Samling på Tjørn 20 - 24 mai

Årets første langhelg på Tjørn. Denne helga skulle vi arrangere øvelser for alle nivå, samt ha litt egentrening innimellom.

Ankom tidlig onsdag ettermiddag. Først hentet jeg nøkkelen til Skykulaområdet. Stod og pratet litt med «bondekona» og spurte bl.a. om de store, bustete oksene som jeg kjørte forbi på vei ned til gården på Lauperak. Det var skottsk høylandsfe og de alet dem opp til kjøttproduksjon. Hun fortalte at de gikk ute der nede hele året. De slaktet dem på høsten og solgte kjøttet ferdig i esker til privatpersoner. Det smakte som en blanding av okse – og elgkjøtt. Hørtes knallgodt ut, kanskje jeg skal kjøpe ei eske til høsten?


Det var ikke så bra vær akkuratt. Det regnet og tåka kom sigende. Etter å ha «lastet inn» i hytta, tok jeg meg en tur, samt la ut noen sporoppsøk til Trond.

Etterhvert kom Kristin og Kai Erik, så kom Kjetil fra Kristiansand. Etterhvert kom også Trond, Aud og Kaare.

TORSDAG 21 MAI:

Torsdag skulle vi ha A hundeførerøvelse. Kai Erik hadde ansvaret for øvelsen. Utpå morgenkvisten kom det flere figuranter. Ritva og Gro Elin ankom hytta og også Sven Magnus kom. Han skulle være i ko.

Vi fikk oppgaven: Fire geologer var savnet i Skykulaområdet. Vi fikk en stor søketeig som vi delte inn i 5 mindre teiger, en til hver. Vi fikk også opplysninger om at det var observert 3 biler, to ved Gaupelemfjellet og en oppe ved antenneanlegget på Skykula.

Været var mildt sagt ganske ufyselig. Tåka lå tykk som graut og det pøsregnet og blåste... Men med gode klær går alt greit. Det var varmt nok å gå, men da man stod i ro litt ble det fort kaldt. Det var vel ikke mer enn 3-4 grader oppe ved Skykula.

Vi gjør oss klare for søk, bildet er tatt av Sven Magnus:

Aud og Kaare skulle søke etter spor rundt bilene på Gaupelemfjellet, og ev søke i de to teigene vi hadde satt opp der. Kristin U, Trond og jeg kjørte helt opp til radaranlegget.

Kristin U, som har den beste sporhunden på grus/asfalt av de som var der, tok oppsøk i en ganske stor sirkel rundt bilen. Hun fant to ganske sikre utganger og en mindre sikker. Hun og Trond tok de to sikre, jeg gikk ned for å se om Isi fikk spor der hvor Kristin var litt usikker.

Isi fant ikke noe spor her, så vi gikk over til å søke i teig 4, som var vår teig.


Etter å ha søkt i kun 10 minutt ser jeg at Isi finner et spor. Hun er løs og durer i vei oppe ved varden og nedover. Jeg får ropt henne inn og tar kontakt med ko. Jeg var usikker på om Kristin og Clara hadde gått spor her. Omsider får jeg tak i Sven Magnus i ko, og han sier at Kristin har gjort funn på en kartreferanse kun 150 m nedenfor der Isi var på vei. Det var altså Kristin sitt spor hun fant.

Mens vi ventet på kontakt med ko dro Isi hardt i lina og ville videre på sporet hun fant.
Jeg belønnet henne med godbiter og lokket henne videre i en annen retning.

Etterpå søkte vi videre ned mot teigens østligste punkt. Etter ca 1 time i søk hørte jeg på sambandet at Trond hadde gått av sporet han fulgte. Kristin hadde fulgt det videre et stykke, men i en bratt fjellskrent hadde hun måttet gi seg.

Jeg ble enig med ko om å komme inn da det var svært sannsynlig at «den savnede» var i teig 5, der sporet var fulgt et stykke. Jeg hadde da kun et lite hjørne igjen i min teig.

Skulle jeg prøve å finne sporet der Kristin stoppet?

