Spor i stiv kuling

Lørdag var det sportrening i Alsvik. Det var oppholdsvær men utover dagen blåste det opp sterk vind og det ble kaldere og kaldere...

Vi la først ut spor for hverandre. Ronny gikk for Isi i et terreng han ikke var kjent, spennende...
Så gikk vi og la opp noen oppsøk til senere og da jeg syntes det var for kaldt (og kjedelig) å sitte bare og vente, så foreslo jeg at jeg og Ronny gikk utover grusveien for å la hundene søke i bratt oppoverbakke.
Ronny fikk godbiter og gikk for å klatre litt... Ene siden av grusveien vi kjører på innover mot parkeringen, er temmelig bratt og dermed er dette perfekt for slik trening. Jeg ser at Isi lett lar seg stryre/motivere til å løpe oppover slik. Vi har gjort slik som dette ganske mange ganger og på ulike plasser. Det blir momenttrening for jeg vet hvor figuranten er og jeg vil hun skal få funn og gjerne direkte belønning for å ta seg helt fram og ikke "jukse" (melde på avstand når det er litt tungt/plundrete å ta seg fram).

Denne gang var det en mann som klippet hyttehekken like i nærheten, men Isi bryr seg ikke om forstyrrelser.
Hun fòr oppover og fant Ronny rett ut fra der jeg sendte henne - veldig bra! Det ble ikke påvisning...he..he.. altfor bratt!
Ronny kom seg ned og jeg tok Isi vekk og han gikk videre utover grusveien for å finne et nytt gjemmested.
Da han var klar kom vi og også denne gangen gikk Isi fint oppover og fant ham.

Det er brattere enn det ser ut:

Lunsjtid og "jabbetid" er også viktig. Men det blåste godt nå og var kaldt. Da sporet hadde ligget i ca 3 timer måtte jeg gå det (eller fryse ihjel..).
Ronny hadde gått gjennom et hull i gjerdet på oversiden av parkeringsplassen. Jeg og Isi kom oss over litt lengre vekk og vi startet oppsøket nedover. Hun fant greit sporet og valgte rett vei, rett oppover bakken.

 

Etter bare 10 m kom vi til en traktorvei (gressvei) og her drar hun først nedover, så virrer hun veldig. Jeg står rolig, men ser fotspor i gjørma og de går andre veien... Da Isi snur og går den veien fotspora går følger jeg etter. Vi går videre, hele tiden på denne traktorveien og jeg begynner å synes at det er litt rart... for det gjør jo vanligvis ikke NRH figuranter... (burde sikkert gjort det og vært mer som "vanlige folk"...). Jeg så jevnlig ferske fotavtrykk og tok et bilde av dem som jeg tenkte sende til Ronny og spør om de var hans.
Ringte ham heller og fikk bekreftet at de IKKE var hans.... Han sa at han hadde gått nedover litt og så ut på venstresiden.

Da fikk vi bare gå tilbake og prøve på nytt. Ved sløyfa tok Isi samme vei men da vi kom til traktorveien surra hun igjen. Tydelig at krysningen (og nå var mine tråkk her og) kom for raskt og at hun ikke hadde fått satt seg skikkelig på Ronny`s fert. Dvs jeg har nok trent ALTFOR lite på at krysningen skal komme så raskt. Vi pleier jo ivertfall ha "reint" spor ca 50 m før ev kryss. Og det var tydelig at krysningen var ferskere, for avtrykket viste veldig godt.
Jeg tok Isi ut på siden og søkte et langt stykke lang denne, uten å finne noe spor. Det eneste positive er jo at jeg ivertfall ser tydelig at hun ikke har spor. Hun snur seg, kommer tilbake og virrer mye mer enn hvis hun har spor.
Vi er jo ikke kjent for å gi oss og jeg ba Ronny komme og vise hvor han hadde tatt av fra traktorveien. Det var jo mye lengre vekk enn jeg trodde, så jeg hadde misforstått ham på telefonen tidligere. Nå viste han meg retningen. Nå var sporet blitt 4,5 time.
Vi gikk ivei og nå, omsider, fant Isi sporet. Det gikk etterhvert oppover et skar. Jeg gikk litt nedenfor henne oppover her, for det var enklest å gå der, det var ganske bratt.
Hun fant en gjenstand og det var dagens første, da visste jeg at nå var vi igang og at nå skulle det mye til før hun mistet det.

Da vi kom opp til toppen av fjellet ble jeg møtt av ei vindkule som nesten slo meg overende... Måtte sette sjøbein og ta opp hetta for her var det stiv kuling! Isi jobba og jobba, det var nok verre for henne også, med all den vinden. Men hun fant veien nedover og vi fant en til gjenstand.

Etterhvert kom vi helt ned til gjerdet og Isi ville over. Det var høyt og med piggtråd på toppen. Derfor ville jeg helst ha henne under. Dro opp gjerdet og fikk presset Isi igjennom. Hun fant en gjenstand der og ville levere den, men jeg var jo ikke kommet over gjerdet ennå. Så hun kom til gjerdet og der slapp hun den og gikk 2 m for å ta seg en dukkert i bekken mens jeg kavet meg over gjerdet.

Så fortsatte hun og etter etpar hundremeter inni denne bløte myra, fant hun slutten. Tror jeg var like glad som Isi over det. Nå hadde vi jobbet ute i nesten 2 timer og det lyktes til slutt!

Sporloggen:

Kontaktet Ronny og han og Daisy kom oppover og så tok vi de 3 oppsøkene våre.
Isi hadde fullk klaff på 2 - dvs hun sjekket og valgte rett vei. På det ene tok hun bakspor og snudde etter 15 m og fant rett vei og spurtet mot slutten, som lå etter kun 10-15 m.  Disse spora var nå blitt ca 4,5 timer.

Så var det bare å skynde seg hjem for om 2,5 time var det årsmøte og årsmøtefest/A fest for Steffen :-))

Ghita hadde laget et flott broderi til Steffen, av Betzy:

Og A fest kake:

Krissi og Sylvelin e med og gjør stas på Steffen: