Trening og 3 leteaksjoner på ei uke

Sist onsdag var vi på Dale for å trene. Emma hadde en økt med ukjent rundering på ca 300 m. Vi var akkuratt ferdige da vi ble utkalt til en leteaksjon i Stavanger. da var det bare å hive seg i bilen og kjøre. Aksjonen ble avblåst før vi kom fram.

Så på lørdag var det A hundeførertrening. Tema var gamle spor, så vi møttes fredag kveld og gikk ut spor. Lørdag morgen var vi på plass på Alsvik. Første gikk vi alle et ukjent spor. Det hadde falt litt snø ila natta. Sporet hadde ligget i 14 timer. Emma startet bra men fikk litt problemer etter ca hundre meter. Jeg gikk fram og tilbake og rundt en stor haug, og etter ei stund fant Emma plutselig sporet igjen. Det er ivertfall enkelt å se/merke at hun har funnetsporet igjen. Da drar hun mer og holder en fast retning.
Hun gikk rett forbi slutten, men jeg fikk kastet den til henne etter at jeg fant den. Sporet var ca 700 m og Emma fant bare 1 gjenstand.

Sporlogg. Gul er meg og Emma, grønn er Gry på fredag:

Så gikk jeg det sporet jeg la ut selv. Det var 1,1 km og lå i 15 timer:

Her gikk det bra helt til ca 100 m før slutten. Da sleit Emma med å følge det. Jeg vil ikke hjelpe henne når jeg har lagt det selv, så jeg later som om jeg ikke vet hvor det går (og jeg husker svært sjelden akkuratt hvor jeg gikk... i dette terrenget der mye er likt...) Jeg gikk litt fram og tilbake i et sikksakkmønster framover og plutselig slår hun på sporet igjen og fører oss rett til slutten! 

Så var det lunsj og jeg var like etterpå på vei til å kjøre hjem. Da blir vi utkalt til en ny leteaksjon. Det var NRH Agder distrikt som ba om bistand til et pågående leteaksjon i Farsund.

Jeg hadde jo Isi med meg og fikk avtalt med Gro at hun skulle passe på henne. Så var det bare å kjøre. Var kommet et stykke utenfor Ålgård da det kom enda en uttkalling. Denne gang til en leteaksjon på Finnøy. En båt var funnet med motoren i gang, uten folk ombord. 

Emma og jeg har jo trent endel søk fra båt og i vann, så jeg dro til Finnøy, sammen med Morten. Operativ leder, Ronny, kom også. Vi ble bedt om å ta strandsøk fra båt. Og Stavanger Røde kors stilte med båt og 3 mannskaper!

Bilder fra Stavanger Aftenblad:

Vi har ikke trent på søk fra båt der den "savna" er under vann, det er det jeg satser på å få trent mer på, etterhvert når vi får til en "Søk i vann samling"! I fjor sommer/høst begynte vi på første trinn på dette, da går vi i vannet sammen med hundene, som svømmer foran/ut fra oss. Vi senker ned  klesplagg med menneskefert i vannet. 

Målet er å søke fra båt,også med fokus ned i vannet, men først må vi få mer trening på små fertsbilder fra under vann.

Vi søkte fra Judaberg og nordover på østsiden av Finnøy, opp mot der båten til den savna ble funnet. Det var denne dagen vanskelige forhold for Emma ift søk/fert fra strandlinja. Vinden varierte og kom langs land/forfra og der foran oss var flere båter/private søk, folk som Emma fikk ferten av. 

På land gikk det mannskaper i strandsøk... NRH ble kalt ut en stund etter de andre organisasjonene, som allerede var i søk langs strendene da vi kom. Det var endel hytter/hus med folk i, som hun nok også fikk fert fra. Vi fikk dekket noe utover fra sjøsiden og det var forsåvidt greit nok da den savna kunne være i vannet/i vannskorpa. Gikk på land også en periode, da vinden var veldig ugunstig ift båten. Da dekket vi stranda bedre, selv om Emma fikk ferten av spora som var der etter letemannskapene. 

