. De andre funna ønsket jeg skulle være tilgjengelige og at Isi fikk direkte belønning.

Første funn var i første brakka. Isi løp litt rundt inni og lokaliserte så figuranten og fikk direkte belønning.
Så runderte vi videre oppover, det ble vel en 6-7 blindslag. Så ser vi lyset til Isi begynner å nærme seg der figuranten er inni den lille røde bua. Hun fikk tydeligvis ferten på god avstand og løp rundt bua før hun tok bittet og kom inn, veldig bra!

Vi gikk videre i fritt søk og da vi nærmet oss ei brakke sendte jeg Isi nedover mot den. Hun løp rundt og kom så tilbake, ingen der altså...
Neste brakke likeså, da fikk hun tydelig ferten og løp avgårde. Her ble det også melding for figuranten misforstod. Hun var helt inne hos figuranten i mørket og det er jeg fornøyd med. Hun kan lett melde på bare ferten inni sånne mørke bygg. Det er derfor jeg lar henne gå endel rett i lek i sånne situasjoner.

Fikk ikke tatt bilder, naturlig nok, i mørket... men her er et bilde fra sist lørdag. Det er Sibbe som har lokalisert en figurant inni den lille røde bua. Her var det Isi fant og meldte på figgen onsdagskveld:

Kjekk dag i Ølbergskogen

Lørdag var vi 4 stk som trente på et nytt sted, Ølbergskogen i Sola. Det er et lite område, så det blir korte økter og momenttrening - men DET er ikke å forakte :-)  Vi kan heller ikke være for mange her. Maks 6- 8 stk vil jeg tro, og at vi da kan fordele oss på begge sider av asfaltveien, feks at noen trener overvær og andre spormomenter/melding og så ev bytte side etter lunsj. På den siden vi var, var det liter folk ute. 2-3 ganger så vi folk som gikk "runden" og hvis hundene er i søk med god/rett vind kan de lett få ferten av turfolk tvers over området, men vi har god oversikt så HF eller figuranter oppdager ganske greit at det er folk i området, slik at man ev kan avvente videre søk. Men, som sagt, det var ikke mange som gikk på "vår" side.

Området er helt flatt... og det er flere brakker/uthus som man kan gjemme seg i og det er artig!
Men vær obs på at det finns bunkers der hundene kan dette ned. På den siden vi var i dag, var det ikke så langt ned, ca 1,5 m, men det var også to "broer" helt i ytterkant mot venstre når vi står ved bilene og ser inn mot skogen. Der var det høyt ned. Sylvelin (eller Sibbe) oppdaget også to hull i gjerdet helt i øverste kant.
Og over asfaltveien er det flere høye bunkersere med gress over som er farlige/høye. Det er den siden der det er opparbeidet en parkeringsplass. Her egner det seg best til korte spor og kontrollerte søk/funn/melding ol. Les mer i et tidligere blogginnlegg.

Her parkerte vi:

Første økta fikk Isi 3 figuranter og en sekk. Etter få meter fikk hun ferten av Morten som var inne det første uthuset. Hun for inni og tok en runde og kom ut med melding. Hun hadde ikke vært helt oppe hos ham, for han lå oppå noen høye vedpaller.

 Her kommer Isi i full fart med melding:

 Isi sjekker, noen her?

Neste funn var sekken. Da var vi kommet så langt at jeg trodde vi var gått forbi Sylvelin. Men det var vi ikke for hun satt i et uthus tvers overfor sekken og Isi slo på ferten av henne da vi passerte åpningen. Fin melding selv om jeg var like ved :-)

Videre mot siste figurant og her var figuranten inni et uthus som hadde åpningen andre veien, altså ikke mot oss. Men ferten bar tydelig tvers gjennom bygget og ut på baksiden for Isi slo på god avstand og løp bort til kortveggen. Der var det ingen... så hun løp rundt, og det var et stykke (det var et langt bygg). Hun fant døra på baksiden og etter litt kom hun tilbake med melding. Helen lå også oppå vedpaller så hun kom ikke helt inntil, men Helen kom ned så hun fikk belønnet henne. Artig med sånne momenter!