På vei inn til Ko, spurte jeg Sven Magnus om han ville legge seg ut for Isi like ved bilene. Da ville hun ivertfall få et funn :-)

Det gikk fint, hun slo på Sven Magnus og fant ham nedi en «snøfonnrenne».

Bildet er tatt av Sven Magnus:

Ang søket vårt etter de savna, vi ble enige om at det sannsynligvis ville være svært vanskelig å finne sporet der oppe på fjellknausen, uten vegetasjon og i tillegg i en bratt skrent. Kristin hadde jo også gått mye rundt der på leit etter sporet. Hun var nå gått over til frittsøk inni teig 5.

Jeg gikk derfor inn i samme teig fra en annen kant. Rett etterpå fant Kristin den «savnede» Kai Erik.

Da ble vi dirigert ned til de to siste teigene, der Aud og Kaare søkte. Det var fremdeles to savna der nede ved Gaupelemfjellet.

Da vi kom ned dit, var imidlertid Gro Elin funnet av Aud. Nå gjenstod bare Ritva. Det nærmet seg deadline kl 15.00. Vi hadde vært i søk siden 11.30. Vi fikk litt info som snevret søket. Jeg og Kaare gikk inn fra hver vår retning. Da vi hadde gått ca 15 minutt, var kl 15.00 og Ritva fikk beskjed om å trekke mot bilen. Etterhvert så jeg henne laangt borte. Jeg gikk slik at jeg regnet med at Isi ville få ferten av henne om en liten stund. Det skjedde og Isi fikk et fint overvær og meldte på en gående Ritva.

Da var alle funnet. På vei inn, rett ved bilene, var imidlertid Sven Magnus og Massi ute på tur. Isi slår på dem og melder (mens Massi bjeffer...).

Påvisning: Bildet er tatt av Sven Magnus:

Da tok vi kvelden, med 3 funn, alle «utenom øvelsen»....(men det vet jo ikke Isi...).

Tilbake i hytta hadde vi debriefing av øvelsen med prosjektor og «lerret». Da fikk vi sett sporlogger og gått gjennom opplegget. Noen bilder ble også vist, mest av folk og hunder man såvidt skimtet i tåkehavet....

FREDAG 22 MAI:

Denne dagen var det «fri trening». Vi var 4 stk som ville trene spor. Vi kjørte først opp til Skykula området. Aud la ut spor til meg og Isi og jeg til henne. Kristin la til Kaare og omvendt.

Været var også dårlig i dag. Kun 3 grader, tåke, vind og regn.

Etter sporleggingen kjørte vi til hytta og la ut noen spormomenter. Vi ville alle prøve såkalt «sporkors». Vi la ut for hverandre slik at alle 4 fikk to «sporkors» hver.
Så var det tid for en sen lunsj.

Hva er så et «sporkors» ?

Sporlegger går først et stykke ( minst 100 – helst lengre). Så møtes en «sporkrysser» og man henger opp en sløyfe i kryssningspunktet. Men istedenfor et vanlig kryss rett over sporet, fortsetter krysseren rett frem i den linja der sporlegger var på vei, mens sporlegger vinkler 90 grader. Slutten legges etter kun 10-20 m.

Det første sporet vi prøvde dette på, gikk Isi rett frem i feil fert (krysserens spor). Jeg holdt igjen og hun kom etterhvert inn mot meg. Da fant hun riktig spor og fant slutten.

Neste sporkors gikk knallbra!!! Det var eldre ( ca 3 timer) og det var lengre (ca 200-300m) før korset kom. Isi gikk først rett frem, men etter 2-3 meter stoppet hun selv og dro mot venstre. Der fant hun riktig spor og etter 15 m fant hun slutten – knallbra!

Vet ikke om det var at hun fikk satt seg mer på dette sporet, eller om det var lærdom fra det forrige, som gjorde at dette gikk bra. Sannsynligvis en kombinasjon av flere ting. Kanskje også alderen på sporet hadde noe å si. I ferske spor er det litt «bånn gass», men hun er mer konsentrert og nøye i litt eldre spor.

Etterpå, ca kl 16.00, kjørte vi opp til Skykulaområdet for å ta de sporene der oppe. De hadde nå ligget i 5 -6 timer. Det hadde regnet skikkelig, blåst, samt vært tåke hele dagen.