Så utifra forholda gjorde vi så godt vi kunne, men merket at hunden var mer urolig i båten enn hun pleier, noe jeg tenker kom av all fert hun fikk, som hun ikke fikk "undersøke opp". Da vi gikk på land søkte hun bra og med gunstig vind mot land. Hun løp også inn i hvert et åpent sjøhus/bod. 

Vi fikk etterhvert et annet område/strandlinje/ei anna øy (Helgøy, like ved Helgøysund/Nord Talgje), der ingen hadde vært på land, og med ingen forstyrrelser. Der jobbet hun mye bedre (rolig og konsentrert) og vi var heldigere med vindretningen som kom fra land. På Helgøy har vi jo hytte, og det var rart å være der i denne sammenhengen. Vi sjekket faktisk begge hyttene i Sandvika for å utelukke at noen kunne ha tatt seg inn. Vi søkte fram til ca 19.15, da ble det mørkt. Vi var heldigvis akkuratt ferdige med vårt søkeområde langs Helgøy, så da returnerte vi til Judaberg.

Her søk langs Helgøy, ved slakteriet:

Det ble skrevet mye om aksjonen i Stavanger aftenblad. 

Gleder meg til å få trent mer båtsøk der ferten kommer fra under vann også, det trenger å trenes på, for det kunne fort vært aktuelt på denne aksjonen. Den savna er ennå ikke funnet og politiet har nå avslutta letingen Dette var årets første aksjon ift vann/båt/strand, men helt sikkert ikke den siste.

A hundeførertrening - urbansøk og Isi sin 14 årsdag!

Lørdag 25 februar hadde vi en ny trening i urbane søk. Denne gang i hager på Hundvåg samt i Hundvåg sentrum. Min søster bor på Hundvåg og hadde skaffet oss tillatelse til å søke i flere av naboenes hager, veldig bra og viktig at vi også får trent på dette. Det er jo noe vi gjør innimellom på reelle leteaksjoner.
Vi fikk to eksterne figuranter, min søster og min mor. Tusen takk for innsatsen!!!
Det er viktig at vi innimellom får figuranter som ikke er de vi vanligvis finner på trening. Emma kjenner jo begge disse godt, så jeg lurte litt på om hun ville melde på dem, eller bare gjøre som hun pleier når hun hilser på dem... Men det gikk fint, hun skjønner forskjell på jobb og fritid!
Vi skulle også søke to hunder sammen, så vi delte området i to. Det var en figurant i hvert område. Etter at begge hadde gjort funn i sitt område, byttet man område. Dette funket veldig bra og var en fin erfaring for hundene, og oss.

Her er Emmas første funn:

Og andre funn:

Så hadde vi lunsj i en gapahuk, det regnet litt nå, så det var fint å sitte under tak. Etter lunsj kjørte vi ned til Hundvåg sentrum, ved et handlesenter. Også her søkte to hunder på likt i to ulike områder. Nå var vi selv figuranter for hverandre. 

Emmas andre funn. På det første glemte jeg å ta med kamera:

Onsdag 15 februar fikk Isi sannsynligvis et slag. Plutselig rett før hun fikk maten, datt hun i golvet... Jeg trodde hun sklei i noe vann, for hun stod å trippet da jeg holdt matskålene i hendene. Men reagerte på at hun stod å spiste med halen omtrent mellom beina (men spise gjorde hun...). Etterpå sjanglet hun veldig mot terrassedøra og fikk gå ut og tisse. Hun var skikkelig ustødig, så jeg skjønte jo at noe var galt. hun kom inn og la seg. Hun hvilte godt da jeg gikk på jobb, selv om jeg var i tvil om jeg kunne gå... hadde heldigvis tidligvakt og var bare borte 6 timer. 

