Søk fra ATV med Norsk folkehjelp

Lørdag var vi og trente på søk fra ATV i vindmølleparken på Høg-Jæren.
Norsk folkehjelp, Sandnes, ville hjelpe oss og stilte med ATV og tilhenger samt to personer. Tusen takk til dem. Vi skal også gjøre dette neste lørdag.

Dette er på en måte veldig likt søk fra båt, noe vi gjør rimelig ofte på leteaksjoner. Hundene sitter "fast" og når de kommer inn i fertsbildet vil ferten komme og forsvinne forholdsvis raskt. Det er om å gjøre å kunne lese hundens signaler. Nyttig å få trent på dette innimellom og en fin "oppkjøring"/trening før våren og sommeren båtsøk. Og hvem vet....Ligger forholda til rette kan søk fra ATV også brukes på leteaksjoner.
Uansett veldig nyttig erfaring og man styrker hundens søksvillighet i ulike miljøvarianter.

Isi og jeg i søk fra ATV:

Første økta la vi opp veldig lett. Figurantene lå kun 10 - 20 m fra veien. Ingen av hundene hadde søkt fra ATV før, så vi ville at den lukta de fikk når de passerte figuranten, skulle være "sterk og god"... Det gikk veldig bra, selv om vinden snudde i løpet av økta og kom inn mer bakfra. Men siden veien svinger litt på seg gikk det flott med alle hundene. De taklet det nye miljøet (sitte på en ATV) veldig bra og alle "slo" fint på ferten fra figuranten, løp ut og meldte.

Andre økta flyttet vi litt på plasseringen av figurantene. Vi brukte det området vi ikke har brukt tidligere. Nå er alle vindmøllene ferdig bygd og vi fikk lov å være der også. Da fikk vi vinden inn mer rett mot veien og vindstyrken økte, ivertfall i starten av andre økta. Nå lå figurantene på godt over 50 meter.

Litt flere bilder og videoer:

Jeg er figurant og venter på Balder:

Her kommer de:

Her kommer Balder:

Jeg blir med på tilhengeren etter at jeg er funnet. 

Nå må Paul finnes.

Sibbe fant meg og jeg blir med på tilhengeren videre:
Vi måtte innimellom flytte litt på figurantene siden vinden skiftet litt:  

Folkehjelpen har en som kjører og en som følger med på oss og når vi signaliserer at de skal stoppe:

Paul og Otto er ferdige med sin økt:

Isi på første økta:

 Sylvelin og Sibbe på andre økt:

Jeg og Isi på andre økta.
Vi har funnet Bjørn Erik og han tar noen bilder:

Jeg signaliserer at de skal stanse:

Isi fikk noen små signaler om fert og ville ut av ATVèn, 

Hun løp langs veien uten å få mer fert:

Her er hun ute og leter etter fert som hun fikk svake tegn på når vi satt på ATVèn.

Isi hadde problemer med å finne ferten på siste funnet på andre økta.

Mulig vi ikke kjørte langt nok fram eller at vinden (som var løyet endel) spilte oss et puss...?

Sylvelin flyttet seg litt og da gikk det bra!

Her er hun på vei ut i terrenget:

Og kommer tilbake med melding:

Video av Bjørn Erik og Balder som kommer kjørende i andre økta:

Så var vi ferdige og pakker sammen:

Lengter til vår...

Fineste Isi, snart 10 år

Må lese meg "opp" før valpen kommer:

Teigsøk i Ølbergskogen

Onsdag kveld var lag 2 i Ølbergskogen. En nydelig kveld. Stjerneklart og kun få kuldegrader. Lite vind, men en liten trekk var det.

Hugo er klar til å være figurant... utstyrt med hjelm og hansker...