Nå var det imidlertid klarnet opp og goretex klærne var byttet ut med noe litt lettere :-)

Sporet startet ved en sløyfe like ved masta på Gaupelemfjellet. Isi startet fint, selv om hun kun etter få meter sleit med å følge sporet. Tydelig at værforholdene, samt lav vegetasjon, gjorde at det var lite fert igjen.
Men Isi dro på, sirklet, dro på, sirklet. Slik gikk det ca 450 m. Da hadde hun et sportap. Hun jobbet og jobbet, gav seg ikke. Jeg tok av lina og lot henne løpe løs. Det fordi lina stadig hang seg fast i og rundt steinene. Hun tok større og større sirkler. En stund var hun over 100 m fra meg, stadig på leit etter spor.

Her leter Isi etter sporet (ca midt i bildet):

Etter ca 30 minutt (med sportap), klarte vi å fine sporet igjen – JIPPI!!! Flinke Isi!!!

Hun fikk på lina men jeg lot den henge løs uten å holde i den. Hun stoppet og sirklet endel men holdt en jevn kurs. Det var så åpent her at jeg så henne hele tiden og lå ca 100-200 m bak henne. Følte at hun jobbet best nå med lina hengende løs. Det gikk jo ikke veldig fort, og uten meg i enden på lina kunne hun jobbe uten «forstyrrelse».

Etter ca 600 m fra der vi fant sporet igjen, nærmet vi oss veien. Jeg ligger litt etter Isi og hun forsvinner over en topp. Da jeg kommer opp og kan se Isi, løper hun i ring et stykke fra veien. Sportap igjen....

Vi sirkler og sirkler. Dvs jeg står mye i ro mens Isi løper og løper. Hun jobber knallbra, vil virkelig finne sporet igjen.

Etterhvert tar jeg over «sirklingen» og tar Isi med på utsiden av der hun nå har vært og søkt.

Vi søker i en stor sirkel på utsiden. Da vi nesten har fullført sirkelen kommer vi til ei snøfonn. Isi løper ut på den, jeg ser ingen spor og står bare å ser på henne. Hun løper over den og forsvinner over en haug på andre siden. Jeg ser fremdeles ingen spor i snøen, men går nærmere. Ser nå noen spor som ser gamle ut og som ser ut til å gå «feil vei». Gro Elin gikk her i går, så jeg antar at det er hennes spor. Det er også motsatt vei av der bilene står.... ((upps..ikke tenk !!)

Da Isi kommer tilbake, tar vi et nytt sveip i sirkel rundt området. Ingen ting...

Til slutt bestemmer jeg meg for å sjekke ut den snøfonna og bak den der Isi forsvant.

Hun fyker igjen over snøfonna og forsvinner på samme sted som sist. Jeg går etter og da jeg ser Isi igjen bak haugen har hun snuten nedi og en målbevisst retning. Kan det være rett spor, spor er det ivertfall, så jeg følger på. Like etter finer Isi slutten – Jippi!!! Da var vi like glade tror jeg.



Dette tror jeg er det vanskeligste sporet jeg har gått (ivertfall et av de vanskeligste). Har gått spor på minst 15 timer som har vært lettere enn dette....

Det virket som om værforholdene gjorde det svært vanskelig, men vi kom i MÅL!!!

Sporloggen viser at vi har mistet ca 600 m av sporet. Lengden på sporet var 1.8 km i luftlinje, så det var nok over nærmere 2.5 km totalt. Vi brukte 1 time og 45 minutt.

Sporlegger Aud er gul, jeg og Isi er grønne:

Slitne, men glade, returnerte vi til bilen.

LØRDAG 23 MAI:

I dag våknet vi opp til strålende sol og blå himmel. Det var utrolig flott vær, hele dagen. Deilig etter 2 dager med tåke og regn :-)


Det var først øvelse for B ekvipasjene oppe ved Skykula. De som søkte var Nina med Bina, Ola med Leo og Kai Erik med Umi. De fikk sin oppgave og kom seg greit i søk. Etter ca 3 timer var de tre figurantene funnet. Veldig bra!