 Tok denne videoen den morgenen. Ikke så lett her å se noe, hun hun viser noe ustødighet her, det ble verre senere den første dagen. Etter veterinærbesøket faktisk, som nok var utmattende:

Da jeg kom hjem var hun ennå sjanglete og da ringte jeg til Hinna dyreklinikk. Fikk raskt time. Det var full sjekk, ultralyd mm. Optimister var vi ikke, hverken veterinærene eller jeg. Jeg sa jeg skulle få tak i kiropraktoren til Isi, veterinær Marit Brevik. Det var de på Hinna enige i kunne prøves. Jeg kjørte trist hjemover og det var en sterkt redusert Isi som sjanglet inn. Jeg var nesten helt sikker på at nå måtte jeg avlive henne, for slik som dette kunne hun ikke ha det. Hun hadde alle symptomer på slag: ustødig gange, gikk i sirkel, hodet tippet i en retning og hun kastet opp etpar ganger.

Fikk time hos Marit torsdag morgen, tok fri fra jobb og reiste til Vikeså. På vei dit rant tårene og jeg vinglet fra håp til håpløshet... Skulle jeg bare "ta henne" nå i dag, for å slippe den siste grusomme reisen en gang til...

Da vi kom fram og Isi kom ut av bilen, var det som om hun viste et glimt av håp! Hun virket mer våken og jeg bestemte meg der og da for å prøve å se om kiropraktikken kunne ha noe å si på tilstanden. Marit var enig og sa at hvis hun ikke ble bedre, da hadde jeg ivertfall prøvd alt. Hun hadde jo uansett ikke vondt, mente hun, smertestillende har hun gått på i 2 år allerede. 

Så i løpet av den kommende uka fikk Isi 3 kiropraktokkbehandlinger. Og for hver gang ble hun bedre og bedre. Allerede etter første behandling var det mye mindre sjangling og hun gikk opp trappa!!!

Allerede etter første behandling var hun mye bedre:

Jeg begynte å øyne et håp og innen uka var omme var hun blitt nesten seg selv igjen. Hun var nok trøttere enn vanlig, og fikk ikke mye tur, kun små lufteturer. Men nå som det har gått nesten 4 uker, er hun med på sine vanlige "Isiturer". I dag feks gikk hun nesten 1 km. Vi går jo seint og tar pauser, men hun viser glede og livslyst, det er det viktigste! Tusen takk for god behandling av Isi, Marit!!!

Og 7 mars ble hun 14 år!!! Det hadde jeg ikke trodd for få uker siden. Nå får vi ta dag for dag, uke for uke, hun er jo en gammel dame og de lever ikke evig. Men så lenge hun klarer seg som nå og viser glede over livet og å være ute, så får hun leve!

14 år!

Bursdagspresangen var nytt ulltrekk fra Canelana til biabedden:

Videosnutt fra 14 årsdagen:

Flere gamle spor og lang søndagstur

Også denne lørdagen ville jeg gå gamle spor. Så da ble fredagens tur lagt til lørdagens treningssted! Min søster Gro var med og vi møttes ved Flassavatnet 14.30 fredag. Etter turen gikk vi begge ut spor som Emma skulle få gå på lørdagen. Det er viktig at jeg også går andres spor som er ukjente for meg. Da får vi en reell pekepinn på hvordan hun fungerer på gamle spor.

Lørdagen kom, og jeg kjørte litt tidlig for å ta det første sporet, det som Gro la ut. Det hadde nå ligget i 17 timer. Gro fortalte at stien(grusveien var kommet litt brått på henne, så slutten lå litt nært denne. Derfor ville jeg ta sporet før noen andre hunder fant leken, enten turfolk/hunder eller noen av NRH`s hunder når de luftet før treningen.
Jeg fant startsløyfa og Emma var på med en gang. Hun dro godt oppover myra. Tok seg noen få sirklerunder, men holdt god fart. Jeg var litt spent på hvordan det ville være nå som det var frost og det var kommet et lett snødryss ila natta. Men det så ikke ut som om det hindret Emma i å tak i ferten og holde seg på sporet. Hun fant 3 av 4 gjenstander og slutten! Veldig gøy å gå ukjente spor!

