Spor og meldingstrening på Dale

Lørdag var vi på Dale for å gå spor! Det var oppholdsvær, men en kald trekk så pausene/ventetiden ble brukt til å trene melding!

Først la jeg ut 2 korte asfaltspor, der det i det ene var overganger mellom "gress" og asfalt. Så la jeg ut et retningsbestemmelses-spor på en av gressplenene, før jeg gikk ut et litt lengre på åkermarka nærmest. La også et gress ++ spor på markene rundt bygga, over et gjerde, langs asfaltvei ol. Fikk også Morten til å gå ut et lite spor til pensjonisten, samt et lite skogsspor (100 m) til Emma, bare for å sjekke at hun ikke diskriminerer vekk andre sine spor, siden jeg går mest egne spor ennå! La også 3 korte på grusen, som hun kun skulle retningsbestemme!
 Vi hadde nok å gjøre denne dagen, selv om mye er korte spor så går tiden...

Startet med de tre grusoppsøka for erfaringsmessig kommer det endel folk utpå denne grusplassen ila dagen.
Jeg slipper henne rett ned i sporet og kaster ball rimelig kjapt etter at hun har valgt rett vei. De to første gikk veldig bra, hun velger rett vei. Vinkelen mot sporet tror jeg var ca 90 grader. Det siste tok hun noen meter bakspor, men snudde da jeg holdt igjen og gikk rett vei.

Så gikk jeg asfaltsporene. Det vanskeligste var overgangen fra "gress" til asfalt. Også litt klynking i en vinkel da hun ikke finner utgangen med en gang.

Her kommer et lite videoarkiv over noen av dagens hendelser:

Video av et av asfaltspora:

Det andre asfaltsporet:

Video av retningsbestemmelse:

Video fra et lengre gresspor på plenene rundt bygga. Her fikk hun et av sine første oppsøk, etpar meter før sporet og ca 90 grader mot sporet. 

Man kan tydelig se når hun treffer sporet - tempo økes  og hun går rett vei  :-)

Sporet hadde ligget i ca 3 timer. Hun hadde størst problemer det lille stykket langs asfaltveien. Så gamle asfaltspor har vi ikke trent på. Her burde jeg ha tatt henne over på andre siden uten å vente så lenge, Her har sannsynligvis også gått folk, for dette er veien inn under bygget. 

Resten gikk rimelig bra, hun sliter litt i en vinkel, men plutselig setter hun nesen nedi og da finner hun sporet!

Sporet på marka ble ikke filmet. Der hadde Paul gått over og jeg merket at det var noe virring der. Ellers tok hun de andre vinklene der greit, noe slurv, men det blåste, så det var ikke optimale forhold for nøyaktig sporing.

Video av meldingstrening.
Tok ikke video av trinn 1, da sitter hun hos meg med løsbittet og får løpe ut på "vis" kommando.

Trinn 2: Her holdes hun av figuranten som viser henne løsbittet. Hun må selv ta det og slippes da. 

Så må hun løpe inn til meg og komme på plass, og holde løsbittet fast helt til jeg sier "Vis". 

Dette er første gang hun prøver fra figurant. Hun forventer først belønning fra meg, men figuranten blir aktiv da koblet hun det med påvisning:

Ny økt, denne gang på gressplenen. Starter alltid økta med trinn 1:

Så trinn 2 igjen: Dette er 3 el 4 gangen fra figurant. Hun har allerede blitt bedre på å løpe ut på "vis":

Variert trening på Sviland

I dag, lørdag 4 januar er Emma 10 måneder! Du verden som tiden flyr....

Vi fikk trent på mye forskjellig i dag. Når vi er påmeldt sportrening, er det alltid mulighet for å trene litt momenter mens vi venter på spora. Ivertfall når det er så surt og kaldt som nå... brrrr... det er kaldt å vente :-/

Emma fikk først tre stk retningsbestemmelser på grusen. Satte henne på ca 90 grader alle gangene, og hun fant rett vei hver gang!
En gang tror jeg hun dreide litt også, slik at hun igjen plutselig stod i bakspor-retningen... (det går litt fort med Emma noen ganger...), men hun snudde og gikk rett vei. Når ballen kommer susende så raskt, så er hun litt mer lunken til å ta den, ivertfall på første forsøket. Hun vil gå spor, det er motivasjon/belønning nok i seg selv. Må være obs på det ift gjenstander. Det kan bli sånn at hun går over dem fordi sporet er kjekkere. Derfor legger jeg ikke ut noen gjenstander nå. De jobber jeg med utenom, og jobber med at belønningen skal bli så SUPER at hun ikke går over dem på spora. Men når jeg har lagt ut slutt, har hun alltid stoppet. Det er godbiter inni en boks og en leke (ball eller pipedyr) i tillegg.

Etter litt hvile i bilen fikk hun ei økt (4 forsøk) med litt meldingstrening. Det er helt på det enkleste plan ift meldingsopplegget. Kun sitte hos meg, på plass. Så gir jeg henne løsbittet og hun skal holde det, sitte rolig og vente på min kommando, så sier jeg "vis" og hun løper til figuranten.
Fig sitter bare 10 - 15 m vekk, på grusveien. Og båndet er på, slik at hun ikke får tyvstarte før hun er rolig og holder fast. I det jeg sier "vis" slipper jeg bare lina og hun løper med båndet hengende.

Gjorde tre slike økter i løpet av dagen, med til sammen 13 repetisjoner. Tror det er viktig å få mange repetisjoner ila samme dagen. Hvor mange rett etterhverandre kan/bør nok variere litt. Men det ser ut som om Emma er en type hund som fint tåler flere repetisjoner etter hverandre. 
Tok også etpar forsøk (4 stk totalt ila dagen) der fig satt ute i terrenget, helt åpent og ca 15 m fra meg. Det giret henne opp å se fig gå ut, så da tok det litt lengre tid før hun tok bittet. Det var bedre da jeg og Emma gikk fra figuranten, da denne satt ute i terrenget (feks da vi tok to repetisjoner etter hverandre og gikk fra fig på andre forsøket).
På etpar av repetisjonene på grusen, satte jeg Emma foran meg, gav henne bittet, rygget mens hun fulgte etter og sa "på plass" og etterpå "Vis"! Det funket bra! Hun tar dette veldig raskt, flinka jentå!

Hjemme, i garasjen, har jeg trent på dette ila ei ukes tid, og da har jeg brukt skål med godbiter istedenfor figurant. Jeg har båndet på, slik at hun ikke skal få stikke hvis hun ikke holder/hun må vente på mitt signal (vis).  Men vi er igang! Når jeg bare fikk trent litt ofte på apporteringen, så kom den øvelsen fint på plass ila etpar dager, faktisk. Tenker da på det å plukke opp og komme inn og holde fast. Det å ta og holde fast foran meg, har vi jo gjort helt fra hun var valp. Det siste trinnet/full øvelse, som er å kaste ut og så løpe, ta opp, komme inn og sette seg fint på plass, har jeg kun gjort 2-3 ganger (testet). Momenttrening her har svart seg, for nå er det enkelt å sette sammen hele øvelsen. Men ennå vil jeg nok vektlegge momenter, spesielt det å komme inn og sette seg på plass, og holde fast til jeg belønner/sier takk.
Men det første trinnet i meldingsopplegget jeg følger, kan fint gjøres selv om ikke hele apportøvelsen er ferdig, med generalisering osv.

Filmet litt, får ikke med hva Emma gjør hos meg, når kamera sitter på hodet...:

Etter dette fikk også Isi et spor som jeg gikk på lufterunden om morgenen. Hun var såååå glad for å få jobbe litt :-)

Etter lunsj fikk Emma gå et skogsspor. Det var blitt 3 timer og var ca 500 m. Det startet på marka og der tror jeg noen må ha gått, for hun var veldig opptatt av noen andre lukter...  (se på filmen). I  seljeskogen bak gikk det bedre, med godt drag i lina, veldig godt drag, hun er motivert så det holder. 