Helen belønner:

2 økta ville jeg at Isi skulle ha tilgjengelige figuranter og at hun skulle gå rett i lek. Dette for å forebygge avstandsmelding, som det jo blir når fig er utilgjengelige. Når jeg nå etterpå fikk tenkt meg om, burde jeg hatt første økt med rett i lek/tilgjengelige figuranter og siste økta med melding.
Det var nå to figuranter, begge i uthus. Første figurant slo hun fint på da hun var ute i terrenget. Løp fint rundt bygget for å lete etter døra (eller rettere sagt figuranten..) og fikk direkte belønning for ikke å ta bittet f.eks på utsiden der hun tydelig kjente fert  (noe Isi lett kan gjøre hvis jeg lar henne få for mange slike utilgjengelige figuranter...).

Her inn forsvant Isi...

 

Neste figurant lå i samme uthus som sist økt, men denne gangen på gulvet pga direkte belønning. Nå var vinden spaknet/snudd, så jeg måtte sende Isi inn i skogen på motsatt side enn forrige gang. Der fikk hun ferten og løp til inngangen. Der sklei hun på isen og da hun reiste seg opp, så hun Sylvelin og da meldte hun... Greit nok, selv om jeg ønsket henne helt inntil og at hun dermed fikk belønning.

Sibbe fant Helen inni her:

Helt til slutt gikk vi et spor som ble lagt i pausen. Det la jeg på andre siden av asfaltveien (der det er opparbeidet en parkeringsplass). Her er det flere turfolk ute og sporet gikk over/langs grusveier/stier og inni skogen. La opp til flere slike krysninger/langs stier/veier og det ble 4-5 slike.
Jeg gikk med Isi i bånd og hun fant sporet da vi gikk ut fra grusen og mot sløyfa. Ville ikke ta oppsøk her, men satte henne direkte på sporet ved sløyfa. Det er mye folk/tråkk her så da kunne hun ha tatt et annet spor enn mitt... Da hun fant sporet var hun i kortlina og da hun måtte vente, slik at jeg fikk på sporlina, holdt hun på å gå "bananas"...  Tydeligvis lenge siden hun har fått jobbe ja... Sporet gikk veldig bra. Hun fant igjen sporet ved alle grusvei/stikrysninger. Jeg lar henne jobbe i fri line her og det funker fint for oss. Da kan jeg stå rolig og la henne finne utgangen. Hvis jeg starter å følge etter for raskt, kan jeg risikere at vi beveger oss lengre vekk fra sporet... for det er jo ikke sikkert at snuten ned betyr at det er mitt spor hun har funnet. De må jo også ha snuten nedi mens de søket ETTER sporet også, etter et sportap (som jeg la opp til her...). Hvis det ser ut som om hun har funnet spor, roper jeg på henne og går hun ut igjen dit hun var, er sjansen stor for at det er der sporet er. Er det bare oppsøk/annet spor, vil hun ikke gå ut der igjen. Dette har jeg sjekket mange ganger når jeg går egne spor og det stemmer hver gang.
Så også i dag. Da hun sjekket rundt et sted jeg visste jeg ikke hadde gått, ropte jeg på henne og hun gikk ikke tilbake dit. Da hun fant sporet igjen latet jeg som om jeg ikke visste det... (og det må man jo gjøre når man går egne spor - man må oppføre seg som man ville gjort hvis det var ukjent, det er ivertfall min mening!). Og denne gangen gikk hun tilbake til der sporet var. Og timingen var perfekt. Slutten fant hun etter kun 20 meter. Så det ble perfekt!!!  Hundene må lære at det å bli ropt av sporet - IKKE betyr at det var feil... Jeg gir godbit når hun kommer til meg og når jeg  begynte med dette visste jeg hvor gjenstander/slutten lå og kunne rope henne av rett før belønningen kom. Dette har funket veldig bra for oss og gir meg en ekstra sikkerhet ift retning på sporet og når jeg skal følge etter eller ikke.