Emma fant slutten...

Litt film fra sporet etter Gro. Hun har god kontroll på hvor sporet går!

Etter sporet var det tilbake til bilen for å lufte begge hundene! Litt senere fikk Emma gå det andre sporet, som jeg la selv. Det var blitt 18 timer. Dette gikk også bra. Hun fant alle unntatt en gjenstand og hun fant slutten. Hun sleit litt med å finne sporet i en vinkel og jeg vil ikke styre henne, når jeg vet hvor sporet går.... så hun kuttet vinkelen for hun fant sporet igjen litt lengre framme i løypa. Bedre det enn at jeg styrer henne, det lærer hun ingenting av... 

Søndagen hadde min søster Gro og jeg oss en deilig og lang tur. Vi startet fra Homslandsvatnet og tok peiling på heia opp mot Eidlandsfjellet. Vi var ute i 5,5 time og gikk 12 km! Det var en flott tur i strålende sol!

Her hadde vi pause. Koste oss med kakao/kaffi og mat

Fantastisk vær

Emma liker seg på lange turer

Rester fra skogbrannen

Gro og Maja på vei opp mot Eidlandsfjellet

Her ses varden på Nonsfjedlet

Emma var som vanlig først oppe

Utsikt mot Ålgård

Utsikt mot havet

På vei ned i et krattete og bratt terreng. Vi brukte 30 minutt på 500 m

Emma gikk gjennom en bekk med is på... Ble ganske våt og det frøys til is ganske raskt.

Hadde heldigvis med ulldekkenet (som hun brukte i pausen). 

Nesten ved bilene. Her er Homslandsvatnet. Kl er 17.45 og det er snart mørkt...

Emma er skikkelig bra på spor nå altså....

Fredag kveld i 17.30 tiden, var jeg i Melshei for å legge ut spor til lørdagens trening. Jeg la først ut et kort spor på ca 300 m, så et lengre på ca 8-900 m. Og til slutt 3 oppsøk, der slutten bare var 5-10 m fra veien.

På lørdagen, 16 timer etter at oppsøka var lagt, gikk jeg for å ta de. Det første lå rett ved parkeringen, satte Emma i oppsøk ca 20 m før sporet. Hun fikk ferten av det og gikk de 5-10 metrene og fant slutten.
Neste oppsøk gikk også veldig bra. Hun ble satt i oppsøk langs veien rett etter det forrige og vi gikk ikke langt, ca 30 m før sporet kom. Rett ut på det også og funn av ballen.

Snutt fra et av oppsøka: 

 

Så det siste. Her gikk vi i oppsøk ca 100 m. Hun slo momentant på sporet og gikk 10 - 15 m så fant hun ball. Bra gjort å klare disse som er såpass gamle. Her blir hun jo ikke satt rett på sporet, men må faktisk konsentrere seg såpass at hun finner den svake ferten.
Grunnen til at jeg trener slike oppsøk, er at jeg ønsker at hun skal gå et stykke innover i sporet, når hun finner et spor. Det gjør hun nå, for hun forventer belønning etter 5 - 20 m. Det er enklere for meg å se at hun er på spor, når hun går det et stykke.
Og da jeg gikk det lengre sporet, gjorde hun akuratt dette. Jeg gikk med henne løs/i fritt søk langs grusveien, og da hun kom til der jeg hadde gått ut i terrenget, startet hun å spore innover. Hun gikk uten line helt til første gjenstand som lå ca 20 - 30 m fra starten. Det var midt i en sving, så da jeg kom rundt svingen så jeg Emma komme mot meg, i sporet, med gjenstanden i munnen, veldig fornøyd med det! Så tok vi på lina og gikk videre. Hun fant alle gjenstandene og slutten. Må si hun imponerer meg her altså. Drar på i godt tempo, skulle ikke tro sporet var 17 timer. Jeg gikk jo ut i mørket og ikke alle veivalg var like kloke, så vi gikk oss litt "fast" her og der. De stedene husket jeg jo og det virker som hun gikk veldig nøye. Noe også gps loggen viser.

Sporlogg. Lilla er meg fredag og den gule er da Emma dro meg igjennom lørdag formiddag.

I går slo gpsen seg plutselig av, så noe av sporet er ikke markert med lilla, men hun fant alle gjenstandene her også, så hun var nok på sporet hele tiden!

 

 

Det korte sporet gikk også bra. Det gikk vi først, ettter oppsøka. Også her fant hun alle gjenstandene og slutten!

Jeg la  ut to spor til Paul. Det første han fikk, var etter meg i det gamle jeg gikk (se sporloggen over). Jeg bare la ut gjenstandene på nytt og la ut en slutt til ham. Så la jeg ut et til for ham etterpå. Litt lunsj ved bilene, så avsluttet jeg tidlig. Hadde endel handling å gjøre. Bla. kjøpte jeg nytt ulldekken til Emma. Fra Canelana.

Det er spesielt bra når hun er litt våt og må inn i en kald bil. Har jo også Back on track (det tette), men da må hun være tørr (har ikke nettingdekkenet til Emma).

Emma har også begynt i svømmeklubben til "Hund i form". Dette gjør vi for å styrke muskler og kondisjon og det å ha en gøy aktivitet nå om vinteren. I dette varme vannet, så tilsvarer et minutt svømming, 1.7 km i trav... Så her går kilometrene unna. Emma trener intervall, ca 1-2 minutt i vannet og så ca 1-2 minutt pause. 

Hun skal svømme en dag i uka i 3 mnd. Har hatt sin andre time nå og det var helt tydelig at hun husket hvor vi var, allerede da vi parkerte... Kjenner de lukta tro?? 

Da jeg åpnet burdøra for å ta på båndet smatt Emma rett ut og løp til døra... jeg ble helt overumplet, for hun står alltid i åpningen og venter til bånd/sele er på... Og etter luftingen/oppvarmingen, da vi nærmet oss døra igjen, dro hun nesten armen av meg... mot døra, hun ville inn!! Det å kaste ball slik vi gjør i bassenget, er jo noe jeg ikke gjør særlig ellers, bortsett fra på trening. Og hun blir jo ekstatisk når noe kastes i vannet. Denne gangen hoppet hun uti vannet med en gang jeg kastet. Så hardt fraspark at rampen flyttet på seg... hehe.. Hun svømte tilsvarende ca 15 km i trav, kjempegod trening!

Video fra første gangen:

Litt oppsummering fra de siste ukene

Lørdag 14 januar var vi på Eikeland for å rundere. Det var oppholdsvær og noe sol, men kaldt... iskald vind og det var noe snø på bakken. Eikeland er ei åpen beitemark, med en god grusvei som midtlinje. Terrenget er helt åpent og har endel hauger, knauser og store steinblokker. Det går også en bekk langs midtlinja i starten. Her er med andre ord mange gode momenter å få trene på, bla det å hoppe over bekken på vei ut og inn, gå ut i åpent terreng (spesielt når det blåser mot midtlinja), det er også ganske bløtt i myra og mange store steiner/blokker, så dette er et forholdsvis krevende søksområde.

Vi har ikke vært her siden Emma bestod A runderingen sin her i april 2016. Emma har hatt en lengre pause fra treningen pga betendelse i ei tå, juleferie og så løpetid, så jeg tenkte ikke å rundere langt.
Hun fikk direkte belønning i dag og vi hadde flest funn, men også noen blindslag. Emma løper i kjent stil (full fart...) over både bekker, bløte myrer og store steinblokker. Hun fant figurantene, ble belønnet, så ble hun kalt inn og sendt rett over på andre siden.
Siden vi var ganske mange som runderte her (6 stk) så varte første økta lenge. Så etter pausen delte vi oss i to.
Vi var 3 stk som dro ned og søkte i området bak gården. Der er ei åpen mark som er fin til bl.a. overvær. Emma fikk en figurant her og hun meldte med fastbittet. Hun fikk ferten på lang avstand og dro avgårde.

Her har Emma funnet Gry på runderingen:

Fint og kaldt på midtlinja i dag:

Herlig terreng

 

Jeg fikk også en ekstratrening mandag 16/1. Da hadde Cecilie gått ut et spor under morgenturen sin med Click. Dette var på Dale. Jeg hadde fri, så det passet godt å ta et spor litt utpå dagen. Sporet hadde ligget i 6 timer da vi gikk det. Jeg ville ikke vite noenting, hverken hvor sporet gikk eller hvor langt det var. Det er min mening at med en gang vi vet noe, så begynner vi å tenke på hvor det går, osv, osv. Og finner vi spor på aksjoner og/eller øvelser (noe Emma har gjort to ganger), så vt vi heller ikke noe. Den følelsen er viktig å trene på, faktisk.
Jeg fant sløyfa (et utgangspunkt må vi ha her hvor det er mange som går tur) og Emma fant sporutgangen. Det gikk i passe tempo, faktisk, godt drag i lina, men ikke altfor fort... Et sted sirklet hun litt før hun fant sporet igjen og rett før slutten, glapp lina og hun for avgårde og kom ikke tilbake da jeg ropte... Hun kom etterhvert da, men var borte sikkert etpar minutt. Da vi gikk videre igjen dro hun først litt for langt mot venstre før hun kom inn mot meg igjen og hun fant slutten på overvær. Jeg stod like i nærheten av slutten men så den ikke. Ellers fant hun 9 av 10 gjenstander så er fornøyd med det! 

sporlogg, sporet var 1,5 km:

Lørdag 21 januar, da trente vi overvær ved Flassavatnet. Det var en dag der tåka kom og gikk.

Jeg klarte også å forsove meg.... så vi kom ikke dit før i 11 tiden. 

Første økta fikk Emma to figuranter i et forholdsvis begrenset område. Hun fikk ta løsbitt i dag, jeg liker å variere. Hun fant begge figurantene uten problemer. 

Andre økta ville jeg ha figurantene oppå noen hauger/knauser. Første figurant melding med løsbitt, andre direkte belønning. Artig å se på andre figuranten, som lå høyt oppe, hvordan hun først fikk ferten av henne og deretter mistet hun den når hun kom like under haugen, hun løp i begge retninger for å lete den opp igjen. Hun jobbet bra og dro oppover og da fikk hun ferten igjen!

Tåkebilder fra når jeg var figurant:

Onsdag 25 januar meldte jeg meg på stisøk rundt Melsvatnet. Her ville jeg gå rundt hele vannt, 4 km, før Emma skulle få funn på slutten! Veldig fint å få søkt en stund før funnet kom. Det var noen joggere ute og en som syklet. Deler av stien går også langs bilvei, så Emma søkte i bånd hele runden. Hun fant også en lue og sjekket ut steder der jeg regner med det har vært folk rundt ila dagen, bla ved noen bord, ved noen rør/bekk under stien (typisk sted der barn leker) og hun slo på et spor som gikk opp til en parkeringsplass i vestenden av vannet. Jeg må jo lete som om jeg ikke vet hvor figuranten er, så når hun vil undersøke noe/fert, følger jeg på og lar henne undersøke.

Funn av lue i kanten av stien:

 

Søk i mørket i line:

 Da vi nærmet oss figuranten satte Emma tempoet opp og jeg småløp bak i lina. Turde ikke slippe for bilveien var like i nærheten. Hun skar ut fra grusveien og jeg fulgte på... Slapp lina da jeg så det var en inni jervenduk som lå der... Emma tok løsbittet. Fin økt!