3 figuranter, Hugo, Gro Elin og Ghita var gått ut i området. Jeg ville ikke vite hvor de var. Så startet vi og jeg slapp Isi løs ved "porten". Så tok jeg på meg vantene, og merket ikke helt hva Isi gjorde, men jeg så hun var ute på venstre side. Så kom hun plutselig og hadde melding med seg. Ghita var en liten luring, og hadde lagt seg rett bak en stor vedstabel, like ved der "porten" er. Godt hun ivertfall er klar for jeg hadde egentlig ikke startet ennå :-)

Vi gikk videre og jeg gikk opp mot gjerdet for trekken var slik at da ville jeg dekke et stort område på høyresiden av veien innover. Det nytter ikke å bare gå på veien når det er en teig som skal dekkes.
Vi fortsatte over veien og videre forbi der Ghita hadde vært. Isi er et stykke foran meg men jeg ser lyset hennes. Så ser jeg at lyset forsvinner lengre og lengre vekk, for så å gå rundt i ring ei stund, før lyset kommer mot meg i full fart. Melding igjen og vi finner Gro Elin på toppen av noen skikkelig store vedsekker. Isi ser ikke Gro Elin for hun ligger helt flatt og oppå vedsekkene står endel stubber som hun nistirrer på... he..he.. tror hun tror det er figuranten. Gro Elin kommer ned på bakken og får belønnet Isi.

Bildene er gamle, pga mørket er det ikke vits i å ta bilder om kveldene

Her har Isi funnet Helen inni et av bygga. 

Hun lå den gang oppå de vedstablene som ses i bakgrunnen:

Det var nå gått 10 minutt fra vi startet så dette går unna. En figurant igjen, Hugo. Hmm... han har jo vært "ute en vinternatt før" og jeg regner med at han har funnet seg et litt "utradisjonelt" gjemmested.
Vi krysser over hele området igjen, litt lengre oppe og så begynner Isi igjen å sirkle. Jeg går nærmere og ser hun løper på kryss og tvers mellom to voller og mellom de "brakkene" som står der. Så forsvinner hun litt og da jeg igjen ser henne er hun på vei mot meg, med melding! Vi finner Hugo oppi et tre, og Isi påviser rett tre også. Det er ikke alltid så lett, for ferten svever jo vanligvis litt rundtomkring når figurantene er oppi trærne. Veldig fornøyd med at hun på begge de to utilgjengelige figurantene, ikke tar bittet før hun er sikker på hvor de er. Det tror jeg skyldes at jeg innimellom lar henne gå "rett i lek". Tidligere kunne hun lett melde på ferten av en utilgjengelig figurant, og gjerne den ferten som lå litt unna, uten å ta seg tid til å sjekke litt nøyere.

Da var det gått ca 20 minutt og vi kunne gå tilbake til bilen. Isi vart skikkelig på "hugget" i dag, og gjorde en flott jobb selv om det var kun en liten trekk som også varierte litt. Det var heller ingen "rar" lyd fra pusten, så¨dette var en flott økt   :-)

Spor på Veraland

Lørdag var vi 6 stk som ville gå spor på Veraland. Vi våknet til et tynt snølag over "byen" men det var veldig lite. Faktisk mindre på Veraland enn på Forus...

Ghita la et spor til Isi på ca 1 km. Det skulle ligge til etter lunsj. I mellomtiden trente jeg litt på krysning av spor. Tanken var jo at siden det var litt snø, så ville det være ganske interessant å se hvordan Isi oppførte seg når vi kom til diverse krysninger. Men det var for lite snø...

Jeg gikk ut sporene selv, på beitemarka ved bilene. Ghita var sporkrysser. Ville ha flere ulike "typer" krysninger, ikke bare en 90 gr vinkel rett på sporet. Så her var det skrå kryss, kryss som fulgte sporet et stykke, kryssende spor som gikk sammen med sporet, og som fortsatte rett fram, og sporet hun skulle følge gikk ut til siden (slik ofte kryssa spor gjør).
Synd jeg ikke kunne se noen av krysningene. Isi gikk bra hun og tok ingen av krysningene, men det hadde vært gøy å sett hvor de var.

Her er en tegning over hvordan, sånn ca, kryssene var. Sporet Isi skulle gå var egentlig et lengre spor, med 4 slutter underveis, rett etter krysningen. På bildet er sporet rødt, Ghitas krysning blå og tennisball/slutt svart. Da vi gikk måtte vi passe på vinden. Det er ikke lurt at hunden får ferten av slutten og derfor ikke "bryr" seg om krysningen.Vi fikk til dette ganske bra, hun fikk ikke overværet og vinden kom bakfra og fra siden.