Det er litt fram og tilbake innimellom ennå, i skogen, vet ikke hvorfor. Om hun sjekker andre dufter, eller om ferten fra sporet ligger også utenfor sporkjernen. Hun finner alltid tilbake til sporet igjen, selv om hun er litt på siden innimellom. Får satse på at det blir mer nøyaktig når hun får mer erfaring fra skogsspor. Godbitdepoene finner hun. 

Lurer litt på, nå når jeg ser filmen, om godbitdepoene sprer lukt i terrenget rundt...? Spesielt når jeg bruker slike som "stinker"... Kanskje bare bruke tørrfor, eller kutte det ut. Hmm... det må testes ut!

Starten på marka:

Det går over stokk og stein:

Og her finner hun slutten:

Emma fikk hvile litt i bilen, mens jeg gikk opp grusveien og la ut 3 små felt-/sporgjenstander i terrenget, bare ca 1 m fra grusen. Så fikk Emma gå oppover og jeg ville hun skulle få ferten av dem og så apportere dem.

Men Emma, hun tok selvfølgelig sporet mitt opp igjennom... det tenkte jeg ikke på engang...hahaha. Selvfølgelig, hun er jo trent mye på grusspor. Men vinden stod inn fra terrenget, så hun fikk allikevel ferten av dem. De to første (lite tøystykke og pastilleske) tok hun opp med en gang og kom inn og satte seg foran meg. Veldig bra! Ball som belønning!

Den siste fikk hun ikke ferten av fra veien for vinden var snudd litt, men da hun tok et steg ut på rette siden fikk hun ferten av den, men tok den ikke opp med en gang. Det var en tutt...! 

Ventet henne ut og hun tok den og kom inn. Etterpå tenkte jeg at jeg burde ha belønnet opptaket med en gang, siden hun nølte litt før hun tok den. Det må jeg huske neste gang. Dette er jo noe jeg ikke har trent mye på, det å finne dem i terrenget. Vi har trent på å ta fra hånda og rett fra bakken, alt slags gjenstander, også metall. Men jeg må nå begynne å la henne søke og finne dem, foreløpig på kort avstand. Puhh... det er mye som skal læres gitt...!

Trening på retningsbestemmelse av spor

Som jeg skrev i et innlegg fra 29 desember 13, så trener vi nå, bl.a. på å retningsbestemme sporet.
Da skal hunden ikke finne sporet, men "slippes ned" rett i sporet og så finne rett retning.
Jeg tar Emma i halsbåndet og fører henne helt fram til sporet. De første gangene slapp jeg henne ned omtrent i sporets retning, så litt mer vinkelrett på, fra begge sider. Spora går jeg ut selv. Følger anbefalingene til SWDI`s bok, der er ukjente spor det siste trinnet man gjør ift sporinnlæringen. Og man får mange flere repetisjoner når man legger dem selv, for da kan man gjøre dette utenom NRH treningene også, samt viktigheten av en nøyaktig og presis belønning!

Synes dette bildet fra boka: "Spårhunden och lukterna"

viser så fint de ulike vinklene man slipper hunden inn på sporet fra:

Her er etpar korte filmsnutter som viser hvordan jeg har gjort på 3 av disse opplegga. Det går fort fra hun har funnet rett retning til belønningen kommer, derfor går dette rimelig raskt... Denne gang var sporet på grus, helt ferske spor. Tidligere har jeg lagt dem ut på kortklipt gress, med varierende liggetid, fra 1/2 time til ca 2 timer. Virker lurt å gjøre dette på grus, også, siden der er det mindre fert av knust underlag.

Gøy med nytt videokamera som festes på hodet:

Her viser det godt hvor jeg har satt foten nedi grusen...det var så mykt her og jeg vrikka litt på foten for å huske hvor jeg gikk...