Emma har også begynt å svømme i oppvarmet hundebasseng. Det er "Hund i form" som arrangerer dette. Det er supergod trening, styrking av muskler og kondisjon, og supert å holde på med nå i vintermånedene. Når de svømmer 1 minutt i så varmt vann (26,5 grader) så tilsvarer det å løpe i trav i 1.7 km. Så her ble det nok trening tilsvarende ei mil, minst. Emma skal svømme her en dag i uka i 3 måneder. Vi gleder oss!

Øvelse med Sola røde kors

Tirsdag 10 januar var NRH igjen invitert av Sola røde kors til å bli med på en øvelse. Denne gang var oppmøte på Hummeren hotell. Vi skulle lete etter en "savnet" fisker.
Først gikk Herman og jeg bort dit bilen til vedkommende stod, for å se om vi kunne ta et sporoppsøk. Bilen stod inntil fortauet og rett forbi, på begge sider av bilen gikk det folk. Vi så raskt at uten å ha trent ID spor og ev kunne hatt tilgang til setet i bilen eller et klesplagg, så ville ikke hundene klare å skille ut det ene sporet etter den savna. Dermed gikk vi tilbake igjen til ko og organiserte oss i ulike områder.

Jeg gikk først langs sjøkanten. Gry skulle kjøre lengre nedover og gå mot ko, så vi ville til slutt møtes. Vi søkte rundt sjøhus, brygger, båter osv. Emma søkte stort sett i bånd. Dette tok en times tid og søket, fram og tilbake, var på 3 km.

Sporlogg:

Deretter ble jeg dirigert til et område oppe ved det nye Sjøbadet. Skulle søke i terrenget derfra og sørover mot ko. Først gikk vi langs en grusvei, deretter ut i terrenget som var både vått og glatt... Vinden kom inn fra sjøen, så vi gikk ca 100 m fra sjøen. Så ser jeg at Emma plutselig viser sporadferd. Nesen ned og at hun holder en retning. Hun er i fritt søk, så jeg lar henne bare gå løs, vet at hun holder seg på sporet hvis jeg følger etter. Tenker at dette nok kan være "den savnedes" sitt spor. Et sted viser hun stor interesse ved en stor stein. Jeg tenkte at her har han kanskje vært. Og jeg får senere vite at den savna har ligget her ved steinen. Godt å få bekreftet både at Emma kan finne spor når hun er i fritt søk, og at jeg kan lese henne både ift sporet og ift der figuranten har ligget bak steinen.
Vi går enda noen hundere meter og da treffer vi Paul. Går ned for å snakke med ham, og mens vi står der, får vi melding om at det gjort funn av Herman.
Der og da er jeg jo ikke sikker på om det er den savnas spor vi har fulgt, men får senere vite at han ble funnet bare ca 200 m fra der jeg traff Paul. Så vi hadde vel ca 5 minutt igjen, så ville Emma ha funnet ham også! Godt fornøyd med jobben denne tirsdagskvelden! Veldig kjekt at vi får bli med på disse små øvelsene.

Her er sporloggen min fram til der jeg traff Paul/stoppet søket:

Her er figurantens sporlogg

Gammelt spor og fellestrening

Første lørdagen i 2017 var det fellestrening på Alsvik. Ikke vanlig trening, men ulike konkuranser. Den første var, som endel tidligere år, at to lag "kjempet" mot hverandre om å finne flest mulig på motsatt lag ila 1 time.

Emma har løpetid, og var midt i den værste perioden, så jeg tør ikke ha henne løs med hannhuder i naboteigene...
Derfor reiste jeg til Alsvik fredag og la ut et spor på ca 1.2 km. Det skulle Emma få ta på lørdagen, istedenfor teigsøket/konkuransen. Sporet ble lagt ut 14.30. Det regnet masse da jeg la det ut, og det fortsatte å regne heftig hele kvelden. Så jeg lurte litt på om det ville være noe fert igjen for Emma å følge...

Heldigvis var det sol og fnt vær lørdag, det var en stund siden vi hadde sett sola. Jeg gikk sporet i 11.30 tiden, og det var da blitt 21 timer gammelt. Og jammen fant Emma ferten av sporet ja! Hun var veldig gira, det har vært treningspause ifm skaden i tåa og ifm julen, så hun var megaklar for å få jobbe litt!

