En mystisk boks og en mobiltelefon funnet...

Dette er status over hva Isi har funnet i løpet av påsken, ja og så noen figuranter også ;-)

Det var en dag her i påsken at jeg skulle ta noen orienteringsposter på Bogafjell. Ved nest siste post, inne blant noen tette og nedfalne trær, lå posten.
Isi smøyg seg under og over nedfallstrær og plutselig ser jeg hun har noe svart i munnen...
Hun var på vei til meg og slapp en mobiltelefon ned foran meg, like hel... Den virket å være i orden, men batteriet var sikkert tomt. Ringte til Nina, for jeg hadde truffet dem på turen. Var det deres mobil? Nei, det var det ikke.
Da jeg kom hjem skrev jeg inn på orienteringssiden til Gandal idrettslag (de som legger ut postene) at jeg hadde funnet en mobil.




Ikke lenge etterpå ringer en kar fra idrettslaget og sier de har mottatt en mail fra en som hadde mistet mobilen sin i nærheten av den aktuelle posten.
Han tok senere kontakt og fikk igjen mobilen sin. Han var veldig glad for det og forstod ikke helt at en hund kunne klare å finne igjen mobilen hans. Jeg fortalte da at hun var redningshund og at vi også trente på å finne ting med menneskefert på :-)

I dag vart vi (jeg og Gro) en liten tur i Vagleskogen for å orientere. Kom ikke gjennom alle postene for Maja var uheldig og skadet labben sin. Hun blødde fra et typisk glasskårkutt i tredeputen :-/


Vi fikk "bandasjert" Maja med Gro sin egen sokk og merkebånd til å holde på plass alt. Så gikk vi mot bilene opp igjennom skogen. Like ved et steingjerde, ser jeg at Isi viser interesse for noe inni/under steingjerdet... Jeg går bort for å se og regner med at det er noe spiselig, et gammelt eple eller noe i den duren... men da ser jeg noe hvitt under noen steiner. Jeg er litt nysgjerrig og løfter bort steinene og ser en hvit pose med et lite skrin oppi.
Det er sikkert narkotika eller utbyttet fra et ran.... tenker jeg, har vel lest for mye påskekrim... he..he... :-)
Og spenningen stiger i det jeg tar skrinet opp og åpner det.
Men det var vel langt fra dette i skrinet. Det var en geocatchingpost. En slik som du, via nettsider, finner kartreferansen på og så via GPS èn finner ute i terrenget. Det lå mange rare småting oppi skrinet. Vi kunne ta en ting men da måtte vi legge noe tilbake og skrive dette opp. Vi hadde ikke noe å legge oppi, så vi bare pakket det fint sammen og la det på plass.

Husker at jeg har lest noe om dette tidligere, og det høres litt spennende ut. Her er litt mer info.
Geocatching i Norge

I det jeg lette litt rundt på Gandal idrettslags sin nettside fant jeg en side med et interaktivt kurs i orientering. Det var litt artig og sikker kjekt for å lære mer om orientering.

Påsketrening i Gravdal

Isi i søk ca midt i bildet

Lørdag var spor - og praktisk trening i Gravdal. Vi var 4 stykker som trente her denne fine påskeaftendagen.


Dagen startet fint, med god vind og ganske god temperatur,( ca 10 grader). Det lå noen store svarte skyer langt ute i horisonten og vi hørte tidlig svak buldring av torden...

Jeg ville ha et teigsøk til Isi, og jeg ville at en figurant skulle ligge slik at hun fikk den omtrent umiddelbart etter at vi hadde startet søket. Og slik ble det :-)
Jeg gikk i et ganske flatt terreng, men noen knauser og topper i ene enden. Jeg har ikke hatt teigsøk i akuratt dette området tidligere. Jeg gikk med Isi i bånd langs veien opp til der jeg skulle starte, for at hun ikke skulle ta sporet etter første figurant som gikk ut fra veien et eller annet sted.
Der oppe jeg skulle starte slår hun umiddelbart på første figurant, før jeg fikk av båndet. Da jeg slipper henne løper hun fort avgårde og melder på John.

Se hva jeg har...

Vi fortsetter videre og Isi er skikkelig i farten i dag. Hun løper skikkelig gode lange slag opp mot vinden hele tiden. Men som den trofaste retriever hun er ( too retrieve = "å bringe hjem"), så kommer hun innom meg stadig vekk. Det betyr at hun må løpe mer, enn hvis hun bare stoppet og så hvor jeg gikk...
Men, men, hun om det. Det er slik Isi sitt søkemønster er :-)

Etter ca 45 minutter finner vi figurant nr 2, Kai Erik. Han satt oppe på en knaus der vinden skiftet hele tiden. Isi måtte på baksiden av knausen, og vinden her var egentlig stikk motsatt av hvordan vindretningen ellers var. Jeg så hun fikk ferten av ham og hun måtte jobbe en stund før hun klarte å lokalisere ham. Dette var nok pga skiftende vindretning. Isi melder også på dette funnet.