Hun blir satt på ca 90 grader, men hun snur seg faktisk selv og plutselig står hun i motsatt retning,

 men velger allikevel rett retning. Det merket jeg ikke før jeg så filmen i ettertid, for det går fort dette...:

Til slutt et litt lengre grusspor med litt utfordringer:

Godt nytt år og Isi er blitt pensjonist!

1 januar 2014 ble Isi pensjonert! Hun er snart 11 år og er litt stiv og støl, så da er det på tide å trekke inn "årene" og overlate roret til de yngre krefter!
Nå skal hun få nyte pensjonistenes fordeler og få kose seg på tur sammen med Emma, som jammen holder henne i farta!
Isi har bidratt i NRH på en fin måte og vi har sammen trent mye, reist mye, vært på over 70 leteaksjoner, og ikke minst, vi har også gjort to funn og det er flott å tenke på, på en dag som dette. Vi har reddet to liv! Takk for innsatsen Isi, du er gullgoe!!!
Og takk til oppdretter Charlotte Sundell, for denne fantastiske hunden som jeg fikk kjøpe av deg for snart 11 år siden!

Emma vil nok holde henne i vigør framover:

ØNSKER TIL SLUTT ALLE ET GODT NYTT ÅR!!!

Trening på sporoppsøk og litt diverse

Det har blitt litt sportrening i juleferien, men ikke så mye som jeg hadde håpet. Vi har hatt et aldeles forferdelig vær her. Mye vind, oppimot storm flere dager og massse regn... Rett og slett ufyselig! Og ikke noe vær å drive innlæring av oppsøk som var endel av planen for romjulstreningen. Planen var også å få gått litt eldre spor, ivertfall ca 3-4 timers spor. Men det ble det lite av også gitt....  Men heldigvis går vi, forhåpentligvis, mot bedre tider, vår og sånn.

Men startet med litt oppsøkstrening. Følger fremdeles anbefalingene fra boka "Spårhunden och lukterna" og der deler man opp oppsøket i enda mindre deler enn jeg er vant med fra tidligere.

For det første er oppsøkstreningen noe av det siste man introduserer hunden for. Man ønsker i tidlig innlæring av spor at hunden blir satt direkte på/i sporet, i rett retning. Etter masse erfaring her, med hvilken vei sporet går, mener man at hunden er blitt "hjernevasket" på å gå rett vei. Så nå, etter å ha trent spor i noen måneder, både asfalt, grus, gress, skog, overganger mellom ulike terreng, vinkler, varierende liggetid og varierende lengde, så er tiden inne for å begynne å lære Emma oppsøk.

Man tenker seg også at oppsøket deles inn i:
1. Retningsbestemmelse
2. Finne sporet (og så retningsbestemme)

Man begynner med å trene på å retningsbestemme sporet.
Prøvde for første gang for noen dager siden. La 2-3 korte spor. Nå skal ikke hunden finne sporet, så jeg går helt bort til sporet. Når hunden slippes ned mot sporet, skal den finne rett retning. Man starter tilnærmet likt som tidligere, dvs i omtrent rett retning, så dreier man mer og mer på vinkelen mot sporet. Til slutt vil man sette hunden ned på sporet i motsatt retning, og den vil allikevel snu og finne rett vei. Ikke før da, starter man å øke avstanden til sporet.

Bilde fra boka indikerer hvordan man kan sette hunden ned mot sporet fra ulike vinkler:

Emma ble satt på . Jeg sporet på kort/grønn mark og stakk pinner mer sløyfer på for å finne de igjen...  Ca 2-3 meter. Brukte kort line og halsbånd. Tips er å ha feks to ulike farger, rød for der sporet starter og gul der det slutter. Det er heller ikke lurt å gå rett mot sløyfa, men heller et sted i mellom de to sløyfene.

Første økta la jeg opp tre korte spor og de lå i ca 30 minutt

1. satte henne på omtrent rett vei/ikke særlig vinkel, fra venstre

2. Litt mer vinkling fra venstre

3. Nesten 90 grader, fra venstre

Alle tre gikk bra! Men første gang var jeg for nært sløyfa (og pinnen), så hun ble litt opptatt av den...