Hun tok sporet allerede før sløyfa, og fant første vinkel uten problem. Dette går kanskje bra allikevel husker jeg at jeg tenkte.
Og hun imponerte meg. Jeg hadde bl.a. lagt opp en felle, der jeg gikk tilbake i eget spor og så vinklet ut. Det er greit å legge opp til noen utfordringer når man må gå sitt eget spor. Da lærer man også hvordan hunden oppfører seg ved sportap. Det er nyttig å vite noe om til senere bruk.

Jeg hang opp en sløyfe der sporet stoppet/der jeg gikk tilbake. For å huske hvor det var og for å se hvordan hun oppførte seg. Hun stoppet opp å begynte å sirkle, først på den siden sporet ikke gikk ut. Så sirklet hun rundt og over på rett side, fant sporet og viste meg retningen. Da gjorde jeg som jeg avogtil pleier når sporet er ukjent, nemlig å ville sjekke om det faktisk er sporet, eller om hun fremdeles leter. Da kalle jeg henne inn. Roser henne og slipper lina ut igjen. Går hun da tilbake til samme sted/spor, så har jeg fått dobbeltsjekket at det er spor der. Nå visste jeg jo at sporet gikk der, men da er det også greit å ta en slik "test" for å sjekke at hun oppfører seg som jeg forventer.
Jeg har også gjort dette når det ikke er spor hun har funnet, bare kaller henne inn når hun er i oppsøk. Dette for å se hva hun da gjør, og da går hun ikke tilbake, men fortsetter å sjekke/lete etter sporet.

Det er jo nemlig av og til slik, at hundene mister sporet... Og det er også slik at noen ganger ser det ut som om de har funnet sporet (nesen ned, bl.a. - noe de også må når de leter etter sporet). Det er ikke alltid like lett å se om det er spor eller ei. Jeg synes ivertfall at dette er en grei måte å få dobbeltsjekket om det er spor der eller ei. Men det må jo læres inn da, slik at hunden ikke tror den har gjort feil når den blir ropt tilbake!
Dette brukte jeg litt tid på da Emma var yngre.

En liten snutt der jeg kommer til sløyfa der sporet "slutter".

Man ser hun leter/sirkler og etterhvert finner det igjen:

 

Hele sporet gikk veldig bra. Hun dro slik at jeg hadde aldri trodd det var 21 timer gammelt og ligget ute i pøsregn i mange timer... Hun fant også 3 av 4 gjenstander og slutten!

Belønning ved funn av gjenstand:

Så avgårde igjen:

Søta

Herlig vær

Sporloggen: 

Her er et utsnitt av sporloggen. Lilla er der jeg gikk fredagen, fram og tilbake og ut. 

Gult er der JEG gikk etter Emma lørdag. Jeg stoppet opp da Emma stoppet, og siden hun er foran meg i lina er ikke mitt spor helt ut til der det lilla stoppet. Jeg står i ro til hun har funnet sporet igjen:

Her tegnet jeg en rød strek inn slik Emma oppførte seg da hun kom til der det ikke var mer spor:

Etterpå var det felles grilling og drøs. Det er koselig å samles slik nesten alle sammen. Det sosiale er en av NRH`s viktigste grunnpilarer etter min mening. Når vi bruker så mye tid på andres hunder, er det viktig at vi er gode venner og det blir vi ikke hvis vi ikke møtes. Det er ikke alltid nok at vi møtes på midtlinja eller ved sporet. Da er fokus hundetrening og vi blir ikke kjent på samme måte!

Isi er pausehund:

Etter maten var fortært fikk alle hundene søke i et digert felt, og der var det lagt ut pakker til dem. Alle hadde med seg hver sin pakke (til en hund) og da er det spennede å se hva hunden din finner. Emma fant en pakke hundegodis/kjeks, noe som falt i smak hos begge to!