B gjengen har fått sin oppgave:


Her er de ankommet ko:

Nina og Bina har funnet spor:

Kai Erik og Umi på sporoppsøk:

Ola og Leo i søk i de mektige fjella ved Skykula:

Mens øvelsen pågikk la jeg ut 3 spor til Aud, Kaare og Kristin. Isi fikk være med på turen. Kaare la et spor til Isi og meg.

Etter øvelsen gikk vi sporet. Det hadde da ligget ca 3 timer. Det var litt over 1 km langt. Kaare hadde med seg Speedy da han la ut sporet, men kunne ikke se noen spesiell adferd på Isi, som tydet på at det var en hund med. Hun fulgte sporet ganske så nøyaktig. Fant 2 av 3 (?) gjenstander og slutten.

Vi kjørte tilbake til hytta, der noen hadde trent. Det var godt og varmt og herlig å slappe av på terrassen. Så hadde vi en debrief fra øvelsen der vi viste sporlogger og bilder fra dagen på «storskjermen».

Gro Elin og Storm:

Castro i farta:



Bizzo i søk:



Joppe og Kristin:



Joppe og Massi:

John var allerede igang med å fyre opp grillen og det ble etterhvert et deilig måltid med grillmat på terrassen. En kjekk avslutning på en flott dag!

Grillet lammelår og svinekoteletter er bare knallgodt :-)

SØNDAG 24 MAI:

I dag skulle egentlig vi A hundeførere trene med dykkere oppe i vannet bak hytta. Men de meldte dessverre avbud. Men vi ville allikevel trene på noe praktisk ift vann.

Været var fra starten av litt tåkete. Det var lite vind men oppholdsvær. I dag var det nybegynnerne som skulle ha øvelse. De som søkte var Morten med Castro, Kjetil med Joppe og Ritva med Bizzo. Sven Magnus hadde ansvaret for øvelsen og de reiste opp til Skykulaområdet. Der oppe var nok tåka tettere enn her, så jeg tipper de fikk litt utfordringer :-)

Det ble til at Kristin gikk ut og la seg oppe ved vanna vest for hytta. Aud, Kaare og jeg skulle så prøve å se om hundene fikk ferten tvers over vannet.

Vinden var liten og litt skiftende, så planene ble litt endret etter hvert når Kristin kom seg opp til vannet.

Jeg og Isi gikk oppi skrenten mellom Trollarinda og vannet. Ved enden av vannet fikk Isi ferten av Kristin og jobbet seg fint inn til henne. Rett i lek i dag. Hun var nok ute av fertsbildet et stykke før hun fant henne, så den delen av opplegget funket bra.

Isi i søk ved vannet. Hun fikk ferten av Kristin og forsvant i tåkehavet:


Etter lunsj ville vi trene på å ha figurant på andre siden av elva/steinrøysa ved hytta. Aud og Kaare gikk å la seg ut. Vinden vekslet litt men Isi fikk ferten av Aud da hun var 15 m fra steinrøysa. Det gikk fint å komme seg over og så finne Aud. Hun skulle rett i lek, men da det ble en pause i godbitene, tok hun bittet og løp inn :-) Ny påvisning.

Så gikk vi oppover for å finne Kaare. Viu var helt nede ved røysa men da hadde vinden snudd. Jeg sendte henne da ut på runderingslag over steinene. Det gikk fint og hun løp langt opp på en topp bak, men fikk ikke Kaare. Kom inn langt fremme også, så det var et bra slag.


Gjorde det samme en gang til men vinden dreiet. Isi løp på ny fint og lett over steinura men fikk ikke Kaare. Jeg gikk da selv ut og over røysa. Hadde jo forsåvidt sett at røysa ikke var noe problem, så jeg tenkte at vi måtte over for å ta en annen retning. Isi kommer tilbake fra runderingslaget og da hun er like bak meg, midt i ura, får hun ferten av Kaare. Hun løper da videre på steinene, midt i ura, for å «holde på» ferten. Rett i lek hos Kaare :-)

En fin avslutning på en travel, men kjekk helg, med mange gode øvelser og god trening.

Flere bilder her