onsdag 6. august 2008

Heit i toppen...i høstvær..

Første trening etter ferien. En lang pause fra trening har vi hatt, ca 4 uker. Har aldri hatt så lang pause fra treningen tidligere, untatt da Isi måtte opereres for livmorbetendelsen, kanskje.

Det var riktig høstlig i dag. Ikke så kaldt, ca 15 - 16 grader, men det regnet. Men etter den heteperioden vi har hatt var det bare deilig med litt mer normale temperaturer.

Jeg og Kristin T hadde snakket om å lage et praktisk opplegg for hverandre. Pga plassmangel ble det til at vi trente forfølgelsesspor og sporoppsøk fra bil, i Arboretet.
Arboretet er et sted med mye turfolk, så også i dag. Det stod en 5-6 biler da jeg kjørte ned og et par til kom mens jeg gjorde meg klar.
Kristin hadde ca 15 minutt tidligere gått ut fra bilen sin og inn i Arboretet et sted...
Jeg tok på Isi utstyret og tenkte at jeg ville prøve "frittgående hund" i oppsøket rundt bilen.
Isi var helt vill... Hun hoppet og danset og løp hit og dit og var en eneste stor vimsekopp...
Det var tydeligvis på tide med trening igjen ;-)

Jeg tok da heller på sporlina og prøvde å samle henne og få henne litt konsentrert. Folk som kom i biler stod og kikket på oss, men det brydde hun seg ikke om, men hun vimset ennå litt rundt bilen uten å ta noe spor. Da gikk jeg litt ut i terrenget foran bilen og plutselig var hun i gang. Hun dro avgårde nedover en liten sti og ned på grusveien nedenfor. Fulgte den et stykke, over en bro og litt til oppover grusveien. Jeg ser en mann komme gående ut fra skogen på en sti. Akuratt der plukker Isi opp en gjenstand. Jeg må høre på sambandet om det er Kristin sin og det er det. Jeg lurte jo litt på om hun ville ta mannens spor der inni skogen, og hun dro avgårde i stort tempo gjennom skogen. Spor var det ivertfall. Fikk bare håpe at hun hadde satt seg nok på Kristin sitt spor før vi møtte mannens spor...
Det gikk veldig bra. Hun fulgte tydeligvis Kristin sitt spor for den ene gjenstanden etter den andre ble apportert. Det gikk over og langs grusveier og opp til et bord. Der vaste hun rundt litt og det så ut som om hun hadde ferten av noe rundt bordet. Jeg tenkte på smuler og rester etter at noen hadde spist, men plutselig ser jeg et par briller på bordet. De hadde Kristin funnet der og tatt på dem, samt at hun hadde sittet ved dette bordet en stund, så her var nok av fert. Isi var allerede avgårde, jeg slapp lina da jeg fant brillene. Fikk ropt henne tilbake og så fortsatte vi den ville ferden sammen. Det går rimelig fort i svingene på så ferske spor, så jeg hadde litt problemer med å fote meg der det var mest ulendt. Sporet gikk over og langs nye grusveier, en bro til og etter ca 900 m fant vi Kristin!
Det var et veldig kjekt spor og veldig kjekt å se at Isi følger det rette sporet selv om det er veldig mange kryssende spor i dette terrenget. Kristin kunne fortelle at hun hadde truffet flere folk inni skogen, ja til og med stoppet og snakket med en mann med en schæferhund.
Vi skal jammen ikke undervurdere hundene. De kan fint jobbe og finne rett spor selv om det er mange andre spor i området der de går.
Dette var ivertfall et spor med MANGE kryss og tråkka terreng, og jeg er veldig fornøyd med jobben Isi gjorde i kveld.



Da Kristin også var ferdig med sitt forfølgelsesspor(noe som også gikk veldig bra), var kvelden ennå ung og vi kjørte til Sviland 2 for å trene litt meldinger.

Jeg startet og Kristin gikk ut for å gjemme seg. Planen var et par blindslag og så melding på gående figurant.
Isi tok helt av igjen... Hun var ivrig/stressa, og jeg burde nok ha brukt mer tid på å roe henne ned før starten. Får skylde på at jeg fremdeles er i feriemodus... *sukk*

Hun snappet bittet etpar ganger på de første slagene :-(
Ikke noe kjempeproblem egentlig. Det skjer fra tid til annen... og hun vil ikke påvise, så det er lett å lese at hun ikke har funnet noen. Men allikevel greit å ha i bakhodet de rette prosedyrene før vi starter.

Jeg ville ikke sende henne over på den siden Kristin var, før hun kom inn uten bittet.
Da hun etter 3 bittsnappslag på venstre side kom inn uten bittet sendte jeg henne over på andre siden og da fant hun Kristin som var gående (el var det stående figurant).
Hun er ellers en veldig sikker "melder" og holder alltid fast helt inn til meg, så jeg får se det positive i det også.

Jeg får kjøre noen "rett i lek" runderinger i løpet av høsten og ikke minst må jeg huske å alltid gi henne nok tid før vi starter slik at hun ikke er så stressa før start.
Får skjærpe meg der ja... *dobbeltsukk*

Ellers en kjekk treningskveld. Godt å være igang igjen!!!

2 kommentarer:

Aud sa...

Så flinke dere var :-). Ja, det var godt å være i gang igjen. Vi har heller aldri trent så lite over en lengre periode slik som det har blitt i sommer. Vi trente ikke noe da vi var nordpå på ferie, bare gått turer. Det har også blitt lite trening etter at vi kom hjem på grunn av husmaling og feriegjester (bare to små økter med rundering). Guttene var derfor klare som egg da vi startet i dag :-)

Tyewed sa...

Nei, hundene må vi ikke undevurdere! De kan nok mye mer enn vi i vår villeste fantasi har tro på. Jeg blir i alle fall stadig overrasket over mine, - og jeg er jo på langt nær kommet så langt som mange av dere andre ;-) Men for en herlig følelse når vi oppdager hvor flinke de er! - Så får vi heller se igjennom med småtull etter en lengre ferie. Det går seg nok til igjen etter noen treningsøkter ;-)