Isi kommer med melding:

Etter en liten lunsj - og pratepause fikk jeg en liten økt til. Kai Erik gikk opp på en topp og jeg søkte rundt den til Isi slo på ferten av ham.
Plutselig mens jeg var på vei oppover flerrer et lyn himmelen.... og etter ca 3 sekunder (ja..jeg teller...), kom tordenbraket - ca 1 km vekke er uværet når det går 3 sekunder. Upps... hvor lurt er det å bevege seg oppover i terrenget nå da...??? Er det på vei hitover eller ei?
Isi var allerede på vei oppover og jeg fulgte etter med litt "skrekkblandet" fryd...
Der lynte det igjen... men denne gangen kom tordenen litt lengre etter. Da gikk altså uværet vekk fra oss. Det virket som om det var oppe ved Bjerkreimsenderen og det er jo et stykke herfra. Betrygget gikk jeg videre oppover og ser at Isi forsvinner - hun har sannsynligvis fått ferten av Kai Erik.
Også her brukte hun litt tid på å lokalisere ham, pga skiftende vind og store steiner/topper som vanskeliggjør søket. Men veldig fint å få trent på slike opplegg der hundene virkelig må jobbe for å finne helt inntil figuranten. Her fikk Isi gå rett i lek.

Vi skynder oss ned fra fjellet og var ikke før kommet ned til bilene før det startet å PØSREGNE!! Det datt ned store dråper, sånn ordentlig tordenregndråper. Godt vi var ferdige, men John var fremdeles ute og gikk spor med Odin. Han ble nok litt våt....
Jeg måtte kjøre hjemover, men Kai Erik og Kristin skulle vente på ham til han var trygt tilbake ved bilen.

Flere bilder her.

Jeg var figurant for Clara og her kommer hun klar til lek:

Orienteringstur på Njåfjellet

I dag var jeg, Nina og Morten + hundene Castro, Bina og Isi, på en kjekk orienteringstur oppe på Njåfjellet. Det er et av kartene til "Postjakten" som legges ut av Gandal idrettslag.

Vi parkerte ved Lyefjell og det var "rart" å være der igjen, for her trente vi i tidligere tider...
Nå var det masse hus i den ene skråningen samt veier, og området øst for parkeringen så helt annerledes ut. Men oppi heia var det veldig fint, fremdeles.

Her er parkeringen og bl.a der husene er trente vi tidligere:

Turen startet i fint vær. Det var sol og blå himmel, men det blåste godt. Etter hvert ble det imidlertid mer og mer overskyet og etter ca halvgått tur kom regnet og vinden økte på til minst stiv kuling... Heldigvis hadde jeg goretex buksa i sekken.

Nina og Morten :

Har du noe mon tro...? En sulten gjeng....

De siste to postene fant vi oppe på heia og da var det skikkelig surt... Det blåste så kartmappene føyk rundt halsen på oss og det var vanskelig å konsentrere seg og få riktig kurs. Men vi klarte brasene, selv om vi bommet litt på den ene store steinen på slutten....

Nå er det begynt å regne og blåse skikkelig, men værre skulle det bli...:

Plutselig så vi noen vindmøller. Her blåste det slik at det var såvidt jeg klarte å holde kameraet noenlunde stødig. Nå hadde vi bare en post igjen:

Vi fant alle postene og det var et veldig kjekt (og lett) terreng å gå i, spesielt når jeg var litt trøtt etter gårdsdagens reker og hvitvin... ;-)
Vi var ute ca 4 timer og gikk ca 8 km. En kjekk tur! Flere bilder her.

Her er sporloggen:

Tur og en liten rundering

I dag sov jeg til klokka var nesten 12.00.... Det var herlig etter omtrent 2 uker uten en fridag (les - uten at vekkerklokka ringer...).
Derfor var jeg seint ute på tur til søndag å være. Var på Sviland ca 14.30 og gikk en 1,5 timers tur. Det var flere som trente der oppe også, så jeg la turen litt i utkanten opp på markene og den store skogen og bortover til markene ved Bråsteinsvatnet.
Da jeg kom tilbake til bilene ville jeg la Isi rundere litt. Greit å trene rundering også når Isi er litt trøtt etter tur. Jeg la ut en rompetaske og en sekk og runderte innover stien i det tette området. Isi hadde veldig lyst å følge stien der hun nok kjente ferten etter meg... men hun løp da fint ut etter en liten "alvorsprat" om at hun ikke skulle løpe etter sporet mitt...
Første gjenstand fant hun på andre slaget. Det lå løsbitt på begge gjenstandene og her kom hun inn med det. Fin påvisning og pipedyra i sekken ble fisket frem. Runderte så videre ca 200 m før neste sekk ble funnet på et veldig bra slag, der hun var langt ute og dro bra frem og fant sekken. Her tok hun fastbittet. Fin påvisning og "griselek" da vi kom frem. Den rosa "Oink - grisen" ble foretrukket fremfor pipedyra :-)

Påsketrening i Gravdal

I dag, palmelørdag, var det strålende sol og en fin temperatur. Det var rene "sommerstemningen"... ivertfall i starten på dagen. Det ble litt kjøligere når havdisen kom sigende litt utpå dagen.
Isi fikk et teigsøk i dag. Sylvelin var forsvunnet i "ørneland" (der vi har sett ørn tidligere). Ola ble med meg og Isi og vi gikk nedover grusveien. Måtte komme oss inn i terrenget nedenfor der hvor Sylvelin hadde gått inn. Det var jo ikke vits å sette henne rett i sporet i dag. Det er et stort strømgjerde langs nesten hele området, men jeg ringte til bonden for å høre om det var trygt å komme over. Det var jo ikke dyr ute, men man vet jo aldri...Jeg tar ivertfall ikke borti for å prøve...
Bonden sa at en annen hadde ansvaret for strømmen, men han var 90% sikker på at strømmen var av.
Godt jeg hadde med Ola, for han turde da å kjenne på gjerdet - og strømmen var av. Så da var det bare å buksere Isi og oss over gjerdet.

Så var vi igang. Det var knallvarmt å gå i solsteiken og Isi var nedi mange myrhuller for å kjøle seg. Første skikkelig varme dagen. Glad jeg hadde med vann i flaska mi. Hoggormen var også ute...Ola så en som lå og kveilet seg.



Vi søkte i ca 1.5 time og jeg følte at området var dekket, men Sylvelin var ikke funnet.... Tok kontakt med henne på sambandet og kom da etterhvert frem til at hun lå utenfor teigen.
Pytt, pytt, det er slikt som skjer. Vi gikk mot området hun var i og på 2-300 m slår Isi fint og løper ned og melder.

Sylvelin er funnet:

Vi fikk ivertfall søkt en stund før funnet kom og det er bra!

Slik var loggen. Vinden var ganske bra og kom stort sett fra sør og sør/vest, samt litt dreining "allestederfra" innimellom:

Fornøyd Isi på vei tilbake med veska si:

En liten filmsnutt fra dagen i dag og fra ca 1 år siden:

Deilig vårtur på stranda

I dag var vi på tur på Hellestøstranden i deilig varmt vårvær!

Det var ca 12 - 13 grader, sol og litt vind. Det var en deilig 2 timers tur med innlagt litt godbitsøk for Isi mens jeg slang meg ned og leste et blad... Våren er virkelig kommet nå, får bare håpe at påsken blir like fin :-)




Ellers så har Isi vært og røntget seg. Ikke noe dramatisk og alt var helt ok. Dette har vært planlagt siden hun som 1 åring falt ned ca 3 meter fra en militærbunkers....
Den gangen gikk alt bra, hun slo pusten ut av seg og fikk et skrubbsår på haka... Selv om hun den gangen selvsagt måtte sjekkes ift at hun ikke hadde fått indre skader også.
Alt var heldigvis bra, utrolig nok. Men jeg ble gjort oppmerksom på at hunder med slike fall kan få forkalkninger ol når de blir eldre.
Jeg bestemte meg derfor den gang, at selv om hun ikke viste symptomer som halting ol, så ville jeg røntge henne når hun var fylt 6 år. Dette for å sikre at det ikke er noen senskader (berolige meg selv...), og i tilfelle det er noe "på gang" så er det jo greit å vite det og ev få startet behandling tidlig.
Men alt var heldigvis HELT FINT! Røntget hele ryggen og hoftene og det var alt sammen helt flott. Ikke noe tegn til forkalkninger eller andre skader.

Min rygg derimot.... Har kjent litt vondt igjen og har tatt det litt rolig denne uka. Dette kommer og går litt innimellom, men er ikke noe dramtisk, tror jeg... :-)

Er jeg mer nøye med Isi`s helse enn min egen...???