I dag la jeg ut tre nye, korte spor, og brukte røde og gule sløyfer (for sist rotet jeg litt med hvilken sløyfe som var starten/slutten)... Sporene lå i 2.5 time. Gikk inn fra høyre side denne gang. Brukte ball som ble kastet. Hun var litt overasket for den kom veldig raskt etter at hun var startet rett vei. I boka anbefaler man å ikke trene for mye og for ofte på dette, siden man avbryter (og belønner) rimelig raskt etter starten. Noen hunder kan tro de blir avbrutt fordi de gjør feil og kan begynne å prøve å gå motsatt vei (bakspor).
"Oppsøket", spor nr:

1. satte på uten noen særlig vinkling

2. Litt mer vinkling

3. Ca 90 grader

Dette gikk også veldig bra! Bedre tror jeg for sist blåste det litt mer, i dag var det nesten vindstille, noe som nok er en fordel i starten.

I tillegg fikk hun begge gangene et litt lengre spor ( 150 - 200 m) på markene, der fokus var vinkler. Brukte pinner/sløyfer.Ene gangen fikk hun godbitdepoer underveis og andre gangen ble tennisballen kastet. Her var det noen skikkelig bra vinkler, mens andre var slik at hun gikk forbi og så stoppet og fant sporet igjen. Lurt å gå med kort line og ikke la henne gå langt fra meg. Være obs på at jeg ikke stopper/holder igjen før vinkelen. Det kan bli et ubevisste tegn til hunden om at nå kommer det en vinkel.

Julebilder ellers, her fra tur på julaften. Ikke så værst vær denne dagen:

I juleselskap, "Hundeavdelingen" (Safi, Emma sittende og Isi liggende):

Emma har funnet sin favorittplass, litt høyt for å holde oversikten...

1. juledag var begredelig med masse regn og vind:

2. juledags selskap, plutselig var det plass i sofaen og da kom Emma. 

Det er lov med hunder i sofaen her, det er hos mine foreldre og de har hund selv, også i sofaen:

2 juledag var det også en leteaksjon, på Sola, etter to søsken på 5 og 7 år. Jeg var akkuratt kommet fram til selskapet og hadde ikke med meg klær eller noe... men sa jeg kunne komme ila en times tid. Fant fram og fikk låne noen klær for å slippe å kjøre hjem først. Da jeg ringte OL for å si at jeg kom, var de akkuratt blitt funnet inni en bil. I god behold heldigvis :-) Så da fortsatte selskapelighetene.

Koser seg med en av julegavene:

Masse rotvelter. Gro tok bilde og jeg er i hullet og plutselig stod Emma på toppen...

 

3 juledag, fredagen. Emma fikk omsider ny sele:

Fredag kveld kom nok en utkalling til leiteaksjon for Isi og meg. Denne gang på Preikestolen. Jeg måtte si at jeg ikke kunne komme. Det er ikke alltid like lett, men hadde ingen til å passe på Emma og vil ikke at hun ligger i bilen i mange timer, som det fort kan bli når man reiser til heis. Heldigvis ble også denne savnede, en mann på 21 år, funnet ganske raskt etter at folkehjelpen gikk ut. Takk og pris for at de bor så nært dette området. Det er mange leiteaksjoner der turister roter seg bort. I tillegg var været denne kvelden helt forferdelig. Ferja mellom Lauvvik og Oanes var innstillt pga vinden og det pøsregnet kraftig. De tre hundene som var på vei, kom ikke ut i søk.

Søndag 29/12: Tur med Gro og hundene til fossen på Sviland, i oppholdsvær, faktisk:

GOD JUL

Ønsker alle to-og firbeinte en god og fredelig jul!

Emma... Hvor er nissen da...?

Sitte i ro, sa du...? Med nisselue på, sa du...!?!
NOPE!!!

Ukas asfaltspor

Denne uka trente vi onsdagskveld i Sørmarka. Her er mange parkeringsplasser, og man får også skogsspor og hvis man ønsker, krysning/sporing langs grusvei. Der er jo rimelig mange andre turfolk her til vanlig. Men jeg tenkte at en mørk onsdagskveld ei uke før jul, da kan det vel ikke være så mange...
Vel, det var en del, bl.a. så kom noen rulleskikursdeltakere, unger var det faktisk...(er ikke de inne og spiller PC spill da...?). De "flaksa" rundt over sporet til Emma... Ivertfall deler av det...
Men jeg ville jo prøve. Sporet hadde ligget ca 30 - 40 minutt. Det er jo det som er utfordringen når asfaltspora skal ligge litt, nemlig at da kan man få forstyrrende folk/fert rett i sporet... Det unngår man som oftest når sporet er helt ferskt.

Akkuratt der jeg startet hadde rulleskigjengen vært så jeg gikk litt videre og satte henne på. Hun fant greit sporet og fulgte det flott til første vinkel. Der rota hun veldig, og jeg tenkte om det enten kunne være rulleskifolka eller det at vinden stod rett mot oss. Til slutt tok jeg henne med over det vanskelige partiet og etpar meter ned i parkeringslommen. Da var det på sporet igjen. Nå gikk det veldig bra og hun tok både vinkler og en overgang gjennom hekken til neste "lomme". Jeg belønte mange ganger og stoppet henne etter ca 200 m og avsluttet/lekte. Visste at mot slutten av der jeg hadde tenkt, der hadde rulleskifolka også vært. Tydelig at mange folk, selv om det var rulleski, hadde gjort dette vanskeligere enn hun er vant med. Kanskje jeg burde ventet og latt asfalten få luftet fra seg deres fert, men jeg var litt redd for at de skulle komme tilbake på nok en runde...
Etterpå la jeg ut 3 stk korte spor på asfalten de også, med en vinkel i. Skulle avslutte rett etter vinkelen.

Mens jeg ventet trente jeg litt lydighet. Det må jo gjøres det også, og når jeg først setter igang synes Emma det er veldig gøy og hun er så flink! Håper min motivasjon blir bedre til våren, for det er jo litt gøy, også dette...
Etter ca 20 minutt ville jeg gå vinkelspora. To av de tre gikk veldig bra, tok vinkelen fint og ble belønnet rett etterpå, men den siste vinkelen gikk hun rett forbi og rota fælt... så da gikk vi bare vekk og lot spor være spor... Noe gjorde at det var vanskelig der, jeg vet ikke hva. Men hundene trenger jo ikke belønnes hver gang heller, og her var det ikke noe å belønne...

Lørdag var det endel juleting som måtte gjøres på formiddagen. Men etterhvert kjørte jeg til Sviland. Fikk lagt ut et 250 m langt grus-og asfaltspor. Så gikk jeg tur i en times tid før sporet skulle gåes.

Startet på grus og hun fant sporet fint. Jeg visste at en mann med hund hadde gått i området, men ikke akkuratt hvor han hadde vært. Emma fulgte veldig flott grussporet og vinklet riktig vei i "krysset".
Da vi kom til asfalten blir det hakket verre å følge. Da ser jeg tydelig hvor mye enklere grusspor er... Men hun fikk litt tid og så kom hun igang på asfalten også. Etpar vinkler var bra, mens en var det mye rot i. Hun dro veldig mot terrenget her og jeg holdt først igjen, før jeg faktisk fulgte etter henne litt i terrenget langs kanten. men det var jo ikke noe spor her, så hun begynte å vimse og stoppet, så vi gikk tilbake til asfalten. Nå fant hun fint sporet videre... Hmm... rart, på akkuratt samme sted, der hun slet for litt siden...

Mot slutten gikk hun veldig bra og jeg fikk en bra belønning der jeg hadde tenkt å stoppe!

Litt video fra rett etter at vi startet og ca 100 m av sporet: