onsdag 8. desember 2010

Frivillige starter som problemløsing i rundering?

Sitter og leser i siste nummer av Canis (6/10), om "Frivillige starter fra utgangsstilling".
Er klar over at mange bruker dette eller noe lignende, i innlæringen av rundering. Da løper hunden frivillig mellom figuranter som sitter nært i starten for så å gradvis trekke seg lengre og lengre ut. Er usikker på om dette gjøres også fra utgangsstilling i runderingen.

Det er forsåvidt ikke det jeg lurer på heller.... Men, jeg leser at man anbefaler klikkertrenere  å gå tilbake og trene på frivillige starter/adferder når man f.eks får problemer med/i en øvelse. Da kan man finpusse øvelsen eller rette opp feil, før man ev setter på signalet/kommandoen igjen.

Isi og meg på en rundering tidligere i år:

Det jeg lurer på er om dette kan gjøres i runderingen, der en hund f.eks stopper opp på enkelte slag?

Casen er: Hunden er ikke klikkertrent i rundering eller lydighet. Nåværende eier fikk hunden når den var ca 1 år og den er grunntrent i rundering av andre, med vanlig påvirkning mm. Nåværende eier har godkjent hunden i NRH, så dette er jo en bra ekvipasje :-)
Men, innimellom, i runderingen, kommer altså disse stoppene. Eier står da rolig og ser på hunden som etter kort tid løper videre ut.
Punktene timing, kriterier, forsterkningsfrekvens og forsterkningskvalitet - er "sjekket ut" og jobbet med. Hunden er også frisk, aktiv, leken og glad.

Kan man, på en hund som ikke er klikkertrent tidligere, få fram den frivillige adferden: "Løpe ut uten å stanse" ( ved å ha figuranter nært midlinja, så flytte gradvis utover osv -) og så regne med at adferden "løpe ut uten å stanse" holder seg når figuranter igjen er i skjul??? 
Eller blir dette som all annen påvirkning ( klapping, klapperekke, dukk opp osv) som eier har prøvd tidligere??

Hvor stor er effekten av frivillighet vs påvirkning?

Håper det er noen som har lyst å være med på denne diskusjonen  :-)

7 kommentarer:

Heidi Raaen sa...

Jeg har stor tro på frivilige starter, og har selv prøvd det. Vani hadde også stopper uten at vi fant årsaken til det.
Nå har jeg kjørt mye minirundering, direktebelønning, og passeringer. Altså minst mulig innblanding fra meg. Det har gitt veldig gode resultater.

Tone sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Tone sa...

Interessant Heidi :-)
I hvor lang periode gjorde du dette?
Jeg spør fordi man oppfatter ordet "mye" veldig ulikt...he..he.. For noen er "mye" i to uker, for andre i to måneder :-))

Og "minirundering" har jeg stor tro på, spesielt når man setter melding inn i skogen/søket.
Spennende å høre om andre NRHère med god erfaring med dette :-))

Kristin U sa...

Spennende problemstilling, og veldig intressant at det funker hos Heidi! Jeg ville trodd at frivillige starter i runderingen ville funke - som "vanlige" påvirkninger! Altså - bra når man har synlige figuranter - og kanskje en kort periode like etter man har skjult figurantene, men at man så har den samme utfordringen -som når man bruker "vanlig" påvirkning. Suksessen beror kanskje også på hvor godt befestet adferden er? Dersom det er en adferd som har vist seg noen få ganger (kanskje et par ganger i løpe av noen runderinger) så er det nok lettere å gjøre noe med den, enn hvis den har pågått ofte og over lang tid! Uønsket adferd gir også læring... Uansett så skader det jo ikke å prøve :-). Skal følge spent med på resten av diskusjonen!!

FrodeS sa...

Hva gjør hunden når den stopper? Ser den utover, på føreren, rundt om kring? Hva med ørene?

Det at en hund tar initiativ til noe selv er av det godt slaget tenker jeg.

Tone sa...

Frode: Tror den gjør flere ting, men oftest ser på fører, så ser utover og løper så videre ut - iverttfall hvis eier står rolig og venter og selv ser utover ;-)
Ørene henger rett ned...så det er ikke lett å se bevegelser der nei ;-))

Tone sa...

Her er et svar som Morten Egtvedt har skrevet til mitt blogginnlegg (står i Canisbloggen). Jeg fikk gjengi det her:

"Med årene har jeg blitt rimelig kompromissløs med slike tilfeller. Tidligere kunne jeg gi råd som passet inn i trenerens eksisterende treningsstil (og som har laget problemene i første omgang!), men jeg har funnet ut av livet er for kort til det. Så hvis ekvipasjer med slike problemer er så uheldig å ramle inn på et kurs hos meg nå til dags er det ingen bønn; Søket blir lært inn HELT FRA STARTEN (uten melding) på klikkervis. Unntakene er hvis hunden er eldgammel og totalt uten egeninitiativ, eller hvis eieren totalt mangler klikkerfilosofigener (men da er det sjelden at de lar meg rote med hunden deres uansett :-)

Og jeg bryr meg ikke om hunden er A-godkjent eller om føreren står og gråter på midtlinja fordi den A-godkjente hunden må starte med "valpetrening" igjen. Stopper hunden i runderingen så er noe grunnleggende feil, og da skal ting fikses fra bunnen. 10-12 skikkelig klikkerøkter helt fra starten, så er man langt på vei med å snu problemet.

Og så er det bare hundeførers jobb å ikke gjøre noe dumt slik at problemene kommer tilbake igjen. Det vil først og fremst si at antall blindslag skal økes GRADVIS igjen (SELV OM den tilfeldigvis er A-godkjent), og man skal kort sagt passe på å legge opp treningen slik at hunden ikke får anledning til å stoppe. For stopper den, blir atferden som regel forsterket på en eller annen måte, og da er man to skritt tilbake igjen.

Det er mye bedre å gjøre ting riktig fra bunnen enn å kamuflere feilene. Da dukker de som regel opp igjen ved første anledning når ting blir litt forskjellige fra det vante treningssituasjonen.

Effekten av frivillighet i runderingen er etter min erfaring ENORM! Hundene løfter seg som regel mange hakk i intensitet når man overlater hele ansvaret til hunden selv for å gå ut (i stedet for å skyve kua i baken fra midtlinja med forskjellige typer overtroiske arbeidstegn eller ritualer). Å bygge på frivillighet er den beste måten å virkelig få ut potensialet i enhver runderingshund. Men som med alle metoder må ting selvfølgelig gjøres riktig når man klikkertrener også. Og effekten av slik trening er helt klart best på hunden som blir klikkertrent også på lydighetsbanen og i hverdagslivet i størst mulig grad.

Men caset du nevner KAN det selvfølgelig være helt spesifikke ting som gjør at hunden stopper. Skjer det kun ved flying? Skjer det kun ved start fra utgangsstilling? Skjer det kun når hunden har gått et eller to blindslag først? Eller i spesielle terreng? Skjer det kun etter minst 10 utslag? Kanskje kan man finne en spesifikk ting som man kan trene på for å unngå problemet. Men det letteste er uansett å lære inn ting skikkelig fra bunnen en gang for alle, og deretter sørge for at hunden (nesten) aldri får sjansen til å gå dårlige utslag (inkl stopping) på trening."