Overvær i Ølbergskogen

Onsdag var lag 2 i Ølbergskogen. Det blåste godt, det var meldt storm inn over Rogaland torsdag og det startet med kuling og hagelbyger onsdagskvelden... Greit da, å være figurant inni bygga!

Emma var 9 måneder på onsdag. Du allverden så fort disse månedene har gått! Valpen er definitivt borte, og en herlig og livlig unghund er flyttet inn til Isi og meg  :-)

Vi har gått endel spor i det siste, men denne kvelden ønsket jeg å ha figuranter inni bygga i Ølbergskogen. Vi har vært her en gang tidligere, da Emma var yngre, men da var det rundering som stod på programmet.

Jeg forklarte hvilke bygg jeg ville ha folk inni. Jeg tok hensyn til vinden og at figurantene skulle være inni de bygga som hadde døra åpen ut den veien vinden blåste.

Vi startet i den midtersted veien og etter få meter seg jeg Emma slår på ferten av figuranten og fyker som en rakkett avgårde. Gjennom hele skogen og over veien på høyre side og inn i det første bygget på høyresiden der. Akkuratt som jeg håpet ville skje! Og hun er ikke det minste skeptisk for å løpe full fart inn i mørke bygg, veldig bra! Det var det viktigste momentet denne kvelden :-)

Kjell Ove ble funnet etter kort tid:

Derfra fortsatte vi på veien helt til høyre og et stykke opp forsvant Emma. Det var jo mørkt så jeg så ikke så mye, men så så jeg det blå lyset ute på venstresiden, oppe ved de små "bunkersene". Jeg ropte, for Frode var ikke der, men hun hadde tydeligvis fått ferten av ham, for hun løp videre, over veien og opp i den siste bygningen på høyre side.

Så gikk vi videre opp i enden og ned langs den andre ytterveien. Da vi nærmet oss rett bygning så vi at Emma jobbet med ferten, først på motsatt side av veien, uti terrenget, der vinden blåste ferten, så løp hun over veien, rundt bygget, før hun fant døra inn. Der var siste figurant Gry. Emma jobbet skikkelig bra, det er ikke tvil om at hun vet hva hun skal gjøre. Hun er selvstendig og løper langt fra meg og søker seg inn mot funna veldig bra.

Det skal bli spennende å utvikle denne lille "tutta" videre, og gi henne mindre og mindre fert å jobbe med - gleder meg!

Her er Gry funnet:

Litt bilder fra heimen:

Isi tygger beinet mye raskere enn Emma og synes Emma er utrolig treig, men det er jeg glad for...

Emmas favorittplass...

Mange turer i mørket med hodelykt og gode venner:

Sjønnassen min:

Stor jente nå, Emma:

Ball er herlig å tygge på:

To gode venner som koser seg en tidlig morgenstund før jeg går på jobb.

Det har gått utrolig bra med Emma alene hjemme i de 6 - 7 timene jeg er på jobb.

Hun er løs sammen med Isi i hele huset og ingenting (av verdi) er ødelagt. Kun litt tygging på ei dørmatte oppe ved inngangsdøra. Veldig glad for det! Dette er den fjerde hunden (flatten) min og jeg har enda ikke måttet bruke bur/eget rom eller lignende når jeg er på jobb, alle har kunnet gå løse i huset!

Stormen torsdag. Da jeg kom hjem fra jobb torsdag hadde vinden ommøblert på terrassen:

Litt video fra turen i stormen torsdag. Mange nye pinner for hundene ivertfall:

Mere spor...

Lørdag skulle Gro og jeg gå tur på Sviland. Jeg kjørte opp en time tidligere og la først ut to skogsspor. Et "langt" til Emma (det lengste hun har gått til nå) og et til Isi. Så la jeg ut 2 korte grusspor og 3 korte asfaltspor - der fokus var starten. Få nesen ned og følge sporet fra fottrinn 1. Har gått litt tilbake her altså, for å mine henne om at spora skal følges fra start, ikke bare hoppe framover og (kanskje) finne sporet der fremme et sted :-)

Både grus - og asfaltspora var det godbiter i, men jeg ser at hun har det alt for travelt til å finne alle.... Men noen finner hun, og jeg legger flere akkuratt i "startgropa" - de pleier hun å få med seg! Hun var på fra starten, så det at jeg gikk litt tilbake og terpet på dette, var rett å gjøre.

På vei tilbake fra disse, hoppet Emma opp mot ei sløyfe som hang i et tre... Hun landet på bakbeina, og hylte til litt... Upps... Jeg ble både kald og varm om hverandre... Men hun viste ikke noe tegn til vondt etterpå. Tok på bånd og gikk til bilen, dette var bare 20 m fra bilene. Prøvde å se om jeg så halting men så ingenting. Men ofte kommer slikt etter at de har hvilt litt, så jeg tok Emma i bilen og tok ut Isi og gikk skogssporet med henne.
Da jeg kom tilbake, kom akkuratt Gro og vi tok ut Emma i bånd og så om vi kunne se noe halting. Men heldigvis ingenting!!!
Gikk allikevel første del av turen i bånd, og jeg gikk bare en liten runde på grusveien. Hun løper og hopper ganske mye rundt når hun er løs og jeg ville heller at hun skulle gå skogssporet. Derfor gikk Gro tur oppi skogen alene og jeg tuslet ned til bilen.

Skogssporet var det lengste Emma har gått. 1 km og det lå nå noe kortere enn jeg hadde tenkt, pga at turen ble avbrutt. Men to timer ble det.
Det gikk veldig fint. Hun går fort så det gjelder å henge med. Et stykke da vi kom ut på den åpene haugen, klarte jeg å fiske fram fotoapparatet og ta litt video, helt til batteriet konket ut....
På filmen går hun to veldig bra vinkler og hun har god driv. Det ligger noen depoer med godbiter underveis, og det ser ut til at hun får med seg de fleste av disse - og det er bra! Jeg merker at nå når disse spora blir lengre, så er farten i ferd med å bli lavere. Det er bra!

Et sted gikk hun litt sekundært. Jeg merket ikke noe, for hun dro på og fulgte ganske bra der jeg hadde gått, trodde jeg, men tror vinden dro ned fra denne haugen, for vi gikk i skråningen og altså litt nedenfor der selve sporet gikk. Skal være litt nøyere neste   gang og følge med om det skjer igjen, eller om det bare var en "glipp"...
Da vi kom til der jeg hadde gått ut på grusveien, fulgt denne ca 20 m og så gått ut på andre sifen, men der stod det en bil med tilhenger, og en mann var i ferd med å lesse oppi noen vedkubber. Bilen stod akkuratt der jeg hadde gått, så her bare tok jeg henne på andre siden, gikk forbi og ville se om hun fant utgangen på andre siden, som var like bak tilhengeren. Det hadde hun ingen problemer med! Og de siste vinklene tok hun veldig bra, og virket ikke trøtt selv om hun aldri har gått et så langt spor tidligere! Hun har en god arbeidsmoral :-)

Sporloggen. Rødt er meg når jeg gikk ut sporet.

Gult er når gpsèn lå i min lomme, og Emma styrte meg gjennom sporet - to timer etterpå:

Søndag skulle vi på tur igjen, og jeg møtte tidlig og ville trene litt grus/asfaltspor med Emma, + litt apportering. 

Nå ville jeg fokusere på vinkler. Spora var ca 10 m. La godbiter litt før og i vinkelen og så sluttgodbit like bortenfor. I selve vinkelen gikk jeg fram og tilbake litt, for å lage mer fert der.

 Det første grussporet var hun litt vel ivrig og klarte ikke vinkelen... Jeg stod i 4 minutter og hun bare peip og ville rett fram...

Tok henne derfor vekk og gikk det jeg la ut først. Her tok hun begge vinklene superbra! Hva var forskjellen fra forrige spor... jeg tenkte og tenkte.. men jeg vet ikke??

Det gikk en litt annen retning og det blåste godt, mulig sidevinden gjorde det verre? Det første sporet gikk i medvind og vinklene vendte bort fra vinden. 

Vinkler må vi ivertfall jobbe mer med, på asfalt - og grusspora - for i skogen går det bra!

Apportreeningen gikk supert! Hadde  omsider funnet fram apportbukken, som jeg visste lå et sted...., og denne tok hun veldig fint i munnen da jeg presenterte den for henne. Vi starter med å holde fast foran meg, så etpar "på plass" uten apport, så sitter hun foran meg og jeg gir henne apportbukken og sier "På plass". Kom fint inn og snur seg på min venstre side. Emma valgte denne måten selv, for jeg er vant med den måten at hunden går rundt hele meg... men jeg skal nok klare å tilpasse meg til en ny "på plass". 

Så la jeg fra meg apportbukken og tok Emma med ca 10 m vekk. Da jeg slapp hunne løp hun fort ned, tok den opp i et godt grep og spurtet mot meg.. Jøss...tenkte jeg, det var jo bra jo!!! Fram med sauefilla og vi lekte en stund med den.

Avsluttet like etterpå for plutselig kom det noen biler og folk som skulle drive på med paintball...  "Tullball" som jeg pleier å si om dette... Ivertfall dem som forsøpler skogen med "kulene" sine, det ligger ofte hundrevis igjen etter en slik "seanse"...

Spor

Det blir mindre og mindre sportrening ettersom mørket og kulden kommer krypende... Det er min motivasjon det går på, samt at jeg har vært litt småsyk, er i full jobb og har to hunder, så motivasjonen er ikke alltid på topp... Sånn er det bare om vinteren for min del - jeg var forberedt på det...

Jeg gleder meg til lange lysere kvelde, men "akk o ve"- det er en stund til.

Men det jeg har klart å gjøre noe med den siste uka, er å (omtrent) hver dag, trene litt apport inne i garasjen. Det blir apport av ulike gjenstander, små feltgjenstander og løsbitt/apportbukklignende gjenstander.
Der er det lyst, tørt og god plass. Jeg gjør det når vi skal ut med bilen og gjerne en liten økt når vi kommer tilbake også. Stolt over egen innsats der ivertfall!!! Emma er veldig glad for disse små treningsøktene og framgangen er merkbar fra gang til gang :-)
 Jeg deler øvelsen opp i momenter og starter gjerne enkelt med å sitte foran meg med gjenstanden i munnen. Så komme inn på plass fra rett foran meg (det trener jeg også først, uten gjenstand), plukke opp gjenstanden selv fra bakken og komme mot meg og inn på plass, jeg legger fra meg gjenstanden mens jeg holder Emma og så går vi ifra et stykke (fra 5 - 15 m) og når jeg slipper skal hun frivillig løpe og hente gjenstanden og så komme inn på plass. Dette begynner å bli bra nå!
Belønner med klikk og godbit men også med sauefilla som vi har jakt- og drakamplek med. Vekslingen mellom godbit og lek liker Emma :-)


På lørdag var jeg ikke i form til å trene, var så forkjølet og slakk, men på søndag var jeg litt bedre og Emma fikk da et spor på ca 450 m i skogen på Sviland. Det lå i 1.5 time mens Gro, jeg og hundene var på tur.

Sporet gikk veldig bra, hadde bl.a. gått langs grusveien et stykke, før jeg gikk ut på andre siden. Da vi kom til grusveien, sjekket først Emma andre siden (i terrenget), og det er derfor man ikke bør gå spor tvers over veier. Da lærer ikke hundene å følge sporet på grusen, de bare fyker over og leter etter sporet på andre siden. Og selv om Emma aldri har fått et spor som går tvers over en grusvei, velger hun å sjekke der først, det er jo den enkleste løsningen!
 Tenk hvordan det ville blitt om hun også hadde erfart at det faktisk gikk der... uhhh... hun hadde fløyet over veien, tror jeg!

Her er sporloggen:

Spor i hogstfeltet:

Video fra der hun kommer til grusen. 

Dette er etter at hun sjekket andre siden først.

Hun stopper for å spise godbiter i små godbitdepoer som jeg har lagt ut.

På slutten av snutten sjekker hun ut noe i myra, før hun kom tilbake og tok sporet opp igjen. 

Jeg stoppet å filme for jeg måtte håndtere lina - det er ikke lett å filme og gå spor...

Onsdag var lag 2 på Forus for å spore på asfalt og søke i industriområder. Jeg var ikke helt i frisk fra forkjølelsen enda, men tenkte at noen asfaltspor kunne jeg vel få til...
Det var Gry og jeg som gikk asfaltspor, og etterpå hadde Frode og Gry et lite teigsøk ved "Forus private barnehage". Gøy å søke i uvante omgivelser!

Jeg la først et langt asfaltspor til Emma. Det var ca 300 m. Det blåste mye, men jeg vet ikke hvor mye det har å si for sporingen. 

Hun startet ikke bra, virret, klynket og ville bare dra i vei uten å ha nesen nedi. Det tok tid å komme igang. Og underveis i sporet sleit hun til tider med å holde seg på sporet. Om det er vinden eller det at jeg har trent for lite i det siste, vet jeg ikke. Men hun trengte mer hjelp enn jeg er vant til. 

Derfor la jeg et til spor etterpå, for å se om det var tilfeldig, men dette gikk også bare "sånn passe". 

Sannsynligvis ble det for vanskelig, for motivasjonen er STOR - hun vil gjerne og drar hardt i lina...

Noe var veldig bra. Denne vinkelen her gikk supert:

Etter vinkelen og etter sporingen ved døra, gikk vi inn i et mørkt område og da ser vi ikke mer av sporingen...

Noen som vet hvordan man kan redigere videoer...?

Da vi kjørte bort dit Frode og Gry ønsket å ha et overværssøk, ville jeg prøve å gjøre noe annerledes. Jeg ville få henne mer "på" og fokusert i starten. La derfor 4 korte spor ( 5 - 6 m), rett fram og med godbiter i starten og i slutten. Jeg er litt forsiktig med godbiter i sporet, for hun kan så lett begynne å lete etter dem og tror hver en liten stein er en godbit... men nå i mørket ser hun dem ikke. Jeg brukte kritt til å merke start og slutt, og selv det var vanskelig å se selv om det er noe gatelys. 

Dette gikk veldig mye bedre. Hun var fokusert og jeg var nok mer "med" jeg også, gikk nærmere henne, roste forsiktig og belønte med flere godbiter ved slutten. 

Så gikk jeg ut 4 små spor til, der var det også en vinkel. Dette gikk også veldig bra. Hun var med fra starten og til og med vinkelen løste hun bedre. 

Så jeg tror nok at jeg har gått litt fort fram, eller ivertfall glemt å ta små "tilbakesteg" med enklere spor innimellom. Og siden jeg ikke får gått så mye spor nå, som tidligere i høst, så  må jeg nå legge lista litt lavere på asfaltspora!  Og når jeg trener feks. vinkler, så er det DET jeg skal trene på, ikke lange spor i tillegg!!! Husker jo at Tobias sa det på kurset, men du så lett det er å glemme slikt innimellom...

Sportrening på asfalt og i skogen

Onsdag var vi 3 stk som møtte på Dale kl 15.00. Deilig med tidligvakt og at tidlig trening  passet noen til, så hundene fikk noen spor før og også etter mørket.

La ut to skogsspor, et til Isi og et til Emma, med en gang jeg kom fram. Ville ha litt liggetid på disse.

Så var det litt lufting av hunder og etterpå fikk Emma gå 3 asfaltspor med varierende lengde (50 - 100m). Det ene fikk litt liggetid, ca 20 minutt, de andre to gikk jeg med en gang. Merker ikke noe særlig på Emma, at det med liggetid var vanskeligere, men det var vanskeligere for meg å huske hvor jeg hadde gått.... :-/ Og det begynte å mørkne, så jeg så ikke de små krittmerkene jeg hadde laget. Dermed kom Emma litt for langt fra sporet i en vinkel, og jeg så ikke hvor jeg hadde gått, så Emma fikk søke til hun fant sporet igjen selv. Det var ganske lett å se på henne når hun fant det igjen, for da satte hun opp et stort tempo...
Vi jobber ellers med vinkler, på asfaltsporene. Gjør litt forskjellig for å lære henne å få med seg vinkelen, bla. en godbit rett før, slik at tempoet går noe ned, tråkker ekstra godt opp (går fram og tilbake) i vinkelen - det ser faktisk ut til å funke best, harogså lagt ned en liten tapebit i vinkelen, som hun markerer (dvs stopper litt opp og snuser på), det fungerer også ganske bra. Men det er fremdeles vinklene som er vanskeligst ift asfaltspora, så det må trenes mer på!
En annen ting er også vanskelig, og det er skifte av underlag, fra gress til asfalt, motsatt går bra, natulig nok. Fra gress til asfalt bruker Emma litt tid på å finne sporet igjen. Hun gjør det med stor intensitet, noe som gjør at hvis hun har mye line, tar hun store sirkler. Holder jeg henne strammere/nærmere meg, drar hun mye mer, men finner kanskje igjen sporet litt enklere/raskere.

Det virker også som om at når lina er veldig stram, dvs når jeg holder henne igjen, så legger hun seg bare enda mer på, og drar som bare det... mens når jeg gir henne litt mer line, så drar hun ikke så mye. La ingen slutt ned, kun kastet skinnfilla foran henne. Underveis prøver jeg å belønne, ved ros og innimellom klikk/godbit.
På et av spora hadde jeg gått oppå en rampe, fulgt denne et stykke og så gått ned igjen, det taklet hun fint. Gikk opp på rampen og ned igjen der jeg hadde gått.

Jeg synes hun har hatt bedre asfaltspor tidligere. Da har vi ofte gått tur i 1-2 timer før vi startet sportreningen. Nå hadde hun kun fått en kjapp lufting på ca 15 minutt og lekt mye med to andre hunder, så hun var nok temmelig gira, i utgangspunktet.Virker også som om lengre spor går bedre enn de korte...! Kanskje de korte blir vanskeligere pga kortere avstand mellom vinklene, eller at hun rett og slett behøver litt tid i sporet for å "sette seg"...?? Andre som har lignende erfaringer tro??


Så skulle skogspora gåes. Det var blitt endel mørkere nå. Isi fikk gå sitt først. Det gikk bra, men det var godt jeg tok hodelykta med, for underveis i sporet ble det skikkelig mørkt. Isi gjør jobben som hun skal, der går jeg bare bak og lar hun styre meg.

Emmas spor har jeg alltid, fram til nå, hatt kontroll på. Henger opp sløyfer og vet hvor sporet går.
Det gikk ikke denne gang, for det var nå blitt stummende mørkt! De få sløyfene som hang oppe så jeg ikke før jeg var rett ved dem. Sporet ble nesten 3 timer. Ingen gjenstander, kun 2-3 godbitdepoer underveis og godbitboks og leke i slutten!
På med hodelykta og stole på hunden.... Heldigvis hadde jeg hengt opp en refleks i starten, så den fant jeg. Emma startet i god fart og den holdt seg gjennom hele sporet. Jeg hadde mer enn nok m ed å se hvor jeg satte beina og måtte bare la emma dra meg rundt uti skogen, en befriende følelse, jeg kunne ikke gjøre noe fra eller til... fikk bare stole på at hun fant fram! Og det gjorde hun med glans! Flinkingen min!!!
Snart må jeg starte med mer ukjente spor/andre sporleggere enn meg :-)

Her er sporloggen. 

Jeg glemte å sette den på ved start når jeg gikk ut sporet.

Rødt er jeg som sporlegger og gult er jeg når Emma sporer:

Dømming og rundering i Vigreskogen

Lørdag var jeg først dommer på A prøvene, og etterpå ble det tid til litt trening. Sporterreng var det lite igjen av, etter prøvespor og diverse trening, så det ble rundering i dag, selv om vi egentlig har en pause fra runderingen for å fokusere på spor.

Emma fikk første økt rundering i "storskogen". Det er ca 1 mnd siden Emma runderte sist, men her var ingenting gått i glemmeboka!
Hun trengte ikke påvirkning og virker ha god forståelse for hva hun skal. Hun er så motivert og lar seg ikke vippe av pinnen av lukter langs midtlinja eller noe annet... Hun vil bare jobbe...jobbe og løper og løper...Fantastisk hund, en "once in a lifetime - hund"  :-D

Bilde fra en flott solskinnstur søndag 17/11:

 Hun runderte "som en gud", flotte slag og fant alle unntatt en gang, på første slag. Det ble et blindslag som gikk fint. Alle passeringene gikk flott, enten hun kom rett bakfra eller fra midtlinja. Hun løper raskt så jeg må være klar med hvor jeg skal sende når hun kommer. Hun går rett i lek, og jeg må vite på radioen når hun er hos figuranten. Da kan vi snakke med figuranten på andre siden og plassere meg gunstig ift vind og hvor figuranten er. Jeg roper to ganger, mens de ennå holder henne, første gang for å gjøre henne oppmerksom og andre gang for å få henne inn framover mot der jeg står. Det gikk veldig bra og hun trakk fint inn mot der jeg stod de fleste gangene. Etpar ganger kom hun inn på midtlinja bak meg, men hun løper allikevel fint og rett ut fra der jeg står.90 graders vinkler går som smurt. En gang bumpa hun borti meg på en 90 graders, så jeg kom litt utav balanse, men Emma bare fortsatte i fint driv utover!
Hun passerer i fin avstand fra meg også nå (innen 1 meter). Det ble ca 10 - 12 slag og et blindslag. Bra jobba av figurantene Aud og Anders! Aud brukte bare tennisballer og Anders brukte biteskinn og godbiter.
Tennisballene er ofte gøyere enn biteskinnet.

Vi ligger veldig godt an når det gjelder rundering, er kommet mye lengre enn jeg hadde trodd på så kort tid, har jo bare trent/hatt henne i 6 mnd. Må ikke glemme at hun er ung og selv om hun er knallflink må jeg ikke gå for fort fram. For fort kan f.eks være å legge inn for mange blindslag, så nå er det mye funn og ulike terreng/veksle på løyper.

Må jo også fortsette med sportrening, så det blir fortsatt litt pause fra runderingen, men når den tas fram igjen, så er det nytt terreng/nye løyper som gjelder, mye funn men også starte med noen blindslag.

Utenom selve runderingen holder jeg på med apporttrening og når den sitter 100% starter jeg med meldingstrening. Men det viktigste er å få apporten bra før meldingstreningen starter! Men hun er jo bare 8 mnd, så jeg føler vi har plenty tid til det.

Andre økt gikk i "lilleskogen". Her løp hun "bananas"... Her er helt åpent og letttløp og hun løp som en gal... Da jeg satte meg ned for å stoppe henne på midtlinja (hun begynte å passere meg litt for langt vekk), så bare "kosta" hu forbi meg, der jeg satt... De to neste klarte jeg å stoppe henne, men hun er så utrolig motivert og har så mye "spring i beina" at i dette terrenget ble det nesten for mye av det gode. Gikk og flirte litt for meg selv, for hun er utrolig morsom, der hun fyker fra side til side, men det er nok bedre for oss nå, å rundere i den tettere "Storskogen". Der kan hun få rundert lengre økter også!

Isi er begynt nedtrappingen mot pensjonisttilværelsen, som starter 1 januar, så hun fikk bare et lite spor i dag! Da blir hun så glad så det skal jeg ikke slutte med. Hun fortjener litt oppmerksomhet/egentrening, bare hun, uten Emma!!!

Flere gratulasjoner

På lørdag bestod Anders og Bozco A sporet og dermed er de 1.regodkjent og Anders har fått den jeve tittel "Tidligere hundefører" - Gratulerer!!!

Vil også gratulere Morten og Snusken med bestått B godkjenning!!!

Overværssøk på Orrestranden og litt ymse...

Et herlig avbrekk fra sportreningen var å søke i sanddynene på Orrestranden. Det var godt med vind og ca 7 grader, men det ble fort kaldt da man lå i ro...  Vi var 4 stk så to gjemte seg for Kjell Ove og meg sine hunder, og så byttet vi etterpå.

Dette var Emmas første gang i søk her ute, og hun løste oppgaven veldig bra! Løp godt ut fra meg og fikk etter kort tid overværet av første figurant. Så bare det blå lyset hoppende opp og ned i "dynene". Masse godbiter og lek med biteskinnet hos Cecilie, det var tydelig gøy!
Så gikk vi videre for å finne Gry og helt i ytterkanten av området fikk hun på nytt overvær og da bærer det i full fart ut i mørket! Dette likte Emma, som jo liker best av alt å løpe fort...fort... og ta egne avgjørelser - veldig bra! Jeg er så fornøyd med denne hunden. Hun er utrolig gøy å jobbe med, full av futt og fart og tar lærdom utrolig lett. At hun ikke kan mer lydighetsøvelser er ene og alene fordi jeg ikke har prioritert dette i særlig grad og at min motivasjon for lydighet ikke er så stor....
Innkalling er vel det eneste av lydighetsøvelser hun kan skikkelig, det trenger vi ute på tur, for hun går mye løs.
Resten får vi ta etterhvert, bl.a til våren når det blir lengre og lysere kvelder. Det kan også være en hårfin balanse mellom å gi dem nok selvstendighet til søksjobben og ikke trene/terpe for mye kontakt/lydighet slik at de ikke "forlater" eier i søket eller blir for uselvstendige. Vet ivertfall at lydighet kan jeg trene til våren og at det viktigste for meg nå, er å få fart på søksarbeidet!

Fra lufteturen før vi startet.

Er også godt fornøyd med den nye lykta, LedLenser H14, beste lykta jeg har hatt...

Emma fant Cecilie oppi marehalmen:

Flott måne i kveld:

Isi fikk seg også en økt med to funn. Hun har også alltid likt seg godt her ute i sanden, og viser stor iver i søket. Hun melder og gjør som vanlig jobben sin bra!

Det er også gøy å være figurant her ute. Man kan legge seg på toppen av en haug og ligge og følge med når hundene kommer. Man ser lyset på lang avstand og får se hvordan de jobber seg innover mot figurantene. Fikk sett på Silja og Click og det var artig, for de var kjempeflinke!

Prøvde å ta et bilde av Click når han meldte...

Diverse bilder fra den siste tiden. Jeg leverte inn mobilen for å få reparert fotolinsa. Tidligere ble bildene uklare og "tåkete" men nå ble de så skarpe og fine.

 Vedfyringssesongen har startet. 

Emma var veldig nysgjerrig og hadde veldig lyst på pinnene jeg puttet i ovnen... 

"Jippi!!! Endelig noen skikkelig store pinner...What?!? ikke til meg...???":

En deilig søndagstur med Annette og hundene Frida, Space, Isi og Emma.

Emmas første "langtur" på 3.5 time og over mila :-)

 Måkatjørn:

 Sov godt etter langturen:

Sol igjen tirsdag, Her i Hundeskogen på Bråstein:

Gøy å plaske i vannet... Emma forsvant inn i røret like etterpå:

Flotte Emma, hun er bare så utrolig søt. Hun ble 8 mnd den 4 november:

To herlige hunder!

Isi snart 11 år og Emma 8 mnd