Speidertrening...and the "sausage steeler"

Jepp, nå begynner Isi snart i speider`n... ;-)
Mangler bare å lære å knytte knuter nå så er hun klar.

I dag hadde Helen invitert noen få til å trene med noen speidergutter ved den Internasjonale skolen i Stavanger. Det var Helen, Nina og Ola, foruten meg, som var invitert.
Vi møtte opp ved skolen ca 19.30 og der var det liv... ("rai,rai"..). Det var fullt av folk, unger som spilte ball (i alle varianter) og unger som løp og lekte osv... Det var sikkert 5-6 store baner med masse folk på... Hvor skulle vi søke sa du...?

Men Helen ordnet saken og det ble litt mindre folk etterhvert, og vi fikk et lite, men utfordrende område å søke gjennom.

Vi tok med alle hundene bort til "starten" og der venter 16!... speidergutter i 13 - 15 års alderen på oss. Isi var helt i 110... hun hoppet og spratt og lot seg klappe og rullet seg rundt og var ganske "vill" av glede. Alle 16 ville helst løpe og gjemme seg... men Helen hadde, klokt nok, delt dem inn i 4 lag. 4 speidere pr hund, så rullerte dem slik at alle 16 fikk gjemme seg. De skulle gjemme seg 2 og 2 eller 3 og 1, slik at hundene fikk 2 funn hver.

De fleste speiderne snakket engelsk/amerikansk, så vi fikk prøvd oss på det også...Jeg stod og snakket engelsk med en gutt, mens han koste med og var svært opptatt av Isi. Han la seg ned og rulllet rundt med henne... Han smilte litt lurt og sa så noe på helt flytende norsk... Om han var norsk eller bare hadde lært seg språket vet jeg ikke for jeg ble helt paff. "Hva snakker du norsk...!?" Og der hadde jeg stotret frem mine dårlige engelske gloser... hmmmfffrr...

Isi startet først og hun var ganske stressa etter all oppmerksomheten og lekingen fra "gutta boys". Da vi startet så løp hun litt "forvirra" rundt i et minut eller to, men da hun fikk ferten av første figurant, ved noen bossdunker, var hun klar til å jobbe. Hun jobbet for å finne figuranten og løp litt rundt omkring bossdunkene. Plutselig kom en gutt gående fra et skjulested like ved siden av.
Han hadde sett Isi, da hun jobbet på ferten av ham bak dunkene, og trodde han var funnet. Isi jobbet videre med ferten fra dunkene og plutselig ser jeg halen går og hun kommer inn med melding. Da var to funnet og vi måtte lete etter de siste to.

Etterhvert jobbet vi inne ved et lite skur med søppelcontainere. Jeg ser at Isi slår på ferten og like etter har hun tydelig lokalisert dem oppi en container.


Jeg står like bak og denne gang melder hun ikke. Jeg gir henne god tid, men hun løper bare bort til containeren, hopper opp på siden og kommer så til meg igjen. Til slutt går jeg bort og løfter opp lokket og hun får belønning.

Gutta i containeren:

Hun klarer å få tak i godbitposen og river den i to, så alle pølsebitene strøs rundt omkring... Guttene ler og ler og sier "the sausage dog" (pølsehunden...) Senere spurte de meg, "Where are the sausage-steeler (pølsestjeleren)..."? Da var Isi i bilen.

"The sausage steeler":

Etterpå fikk jeg dem til å sitte ned ved containeren slik at Isi fikk melde på dem. Jeg gikk rundt skuret. Isi løp rundt på den siden de var, men der stod jo også Helen og mulig hun meldte på henne/synet av henne (hun stod 2 m fra guttene). Men hun påviste guttene og de kaster grisen til henne.

Til slutt, da alle var ferdige, og guttene var gått hjem, var Nina så grei at hun ville prøve å komme opp i et stort tre, der Bina hadde hatt figurant tidligere.
Hun var litt usikker på om hun kom opp i det store treet, så vi avtalte et alternativt gjemmested.
Da jeg hentet Isi og gikk bortover, var hun mye roligere. Satte meg ned med henne i starten og jeg så nesen begynte å "jobbe". Da startet vi og hun var "på jobb" med en gang. Da vi kom bort til marka der treet var løp Isi utover marka og plutselig setter hun opp farten og løper mot treet, forbi det og full fart inn mot enden på bygget. Nina var gått inni en krok bak en glassvegg, der vi avtalte at hun skulle være hvis hun ikke kom opp i treet. Ferten gikk tydeligvis langs mursen/bygget og ut på marka ved treet. Her var det fin melding og kjekk lek.

Her er Nina funnet. Hun stod bak den glassveggen i bakgrunnen:

Takk for at vi fikk være med Helen. Det er alltid artig å søke etter "vanlige folk" på slike uvanlige steder. "Vanlige folk" oppfører seg heller ikke slik vi gjør, de vandrer rundt, lager lyder og setter både oss og hundene "på prøve".

Her er flere bilder, også av de andre hundene.