                                                                                                 

Vinden kom inn fra høyre og  det var her vi startet:

Så var det pausetid og litt mat. Her er Paul med en liten "maskot"...

Det er Bjørn Erik som passer på denne hunden, men Paul falt visst helt for den, så da vet vi hva neste hund blir Paul...

Det andre sporet gikk i et område jeg ikke hadde vært i tidligere. Det var på venstresiden av stien oppover mot Kjølleknuten. Det var blitt 3 timer da vi gikk sporene. Startet litt før sløyfa, og lot Isi være løs, men med sporlina hengende på. Hun nærmet seg sløyfa og tok rett vei nedover i terrenget. Hun gikk mye løs, for her var det ganske ulendt og litt glatt.

Vi nærmer oss starten:

Det gikk veldig greit gjennom sporet. Isi kommer og "henter" meg når jeg blir liggende for langt bak, eller jeg roper på henne, slik at ikke avstanden blir for stor. I oppoverbakkene ville jeg henge i lina og få litt drahjelp. Men vi kom til ei steinrøys midt i oppoverbakken, så her måtte jeg slippe lina og klatre opp.

Klatrespor:

Isi med gjenstand:

Isi fant alle 4 gjenstandene og slutten. I tillegg fant hun Ghitas slutt... I og med at vi ikke kjenner terrenget så godt, så var begge sporleggerne (Ghita og jeg) kommet ganske nært stien som skulle dele området vårt i to.

Isi og jeg nærmet oss stien, (og det visste jeg ikke, for den er ikke tegnet inn på kartet), vi ser den ikke før du nesten står på den. Da var Isi løs, og plutselig ser jeg hun bøyer seg ned. Trodde det var en gjenstand/slutt, men ser så at hun kommer med Ghitas slutt, som jeg hadde lagt ut...

Det var ikke mer enn 30 m mellom spora her og vinden kom fint ned fra der slutten lå. Jeg måtte da gå opp og i nærheten av sluttsløyfa (godt jeg hadde hengt opp den), kastet jeg slutten oppover. Godt det ikke ødela for Ghita, det fikk jeg vite etterpå :-)

Gikk så tilbake et stykke og Isi plukket greit opp sporet igjen og fortsatte ca 100 m før min slutt lå.

                                         Her er sporloggen. Jeg har gul logg og Ghita rosa.
           Den gule streken opp/ned mot slutten, er der jeg måtte opp å legge på plass Ghitas slutt:

Rundering og rar pust...

Lørdag var vi i Vigreskogen og runderte. Det var et skikkelig uvær... blåste og sluddet/regnet. Iskaldt.. Men i bevegelse holder vi oss gode og varme.

Isi startet med 4 funn, (rett i lek) deretter tomslag, ca 20 stk, før hun fant Ghita. Hun gikk først forbi Ghita, men hun trakk fram og da ble det funn.

Det som var litt spesielt denne økta, var at Isi begynte å puste på en rar måte da hun løp... Men hun virket ikke dårlig, bare fortsatte å løpe, men hun pustet liksom litt tungt. Rart, ikke hørt den lyden tidligere. Da hun fikk to minutters pause etter alle blindslaga, mens vi ventet på at Ghita skulle trekke fram, roet hun seg og den rare lyden stoppet. Hun virket ikke trøtt etter økta, enda hun runderte ca 500 m, det var bare den pustinga som bekymret meg litt. Men på vei tilbake pustet hun helt fint og sprang glad og lykkelig med ballen.

Neste økt ville jeg starte med blindslag. Hun blir jo ikke like gira da, som når hun har 4 funn på "speedrundering". Og hun pustet ikke like rart nå, men jeg hørte litt tendenser til litt "hes" pusting. Tok en kort økt bare, men hun virket heller ikke nå slakk eller syk.
Har heller ikke hørt den lyden hjemme el på tur. Runderte jo litt forrige lørdag også, og da var hun helt fin.

Søndag på tur, testet litt og hun ble holdt og løp til meg, men da kom det ikke noen rar lyd.Rart. Var det bare et engangstilfelle lørdag? Hadde hun fått noe i halsen..?

Rotveltet på Sviland:

Så var jeg på Sviland på tirsdag for å gå tur. Etterpå lekte jeg litt med kongen (og med Isi da...), og da giret hun seg opp og da hørte jeg den lyden igjen. Den kom ikke fordi hun ble anpusten, men fordi hun ble gira!

Da bestilte jeg tid hos dyrlegen torsdag og der var vi altså i dag.
Hun lyttet på både hjerte, lunger og i halsregionen. Alt var bare bra. Hun skrøt av at hun var så flott til å være 10 år, sterkt og godt hjerte og bra lungelyd, fin pels og i god kondisjon :-)

Hun fortalte at hunder har en slags "flapp" som er i halsen og den blir ofte litt slakkere når de blir eldre. Det er bla denne og at den blir slakkere, som kan gjøre at hunder snorker mer. Den kunne også gi rare pustelyder. Hun lyttet på halsen og hørte en slags "klikkelyd" som fortalte henne at denne flappen ikke er helt stram lengre... Den kunne også bli påvirket av vått og "varmt" vær. Kulde og kaldt vær gjorde at den holdt seg strammere. Også ytre ting kunne påvirke som allergener, støv ol.

Jeg får følge med og jeg skal ta pulsen hennes ved hvile og ved aktivitet og se om det endrer seg framover.
Er glad det ikke var noe verre, selv om jeg ikke var så veldig bekymret... Hun virket så frisk og rask, spiser godt osv at jeg trodde ikke noe var alvorlig galt, men godt å få det bekreftet.

Litt rundering på Dale og valpeplaner

Lørdag 19 januar. Har vært syk med influensa ei heil uke. Men i dag følte jeg meg mye bedre og ønsket en liten treningsøkt, der jeg ikke trengte å anstrenge meg noe særlig.

Været var nydelig. Kaldt, 7 minus, men SOL og lite vind.
Cecilie hadde meldt seg på rundering og ville trene melding. Det passet godt at vi bare var to stk, for da ble vi fort ferdige. Jeg ville ikke bli kald, vil helst ikke ha noen ettersykdommer og kroppen er passe slakk ennå...

Mellom Cecilie sine apport/meldingsøkter fikk Isi to små runderinger. Et funn på hver økt. Jeg ville ikke vite hvor Cecilie var, men ønsket å ha endel blindslag før funnet.

Første økta gikk Isi ca 10 blindslag før hun fant Cecilie og kom inn med melding. Jeg tok på påvisningslina og Isi måtte påvise i mitt tempo... (det det gikk ikke fort...ha..ha..). Vi var nemlig også så nærme stranda, at det kunne være fare for at hun hadde meldt på andre folk. Det var jo en fin dag og jeg visste at det var endel folk både med gapahuken og nede ved stranda.

Andre økta, ca 30 minutt etter den første. Isi er igjen klar. Tror hun syntes det var vidunderlig å få bruke hodet litt igjen :-)
Visste ikke hvor Cecilie var. Isi starter på siden ned mot Gapahuken og blir leeenge borte.... Jeg tenker jo på at det sannsynligvis ennå er folk der, eller ivertfall matrester ol. Det er jo etpar hundre meter ned dit og vinden kom ikke fra den kanten, men man vet jo aldri. Men hun kom da tilbake, uten melding (puuhhh), og føyk rett over på andre siden. Der tok hun en god runde og gikk over på andre siden uten at jeg så det... jeg var bak svingen. Så jeg ble litt forbauset da hun kom på venstresiden etter at jeg hadde sendt henne på høyresiden...ha...ha... "Gamlå" tar egne valg hun, og det er helt flott at hun gjør innimellom  :-)

Etter ca 6 blindslag fant hun Cecilie oppå en stor stein. Hun løp først bak og forbi, før hun fikk ferten og snudde på hælen og løp mot steinene. Der brukte hun litt tid på å prøve å lokalisere Cecilie. Til slutt tok hun blikket opp og så henne på steinen. Meldte og kom inn. 

Da jeg runderte i dag, tenkte jeg på hvor utrolig herlig det er å ha en ferdig trent hund som nå "flyter" på rutinen... Grunnen til disse tankene er jo selvfølgelig at jeg i løpet av våren (sannsynligvis i slutten av april), vil få en ny valp, fra Kennel Waternuts.
 Jeg både gleder og gruer meg til å få to hunder i hus igjen. Det er jo (nesten) dobbelt arbeid med to, ivertfall siden Isi fremdeles er så sprek og fremdeles er på tjenestelista. Men det er mest gleder med valper, selv om jeg bakerst i hodet/hukommelsen også husker hvor mye arbeid det er...

Men "veien dit", sosialiseringen, miljøtreningen og innlæringen av øvelser er jo også spennende. Jeg har også tenkt å prøve ut noen litt andre tilnærminger ift til både spor - og runderingsINNLÆRINGEN, enn hva jeg gjorde med Isi. Det blir spennende! Det er bare å brette opp armene og snart ta fatt på opplæringen av min tredje redningshund. Gleder meg!
Ekstra kjekt er det jo også, at flere av mine treningskamerater også får seg valp nå i vår. Vi skal lage et eget "valpelag"  :-)


Jeg vet ikke helt hva navnet på den nye valpen skal være ennå... Men pr nå er det enten SARA eller SARI som jeg liker best. Hva synes dere?
Må jo klinge litt ift Isi sitt navn også, så da er det kanskje litt mye med to navn med "i", i....?  Isi og Sari  eller Isi og Sara     - Hmmmm.... Har litt tid på meg ennå heldigvis, og hvem vet, kanskje det blir noe helt annet  :-)

Valpebilder av Isi. Tenk at det er snart 10 år siden hun ble født. Snille og skjønne Isi. Hvor blir tiden av...:

Spor på Alsvik

Har nå lagt ei uke med influensa... Kjedelig, men nå er jeg heldigvis ferdig med det :-)

Forrige lørdag ( 12/1) var vi på Alsvik og trente spor. Det var en kald dag. Minus 9, høres kanskje ikke så mye ut, men for oss her på Sørvestlandet, er det skikkelig kaldt... fordi det er så uvanlig...

Nydelig vær, men kaldt. Dette bildet er tatt fra bilen:

 Nydelig med kaldt vintervær:

 Minus 9 grader og sol.

Sol var det også, men der vi parkerer er vi omringet av masse store grantrær, så sola kommer ikke igjennom. Heller ikke der jeg gikk ut spor for Sonja. Fikk heldigvis se sola da jeg gikk sporet mitt, som lå på utmarka ovenfor parkeringen!

Etter at vi hadde lagt ut spor, satt vi en stund inni jervendukene og varmet oss. Det blir alltid litt lenge å sitte og vente på spor, spesielt i denne kulden... Så vi ville gjøre noen "småting".

Jeg fikk Sonja til å gjemme seg ved/i nærheten av ei av de 4 hyttene som ligger langs grusveien inn mot Alsvik. Jeg ville ikke vite hvor hun var.

Her var vi ei stund i sola - herlig!

Noen her?  Nei her var det ingenting:

 Når vi nærmer oss denne hytta, forsvinner Isi. Etter ei stund kommer hun med melding:

Sonja er funnet:

Da var det tid for å gå sporet. Det hadde ligget i ca 3 timer. Ikke lenge, men det er så kaldt å vente lengre.

Det gikk veldig greit i hele sporet. Isi tok rett vei og fulgte det uten problemer. Sporet var ca 1.7 km langt.

Grønn er Sonja og gult er meg:

Kommer du eller...?

Noen steder viste Sonja sine avtrykk i frosten:

Herlig med SOL

Har sluppet lina. Isi står og venter oppe i høyre av bildet:

Fint her på baksiden av haugen: